William Nygaards appell om Tyrkia

Demonstrasjon utenfor Stortinget 4. Mars 2016 i samarbeid med 16 organisasjoner.

 Velkommen alle sammen!

Vi er mange utøvere av ytringsfriheten her i dag som forventer, ja, krever at vår regjering sender de skarpeste protester til vår NATO-allierte Tyrkia! En mangfoldig protest mot rettslig forfall og knebling av ytringsfrihet.

Det er 100 dager siden to oppsiktsvekkende arrestasjoner i Tyrkia – av redaktørene Can Dündar og Erdem Gül. Can Dundar er sjefredaktøren for stor-avisen, Cumhuriyets og Erdem Gul er lederen av avisens Ankarakontor. De avslørte tyrkiske våpenleveranser i stor skala til radikale islamister/IS i Syria. De to har mottatt påstand om dobbel livstidsfengsel for høyforræderi. De har taktisk blitt sluppet fri fra fengsling, men anklagene gjelder fortsatt.

Ja, vi protesterer, varsler og advarer. Arrestasjoner og anklager er symptomatiske for Tyrkias utvikling – et land i tyrannisk, indre oppløsning.

 Garantist

Tyrkia kunne vært en garantist for felles verdier mellom øst og vest. Et demokratisk brobyggende land, en smeltedigel for ulike kulturer som et fredelig våpen mot vår tids voldelige konfrontasjoner. Det motsatte skjer.

 Hjemme

Menneskeverd kues og menneskerettigheter brytes. Lovverk misbrukes og konspirative nye lover innføres. Selvsensuren tvinges frem ved frykt. Kritikere i presse og offentlighet fengsles ved spesialopprettede domstoler – og straffer utmåles på 30 – 40 år og lenger.

Medier tvinges til å fjerne kritiske redaktører og journalister fra deres stillinger. Ja, pressefriheten er i fritt fall. Tyrkia er blant de verste på den internasjonale ranking over fri presse, nr. 149 av 180 målte land.

Endringer får mangfoldige utslag. En religiøst og kulturelt avledet antifeminisme sprer seg. Kvinnevolden er eskalerende i landet grunnet regimets diskriminerende kjønnspolitikk. Flere forskrekkes. Norsk PEN støtter i disse dager en antologi av ledende tyrkiske forfattere som på en forferdende måte beskriver volden.

Kurdere er på ny kommet i den drepende skuddlinjen. Vi varsles om politiets angrep på Kurdisk PENs kontor og sentra for kunst og kurdisk kultur. Redaktøren Rohan Aktas for den kurdiske avisen Azadiya Welat dreper de for bare få dager siden. En kollega såres.

 Ute

Vi spør. Kan Dündar og Gül ha avslørt et svik – at Erdogan selger våpen til radikale islamister i Syria og bomber kurdere? Ble NATO lurt til å støtte dobbeltspill og dårlig skjulte strategier?

Og hvor havner oljen som Tyrkia kjøper fra IS? I Erdogans korrupte lomme, mener Putin og flere til.

Arrestasjonene av Can Dündar og Erdem Gül er talende. De er eksempler på hvordan regimets egen frykt maskeres ved å skape en allmenn angst i oposisjonen…

Eksemplene er talløse. Tayip Erdogan, som statsminister og som president, misbruker makt ovenfra og fjerner seg fra folk og omgivelser.

Ja, og regimet skaper avstand fra dem som kunne vært Tyrkias allierte… Lederskapets aggressive retorikk og brudd på ytringsfrihet og menneskerettigheter virker. Allierte kan aldri sette menneskerettigheter på vent – i krisens stund. Det er da det gjelder. Ja, en byttehandel – om flyktninger er farefull vei og vi advarer.

 Til slutt

Til sluttvi vet at makt ved tillit er reell makt. Makt ved overgrep betyr berøvelse av ordenes og handlingens frihet. Ja, slik har det blitt i Tyrkia – maktens sviende grep råder.

Arrestasjonene av Dündar og Gül er typiske for det som skjer. Vi her ute kan ikke dempe vår kritikk før landet styrer mot menneskelig ansvarlighet. Vi varsler om det vi ser. Vi krever at vår regjering kraftfullt markerer sin motstand og offisielt protesterer mot lovløshet og oppløsning av en rettsstat blant allierte – og mot en umenneskelig byttehandel. Tyrkias forfall rammer oss alle.  Det går om vårt felles menneskeverd.

Vi støtter norsk juriststand og deres oppfordring til Regjeringen om å levere en statsklage mot Tyrkia –

til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

 

William Nygaard/ 04.03.16