Flere rettsaker i Tyrkia

Rapport fra rettsakobservasjon i Tyrkia

 

Tyrkisk yttringsfrihetssituasjon, forleggeriets spesielle problemer
Som en del av forberedelsene til tyrkiske EU-forhandlinger, har Tyrkia i løpet av siste år innført ny presselov og ny straffelov. Disse regnes i utgangspunktet for å være en forbedring i forhold til det gamle lovverket, men stadig nye lovtilføyelser og en restriktiv praktisering av lovverket har tross dette ført til en økning av antallet saker. Den tyrkiske forleggerforeningens Freedom to publish comittee oppsummerer situasjonen slik: Positive steps taken forward with respect to freedom of thought and expression with the new laws have started moving backwards.

I perioden 2004-2005 har foreningen registrert saksanlegg mot 37 forfattere og 43 bøker, utgitt på 25 forskjellige forlag. Sakene spenner over områder som poltikk, etnisitet, fornærmelse av ”den tyrkiske identitet”, religion og sex.

Ragip Zarakolus saker
Ragip Zarakolu er skribent og forlegger. Han etablerte i 1977 Belge forlag sammen med sin kone Ayse Nur, som i 1998 mottok den tyske bokbransjens prestisjetunge internasjonale fredspris for sitt arbeid med yttringsfrihet i Tyrkia. Siden hennes død i 2002, har Zarakolou drevet forlaget videre i samme spor, som et relativt lite forlag med klar venstrepofil.

Zarakolou har vært rettsforfulgt en lang rekke ganger i løpet av de siste 35 år, både for sine egne artikler og i egenskap av forlegger. Belge forlag har også vært utsatt for trusler og trakaseringer fra høyreekstremistiske grupperinger, og har etter et bombeangrep i 1995 vært drevet fra en kjeller i sentrum av Istanbul.

Ragip Zarakolu har p.t tre saker gående for tyrkisk rett:

a)  8 mars 2003 publiserte Zarakolu en artikkel i tidsskriftet Ozgur Politka med tittelen  Sana Ne  («Uten interesse») der han karakteriserer det ofisielle Tyrkias «aggressive og nedsettende språkbruk overfor de Kurdiske områder i Irak”. Saken, er tuftet på anklager om ’oppfordring til rasemessig splittelse’.

Sak a) er utsatt en rekke ganger av prosedyretekniske grunner, og neste rettshøring er satt til 11.oktober 2005.

b)  Boken The Truth Will Set Us Free: Armenians and Turks Reconciled, av den britisk-armenske forfatteren George Jerjian, ble utgitt i tyrkisk utgave av Belge i 2004. Boken omhandler det armenske folkemord etter den annen verdenskrig, og inviterer til dialog mellom tyrkere og armenere. Forleggeren er anklaget etter to paragrafer, § 159 (gammel straffelov, tilsvarende 301 i ny) for å ha ’fornærmet den tyrkiske stat’, og lov nr 5816, artilkkel 1/1,2 for å ha ’svertet Attaturks minne’

I sak b) ble det avholdt rettsmøte 20. september, uten at hverken tiltalte eller observatører var til stede. Dette skyltes at møtet ble avviklet en time før oppsatt tid. Retten hadde innhentet sakkyndig vurdering av lovforholdet fra Istanbul universitet. Denne konkluderte med at lov 586 (fornærming av Attaturks minne) ikke var relevant, mens § 159 var det. Anklagen ble altså stående. Forsvaret ba om utsettelse, for å innhente alternativ vurdering av lovforholdet. Nytt retsmøte er berammet til 22.november.

c) Boken  An Armenian Doctor in Turkey: Garbet Haceryan’s Ysmyr diary, av Dora Sakayan, utgitt i tyrkisk utgave av Belge i 2005. Sayakan er lingvist og armeniaforsker, og har redigert den armenske legens dagbok fra året 1922, der han beskriver overgrepene mot det armenske samfunnet i Smyrnia. Forleggeren er anklaget etter § 159/1 i den gamle straffeloven (tilsvarende § 301 i den nye) for å ha ”fornærmet tyrkisk identitet og sikkerhet”

Sak c) ble behandlet 21.september. Zarakolu holdt en forsvarstale der han dels hevdet at selve saken var urimelig, idet boken var ren dokumentasjon, og ikke direkte rettet seg mot Tyrkia, dels påpekte nødvendigheten av å erkjenne fortiden. Forsvaret bestred saksanlegget idet det var i strid med grunnleggende paragrafer i presselovene, og varslet en apell bygget på konstitusjonelle argumenter.

28.09.05

Anders Heger