Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

Innlegg i Aftenposten 2. august 2016.

Prosessene i Tyrkia etter det mislykkede kuppforsøket er blitt kalt for «den største menneskejakten» i landets historie.

Mange tusen mennesker er fengslet. 131 nyhetsbyråer, TV-stasjoner, aviser, radiokanaler og magasiner er stengt. 15000 akademikere har mistet jobben.

Ca 2000 journalister, politikere, akademikere, kjendiser – til og med skolebarn – er pågrepet i kjølvannet av kuppforsøket, ifølge International Press Institute (IPI).

Vi har lenge vært bekymret

Vi har vært bekymret for situasjonen i Tyrkia lenge. Vi har protestert overfor den tyrkiske ambassaden i Norge og har på annet vis forsøkt å få oppmerksomhet om hvordan ytringsfrihet, pressefrihet og akademisk frihet er blitt undertrykket gjennom flere år.

Vi ser de siste ukenes hendelser mer som en forlengelse av en urovekkende utvikling som vi lenge har vært vitne til.

Et land som er vår NATO-allierte, og som er medlem av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet – og som derved har anerkjent de grunnleggende prinsipper om nettopp rettssikkerhet for enkeltpersoner, om ytringsfrihet og om pressefrihet, bør bidra med informasjon, dokumentasjon og åpenhet til sine partnere.

Så lenge denne menneskejakten er omfattet av så mye uklarhet og så liten innsikt, er det all grunn til å frykte at president Recep Erdogan benytter kuppforsøket til ytterligere å kneble maktkritiske stemmer.

Naturlig å søke allianser

Vi forventer derfor at Norge er en god alliert for Tyrkia og det tyrkiske folk, og at Norge bidrar til beste for demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten. Det er også naturlig, slik vi ser det, å søke allianser med andre medlemmer av NATO, Europarådet og OSSE.

Norge bør dessuten lede an i en allianse overfor Tyrkia med de andre nordiske landene, også med de baltiske landene innenfor den såkalte NB8-gruppen.

Seks viktige punkter

Vi forventer at Norge kan bidra slik:

1. Åpne rettssaker: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.

2. Observatører: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene. Norge kan også samarbeide med de skandinaviske landene om et slikt engasjement. Det vil videre være naturlig å oppmuntre andre medlemsland i NATO/Europarådet/OSSE til en lignende aktivitet.

3. Delegasjon: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.

4. Frie medier: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.

5. Akademisk frihet: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise. Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere er blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.

6. Bevilgninger: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.

7. Konferanse: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar.

Styrke vårt nærvær i Istanbul

Disse tiltakene la vi frem i et møte med utenriksminister Børge Brende i går – og vi oppfatter at statsråden var lydhør.

Særlig er rettsprosessene viktige å følge opp nå i første omgang. De fleste av disse vil finne sted i og rundt Istanbul, langt fra den norske ambassaden i Ankara.

Vi vil derfor oppfordre Norge til omsider å styrke vårt permanente nærvær i Istanbul.

Norge har lang tradisjon for å engasjere seg i enkeltlands forhold når mye står på spill. Det gjør det for Tyrkia nå.

Dette innlegget er signert av:
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Hege Iren Frantzen, nestleder Norsk Journalistlag
William Nygaard, styreleder Norsk PEN
Eugene Schoulgin, nestleder PEN International
Curt Rice, rektor Høgskolen i Oslo og Akershus
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo