Hederspris til Eugene Schoulgin

Når vi her i Norge snakker om at det å være forfatter er et både ensomt og dårlig betalt yrke, bør vi huske på at det rundt om i verden er svært mange skribenter som prompte ville ha byttet med oss dersom de fikk sjansen. En mengde forfattere sitter i dag fengslet fordi de har ytret ting som har provosert myndighetene i landet der de bor. De er ofre for falske anklager, gjerne om terrorisme, påført dem av en kynisk maktelite som ikke tolererer kritikk, og gjemmes effektivt bort under elendige soningsforhold i kjølvannet av rettssaker som bare kan karakteriseres som rene farser. Dette er brutale overgrep satt i system, og knebler enhver antydning til den meningsutvekslingen som er forutsetningen for et levende demokrati. Den tyrkiske Nobelprisvinneren Orhan Pamuk skriver i essaysamlingen Andre farger at en manglende ytringsfrihet frarøver en nasjon dens identitet. Det er nedverdigende for mennesker å leve under slike forhold; man blir bare halve mennesker.

Et medlem i DnF som gjennom flere tiår har gjort en eksepsjonell innsats for ytringsfriheten verden over, er Eugene Schoulgin (f. 1941). Eugene er en smeltedigel av en mann. Han er svensk statsborger, og vokste opp i Norge, Italia og Frankrike, som sønn av den kjente norskrussiske maleren Alexander Schultz. Han tilbrakte store deler av sin barndom på pensjonater i Syd-Europa (dette var tidligere en ganske vanlig boform blant kunstnere), og han er høyst sannsynlig det eneste medlemmet av DnF som har hatt Pablo Picasso som leikekamerat, i tillegg til uforglemmelige møter med Matisse, Miro og Chagall. Eugene er utdannet klassisk arkeolog, og har studert klassiske språk og kunsthistorie ved universitetene i Uppsala og Stockholm. Han er også en betydelig prosaforfatter, og ble i 1985 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanenMinner om Mirella. Han kommer i 2014 med romanen Av en annen verden på Gyldendal.

Eugene har brukt mye av sin tid på å reise, særlig i Syd-Europa, men også i Øst-Europa, Tyrkia, Iran, Afghanistan og Pakistan. Hans mange og lange reiser i Afghanistan var medvirkende til at han og Elisabeth Eide bidro til å få startet afghansk PEN og etablert et Forfatternes Hus i Kabul for ti år siden.  De siste sju årene har han bodd i Istanbul.

Eugene har kanskje mer enn noen annen norsk skribent bidratt til å sette ytringsfrihet generelt, og fengslede forfattere spesielt, på den internasjonale dagsorden.  Som mangeårig medlem av Svensk PEN ledet han også deres Komité for Fengslede Forfattere på 1990-tallet.  I 2000 ble han valgt til å lede PEN Internationals Writers in Prison Committee, og deretter satt han i to perioder som PEN Internationals internasjonale sekretær, et verv som sorterer rett under organisasjonens president.  Schoulgin er nå honorær visepresident i PEN.

Schoulgins ytringsfrihetsengasjement er uten sidestykke i internasjonal sammenheng. Han har bidratt til å snu myndigheters holdninger, og sågar bidratt til å få skribenter ut av fengsel i blant annet Peru, Mexico, Sør-Korea og Afghanistan.  Han har opprettholdt et omfattende reiseprogram, også etter at han for en del år siden fikk konstatert en alvorlig sykdom.

Gjennom PEN-apparatet har Eugene vært instrumentell i arbeidet med å bygge solide, bærekraftige og selvstendige organisasjoner med fokus på ytringsfrihet uten innblanding fra myndigheter. De seinere årene er det særlig hans engasjement i Tyrkia som har vært tydeligst, det være seg gjennom tilstedeværelse under rettssaker, foredrag, appeller og avisartikler både i Norge og internasjonalt. Styret i DnF mener Eugene Schoulgins internasjonale ytringsfrihetsarbeid er unikt og ønsket derfor å tildele ham sin hederspris.

15. mars 2014