En tom stol til Snowden

I dag skulle Edward Snowden ha vært i Oslo for å motta Norsk PENs Ossietzkypris for 2016. Han er tildelt prisen for å ha varslet om ulovlig og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner. Snowden kan ikke komme fordi norske myndigheter ikke har gitt ham nødvendige garantier om at han kan reise til Norge uten fare for at han blir pågrepet og utlevert til USA.

Varsleren Snowden
I juni 2013 tilgjengeliggjorde Snowden, med hjelp fra journalistene Glenn Greenwald og Laura Poitras, et materiale som dokumenterte at NSA (National Security Agency) arbeidet systematisk og målbevisst med avlytting av telefonsamtaler og lagring av private data fra både amerikanske borgere og utlendinger. Etter at The Guardian skrev om avsløringene sommeren 2013, ble Snowden umiddelbart etterlyst av amerikanske myndigheter. Snowden hadde da reist til Hong Kong og videre til Moskva, hvor han siden har vært i eksil.

Selv om amerikanske domstoler, og dermed også kongressen og Obama, har vedkjent at NSA ulovlig har overvåket sine borgere, betrakter fremdeles den amerikanske staten Snowden som en forbryter. Myndighetene opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland. NRK avslørte i fjor at også norske myndigheter i juli 2013 mottok utleveringsbegjæring av Snowden fra den amerikanske stat. Likelydende begjæring er høyst sannsynlig sendt til de fleste europeiske land, så vel som mange andre land.

I USA risikerer Snowden livstidsdom. Han ville måtte møte i retten siktet etter en lov laget under første verdenskrig, den såkalte Espionage act. Denne loven fratar den tiltalte muligheten til å forsvare seg i rettssalen. Den påtroppende presidenten i USA har uttalt at Snowden fortjener den strengeste straffen man kan få etter the Espionage Act – dødsstraff. En benådning fra president Obama er derfor nå Snowdens beste håp for et fremtidig liv i hjemlandet utenfor en fengselscelle. Det er lite trolig at siktelsen omgjøres i kommende presidentperiode.

Utleveringsgaranti
Da Bjørnsonakademiet i 2015 tildelte Snowden Bjørnsonprisen og ba om garantier for at han ikke ville bli pågrepet og utlevert til USA dersom han kom til landet, skrev justisminister Anundsen i brev av 15. juni 2015 at spørsmålet om utlevering reguleres av utleveringsloven og at det er domstolene som i første omgang må vurdere om vilkårene for utvisning er oppfylt. Det sto en tom stol på scenen i Molde i september 2015.

Snowden har derfor stevnet den norske stat sammen med Norsk PEN for å prøve å få Snowden til landet for å motta Ossietzkyprisen. Presseorganisasjonene har støttet opp om søksmål mot staten.

Saken om saken
Regjeringen satte straks sine fremste juridiske eksperter på saken. Men hvilken sak? Ikke selve spørsmålet om utleveringsgaranti, men spørsmålet om Edward Snowden og hans norske partshjelpere i det hele tatt får adgang til å føre en sak som prøver utleveringsspørsmålet. To rettsinstanser har avslått, nå gjenstår det å se om Høyesterett overprøver jussen i noe som ser mistenkelig ut til å være en politisk styrt prosess fra regjeringshold.

Hvor er politikerne?
Våre amerikanske allierte vil hindre at Snowden kommer til Norge. Men vil norske myndigheter etterkomme deres krav om utlevering? Normalt er det ikke vanskelig å få norske politikere til å støtte menneskerettighetsforkjempere, eller å uttale seg om menneskerettighetssaker. Når de blir konfrontert med Snowden og hans sak, svarer de derimot vagt og tvetydig. Om de i det hele tatt svarer. To hederlige unntak er Bård Vegar Solhjell som har gitt sin sterke støtte til Snowden og Michael Tetzschner som har uttalt at Norge ikke bør gi Snowden utleveringsgaranti.
Ellers har knapt noen politikere uttalt seg. Når ytringsfrihetsspørsmål skal veies opp mot vårt «vennskap» med stormakter, ser vi at det siste hensynet veier tyngst hos dem som har ansvaret for den praktiske politikken. Som nå, når en amerikansk varsler er begjært utlevert til USA, og som det gjorde da Dalai Lama besøkte Norge i 2014 og stortingspresident Olemic Thommesen, som tidligere hadde ledet Stortingets Tibet-komité, uttalte at «det vil virke unødvendig provoserende på Kina om jeg møtte Dalai Lama nå». Vi har et stort demokratisk problem hvis norsk ytringsfrihetspolitikk skal styres fra USA. Eller Kina.

Håp om benådning
Snowden har gitt uttrykk for at han er villig til å la seg utlevere til USA dersom den amerikanske regjeringen kan garantere ham en rettferdig rettssak hvor han kan forsvare seg før en jury avgjør saken mot ham.

Norsk PEN og Amnesty mener at Snowden ikke er en forbryter som fortjener livstid fengsel på isolatcelle. Han er en varsler, en rettighetsforkjemper og et symbol på kampen mot illegitim statlig overvåkning. Det har kostet ham hans sosiale liv.

Amnesty kjører nå en internasjonal aksjon med appell til president Obama om å benåde Snowden. Vi ber alle om å signere oppropet.

Hege Newth Nouri
generalsekretær Norsk PEN

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 18. november 2016.

Foto: Kine Jensen