17.09: En kunstner som støtter ekstremisme kan ikke bare sees på som en kunstner – om Ibsenprisen til Peter Handke

Den internasjonale Ibsenprisen 2014 til Peter Handke – stilltiende aksept av aggressiv nasjonalisme?

Arrangert Norsk PEN og Helsingforskomiteen
Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo
Tid: 17. september 15:00-16:30
Påmelding: nielsen@nhc.no

Den internasjonale Ibsenprisen 2014 tildeles den østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke. Tildelingen reiser en rekke spørsmål, som juryen for den statlig finansierte prisen har unnlatt å gå inn på. Handke er ikke bare kjent for sitt forfatterskap, men også for sin støtte til tidligere president i Serbia, Slobodan Milošević, og den politikken han stod for. Milošević ble etter krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia.

Å gi Ibsenprisen til en støttespiller av Milošević har skapt sterke reaksjoner. Kan juryen se bort fra kunstnerens politiske virke når denne så klart går ut på å støtte en krigsforbryter og en politikk som forårsaket enorme menneskelige lidelser? Hvilke politiske konsekvenser kan en slik pristildeling få? Vil den blitt tatt til inntekt for den harmonisering av skyld som i dag gjør forsoning mellom folkegruppene på Vest-Balkan så vanskelig? Er det akseptabelt at juryen ser bort fra den politiske rollen Handke har spilt når den hyller dramatikeren?

Program

15:00Velkommen, ved Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

15:05«Tildelingen av Ibsenprisen: betydning for forsoningsprosessene på Vest-Balkan», Mariana Toma, nestleder, Senter for humanitær rett, Beograd (tbc)

15:20«En kunstner som støtter ekstremisme kan ikke bare sees på som en kunstner», Aage Borchgrevink, Seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité og forfatter

15:35Paneldebatt
– Per Boye Hansen, formann i priskomiteen, eller et annet medlem av priskomiteen (tbc)
– Øyvind Berg, forfatter
– Bernt Hagtvet, professor, Universitetet i Oslo
– Anders Heger, Norsk PEN
– Bjørn Engesland, generalsekretær

Ordstyrer: Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær Den norske Helsingforskomité

Bakgrunn

Den østerrikske dramatikeren Peter Handke mottar 21. september 2014 Den internasjonale Ibsenprisen for å ha gitt et betydelig bidrag til utviklingen av teater som kunstform.

Ibsenprisen er en teater og dramatikerpris stiftet av Kulturdepartementet. Den er på 2,5 millioner kroner, og blir presentert som en av verdens ledende teaterpriser (se www.ibsenawards.com). Juryen er frittstående, og består av tre norske og fire utenlandske personer med teaterbakgrunn, men prisen er finansiert av den norske staten.

Handke er en anerkjent dramatiker, men er også herostratisk berømt for sin støtte til Serbia og dens tidligere leder Slobodan Milosevic i konfliktene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.

Ifølge kritikerne bedriver Handke historierevisjonisme i sitt forsvar for Milošević og den aggressive og voldelige nasjonalismen han stod for, ikke minst i bøker som A journey to the Rivers: Justice for Serbia (1996) og Unter tränen fragend (2000). På serbisk TV uttalte han i 1998 at serberne var ofre på linje med jødene. I 2004 besøkte han Milošević i fengselet, og i 2006 holdt han gravtale over Milosevic og sa:
«The world, the so-called world, knows everything about Yugoslavia, Serbia. The world, the so-called world, knows everything about Slobodan Milošević. The so-called world knows the truth. This is why the so-called world is absent today, and not only today, and not only here. I do not know the truth. But I look. I listen. I feel. I remember. This is why I am here today, close to Yugoslavia, close to Serbia, close to Slobodan Milošević.»

Milosevic var tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia. Handkes uttalelser er i strid med den historien som kommer frem i dommene fra denne domstolen, og de går inn i dagens strid om forståelsen av historien i området. En strid som hindrer forsoning og politisk utvikling.