Snowden – i frihet?

Varsleren Edward Snowden mottar Norsk PENs anerkjente ytringsfrihetspris, Ossietzkyprisen 2016, for sin varsling om ulovlig masseovervåkning. Det pågår rettslige prosesser for å få ham til Norge for å motta prisen. Våre myndigheter stritter iherdig imot. Amnesty International arbeider verden over med en appell til avtroppende president Barak Obama om å benåde Snowden, å trekke tilbake siktelser og gi ham rett til et liv i frihet. Som kjent sitter Snowden på tredje året isolert i asyl i Moskva.

Grunnleggende verdier trues
Det er uro rundt Edward Snowdens skjebne. Når han bør frikjennes for tunge rettslige anklager, så handler det om noe langt mer enn beskyttelse av varsleren, han som avdekket ulovlig masseovervåkning. Det dreier seg om respekt for våre grunnleggende verdier, om uavhengighet, nasjonalt og individuelt.  Nobelprisvinneren Ossietzky avdekket hemmelig opprustning i Nazi-Tyskland i 1930-årene. Snowden har avslørt ulovlig amerikansk masseovervåkning i dag. Sivilsamfunn verden over er glade for at slike overgrep blir blottlagt. Likevel er det varsleren som blir anklaget mens de egentlige ansvarlige, i våre dager den amerikanske stat, går fri. Edward Snowden har handlet uegennyttig etter sin samvittighet, men kan bli straffet for livet.

Når Norsk PEN med støtte fra landets presseorganisasjoner prøver å få ham til Norge for å motta prisen, ved å reise søksmål mot staten for å hindre utlevering til USA, så er vi vitner til et statlig politisk forsvarsverk av de sjeldne. Regjeringen mobiliserer sin fremste juridiske ekspertise for å hindre at Snowden skal kunne motta prisen personlig – i Universitets aula i Oslo. Hittil har de vunnet frem i to rettsinstanser. Nå er det vår høyeste rett som skal overprøve jussen i en politisk fremrykning fra norsk hold – om saken om hans nærvær skal avvises?

Vår ytringsfrihet – styrt utenfra?
Hvorfor er den norske regjerings forsvarsfremstøt så farlig? Jo, Norge viser for all verden at vi underkaster oss en politisk vilje styrt utenfra, fra Washington. Våre amerikanske allierte vil hindre Snowdens nærvær i Norge fordi varsleren har avdekket amerikansk kontroll over vårt frie ytringsunivers, nasjonalt som over grenser. Norske politikere har vært svært tause etter avsløringene, ikke minst om det faktum at Norge er medlem av de såkalte «ni øyne», stater som er spesielt tett knyttet til USA-styrt overvåkning.

Norsk PEN vil overrekke ham prisen personlig for å demonstrere mot politisk overstyring av demokratiske rettigheter fra en stormakt, selv en alliert. Men norske myndigheter underkaster seg lydig mishaget fra amerikansk hold. De vil ikke la våre domstoler avgjøre om Utleveringsloven kan gi Snowden beskyttelse ved en reise til landet, tur-retur Moskva. Reisen er viktig for å markere vår politiske og rettslige uavhengighet når det angår beskyttelse av vårt viktigste nasjonale fundament, våre demokratiske verdier.

Når Regjeringen velger å kjempe en rettslig kamp for å få en slik grunnleggende sak avvist, vil mange mene at initiativet er en dypt krenkende politisk handling. Som logisk konsekvens kan det innebære at den norske ytringsfriheten er under direkte styring, ja, overstyring fra Washington.

Vi minner om at den påtroppende amerikanske presidenten i 2013 uttalte at han ville dømme Snowden til den strengeste straff for sine avsløringer. Dødsstraff er det strengeste utfall ved en dom etter den såkalte Espionage Act fra 1917.

Nasjonal suverenitet en illusjon?
Ved amerikanske og norske myndigheters iherdige rettslige og politiske manøvrer for å stoppe hans besøk, går kampen om hans mulige nærvær brått over i noe annet og like alvorlig. Da handler det for oss om å beskytte norsk suverenitet, hvis den fortsatt er noe verdt? Slik får ytringsfrihetens begrensning en transatlantisk dimensjon og blir for Norge et storpolitisk dilemma.

Det er i slike situasjoner om skyld, ansvar og samvittighet varslerrollen behøver en styrket posisjon. Snowdens innsats, som vist i bøker, media, reportasjer og ikke minst i Oliver Stones aktuelle film, illustrerer at varslerrollen både i nasjonal og internasjonal lovgivning bør utvikles. I Norge har myndighetene prisverdig nok sett dette og nedsetter i disse dager et nasjonalt ekspertutvalg om varsling. Men sett i lys av Snowden-saken kommer utfordringen om å undersøke egne gjøremål i et merkelig lys. For parallelt med at det nasjonale ekspertutvalg nedsettes, kjemper regjeringen en politisk kamp for å holde varsleren Snowden vekk fra landet.

En nokså samlet norsk presse har tilkjent Snowden varselrrollen, og flere lederskribenter har anbefalt ham til Nobels fredspris. Her ser vi hvordan mediene og storparten av den politiske eliten skiller lag. Rett skal være rett – det var ikke minst SVs Bård Vegard Solhjell som foreslo ham til fredsprisen.

Det er å håpe at den internasjonale appellen om Snowdens benådning til et liv i frihet blir Obamas siste fredens handling, en Nobelprisvinner verdig. Det vil redde Edward Snowdens frie liv, men ikke den norske selvrespekten.

William Nygaard
Styreleder Norsk PEN

Kronikken sto på trykk i VG 18. november 2016.

Foto av Kine Jensen.