Diversity of Languages and Cultures in Times of Globalization

The Roots of Moral and Physical Terrorism in Times of Globalization

Rapport fra et seminar i Minsk 8.-11. juli 2002. Arrangører: UNESCO, Den hviterussiske forfatterforening, Hviterussisk PEN

 

Deltagere:
Terry Carlbom, internasjonal sekretær, International PEN
Kjell Olaf Jensen, Norsk PEN
1. nestleder for Hviterussisk PEN, Adam Maldzis
18-20 deltagere fra Polsk PEN, Russisk PEN i St. Petersburg og Hviterussisk PENSeminaret ble innledet med en presentasjon av Hviterussisk PEN, som har gode lokaler som i sin tid ble gitt av Soros Foundation. I henhold til hviterussisk lov må man ha et kontorlokale for å kunne registreres som lovlig organisasjon. Soros-fondet dekker imidlertid ikke lenger løpende utgifter, og det er forbudt å leie ut deler av lokalene, noe som har ført til en akutt økonomisk krise med stort press på senterets bærende kraft, generalsekretær Anna Gerasimova. Lederen for Hviterussisk PEN, den internasjonalt kjente forfatteren Vasil Bykov, lever i eksil i Tyskland; senteret ledes av 1. nestleder Adam Maldzis, som ikke er spesielt effektiv, men ny 1. nestleder ventes valgt i løpet av sensommeren. For øyeblikket er Hviterussisk PENs akutte økonomiske problemer løst ved hjelp av en bevilgning fra Institusjonen Fritt Ord.Som underarrangement i forbindelse med et større UNESCO -seminar tok Hviterussisk PEN opp forskjellige aspekter ved fenomenet terrorisme, et tema som igjen ble inndelt i ideologisk terrorisme og økologisk terrorisme. Som avslutning på den overordnede UNESCO-konferansen ble det lagt frem et forslag til resolusjon, noe som førte til en så opphetet diskusjon at simultanoversettelsen brøt fullstendig sammen, og det ble umulig å følge med i hva som egentlig foregikk, da en rekke deltagere i Forfatterforeningens store sal ropte relativt uartikulert til hverandre på polsk, russisk og hviterussisk.

Også tidligere var temperaturen til dels ganske opphetet. Det hersker åpenbart en viss motsetning mellom Hviterussisk PEN og den hviterussiske forfatterforeningen, som ser nokså skjevt på PENs engasjement for ytringsfrihet.

Man fikk et godt inntrykk av undertrykkelsen i det hviterussiske samfunnet, ikke minst den språklige undertrykkelsen. Regimet har forbudt bruk av hviterussisk i videregående skole og undervisning i hviterussisk i barneskolen. Det språket som oppmuntres, er russisk; og den hviterussisken som tolereres, er en modernisert versjon som ligger nærmere russisk enn det tradisjonelle hviterussiske språket gjør. Hviterussiske nasjonalfarger er forbudt og historiske helter uglesett. Intellektuelle later til å ha en tilbøyelighet til å drømme seg tilbake til storhetstiden med det felles hviterussisk-litauiske storhertugdømmet Lietuva for 8-900 år siden.

Skal man ha noe håp om å bistå den lille gruppen intellektuelle med rett og slett å overleve, og om å kunne påvirke det hviterussiske samfunnet i retning av større åpenhet og mer respekt for både ytringsfrihet og andre menneskerettigheter, virker det svært viktig å støtte opp om de få kontaktene de har med utenverdenen. Hviterussland er et svært lukket samfunn med sterke restriksjoner på ytringsfriheten og dårlige reisemuligheter, og svært få selv blant de intellektuelle snakker noe fremmedspråk. Når man legger til de sterke motsetningene innen det hviterussiske samfunnet, får man et totalbilde som nærmer seg det desperate.

For å få forandret dette bildet er både forfatterne og journalistene svært viktige medspillere. Særlig de hviterussiske journalistene er utsatt for et enormt press; den ene avisen etter den andre anklages for fornærmelser mot president Alexander Lukashenko, journalistene blir dømt til flere års straffarbeid, og avisene dømmes til så store bøter at de knekkes økonomisk og må gå inn, eller de blir kort og godt forbudt.

Kjell Olaf Jensen
Norsk PEN