William Nygaards tale under utdelingen av Ossietzkyprisen

Ossietzkyprisen 2015 – Litteraturhuset 23.11.15

William Nygaard gratulerer Ulrik Imtiaz Rolfsen med Ossietzkyprisen
William Nygaard gratulerer Ulrik Imtiaz Rolfsen med Ossietzkyprisen

På denne dagen står fengslede og truede forfattere i sentrum som PEN-bevegelsen internasjonalt ønsker å fremheve.  Disse kommer vi sterkt tilbake på.

 Aller først – og for 21. gang – Ossietzkyprisen. Og la meg nok en gang besvare, hvem var Carl von Ossietzky?

Navnet Ossietzky lyser som et intellektuelt symbol for ytringsfrihetens viktighet. Han er en påminnelse og et forbilde. Ikke minst i disse grusomme tider hvor vi klamrer oss til alle håp.

Hans kamp var mangesidig og hans engasjement som journalist i det nazifiserte Tyskland strakte seg i sak bredt og mangfoldig, fra det store til det mindre – fra teater, feminisme og moderne trafikkproblemer til politikk og pasifisme. Han startet som hverdagshelten og endte sitt liv i fattigdom etter å ha blitt fralurt sin Nobelpris i 1936 – i fangenskap.

Nettopp pasifisten Ossietzky viser at kampen for ytringsfrihet må starte med oss selv – og i hverdagen fordi knebling av ytringsfrihet går om mentaliteter. Det går om strømninger i samfunn som leder til de autoritære grep, skritt for skritt – om innskrenkende holdninger, lov og rettspraksis, økonomisk filtrering, selvsensur og nedbygging av grunnlaget for å skape og skape fritt. Og ikke minst når religion gjøres til politikk og omvendt. Når religion blir maktpolitikk. Det er da ytringsfrihetens voktere virkelig må vokte – over mentaliteter og handling. Her hjemme og ute. Det gjelder også vårt eget land, mer enn på lenge.

Ossietzky var et forbilde der ute – også fordi ingen saker var for små og han satte det lille inn i en større politisk sammenheng – om mentaliteter hos eget undertrykkende regime. Da ble han truende. Og han ble alvorlig truende da han gjennom sågar åpne kilder avdekket selve grunninstrumentet for det nye tyske rikets maktbegjær – den hemmelige militarismen og den skjulte gjenoppbygningen av overgreps- og angrepsredskap. Da ble han dømt for landssvik og hverdagskampen gikk til slutt på livet løs. Det er slike tider – vi aldri vil ha tilbake. Det er en kamp som aldri er nytteløs.

Norsk PEN vil utover sitt internasjonale arbeid gjerne involvere og prise hverdagens voktere her hjemme og vise deres betydning for å styrke det åpne norske samfunnet, også som et bidrag utover egne grenser.  I tider hvor frykt og rettslige overgrep kan true her til lands blir en prisvinner og dennes sak viktig å holde opp og frem til ytringsfrihetens forsvar. Alt starter og slutter med oss selv… Vi er en del av det hele og bærer vårt ansvar, også globalt.

I retningslinjene for Ossietzkyprisen heter det at prisen tildeles ”for fremragende innsats for ytringsfriheten til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner skal ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken.”

Ossietzkyprisen skal virke bredt og utvidende ved nettopp å favne utfordringenes mangfold – ved å prise mentaliteter som bygger og avdekke dem som truer ytringsfriheten i vårt eget land.

Ossietzky-prisen 2015 går til Ulrik Imtiaz Rolfsen”.. for hans kamp for kildevernet og pressefriheten. … en sak som reiser alvorlige presseetiske dilemmaer og av den grunn er prinsipielt viktig,” som det blant annet heter i Norsk PENs innstilling.

Ulrik Imtiaz Rolfsen mottar en liten sjekk og et bilde tegnet av Fadi Abou Hassan, palestinsk avistegner fra Syria, nå fribyforfatter i Drøbak.