Sekstende appell for Raif Badawi

raifbadawi

SEKSTENDE APPELL FOR RAIF BADAWI
av Torgeir Rebolledo Pedersen
I begynnelsen var pisken, og pisken var hos Gud, dog må vi tro at Gud er uten skyld her, det er mennesket som har skyld her, det gudsmisbrukende mennesket, ikke den menneskemisbrukende gud. Så dette er nok en innstendig appell, på vegne av Norsk PEN og Amnesty Norge, for blogger Raif Badawi, dømt til ti års fengsel og tusen piskeslag. Den skrivende Raif Badawis store synd er at han tror på et sekulært samfunn. En synd som i dag skal piskes med femti nye slag. Håper vi ikke. Men la oss gjenta nok en gang, det er hykleri, når Saudi-Arabia fordømte terroraksjonen i Paris, og Saudi-Arabias ambassadør i Frankrike deltok i markeringen mot ekstremisme sammen med statsledere i Paris’ gater. Men hva med vår kommende konge, som den ene dagen fronter Norsk Folkehjelps TV- innsamling mot klasevåpen, og den andre dagen drar på høytidelig visitt til fly- og klasevåpenprodusenten Lockheed Martin?
        Det er nedslående at så vel kongehuset som norske politikere, med et par unntak nær, har vært ganske tause om dette konkrete og grove menneskerettighetsbruddet i et land vi både har diplomatisk kontakt og omfattende handel med. Det familedynastiske oljemonarkiet Saudi-Arabia er et land som har institusjonalisert pisking av annerledes tenkende, og vårt oljemonarkistiske Natolands eksport til dette landet er nesten doblet fra 2012 til 2014, og utgjør nå nærmere 1 milliard kroner.
        Men vi har med stor tilfredstillelse kunnet konstatere at den svenske regjeringen, ved sin utenriksminister Margot Wallstrøm, har besluttet å avslutte våpenavtalen Sverige har hatt med Saudi-Arabia. Norsk PEN tar dette som ytterligere et bevis på den økende bevisstheten om  den menneskerettsfiendtlige rollen Saudi-Arabia inntar i Midtøsten.
       6. mars sendte Norsk PEN et brev til HKH Kronprins Haakon der vi blant annet ba ham reagere som medmenneske på denne straffen gjennom en appell til sin saudiarabiske kollega Kong Salman.  Flere hundre av våre medlemmer og andre støttespillere sluttet seg til appellen til Kronprinsen, som etter over seks uker ennå ikke har besvart Norsk PENs henvendelse. Dog har et brev kommet, ikke fra kronprinsen, men fra statssekretær Bård Glad Pedersen, der det framkommer at saken er tatt opp diplomatisk, direkte med Riyadh, samt i FNs menneskerettighetsråd sent i mars i år. Men hadde det ikke vært bra da, om vår kommende monark selv kunne statuere et eksempel? Før så skjer, la oss en stakket stund abdisere begge kongedømmer, i alle fall i våre tanker, og sitere Jonas Gahr Støre, som har han sagt at man kan ikke bare kan være litt for menneskerettigheter, man må være det fullt og helt.
       Vel, neste gang tar vi også han på ordet. Og kronprinsen, han har vi ikke gitt opp å håpe på. Altså; ikke lenger både for og imot; ettersom det passer pengepungen. Og en ting er sikkert; Norge trenger flere karikaturtegnere.
       Og i Saudi-Arabia trenger de kanskje ingen? Et land der «Kommisjonen for fremme av dyd og forebygging av umoral» bare tillater kvinner å sykle dersom hun har mannlig følge og det ikke skjer i transportøyemed, blir selv et karikatur av et samfunn, og trenger  ingen flere karikaturer? Først og fremst trenger Saudi-Arabia karakterer. Karakterer som Raif  Badawi.
       Den sekstende appellen til Raif Badawi er ikke bare forfattet av meg, den er i sum også klippet og limt av alle de appellene som nå i seksten fredager er framført foran Saudi-Arabias ambassade i Norge. Og vi i Norsk PEN, vi skal fortsette å appellere, ikke bare på vegne av Raif Badawi, men på vegne av alle samvittighetsfanger i Saudi- Arabia: Et land som pisker sine borgere, er ingen legitim stat. Når ord besvares med vold, enten i form av piskeslag eller drap, understreker det kritikkens legitimitet. Terroristene gir karikaturtegnerne rett. Saudi-Arabia gir Raif Badawi rett. Et samfunn kan ikke tømres på terror. Verken ovenfra eller nedenifra. Dersom vi ikke i våre  liberale demokratier står opp for grunnleggende demokratiske rettigheter, bidrar vi til å legitimere straff for de som ønsker samme rettigheter andre steder i verden. Da rekker piskesnerten fram til våre rygger.