Ytringsfrihet i overvåkingens tid – Elleve spørsmål til Regjeringen

Hvor mye overvåking utsettes vi for? Og hvorfor? Dagens uoversiktlige situasjon er lite tilfredsstillende og rammer i seg selv ytringsfriheten i Norge.

JON WESSEL-AAS
WILLIAM NYGAARD
ELISABETH EIDE
REIDUN KJELLING NYBØ
THOMAS SPENCE
KNUT OLAV ÅMÅS
KJERSTI LØKEN STAVRUM

Hvordan kan vi trygge ytringsfriheten i overvåkingens tid? Spørsmålet er helt sentralt for å sikre kvaliteten i vår offentlige debatt, og det står dessverre fremdeles ubesvart – to og et halvt år etter Edward Snowdens avsløring av omfattende og ukontrollert amerikansk overvåking.

Kunnskapen om USAs og Storbritannias omfattende overvåking og kartlegging av oss alle, vissheten om at det skjer uavhengig av landegrenser – og ikke minst, opplysningen om at Norge er en del av den særlige gruppen som jobbet tett sammen om dette, de såkalte «Ni øyne», har skapt berettiget bekymring hos mange – men også en urovekkende taushet fra ledende politikere.

Hvordan kan vi alle være sikre på at vi kan kommunisere fortrolig, for eksempel mellom kilde og journalist uten at dette registreres og lagres, i tilfelle det kan komme til nytte en gang?

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen har fått ros for sin åpenhet om at han ønsker å kontrollere all tele- og datatrafikk til og fra Norge. Man kan også si at det gir ytterligere grunn til undring at etterretningen ber om slik helt tøylesløs overvåking.

Vi mener at ytringsfriheten, det vil si den reelle følelsen av frihet til å ytre seg, vil lide som følge av slike meldinger fra etterretningstjenesten og usikkerheten om status for overvåkingen som har oppstått etter Snowdens avsløringer.

Norske myndigheters fullmakter til å bedrive hemmelig kommunikasjonskontroll har også blitt kraftig utvidet i Norge i løpet av det seneste tiåret. Vi mener derfor at det er behov for en prinsipiell gjennomgåelse av status for overvåkingen.

Vi mener videre at debatten om ytringsfrihetens reelle vilkår er havnet i skyggen av ønskene om stadig mer overvåking begrunnet i frykt for terror. I ettermiddag har vi derfor samlet norske politikere til å møte blant andre FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kaye og OSSEs representant for pressefrihet, Dunja Majatovic, til et seminar på Litteraturhuset i Oslo for å løfte denne viktige debatten som angår alle. I den forbindelse vil vi derfor rette følgende spørsmålene til Regjeringen:

  1. Er dagens kontroll- og overvåkningsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven skal sikre oss?

  2. Kan pressen love sine kilder reelt kildevern, når rommet for fortrolig kommunikasjon innskrenkes?

  3. Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvåkning av journalisters kildekommunikasjon?

  4. Etterretningssjefen ønsker å overvåke all grensekryssende datatrafikk. Vil dette blir innført?

  5. Hvor mange nordmenn ble utsatt for elektronisk kommunikasjonskontroll i fjor – og hvilken økning er det sammenlignet med tidligere år?

  6. Kan nordmenn føle seg trygge på at e-post med sensitive stikkord ikke blir registrert?

  7. Hvilke initiativ har norske myndigheter tatt overfor USA etter kjennskapen om NSAs overvåking av nordmenn, slik statsministeren refererte til i oktober 2013 – og har USA respondert?

  8. FN har opprettet en spesialutsending for å sikre folks privatliv i den digitale tidsalder. Vil Norge utlevere alt materiale denne utsendingen ber om, slik alle medlemsland oppfordres til?

  9. FN understreker at ingen skal bli utsatt for tilfeldig og ulovlig overvåking. Vil Norge ta imot FNs spesialutsending og iverksette de tiltak spesialutsendingen eventuelt anbefaler for å få en slutt på en slik vilkårlig overvåking?

  10. Politidirektoratet skriver i sin rapport Datakrimstrategien at «Mer omfattende datalagring vil ha en forebyggende effekt. Det er viktig å sikre digitale spor kontinuerlig, helst før datakriminaliteten finner sted». Mener regjeringen en slik «for sikkerhets skyld»-tilnærming vil være hensiktsmessig?

Vi ser – i likhet med mange andre – klare paralleller mellom dagens uavklarte vilkår for overvåking og den gang den såkalte Lund-kommisjonen ble opprettet for å avdekke omfanget av den ulovlige overvåkingen av nordmenn på 70-tallet. Vi legger derfor til et siste spørsmål: Vil Regjeringen vurdere å opprette en kommisjon i 2016 om overvåkingens rolle, rammer og konsekvenser for ytringsfriheten og dermed for vårt demokrati?

Artikkelforfatterne er hhv leder av norsk avdeling av Den internasjonale juristkommisjon, styreleder og nestleder i Norsk PEN, generalsekretær Norsk Redaktørforening (konst.), leder Norsk Journalistlag, direktør Fritt Ord og generalsekretær Norsk Presseforbund.