5-2006: Kjell Olaf Jensen: Pinar Selek – årets groveste rettsovergrep?

Pinar Selek – årets groveste rettsovergrep?
Av Kjell Olaf Jensen, leder, Norsk PEN.

9. juli 1998 skjedde det en eksplosjon i Krydderbasaren («Den egyptiske basaren») i Istanbul. Syv mennesker ble drept og 120 skadet. Den da 27-årige sosiologistudenten Pinar Selek ble tiltalt for å ha kastet bomben som forårsaket eksplosjonen. Som bevis fremla påtalemyndigheten en bombe som var funnet hjemme hos Pinar Selek, foruten at seks øyenvitner hadde sett henne kaste bomben i Krydderbasaren.

En ballistisk ekspert påviste i retten at påtalemyndigheten allerede tidligere hadde fremlagt den samme bomben (ikke en identisk bombe, men den fysisk samme bomben) som bevis i en annen rettssak mot en annen person. Dermed ble bomben trukket som bevis, men tiltalen mot Pinar Selek for å ha kastet den i Krydderbasaren ble opprettholdt.

Deretter forklarte samtlige seks «øyenvitner» i retten at de ikke hadde sett noe som helst. De hadde ikke engang vært til stede i Krydderbasaren 9. juli 1998. Men politiet hadde lovet dem «gull og grønne skoger» dersom de fortalte denne historien. Nå hadde imidlertid ikke politiet holdt dette løftet, og dermed ville heller ikke «øyenvitnene» holde sitt. Samtlige vitner ble frafalt, men tiltalen mot Pinar Selek, som bygget på det de ikke lenger hadde sett, ble opprettholdt.

Politiets egen bombeekspert Nuri Celik fastslo allerede på et tidlig stadium av etterforskningen at eksplosjonen i Krydderbasaren umulig kunne skyldes en bombe, bl.a. fordi det ikke fantes noe bombekrater. Senere etterforskningsrapporter tyder på at katastrofen skyldtes en gasslekkasje. Bombetiltalen mot Pinar Selek ble imidlertid opprettholdt.

17. mai 2006 kl.10.00 skal saken opp til doms i Istanbul. Pinar Selek er tiltalt for å ha forvoldt syv menneskers død og for å ha skadet 120 andre ved i et ikke-eksisterende bombeattentat å ha kastet en bombe som på det tidspunkt befant seg i politiets varetekt, i påsyn av seks øyenvitner som ikke var der. Fordi den tyrkiske straffeloven ble endret i 2003-04 som følge av press fra EU, krever ikke påtalemyndigheten lenger dødsstraff for Pinar Selek for denne ikke-eksisterende forbrytelsen, «bare» livsvarig fengsel. Og fengselet er det eneste som later til å eksistere i denne saken. Pluss påtalemyndigheten, statsadvokaten, med sin tiltale.

Den som husker Nobelprisvinneren Dario Fos teaterstykke «En anarkists tilfeldige død», vil nikke gjenkjennende. Alt en absurdistisk dramatiker har vært i stand til å pønske ut av groteske handlinger, har vært gjentatt av den tyrkiske påtalemyndigheten i saken mot Pinar Selek. Virkeligheten har til de grader innhentet kunsten; i dag er ingen ting for absurd til å kunne utspille seg for våre øyne. I Europas største by.

Den reelle grunnen til den både groteske og absurde tiltalen er sannsynligvis at Pinar Selek i 1990-årene skrev en sosiologisk avhandling bygget på intervjuer med anonymiserte PKK-avhoppere som levde i eksil rundt i Europa. Hun ble arrestert og grovt torturert, fordi politiet ville ha henne til å oppgi navn på intervjuobjektene. Som enhver god forsker nektet Pinar Selek å oppgi disse navnene. Til og med faren hennes ble arrestert, for at han skulle legge press på datteren, men som enhver god far nektet han. Politiet kom ingen vei og måtte løslate begge – Pinar Selek riktignok i sterkt redusert tilstand.

Siden har Pinar Selek arbeidet for å hjelpe prostituerte og gatebarn i Istanbul, noe som ikke akkurat blir sett på med blide øyne av myndigheter og rettsvesen i et land hvor den slags samfunnsrusk skal skyves under teppet, ikke trekkes frem i lyset og bistås. Det er så mangt som «ikke eksisterer» i Tyrkia.

Forresten: Ved påsketider ble Tyrkia-eksperten til den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, engelskmannen Jonathan Sugden, utvist fra Tyrkia fordi det ikke sto i hans visum at han hadde rett til å hjelpe sine medmennesker ved å forhøre seg om det tyrkiske politiets fremgangsmåter.

Tyrkia søker medlemskap i EU. Sterke krefter i landet gjør virkelig alt de kan for å slippe å komme i betraktning som EU-medlemmer. Selv fremtredende tyrkiske samfunnselementer – jurister, politikere og intellektuelle – erkjenner at de ikke vet hvem som sitter med den virkelige makten i dette landet. De snakker om «the deep society», noe som i dette tilfellet kanskje kan oversettes med «det egentlige samfunn». De vet ikke selv hvem som utgjør dette samfunnsskiktet, men det dreier seg i hvert fall om størstedelen av statsadvokat-skiktet, om en gruppe sterkt nasjonalistiske advokater og om store deler av (men ikke hele) militærapparatet. Om krefter som vil miste sin urimelige og groteske makt dersom Tyrkia blir medlem av EU, og som derfor gjør alt for å hindre noe så fryktelig.

Dette er i noen grad spekulasjoner, men EU kan ikke ha et medlemsland hvor man må spekulere over hvem som har makten. Og saken – og trusselen – mot Pinar Selek er ingen spekulasjon. Norsk PEN satser alt vi kan på å få Pinar Selek frifunnet på Norges nasjonaldag 17. mai 2006. Storbritannia og Nederland sender offisielle representanter for de respektive stater til å observere rettssaken, for å markere at dette er å gå langt over enhver strek. Vi håper vårt eget land vil gjøre det samme.

(En redigert utgave av denne artikkelen sto på trykk i Aftenposten våren 2006)