Rapport fra Kinaseminar 23.08.06

Rapport fra Kinaseminar og presentasjon av boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship

 

av Øystein Alme and Morten Vågen
(ISBN 91-97384445 Amaryllis 2006)

i Menneskerettighetshuset, Tordenskioldsgt 6B, Oslo, 23.08.06

Deltakere:
Øystein Alme, skribent, daglig leder av Voice of Tibet
Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO
Åshild Kolås, leder for programmet for Konflikthåndtering og fredsbygging  ved PRIO, Norsk institutt for fredsforskning
Torbjørn Færøvik, journalist, forfatter og Kina-kjenner

Ordstyrer: Carl Morten Iversen, generalsekretær i Norsk PEN
Referent: Elisabet W. Middelthon, styremedlem i Norsk PEN

Kjell Olaf Jensen, leder i Norsk PEN, ønsket velkommen til lanseringen av boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship og til seminaret om ytringsfrihetens stilling i Kina. Temaet er særskilt aktuelt fordi Kina vil ha verdens oppmerksomhet rettet mot seg frem til 2008 da landet skal arrangere De olympiske leker.

Carl Morten Iversen presenterte deltakerne og ga ordet til Øystein Alme.

Øystein Alme redegjorde for sin bakgrunn. Han har vært leder av’Voice of Tibet’ en radio som sender over kortbølgen,  i ca. 10 år. Denne kanalen er blitt en sentral internasjonal aktør i formidling av situasjonen i Kina, en kanal som lyttes til av bl.a. Sikkerhetsrådet  i FN.  Kina har forpliktet seg til å følge de samme retningslinjer for ytrings- og pressefrihet som vi er kjent med i Norge, men kommunistpartiet styrer alle sider ved samfunnslivet. Partiledelsen har nærmest monopol på all kommunikasjon og et statsapparat til å utføre kontroll og sensur.

I boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship gir Øystein Alme et resymé av sine erfaringer i ‘Voice of Tibet’ gjennom 10 år. De mange forsøk på ’å støye’ sendingene, viser hvor redde de kinesiske myndighetene er for usensurert stoff.

Boken tar for seg Kinas nasjonale og internasjonale forpliktelser. Kina ser på kritikk av brudd på menneskerettigheter som innblanding i interne forhold, og støtter alle land (bl.a. Zimbabwe) som har de samme restriktive lover  om ytringsfrihet og sensur.

Ny teknologi har påvirket kinesernes hverdag i vesentlig grad. De har nå tilgang på internet, e-post og tekstmeldinger (SMS). De store sendemotorene (for eksempel Yahoo og Google) samarbeider imidlertid med myndighetene og har gått med på deres krav om kontroll og innsyn. Det er mange eksempler på sensur av disse mediene  og påfølgende represalier overfor brukerne av ny teknologi. De trykte mediene, avisen Tibet Daily, er til for partiet, ikke for folket.

Journalister som har skrevet om korrupsjon risikerer arrestasjon og fengsel i inntil 10 år, noe som fører til selvsensur. Likevel  tøyes grensene, og det er mer informasjon som når ut til folket via forskjellige kanaler enn for ti år siden, selv om myndighetene gjør hva de kan for å stramme til.

Det internasjonale samfunn har påvirkningskraft, og med OL i 2008 som Kinas store utstillingsvindu der de gjerne vil fremstå som en internasjonal stormakt, har frivillige organisasjoner i alle land mulighet til å påvirke myndighetene. Kina vil være mer lydhør nå enn tidligere, og partikongressen neste år vil gi viktige signaler om Kinas strategi fremover. Toget går derfor nå!

Hva er Kina redd for? Hvorfor er Kina redd for en liten radiostasjon som ’Voice of Tibet’? All informasjon som forteller noe annet enn det man hører fra statlige medier, er med på å gjøre det kinesiske folk klar over at de er ført bak lyset. Derfor sensureres og straffes alle kritiske røster.
I 2008 forventes 20000 – 25000 utenlandske journalister å besøke Kina. SILENCED – China’s Great Wall of Censorship er skrevet for å vise hvor viktig tilgang på informasjon er i Kina. Frem mot OL i 2008 er det om å gjøre å arbeide for at nasjonale og internasjonale journalister letter skal få tilgang til å skrive om viktige tema, og å forhindre sensur, represalier og grove brudd på ytringsfriheten i et land der det bor 1.3 milliarder mennesker.

Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO, sa i sitt innlegg at SILENCED – China’s Great Wall of Censorship er en god og interessant bok som viser at Voice of Tibet er en viktig og modig radiokanal.

Utviklingen i Kina har ikke stått stille etter Mao, sa hun. Økonomien bidro tidligere til at mediene var økonomisk avhengige av stat og parti, men staten har  nå gradvis trukket tilbake subsidier og gitt større økonomisk frihet til mediene. De er blitt mer markedstilpasset. Det er blitt umulig å selge fire sider med propagandapamfletter. Avisene måtte bli mer interessante og underholdende. Dette er noe helt nytt som har utviklet seg gradvis, og foregangskvinner og –menn er journalister med stort samfunnsengasjement. Massakren på Den himmelske freds plass i 1989 førte til innstramminger i  ytringsfriheten, men utover på 90-tallet ble situasjonen lettere.

Journalistene ønsker å være en stemme nedenfra, fra folket. De ønsker å beskrive samfunnsproblemer, ikke bare positivt oppbyggelig stoff redigert av staten. De vil skrive om korrupsjon, AIDS, smitte, helsevesen m.m. Det er sterke begrensninger i hvordan man kan beskrive samfunnsproblemene. Kritikk av partipolitikken er forbudt, derfor blir det viktig å finne måter å presentere stoffet på slik at det passerer sensuren – uten selvsensur.

Det er viktig å huske at all mediedekning har et ståsted, og at vi i vesten også har en form for sensur – og selvsensur, sa Elin Sæther.

Åshild Kolås, leder for programmet for Konflikthåndtering og fredsbygging  ved PRIO, Institutt for fredsforskning, har forsket på Tibet siden 1997. Hun besøkte Kina og Tibet første gang i 1988.

Åshild Kolås innledet med å si at det er vanskelig å generalisere om ’Kina’ og ’kinesere’ og til og med om ’kinesiske myndigheter’. Ut fra personlige erfaringer etter flere feltarbeid i Tibet (sist 11 måneder i Yunnan i 2002 – 2003) vurderer hun boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship som engasjerende og god. Det er ikke lett å synliggjøre et tema som ytringsfrihet; det er også vanskelig å få oppmerksomhet omkring dette i dagens mediebilde, men hun synes Øystein Alme har klart det med denne boken.

Hun sa seg enig i bokens hovedkonklusjon: Det er et stort potensial for positive endringer i Kina i dag. Hun sa seg også enig med Elin Sæther i at det finnes mange idealistiske kinesiske journalister, men sentrale myndigheter har også interesse av å avdekke korrupsjon på provinsnivå og lavere nedover i systemet, der det foregår mye ulovlig inndriving av skatter og avgifter som sentrale myndigheter ikke tjener på. Derfor er det gjerne nasjonale medier som avdekker korrupsjon (for eksempel ved bruk av skjult kamera) hos lokale myndigheter. Dette er sentrale myndigheter innforstått med.

Myndighetene i Kina har satset mye på utbygging av internett – også utenfor de større byene. I Yunnan opplevde Åshild Kolås at det var internett-kafeer på ’hvert gatehjørne’, selv om bruken av disse kafeene for mange begrenser seg til spill mer enn forretningsdrift eller seriøs informasjonssøking. Det var et stort behov for informasjon, og lokalbefolkningen var ganske klar over at dette behovet ikke ble dekket via tilgjengelige aviser og andre nyhetsmedier, f eks. når det gjelder dekning av kritikkverdige forhold. Folk er også til en viss grad klar over at offentlige media ikke gir nøytral informasjon om det som skjer utenfor Kina. Dette ble særlig klart under SARS-epidemien da det var stor informasjonsmangel og dårlig funderte rykter fikk fritt spillerom. Informasjonen gikk gjennom jungeltelegrafen.

Da hun kom til Kina første gang i 1998 opplevde hun også andre metoder for å opprettholde ’lov og orden’. Men overgrep skjer alltid bak lukkede dører, og det er forskjell i ulike samfunn på hvor man setter opp de ’lukkede dørene’.

Siste innleder, Torbjørn Færøvik, berømmet boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship og mente den er både viktig og nyttig. Men Kina har en lang vei å gå, sa han.

Det er forskjell på et kort besøk i Beijing og Shanghai – også for journalister – og en reise over tid der en kan begynne å fatte hvor stort og fantastisk dette mangfoldige landet er. Å vandre i en gate i Shanghai er som å gå i et stort 17. mai tog. I ’gamle dager’ så man bare folk i maoklær, nå er det bare lysende reklame.

Mange ting har skjedd de siste 30 årene, både økonomisk og på det politiske plan. Men det er vanskelig å måle, for hva skal man måle med?

Graden av ytringsfrihet er i dag større enn noen gang siden kommunismen overtok i 1949. Det er en ny situasjon for meningsytringer på alle områder. Før kunne man bare tenke de farlige tankene, nå kan man si dem. Hundre millioner kinesere har nå adgang til internett. De kan lese aviser fra hele verden, de kan lytte til BBC. Mobiltelefoner er snart ’allemannseie’. Da Mao døde var det én telefon per 800 000 personer. (er dette et korrekt tall??)

Hva skjer når 1.3 milliarder mennesker får tilgang til ny teknologi?  Myndighetene vil kontrollere, men teknologien ligger alltid to-tre trinn foran. Myndighetene vil tape denne kampen. Hvert år besøker millioner av mennesker det store Kina. De reiser på kryss og tvers og setter sine spor. Kineserne er et folk som handler og tenker i et langt, historisk perspektiv. Det er bare 30 år siden Mao døde. Vi må erkjenne at det har skjedd mye positivt i Kina. For seks år siden ble det kjent at Kina skal arrangere OL i 2008. Det er bare å håpe at det vil føre til at Kina vil bli mer åpent.

Men i løpet av de neste to årene vil vi oppleve en tilstramming, vi vil se en Gorbatsjov-effekt. Lederne er 60-65 år gamle. Myndighetene vil følge mer og mer med, og de vil slå ned på alle tilløp til opposisjon.

Hvordan legge opp en strategi for å påvirke Kina i forhold til OL i 2008?

Hvordan bør internasjonale kampanjer vinkles for å være effektive?

25 000 journalister kommer til å besøke Kina i forbindelse med OL. Myndighetene kommer til å  gjennomføre en gradvis tilstramming frem mot Olympiaden – samtidig som Kina vil være nødt til å ta internasjonale signaler som gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet alvorlig. Hvis det skjer en oppmykning, er det  fordi myndighetene er pragmatiske og ser at det lønner seg.

Torbjørn Færøvik ser ikke veldig optimistisk på OL 2008 når det gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet. Kritikk fra utlandet oppfattes som en utidig innblanding i indre anliggender. Det hersker en grunnleggende usikkerhet med hensyn til hva som kan skje med så mange utenlandske – og innenlandske – besøkende, og derfor har myndighetene et stort behov for kontroll – full kontroll – under OL i 2008

Det vil være viktig å påvirke internasjonale aktører som Yahoo og Google m.fl. og rette kritisk oppmerksomhet mot deres knefall for myndighetene i  sin iver etter å oppnå tilgang til det store kinesiske marked. Man bør aktivisere og støtte opinionen utenfor Kina.

Vesten  må være klar over at påvirkningsmulighetene er begrenset. Forandringene kommer som et resultat av det som skjer i Kina, ikke utenfor. Kampanjer og stor støy kan ofte virke mot sin hensikt og for kinesere er det viktig å ikke tape ansikt. Disse kulturforskjellene må vi ta i betraktning.

Stille diplomati kan ha en langt større effekt enn offentlig diplomati. Norske politikere blåser stort opp sine samtaler under reiser i Kina, og fra norske medier kan man få det inntrykk at Norge er viktig og kan påvirke Kina

Vi i vesten bør være klar over at den økonomiske utvikling er viktigere enn menneskerettigheter. Den kinesiske landsbygda befinner seg tidlig i middelalderen – kontrasten til de høyteknologiske storbyene er ufattelig.

Konklusjon med innspill fra panelet:
De fleste har fått det bedre i Kina, men det er et stort sprik mellom utrolig fattige og ufattelig rike. En moderne kineser i storbyen bruker lett kr. 3000 på en middag, mens kr. 212 representerer årsinntekten for en annen.

Økonomisk oppmykning og ny teknologi vil være av stor betydning for den fremtidige utvikling av Kina.

Innstramming av ytringsfriheten har allerede begynt.  Det er allerede registrert 70 tilfeller av trakassering av utenlandske journalister i Beijing. Tibet er langt verre stilt enn Kina, og derfor er OL viktigere for Tibet enn for Kina.

Det skjer også en folkevandring i Kina. I løpet av de siste tretti år har  kineserne vandret fra vest mot øst, og 250 millioner mennesker kommer til å følge etter. Her må ventilen åpnes gradvis for den store prosessen som skal finne sted de neste 20 – 30 årene. Vi må ha realistiske forhåpninger om hva vi kan klare å utrette.

Forhold som kommer til å spille inn:
1.    Kløften mellom fattige og rike
2.    Ytrings- og organisasjonsfrihet vil presse seg frem – fordi så mange får liten andel i veksten.
3.     Sterk kontroll og undertrykking av folk som ønsker å arbeide for bedre rettigheter. Det skjer ingen plutselig og fullstendig omvelting, men flere strukturer er i endring.
4.    Trakassering kan være et godt tegn, for det viser at ytringene tas alvorlig.
5.    Å begynne å påvirke Kina med tanke på Olympiaden i 2008 bør begynne nå – den gradvise tilstramming er allerede begynt.