Tale til Ossietzkyprisvinner Stavanger kommune

Utdelingen av Ossietzky-prisen 2003
til Stavanger kommune

Juryen gir tre hovedbegrunnelser for denne tildelingen.:
Den ene er Stavangers snart tiårige tradisjon med å arrangere årlige litteraturfestivaler som uttrykkelig fokuserer på ytringsfriheten. Da Den norske Forfatterforening ønsket å rette søkelyset mot fengslede og forfulgte forfattere i forbindelse med sitt 100-årsjubileum i 1994, valgte de naturlig nok å gjøre det i Stavanger. Siden har Kapittel-festivalene vært en årlig påminnelse til det norske folk og verden forøvrig om ytringsfrihetens avgjørende betydning for demokratiet. De siste årene har dette vært markert ved en egen internasjonal ytringsfrihetskonferanse med tunge navn og sterkt mediefokus.

Den andre hovedgrunnen til å gi Ossietzky-prisen til Stavanger kommune er kommunens nesten like lange engasjement i det internasjonale nettverket av fribyer for forfulgte forfattere, som nå heter INCA (International Network of Cities of Asylum). Stavanger var en av de aller første byene i verden som meldte seg på dette nettverket, og kommunen har siden 1996 vært en av krumtappene i hele nettverket, og i særdeleshet i dets norske del. Byen har gjort langt mer enn det som kreves av en asylby når det gjelder å stille opp med råd og annen hjelp til andre og mindre erfarne kommuner og organisasjoner, og den har konsekvent gitt sine fribyforfattere all den støtte og bistand noen kan kreve av en friby, og mer til. Resultatet er en serie suksesshistorier: Mansur Rajih fra Jemen er i dag en av Norges fineste lyrikere, Mansour Koushan fra Iran leder nå Teater Sølvberget (som også er startet takket være fribyen Stavanger), og Islam Elsanov fra Tsjetsjenia arbeider med sine noveller og sin dokumentarfilm fra hjemlandet.

Det har aldri vært noen tvil i Stavanger om dette engasjementet. Som byens tidligere kulturdirektør Harald Hermansen sa da Stavanger meldte seg på nettverket av fribyer: «Vi vet ikke hva vi gjør, men vi vet at det er viktig.» Og engasjementet for fribyforfatterne og ytringsfriheten har gitt seg uttrykk på alle plan i byen. Enten det dreier seg om daværende ordfører Leif Måsværs entusiastiske oppmøte da Mansur Rajih kom direkte fra fengselet i Jemen til Stavanger 9. februar 1998, eller om nåværende ordfører Leif Johan Sevlands vektlegging av ytringsfrihetens betydning når han arbeider for Stavangers kandidatur som Europeisk Kulturhovedstad 2008, er engasjementet det samme, og gledelig uavhengig av hvilket politisk parti som styrer byen. Og enten den som administrerer fribyordningen i Stavanger heter Harald Hermansen eller Helge Lunde, vet vi hvor vi kan henvende oss for å få råd, hjelp og påfyll av entusiasme.

Den tredje begrunnelsen er opprettelsen i 2003 av det som vel er verdens første ytringsfrihets- og fribysenter, Fribysenteret Xpress på kulturhuset Sølvberget. Igjen er det Helge Lunde som står bak, sammen med kulturhussjef Trond Lie, og igjen med entusiastisk støtte fra de politiske myndighetene. Da Xpress-senteret ble åpnet, markerte en av de virkelig store forkjemperne for ytringsfriheten i verden, den russiske journalisten Anna Politkovskaja, Stavangers betydning for denne helt vesentlige menneskerettigheten, og Xpress er allerede blitt et fristed både for Stavangers fribyforfattere og andre eksilforfattere som byen har tatt til seg. Fribysenteret Xpress har ennå ikke eksistert lenge, men senterleder Elisabeth Dyrborg og fribyforfatter Mansur Rajih har allerede bygget opp en fabelaktig informasjonsmengde på sin hjemmeside www.friby.no, som anbefales varmt.

Jury for Ossietzky-prisen har vært styret i Norsk PEN, som består av:

Leder: Kjell Olaf Jensen, nestleder: Bente Christensen, internasjonal sekretær: Elisabet Middelthon, styremedlemmer: Ann-Magrit Austenå, Håkon Harket, William Nygaard, Thorvald Steen, Kari Vogt, Knut Ødegård, varamedlemmer:  Elisabeth Eide, Anders Heger og Carsten Ohlmann.