Tyrkia tilbake i versting-rolle

Tyrkia er på vei tilbake der landet var for 20 år siden: På listetoppen blant verdens verstinger når det gjelder å fengsle forfattere og journalister. Sara Whyatt – program director, freedom of expression, i PEN International ga klart uttrykk for at utviklingen nå går feil vei under statsminister Recep Tayyip Erdoğan.

Wyatt var en av innlederne på PENs Tyrkia-seminar på Litteraturhuset 17. januar i år. Hun viste til at da hun kom fra Amnesty til PEN International i 1990, var det flere skribenter fengslet i Tyrkia enn i Kina. Sammen med Kina ledet Tyrkia an på den negative statistikken, tett fulgt av Vietnam, Cuba og Burma. I fjor ble alle fengslede kubanske forfattere løslatt. I år har turen kommet til burmesiske forfattere og journalister. Mens Tyrkia i dag går motsatt vei og er igjen tilbake på toppen av PEN Internationals triste statistikk. Et forhold som bekymrer de rundt 100 personene som deltok på seminaret.

Ordstyrer Alf Skjeseth, journalist, forfatter og tidligere leder i Norsk journalistlag, deltok selv i en norsk delegasjon for å følge rettssaker mot tyrkiske journalister i 1995. Fra i fjor høst er tyrkiske myndigheter igjen i gang med omfattende arrestasjoner av skribenter, akademikere og intellektuelle. De fleste ble arrestert fordi de, angivelig, skulle ha forbindelser til kurdiske separatister, uten at det forelå bevis for slik kontakt.  Andre er blitt fengslet fordi de ganske enkelt har skrevet om eller omtalt kurdiske aktivister og kurdiske interesser.  Blant disse var den kjente forleggeren, skribenten og aktivisten Ragip Zarakolu, direktør for Belge Publishing House. Zarakolu er arrestert og anklaget for brudd på Tyrkias anti-terrorlov. Det har imidlertid ikke framkommet at  Zarakolu har foretatt seg noe annet enn å delta i helt normal og lovlig politisk virksomhet. Da Zarakolu ble anholdt av politiet 28. oktober 2011, hadde hans sønn, Deniz, som også har vært aktiv innen forleggeri, allerede vært fengslet i flere uker.

Ragip, som er medlem av tyrkisk PEN og har ledet Den tyrkiske forleggerforeningens «Freedom to Publish Committee», ble fengslet 2. november. Arrestasjonene er en del av tyrkiske myndigheters hardhendte anslag mot kurdiske politiske partier. Siden 2009 har mer enn 1,800 tilhengere av det forbudte Koma Civakên Kurdistan, KCK blitt fengslet. Ragip Zarakolu og flere hundre andre under samme anklage, vil forbli fengslet fram til den varslede rettssaken starter I mars. PEN International frykter at selve rettssaken I verste fall vil l kunne vare I inntil ett år. Uten at det er fremmet noen formell tiltale, sitter nå Zarakolou sammen med sin sønn i et lokalt høyrisikofengsel i nordvest-Tyrkia.

Katherine Holle, aktivist og fotograf, gift med Ragip Zarakolu, fortalte hvordan tyrkiske myndigheter motarbeider at hun skal kunne ha kontakt med sin mann. De anerkjenner ikke den amerikanske vigselsattesten og Holle, som er amerikansk statsborger, nektes adgang til fengselet på linje med alle andre «utenlandske besøkende». Hun fortalte at Zarakolu har tilgang til advokat, får sine medisiner og utsettes ikke for tortur, men har sterke begrensninger i sine muligheter til å kommunisere med omverdenen.

«EU-medlemskap står ikke lenger sentralt i tyrkisk politikk. Dermed har det politiske og økonomiske behovet for å leve opp til menneskerettsstandarden forsvunnet, og statens mørke krefter har friere spillerom», skrev Anders Heger i sin spalte i Dagsavisen 5. november i fjor.  9. – 10. januar i år besøkte statsminister Jens Stoltenberg Tyrkia for å ha samtaler med Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğan og president Abdullah Gül i Ankara. På dagsorden for samtalene sto bilaterale spørsmål og samarbeid, situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika, den finansielle situasjonen i Europa og klima og energisaker. I følge Kari Wollebæk fra Utenriksdepartementets Tyrkia-seksjon sto menneskerettigheter høyt på Stoltenbergs dagsorden i Ankara. Det er enighet om at Norge og Tyrkia skal innlede konsultasjoner om menneskerettigheter, samordnet med pågående diskusjoner i Europarådet, OSSE og FNs menneskerettighetssråd i Geneve. Utenriksdepartementet er opptatt av å styrke menneskerettigheter i Tyrkia, bl.a. gjennom støtte til frivillige organisasjoner. Støtten fokuserer på tre områder: 1. ytringsfrihet, 2 kvinners rettigheter, 3. seksuelle minoriteter.

Elefanten i rommet i de norsk-tyrkiske samtalene vil være kurdernes situasjon og rettigheter. Et spørsmål som offisielt ikke ble adressert under den norske statsministerens besøk. Abdollah Hejab, representant for kurdisk PEN I Norge, viste til at 500 kurdiske barn i dag holdes i forvaring i tyrkiske fengsler. Tyrkiske myndigheter er raske til å stemple forsvar for kurdernes rettigheter som støtte til illegale kurdiske organisasjoner og terroristvirksomhet. Slik knebles politiske kritikere og dialog om løsninger på konflikter om kurdiske spørsmål forhindres. Tyrkia har gjennomgått en positiv utvikling på mange områder de siste 20 årene, med stabilisering av økonomien og i det siste økonomisk vekst, utvikling og styrking av sivile, politiske institusjoner og redusert makt til militærrådene. Men det finnes fortsatt ingen tyrkisk lovgivning som anerkjenner rettigheter for rundt 20 prosent av befolkningen; de 14 millioner kurdere i Tyrkia.  Tyrkias politikk overfor kurderne, er assimilering med jernhånd.

Siden 1980-tallet har kurdiske politiske bevegelser inkludert bade ikke-voldelige politiske organisasjoner som kjemper for grunnleggende rettigheter for kurderne og voldelige, militante opprørsgrupper som krever en separate kurdisk stat. I følge en meningsmåling utført av Foundation for Political, Economic and Social Research (SETA) i 2009, er det blant 59% av de egendefinerte kurderne i  Tyrkia intet ønske om en selvstendig kurdisk stat. Blant tyrkerne er det imidlertid drøyt 70% som mener at det er akkurat dette kurderne vil.

– Den fullstendige mangel på gjensidig tillit mellom gruppene er Tyrkias forbannelse, konkluderte Eugene Schoulgin – forfatter, tyrkiakjenner og visepresident i PEN International.