Tyrkianytt - nr. 6/juli-august 2018

OSSE: «Valget var ikke transparent og upartisk»
Valgovervåkningsorganet i Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har offentliggjort sin foreløpige rapport om det tyrkiske valget 24. juni. I rapporten pekes det på de ulike vilkårene for kandidater under valgkampen. OSSEs representanter peker også på effekten av unntakstilstanden under valgkampen og sier at åpenhet og upartiskhet var fraværende under valget. Observatørene sa videre at de har registrert bekymring for sikkerheten under et valg i Tyrkia for første gang.

Rapporten sier videre at Erdoğan og Justis- og utviklingspartiet (AKP) brukte uforholdsmessig mye offentlige midler ved å skaffe seg fordeler gjennom offentlige og private medieorganisasjoner. Møte- og ytringsfrihet ble også begrenset under unntakstilstanden.

To ferske rapporter om overgrep
Human Rights Association (IHD) og Human Rights Violation of Turkey (TIHV) har rapportert om mange menneskerettighetsovergrep som er blitt registrert under valgkampen. Ifølge rapporten ble Folkets demokratiske parti (HDP) angrepet og opplevde brudd på menneskerettighetene 93 ganger, Good Party og CHP 12 ganger, Felicity Party 8 ganger AKP (regjeringspartiet) 2 ganger. Fire personer har mistet livet i hendelsene og 90 ble skadet.

26 HDP-medlemmer og 2 Felicity Party-medlemmer ble utsatt for tortur og mishandling under valgkampanjen. Rapporten uttalte videre at alle de 33 personene som ble utsatt for tortur og mishandling var medlemmer av HDP. 387 personer ble satt i varetekt under denne prosessen, 361 av dem var HDP-medlemmer. 15 personer ble arrestert, 13 av dem var HDP-medlemmer. Uavhengig kandidat Mahmut Konuk, ble satt i varetekt 11 ganger. 17 valgarrangementer organisert av HDP og 2 av CHP og Good Party ble forbudt.

Myndighetene i Ankara forbød visningen av filmen Pride
Den britiske filmen ‘Pride’ skulle vises i forbindelse med Pride-markeringen i Tyrkia. Myndighetene hevdet at visningen ville kunne «anspore til hat og fiendtlighet”, kunne føre til provokasjoner og utstedte derfor forbudet basert på det de kaller «sosial følsomhet».

Kunstneren Berna Laçin etterforskes på bakgrunn av innlegg i sosiale medier der hun reagerte mot dødsstraff
Statsadvokaten i Istanbul har startet etterforskning av kunstneren Berna Laçin fordi hun skal ha “rakket ned på religiøse verdier i samfunnet» med sine Twitter-meldinger, der hun reagerte mot kampanjen for å gjeninnføre dødsstraff.

Istanbuls myndigheter forbød “Pride March”
En “Pride March” som skulle finne sted i forbindelse med Pride Week ble forbudt av myndighetene igjen, akkurat som i de foregående tre årene. Myndighetene viste til «potensielt negative reaksjoner” som kunne oppstå under marsjen som begrunnelse for forbudet.
Politiet gjennomførte omfattende sikkerhetstiltak rundt Taksim-plassen før marsjen var ment å skulle finne sted. Vannkanoner og kjøretøy ble plassert på Taksim og inngangen til gågaten Istiklal ble blokkert.

Rettssak mot demonstranter for å ha “rakket ned på nasjonalsangen»
Det er blitt tatt ut søksmål mot arkitekten Alev Şahin som har gjennomført protestaksjoner i mer enn et år. Han ønsker å få jobben sin tilbake etter å ha blitt avskjediget fra sin stilling fordi han skulle ha “rakket ned på den tyrkiske nasjonalsangen.» Şahin ble frikjent i den første høringen av saken. Retten anklaget imidlertid Şahin fordi han ikke hadde reist seg opp mens en folkemengde sang nasjonalsangen.

Det parlamentariske systemet er over, et nytt presidentstyre starter
Det nye presidentstyret i Tyrkia er nå offisielt igangsatt. Uttrykk som «statsminister» og «regjering» er byttet ut med ordet, «President». Erdoğan kan nå gjennomføre lovgivningsmessige endringer uten parlamentarisk godkjenning og vil kunne utstede resolusjoner uten å være bundet av begrensningene som er fastsatt i grunnloven. Regjeringsmedlemmene han selv har utpekt er bare ansvarlige overfor presidenten.

Presidenten har også avgjørende myndighet i alle saker som tidligere bare kunne gjennomføres med regjeringens beslutning eller med særlov. Presidenten har nå direkte myndighet på nesten alle saker, blant annet ansettelser ved universitetene, utstedelse av såkalte kulturforskrifter, skattebestemmelser, statsborgerskapsprosesser og etterretningsarbeid fra politiet. Statsbudsjettet vil også bli utarbeidet av presidenten selv.

Presidenten vil være i stand til å utpeke enhver offentlig tjenestemann som for eksempel ordførere, uten noen betingelser. Borgemestere vil bli representanter for presidenten. Rektorer vil også bli utpekt av presidenten. Generaldirektoratet for presse og informasjon, som tidligere lå under statsministeren, er nå presidentens ansvar.

Den tyrkiske unntakstilstanden: 18 632 statsansatte oppsagt, 4 medieinstitusjoner og 12 organisasjoner stengt
18 632 personer ble avskjediget fra offentlig tjeneste, avisene Özgürlükçü Demokrasi, Welat og Halkın Nabzı ble stoppet og TV-kanalen Avantaj og 12 organisasjoner ble stengt. Dette ifølge den 35. resolusjonen utstedt under unntakstilstanden som ble erklært 21. juli 2016 og forlenget hele syv ganger. Antall nedlagte medieinstitusjoner på bakgrunn av såkalte «handlinger som svekker nasjonal sikkerhet» er totalt 178, og antall stengte organisasjoner er totalt 1425. 18 av de 199 akademikere som ble oppsagt fra offentlig tjeneste har undertegnet oppropet «Vi vil ikke delta i denne forbrytelsen.»

Fire studenter arrestert på grunn av bilder av presidenten på et banner
Fire studenter som ble mistenkt for å ha «fornærmet presidenten» med et banner de brukte under en eksamensseremoni ved Midtøsten Technical University (METU), ble senere arrestert. Banneret viste en tegneserie med tittelen «Tayyips World» der Erdoğan blir framstilt som en elefant, giraff, ape, kamel, frosk, slange, ku og and. Tegneserien ble publisert på forsiden av Penguen Magazine 24. februar 2005 etter at Cumhuriyet-tegner Musa Kart ble straffet for å tegne Erdoğan som en katt som sitter fast i et garnnøste. Erdoğan forlangte da en erstatning på 40 000 TL (et sted mellom 55 000 og 65 000 kroner), et krav som ble avvist av retten i Ankara i 2006.

ECtHR: «Ulovlige organisasjonsmedlemskap» tolkes for bredt
Europadomstolen for menneskerettigheter har drøftet lovligheten av følgende bestemmelse: «Enhver person som hjelper og tilrettelegger for en organisasjon bevisst og villig, selv om han ikke tilhører strukturen i den organisasjonen, skal også bli dømt for å være medlem av organisasjonen.» Retten bestemte seg for at artikkelen er «uforutsigbar og tolkes alt for bredt». Formann Abdulcelil İmret i Demokratisk Folkeparti (DEHAP) i Batman Central District hadde reist saken. Tyrkia ble dømt til å betale 7 500 euro i «moralsk erstatning» og 2 424 euro i saksomkostninger. Imret er tidligere blitt dømt til 6 år og tre måneders fengsel.

Unntakstilstanden oppheves og blir erstattet med «kontinuerlig unntakstilstand»
Unntakstilstanden, som ble erklært 21. juli 2016, er nå avsluttet. Denne unntakstilstanden, som ble forlenget syv ganger, representerer en toårig periode med arrestasjoner, forbud, avskjedigelser, sensur, politisk press, tortur, stenging av medier og organisasjoner, straffrihet og rettighetsbrudd. Landet ble styrt etter såkalte nød-dekreter i denne perioden. Mange lovmessige endringer ble således vedtatt ved hjelp av disse dekretene, uten normal lovlig eller juridisk prosess. Prinsippet om maktfordeling ble ignorert. I stedet ble all makt overført til en person, president Erdoğan. Disse rettslige forskriftene ble brukt som våpen mot alle som var uenige med regjeringen.

Ifølge offisielle data ble 160 000 mennesker satt i varetekt, mer enn 70 000 mennesker ble arrestert og etterforskning ble igangsatt mot 155 000 mennesker, på bakgrunn av “medlemskap i en væpnet terrororganisasjon”, ifølge tall som ble publisert av Human Rights Common Platform. Antall arrestasjoner oversteg 228 000. Tiltaler ble rettet mot 17 089 brukere av sosiale medier og mer enn 134 000 statsansatte ble oppsagt. 70 aviser, 25 radiokanaler, 20 magasiner og 18 TV-kanaler ble stengt. Kontorene til tusenvis av foreninger og organisasjoner ble forseglet. Streiker, pressemeldinger og demonstrasjoner ble forbudt og flere medlemmer av parlamentet ble arrestert.

Lov om “permanent unntakstilstand” vedtatt i parlamentet
Lovforslaget som innebærer en mer eller mindre permanent unntakstilstand i minst tre år, er blitt vedtatt av generalforsamlingen i parlamentet. Forordningen varsler endringer i mange lover, herunder lov om møte- og demonstrasjonsrett, den tyrkiske straffeloven og loven om provinsiell administrasjon. Lokale myndigheter får nå anledning til å forby inn- og utreise til provinsene og bestemme når, hvor og hvordan folk kan reise rundt i lokale områder, i tillegg til retten til å utstede portforbud og forbud mot demonstrasjoner. Forvaringsperioden, som tidligere var 24 timer har økt til 48 timer. Perioden kan vare opptil fire dager ved alvorlige forbrytelser og vil kunne forlenges opptil 12 dager.

Dermed er unntakstilstanden effektivt forlenget i minst tre år etter at den ble avsluttet. Tyrkia vil fortsatt bli styrt av lover vedtatt under unntakstilstanden, men uten at det kreves en offisiell erklæring om unntakstilstand, inklusive forskrifter som er i strid med mange bestemmelser som er beskyttet av grunnloven, som for eksempel friheten til å reise og oppholde seg hvor man vil og møte- og demonstrasjonsrett.

Homofobe løpesedler utdelt i Izmir, Ankara og Osmaniye
Løpesedlene ble distribuert i Izmir, Ankara og Osmaniye og inneholdt homofobe, hatefulle ytringer. De usignerte løpesedlene med slagord som «homoseksualitet er ekkelt og kan overkommes hvis man argumenterer mot det” ble distribuert på gatene i flere tyrkiske byer. Andre løpesedler som var lagt igjen i postkasser hadde slagord som “faren for homoseksualitet» og “si nei til homoseksualitet og homoseksuelle organisasjoner.» Løpesedlene inneholdt hatefulle ytringer mot homoseksualitet og hevdet at homoseksuelle støttes av den “britiske hemmelige staten”. Homofile ble karakterisert som «seksuelt perverse”. Lignende brosjyrer hevdes å ha blitt distribuert også i andre byer i Tyrkia.

De politiske endring i Tyrkia: Presidentdekretene
Etter presidentvalget i 2014 sa Recep Tayyip Erdoğan: «Jeg vil ikke være en vanlig president». Joda, han har virkelig vært en uvanlig en. Deling av makt, rettslig uavhengighet ble kontinuerlig ignorert. I tillegg til unntakstilstanden som ble erklært etter det mislykkede kuppforsøket 15. juli 2016, ble Tyrkia styrt gjennom politiske lover og avgjørelser helt utenfor rettslig og politisk kontroll. All utøvende makt ble samlet hos en person og ble lovlig i forbindelse med konstitusjonelle endringen som ble foretatt under unntakstilstanden, 16. april 2017. Unntakstilstanden, som skulle vare i 3 måneder, ble utvidet 7 ganger i løpet av to år. Etter at unntakstilstanden ble avsluttet 18. juli 2018 ble den nærmest evigvarende på grunn av de mange «permanente» lovendringene som var vedtatt. Presidenten har nå omfattende fullmakter og bygger opp et nytt politisk system med egne forordninger.

Regjeringen delegerte all sin makt – nevnt nedenfor – til presidenten gjennom dekretloven nr. 698 4. juli 2018 som angår:
– Forberedelse av lovforslag
– Forberedelse av statsbudsjettet
– Publisering av nye lovbestemmelser
– Kunngjøring av nød- og krigslov
Konstitusjonsdomstolen har tilsynsmyndighet når det gjelder disse såkalte presidentdekretene, men presidenten selv utpeker 12 av 15 domstolsmedlemmer.

Her følger en oversikt over presidentdekreter publisert til nå:

Med presidentdekretene nr. 1, 2 og 3:
Prinsippene og prosedyrene for presidentskapet og departementene ble fastsatt med presidentdekretene nummerert 1, 2 og 3.
All den utøvende makten til regjeringen i det tidligere systemet ble delegert til presidenten. Presidenten utpeker nå ministrene og ministrene er bare ansvarlige overfor presidenten, regjeringen er ikke lenger et kollektiv beslutningsorgan, og fjernes fra parlamentets kontroll.
– President har ikke hatt noe politisk og straffbart ansvar bortsett fra «forræderi». Først ble alle presidentens planer og gjøremål signert av statsministeren og regjeringen. Det politiske var basert på ansvarlighet, med unntak av utnevnelsene av presidenten selv. Nå er presidenten autorisert til å utføre enhver handling selv, og regjeringen, utpekt av presidenten, er kun ansvarlig overfor presidenten.
– Presidenten, som har myndighet til å utnevne alle ledende statlige embedsmenn, inkludert de i uavhengige institusjonene, har også fastsatt rutiner for utnevnelser. Alle de høyt rangerte domstolene, sentralbankdirektøren, alle guvernørene og høytstående militært personell blir utnevnt av presidenten. Tidligere var visepresidenten leder i parlamentet. Deretter utnevnes nestleder av presidenten. Ledere for regionale myndigheter er nå representanter for presidenten i distriktene og provinsene.

Med presidentdekret nr. 4:
Institusjoner relatert til eller knyttet til departementene ble omorganisert.
– Mange institusjoner som ble nedlagt før det nye systemet ble innført er nå omdøpt. «Ministry of EU Affairs,» er endret til «EU-presidentskapet». Endringer ble gjort i dusinvis av institusjoner, blant annet “generaldirektoratet for statsteater”, Atatürk skogbruksgård, og (Institutt for) rettsmedisin.

Med presidentdekret nr. 5:
Statens tilsynsråd (DDK) er blitt styrket. DDK, som er tilknyttet presidentskapet, blir nå autorisert til å kontrollere alle regjeringens institusjoner, stiftelser, foreninger, ansattes foreninger og fagforeninger, unntatt de rettslige organer. DDK vil også ha myndighet til å kontrollere frivillige organisasjoner og utnevne ledelsen til disse organisasjonene.

Med presidentdekretene nr. 6, 7 og 8;
Strukturen til det nasjonale sikkerhetsrådet (MGK) og det øverste militære rådet (YAŞ) ble omorganisert. Formannskapet for forsvarsindustrien, som er en juridisk enhet, er nyopprettet og tilknyttet presidentskapet.

Med presidentdekret nr. 9:
Presidenten vil ha fullmakt til å godkjenne eller si opp internasjonale avtaler. Parlamentet vil vedta nye lover om nødvendig.

Med presidentdekret nr. 10:
Forskrifter, meldinger og utkast utarbeidet av departementer og institusjoner vil bli gransket for å sikre at de er i overenstemmelse med grunnloven og øvrig lovgivning, men også for at de skal overholde presidentdekretene, presidentens program og utviklingsplaner.

Med presidentdekretene nr. 11 og 12:
Nye formannskap i Statens arkiver og presidentskapet i National Palace Administration ble etablert.

Med presidentdekret nr. 13:
Formannskapet for Strategi og Budsjett ble etablert under presidenten. Formannskapet vil fastslå og samordne prinsippene og prosedyrene for budsjettforberedelser for alle offentlige myndigheter innenfor statens rammeverk med Finansdepartementet. Utviklingsplanen, presidentplanen, halvårsprogrammet, den halvårlige økonomiske planen og presidentens årlige program, vil bli utarbeidet i fellesskap med departementet.

Med presidentdekret nr. 14:
Formannskapet for kommunikasjon er etablert med den oppgave å regulere forholdet til pressen og presseaktiviteter. Presidenten har fullmakt til å regulere alle journalisters aktiviteter og rettigheter. Ytterligere detaljer om dekret 1 til 14 her.

Human Rights Association (IHD) halvårlig rapport om rettighetsbrudd
Diyarbakır-kontoret til menneskerettighetsorganisasjonen IHD har lansert en rapport om MR-brudd i årets seks første måneder i den øst- og sørøstanatolske regionen. Rapportens data dokumenterer 5 891 rettighetsbrudd i perioden. 1 413 personer ble satt i varetekt, 44 av dem var barn. 251 personer ble arrestert og minst 175 personer ble utsatt for tortur og mishandling. 997 hus ble raidet. 3 avisutgaver ble stanset. Et forlag og et aviskontor ble raidet. 7 nyhetsnettsteder ble stengt. Etterforskning ble igangsatt mot 43 personer. Søksmål ble rettet mot 66 personer. Ulike fengselsstraffer ble idømt i 34 saker mot til sammen 52 personer, inklusive politikere og journalister. 15 politiske partikontorer ble angrepet eller raidet. 10 demonstrasjoner eller åpne møter ble angrepet av sikkerhetsstyrker. Møter og demonstrasjoner ble forbudt på ubestemt tid i enkelte provinser. Videre ble spesielle sikkerhetssoner etablert 18 ganger totalt i 593 regioner innenfor 15 sentrale distrikter i fire provinser. 16 portforbud ble erklært i 385 landsbyer.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen