Pressefrihet i Hviterussland

Pressefrihet i et postkommunistisk samfunn

Rapport fra et seminar i Minsk, 18.-19. oktober 2002

 

Arrangører:
Belarusian Association of Journalists (BAJ)
Belarusian PEN
Den norske Helsingforskomité
Norsk PEN

Seminaret var finansiert av Institusjonen Fritt Ord
og Norsk Journalistlag.

Norske deltagere var Tomasz Waszko, Den norske Helsingforskomité og Kjell Olaf Jensen, Norsk PEN, i tillegg til deltagere fra Litauen (Almantas Samalavicius, Litauisk PEN), Russland (Alexander Tkachenko, Russisk PEN), Ukraina og Polen.

Fra Hviterussland deltok ca. 65 medlemmer fra Hviterussisk PEN og Hviterussisk Journalistlag. Deltagerne kom fra hele Hviterussland og var svært ivrige – møter med kolleger utenfra var sjeldne.

Seminaret ble arrangert ved et tyskeid konferansesenter utenfor byen, fordi dette var det eneste stedet hvor man kunne være sikker på at man virkelig ville få arrangere seminaret, da det kom til stykket. Andre steder hadde man hatt dårlige erfaringer med eiere som trakk seg i siste liten.

De hviterussiske deltagernes innledninger dreide seg stort sett om forholdene på deres hjemsteder: antall aviser og tidsskrifter, opplag, hva slags politiske forfølgelser de var utsatt for. Det var – naturlig nok – tydelig at det betydde mye å fortelle nettopp dette. Dermed ble det først og fremst de utenlandske deltagerne som anla mer prinsipielle synsvinkler. I det hele tatt virket deltagerne mer interessert i å fortelle om sin egen situasjon enn i å høre på hverandre. Alt dette minner sterkt om seminarer og konferanser som ble arrangert i Sovjetunionen før kommunistregimenes fall.

Situasjonen virker svært vanskelig for alle hviterussiske skribenter, journalister, forfattere og utgivere, og den er tydeligvis under stadig forverring. Det har skjedd en rekke ganger i det siste at forfattere og journalister er blitt banket opp på gaten i Minsk, av snauskaller og annen pøbel. Politiet har hver gang bare henlagt saken. Disse overfallene har skjedd altfor systematisk til at ofrene kan ha vært tilfeldig valgt. Således er flere i ledelsen av Hviterussisk PEN blitt overfalt – dette er en utvikling til det verre som har skjedd siden mitt forrige besøk i Minsk i juli, altså i løpet av tre måneder.

Til stede var også Viktor Ibashkevic, avisredaktøren som er dømt til 1 1/2 års straffarbeid for forsøk på fornærmelse av president Alexander Lukashenko – han var ennå ikke innkalt til soning. Jeg spurte ham hva forsøket på fornærmelse gikk ut på, og fikk til svar at det dreide seg om en artikkel han hadde skrevet, men avisen ble beslaglagt før staben rakk å distribuere den.

Andre mente at det nåværende regimet lever på oppsigelse og vil være borte i løpet av en femårsperiode. Om dette er ønskedrømmer, gjenstår å se – Hviterussland ligger i dag som et både isolert og anakronistisk mareritt i Europa, men med en svak og dårlig organisert opposisjon som først og fremst består av de intellektuelle, med dårlig oppslutning blant befolkningen ellers. Det virker mer sannsynlig at regimet vil grunnstøte på grunn av økonomien enn på grunn av de intellektuelles virksomhet alene, slik det jo også skjedde i Sovjetunionen: Nå begynner man å merke problemer med gass- og oljeleveransene fra russiske selskaper, i og med at hviterussiske myndigheter oppsiktsvekkende nok later til å stille seg uforstående til at disse leveransene må betales.

Oslo, 17. november 2002
Kjell Olaf Jensen
Norsk PEN.