NEKROLOG: Mansour Koushan (1948-2014)

Mansour Koushan

I går mottok vi nyheten om at tidligere fribyforfatter og Ossietzkyprisvinner, den iranske dramatikeren, forfatteren og regissøren Mansour Koushan, er død etter en tids sykdom.

Mansour Koushan var en modig mann og var i sterk opposisjon til det iranske regimet.  Han ble født i Iran i 1948 og var en sentral og prisbelønnet forfatter, dramatiker, poet og teater/filmregissør i hjemlandet, og aktiv i dannelsen av en uavhengig iransk forfatterforening, da han ble invitert til Norge av Norsk Forum for Ytringsfrihet (NFY), høsten 1998.

Under oppholdet i Norge ble to av hans beste venner drept i Teheran.  Samtidig fikk Koushan vite at hans navn befant seg på politiets dødslister.  Han hadde derfor ikke noe valg og ble værende i Norge, først i Oslo der han arbeidet for NFY, senere som fribyforfatter i Stavanger i fra 2000 til 2002.

Allerede i 2001 var Mansour i gang med sitt eksperimentelle teaterprosjekt i den nye hjembyen, «Teater Sølvberg». Han satte opp så vel greske klassikere som egne stykker, og «Død Snø 2»-aktuelle Vegar Hoel var bare en av mange unge Stavanger-skuespillere som fikk pregende opplevelser under Mansours instruksjon og regi.

Mye energi og mye friksjon fikk utløp i møtene mellom Mansour og det norske kulturlivet. Han så det som en hovedoppgave å gå løs på de norske klassikerne, og ikke minst i hjemlandet Iran fikk store leserkretser glede av Mansours formidling av og kritiske blikk på Henrik Ibsens og Knut Hamsuns forfatterskap. For Ibsens labyrinter ble han, ironisk nok, tildelt en iransk litteraturpris in absetntia.

Et av de aller viktigste bidragene i Mansours unike karriere, er de 13 utgavene han rakk å utgi av tidsskriftet JONG-E ZAM­AN, Persian Quarterly of Literature, Culture and Art. Her, som så ofte ellers, var målgruppen global, og en rekke unge, nye litterære stemmer kom til uttrykk. Hele den iranske eksil-intelligentsiaen og en økende krets i hjemlandet så frem til hver ny utgave.

Mansour Koushan var en av Irans fremste Ibsen-eksperter.  Han har utgitt romaner, noveller, diktsamlinger, skuespill samt litterær teori og kritikk.  Allerede i 2001 kom hans første roman på norsk, «Mørk måne».  Hans klare stillingstagen mot det iranske regimet gjorde en eksiltilværelse nødvendig.  I sin takketale ved mottagelse av Norsk PENs Ossietzkypris i 2010, sa han blant annet: «I mitt land Iran råder diktaturet i sin mest foraktelige form. Aldri i historien har ideologisk baserte regimer vært mer truende og ødeleggende enn fundamentalistisk, religiøse regimer. I den islamske republikken Irans regime er alle sivile og politiske rettigheter undertrykket, og alle religiøse, etniske og ideologiske friheter blir undertrykket.  Under dette regimet er kvinner ikke engang frie i sine egne hjem (…..) Etter at jeg ble invitert til Norge 10. desember 1998 for å holde en tale ved femtiårsjubileet for menneskerettighets-erklæringen og ble tvunget til å leve i eksil, har jeg ikke vært i stand til å glemme torturen av mine landsmenn og undertrykkelsen av mitt folk under det diktatoriske regimet.»

Våre tanker går til Mansours nære familie, og vi lyser fred over en ruvende og stridbar manns minne.

Carl Morten Iversen, generalsekretær, Norsk PEN

Helge Lunde, direktør ICORN