Arbeidsforhold for journalister i Russland og Hviterussland

«Mastering the Press» – arbeidsforhold for journalister i Russland og Hviterussland

 

«Mastering the Press» – arbeidsforhold for journalister i Russland og Hviterussland, var tittelen på en konferanse i København arrangert av Den Danske Helsingforskomiteen, Dansk PEN og Dansk Journalistforbund 10. mai i år.  «I Russland og Hviterussland er den frihet som ble vunnet ved Sovjetunionens fall, blant annet for pressen, i ferd med å bli beslaglagt av makthaverne», het det i introduksjonen til konferansen som blant annet forklarte noe av forskjellen på situasjonen for media generelt og for journalister spesielt, i de to landene.

«Jeltsin var mer tolerant overfor pressen når det gjaldt kritikk, men han ble også valgt av en majoritet av befolkningen.  Putin måtte sloss for makten og han har også en klarere forståelse for medias rolle og vet godt hva media kan gjøre med ham», sier journalisten Sergei Strokan, som er politisk analytiker i avisen «Kommersant».  Han hevdet også at sensurmetodene er mye mer sofistikerte i Russland enn i Hviterussland der sensuren i praksis er gjeninnført gjennom restriktiv lovgivning, som tillater myndighetene å nedlegge regjeringsuavhengige medier og sende journalister i arbeidsleir hvis de «fornærmer» president Lukasjenko.  Putin, på den annen side, ønsker fortsatt å framstå som en sann demokrat.

I Russland fikk en redaktør sparken etter å ha publisert bilder fra Beslan-katastrofen, angivelig fordi «når folk får se slike bilder får de inntrykk av at noe er galt.»  Men myndighetene i Russland har angivelig ingen ting å gjøre med avskjedigelsen.  Selv om redaktøren klart var et irritasjonsmoment i Kreml, kan reaksjoner som dette ikke spores tilbake til myndighetene, i følge Strokan.  Avisen fikk sin lille hevn når de ble pålagt å trykke et bilde av redaktøren med president Putin og en skriftlig beklagelse på forsiden og valgte å trykke beklagelsen opp ned.  Resten av avisen var blank, noe Strokan betegner som en «politisk modig handling.»

Forholdene i Russland bekreftes av Politikens journalist Vibeke Sperling som er en av de mange journalistene som er nektet adgang til Russland.  Sperling sier at de fleste «access denied»-sakene i Russland handler om Tsjetsjenia, et tema hun også har skrevet om.  På et tidspunkt fikk hun danske myndigheter til å ta opp saken sin med den russiske ambassaden i København, men russerne svarer kategorisk at de «ser ingen grunn til å revurdere hennes visum-søknad» og viser til «security reasons» som eneste begrunnelse.  Hvem sin sikkerhet det gjelder sier avslaget ingen ting om.

I Hviterussland er metodene mer direkte i følge Alexandr Antsipenka fra BAJ, det Hviterussiske Journalistforbundet.  Myndighetene investerer enorme beløp i statskontrollerte medier som stort sett presenterer propaganda og underholdning, det siste særlig i russiske, elektroniske medier.  Det hviterussiske språket er ikkeeksisterende i statsmediene som hele 60% av befolkningen, oppløftende nok, sier at de ikke stoler på.  Det lille som finnes av uavhengig presse har store problemer fordi myndighetene blokkerer både distribusjon og trykking.  Antsipenka mener at det er behov for en koordinert innsats fra internasjonale organisasjoner for å oppnå en endring i landet.

Dette synet støttes langt på vei av tilstedeværende danske politkere og presse.  Men først: polske Karol Jakubowicz er leder for Europarådets styringsgruppe for massemedia og han advarer mot direkte innblanding fra andre land eller internasjonale organisasjoner. «Europarådet, EU eller enkeltland bør ikke forsøke å framtvinge en revolusjon i Hviterussland», sa Jakubowicz og la til at det er en del frustrasjon i Europarådet fordi man ikke oppnår særlig mye, spesielt i forhold til Hviterussland som ikke er medlem.  Dette medfører blant annet at Europarådets sekretariat er forhindret fra å ha løpende kontakt med hviterussiske myndigheter.

Politikerne på sin side maner til tålmodighet.  «Det som skjedde i Ukraina kan også komme til å skje i Hviterussland», sa Hanne Severinsen, Folketingsmedlem for det danske liberale parti og involvert i en av Europarådets parlamentarikergrupper.  «Europarådet har etablert en overvåkningsgruppe og medlemsland, også Russland, blir overvåket mht. pressefrihet og det liker de veldig dårlig», sa Severinsen og la til at hun trodde at summen av alt det arbeidet Europarådet gjør vil gi positive resultater i det lange løp.  Sosialdemokraten Jesper Kofoed som også er nestleder i Folketingets utenrikskomite, legger til at spørsmålet om de frie mediers stilling i Russland bør tas opp i all dialog med russiske myndigheter.

Avslutningsvis støtter lederen i Dansk Journalistforbund, Mogens Blicher Bjerregaard, oppfordringen fra Antsipenka.  De danske journalistene har hatt et samarbeid med BAJ i årevis.  Prosjektet har hatt hovedfokus på internasjonal oppmerksomhet på situasjonen i Hviterussland, støtte til uavhengige medier i landet og kompetansebygging innad i BAJ for blant annet å styrke deres regional arbeid, samt distribusjon av uavhengige medier.  Bjerregaard avsluttet konferansen med å oppfordre til mer og bedre organisert samarbeid mellom organisasjoner som arbeider for å hjelpe Hviterussland gjennom aktivt samarbeid med organisasjoner der.

Carl Morten Iversen
generalsekretær, Norsk PEN