Tyrkianytt nr 7, september 2018

Tyrkianytt fra Norsk PEN – Nr. 7/september 2018 

Fire studenter løslatt etter arrestasjon på grunn av tegneserie «World of Tayyips»

Fire studenter ved Middle East Technical University som ble arrestert for å bære et banner som avbildet tegneserien «World of Tayyips» er løslatt. De ble siktet for å ha «fornærmet Erdoğan» og satt fengslet i en måned. På bakgrunn av tiltalen er studentene blitt møtt med krav om fengsel i opptil fire år fra påtalemyndighetene. En rett i Ankara bekreftet at elevene skulle forbli arrestert, men aksepterte senere innsigelsen mot den første dommen og dømte at studentene skulle løslates.

IFEX, den globale paraplyorganisasjonen for ytringsfrihetsorganisasjoner, startet en kampanje i sosiale medier for å støtte tegneserien «Tayyips verden» og oppfordret til deling av tegneserien på sosiale medier «for å vise Tyrkia at satire ikke er en forbrytelse.»

Amnesty International Tyrkias Formann Taner Kılıç løslatt
Istanbuls 35th Assize rettsinstans utstedte nylig løslatelsesdom for advokat Taner Kılıç som også er Amnesty International Turkeys styreformann, og som var den eneste arresterte saksøkte i den såkalte Büyükada-saken. Se mer om bakgrunnen i artikkelen Massearrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia-nytt nr 7-2017.

En løslatelsesdom ble utstedt for Kılıç som har vært fengslet i 431 dager, siden juni 2017. Anklagene mot Kılıç, som ble arrestert sammen med 22 kolleger, ble slått sammen med hovedanklagen i Büyükada-saken i oktober 2017, der 10 menneskerettighetsforkjempere var tiltalt. De ble da siktet for «medlemskap i en væpnet terroristorganisasjon» og for å ha «begått lovbrudd på vegne av en ulovlig organisasjon uten å være medlemmer».

Etterforskning av valutatap rettes mot nyhets- og sosiale medier
Verditapet på den tyrkisk liraen fortsetter å akselerere, blant annet i forbindelse med sanksjoner pålagt av USA, samt krisen rundt arrestasjonen av pastor Brunson og Tyrkias nei til å løslate ham fra fengsling etter at han ble arrestert for spionasje. Liraen falt med 32% de første 10 dagene i august.

President Erdoğan beskrev situasjonen som «en økonomisk krig» og «et forsøk på å utnytte Tyrkia». Statsadvokatene i Ankara og Istanbul offentliggjorde en undersøkelse av skriftlige og visuelle medier som de mente hadde «truet økonomisk sikkerhet» og «bidratt til økonomiske angrep». Innenriksdepartementet kunngjorde at en etterforskning var blitt åpnet mot 346 konti i sosiale medier fordi de skal ha “lagt ut innhold som bidrar til verditapet”.

«Det er økonomisk terror i sosiale medier,” uttalte Erdoğan, «Domstolen gjør det som er nødvendig. Dette er forræderi, og vi vil ødelegge deres hjem (sic).” Pressemedarbeideren Faruk Eren i Konføderasjonen av Progressive Fagforeningen i Tyrkia og Den tyrkiske journalistforeningens styreformann Gökhan Durmuş uttalte at undersøkelsene hverken ville bidra til pressefriheten eller krisen som sådan. Reporter uten grensers Tyrkias-representant Erol Önderoğlu skrev på Twitter at han var «bekymret for pressens legitime rett til å bidra med kritisk journalistikk.»

Parlamentsmedlem Dr. Ömer Faruk Gergerlioğlu i HDP meldte etterforskningen av ”de som truer økonomisk sikkerhet» til parlamentet. Det parlamentariske spørsmålet fra Gergerlioğlu, rettet til visepresident Fuat Oktay, handlet om det juridiske grunnlaget for forbrytelsen “å true den økonomiske sikkerheten.” I et ønske om å finne ut hvor mange personer etterforskningen var blitt åpnet mot, spurte Gergerlioğlu, «Hva har disse menneskene delt på sosiale medier som truer den økonomiske tryggheten? »

Som en reaksjon på undersøkelsene, sa menneskerettighets- og presseorganisasjoner at «den sanne forbrytelsen ville være å holde nyheter borte fra leserne”, og uttalt at operasjonen ble gjennomført mot de som kritiserer den økonomiske politikken til regjeringen og de som uttrykker sin mening om den negative økonomiske utviklingen.

Lærere dømt etter nødlover, nektet å oppholde seg i et demonstrasjonsområde
Lærerne Nursel Tanrıverdi og Selvi Polat ble satt i varetekt nok en gang etter å ha protestert på Bakırköy Square for å “få tilbake jobbene sine.» En domstol har tidligere forbudt Tanrıverdi og Polat å oppholde seg nærmere enn 200 meter fra Bakırköy-torget, der de pleide å gjennomføre “sit-in-demonstrasjoner”. Denne gangen må de to avgi regelmessige signaturer (en form for overvåket løslatelse) og de er nektet å reise utenlands.

Overvåkning av 456 000 borgere
Ifølge tall fra Justisdepartementet er 456 157 personer blitt løslatt under tilsyn pr. juli 2018. 14 293 av disse er barn. Den mest utbredte anvendelsen av slike “rettslige tiltak” er å sende regelmessige signaturer til en politistasjon. Rettslige tiltak kan også inkludere «forbud mot reise utenfor byen» eller “å nærme seg et demonstrasjonsområde.» I noen tilfeller må borgerne sende signaturer til politistasjonen hver dag eller hver uke. Lederen for Tyrkias menneskerettighetsstiftelse (TIHV), Prof. Dr. Şebnem Korur Fincancı, uttalte at hundretusener er underlagt rene forfølgelsesprosesser, og at det verserer påstander om tortur i fengslene. Fincancı uttalte videre at “folk står stadig overfor et miljø av tortur … forholdsregler må tas slik at “rettslige tiltak” ikke fører til tortur.»

“Lørdagsmødrene” angrepet av politiet
Den 700. uken med demonstrasjoner fra “Lørdagsmødrene” ble stanset av innenriksdepartementet denne måneden. Lørdagsmødrene har organisert “sit-in”-protester foran Galatasaray High School i Beyoğlu, Istanbul siden 1995, for å kreve svar på spørsmål om skjebnene til sine slektninger som er forsvunnet i varetekt. Politiet angrep lørdagsmødrene med tåregass og gummikuler fordi de “provoserte”. Parlamentsmedlemmer og representanter for pressen deltok også på demonstrasjonen. 47 demonstranter ble satt i varetekt.

Innenriksminister Süleyman Soylu, som beordret angrepet på demonstrasjonen, forsvarte politiets vold og anklaget mødrene, som lette etter sine barn, for å tjene terroristenes sak. Han uttalte: ”Vi har ikke latt dem gjennomføre demonstrasjonen. Burde vi ha oversett det faktum at lørdagsmødrene blir misbrukt av en terrororganisasjon og er et dekke for terrorisme?”

Lørdagsmødrene, som er blitt samlet hver uke de siste 23 årene på Galatasaray-plassen for å kreve svar på spørsmål om skjebnen til sine savnete slektninger, møtte også politiets hindringer på sin 701. demonstrasjon. Alle veier som fører til Galatasaray Square fra gågaten Istiklal ble blokkert med barrikader og en stor del av Taksim-plassen ble blokkert av politiet. Lørdagsmødrene samlet seg foran Human Rights Association (IHD) Istanbul til tross for politiets blokkering og ble forhindret i å marsjere til Galatasaray Square. Til tross for oppfordringer fra politiet som sa, “spre dere, dere holder en ulovlig demonstrasjon», leste de pårørende og rettighetsforsvarerne opp en pressemelding foran politiets sperringer. «Vi glemmer ikke, vi tilgir ikke, vi gir ikke opp! Vi demonstrerer hvor som helst”, uttalte gruppen. Etter forbudet mot lørdagsmødrenes demonstrasjoner på Galatasaray-plassen ble også andre lignende, ukentlige demonstrasjoner forbudt i Diyarbakır og Batman.

Over 12 000 søksmål er blitt rettet mot de som har ”fornærmet president» siste sju år
Prof. Dr. Yaman Akdeniz har opplyst at hele 12 893 søksmål med påstand om å «fornærme presidenten» er blitt innlevert de siste syv årene (2010-2017), og at 12 305 av søksmålene ble innlevert i President Erdoğans regjeringstid. Ifølge opplysningene som er delt på Twitter, ble søksmål innlevert mot 6 033 personer i samsvar med artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven som regulerer “lovbruddet” å fornærme republikkens president. 2 099 søksmål førte til dom, 1 660 med utsettelse og 873 med frifinnelse.

Banner og taleforbud mot «fredsdemonstrasjon”
Talen som skulle framføres av “Fredsmødrene” på Verdensfredsdagen den 1. september, organisert i Diyarbakır, samt bannere og plakater som skulle henges opp på området, ble forbudt.

I en omfattende redegjørelse sendt til organisasjonskomiteen sier politiet at Fredsmødre-initiativet ikke er en lovlig organisasjon, og derfor ikke kan få lov til å tale under demonstrasjonen. Uttalelsen beskrev mødrene som «såkalte fredsmødre». Dette er tekstene skrevet på plakatene som ble forbudt: «Fred kan ikke isoleres», «Fascismen vil tape, folket vil vinne,» “Herskerne vil ha krig, folket vil ha fred,» » Fred vil vinne mot krig og unntakstilstasnd”, ”AKP krever krig, vi skal bygge fred.»

Innenriksdepartementet betaler kompensasjon etter bombeangrep
Lisa Çalan, som mistet begge beina under bombeangrepet mot HDPs demonstrasjon den 5. juni 2015, har nå fått erstatning.

En domstol har dømt Innenriksdepartementet til å betale 1 356 000 tyrkiske lira (rundt 2 millioner NOK) i materiell og moralsk kompensasjon på grunn av sviktende sikkerhetstiltak. Retten uttaler at eksplosjonen kunne vært forhindret, og at dette var en feil i sikkerhetstjenesten grunnet forsømmelse.

Kunstnere støtter Osman Kavala etter 300 dager i fengsel
En gruppe kunstnere og kulturarbeidere, advokater og forretningsmenn var samlet på den 300. dagen for Osman Kavalas fengsling og presenterte et banner der det sto: «Vi savner [ham],» Med dette gjentok de sitt ønske om at Kavala skulle bli løslatt umiddelbart.

Anklagen mot Kavala er fremdeles ikke utferdiget. Han ble satt i varetekt den 18. oktober 2017 og er blitt holdt i fengsel siden 1. november 2017.

Ytterligere informasjon i Tyrkia-nytt nr 10-2017.

IFEX: En permanent unntakstilstand er ikke en erstatning for å respektere menneskerettighetene
Paraplyorganisasjonen for internasjonale organisasjoner for ytringsfrihet, IFEX, har oppfordret sine medlemmer til å foreslå en felles tekst som forklarer hvordan unntakstilstanden i Tyrkia ikke er over, men er blitt permanent gjennom nye lovlige endringer. Mer enn 40 ytringsfrihetsorganisasjoner signerte teksten, og signaliserte at en permanent unntakstilstand ikke representerer en erstatning for å respektere menneskerettighetene. Flere detaljer her.

Middlesex University lanserer rapport om unntakstilstanden
Rapporten fra Middlesex University i London viser til de mange rettighetsbruddene som ble begått under den toårige unntakstilstanden i Tyrkia.

Rapporten inneholder en kronologisk oversikt over hendelser fra 15. juli 2016 til 13. juni 2018, i tillegg til rettslige prosesser, avgjørelser fra tyrkiske domstoler, samt avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol, rapporter og informasjon lansert av nasjonale og internasjonale rettighets- organisasjoner og lovgivning som ble anvendt i unntakstilstanden, med vekt på de restriktive lovene som ble overført til perioden etter unntakstilstanden.

Rapporten viser til resultater fra «Turkish Human Rights Case Support Project» utført av professor Philip Leach fra Middlesex Universitys fakultet, Applied Human Rights Professor Helen Duffy fra Leiden University og advokatene Ayşe Bingöl Demir, Saniye Karakaş og Senem Gürol. Prosjektet har som mål å oppfordre til rettsmidler mot de systematiske og omfattende menneskerettighetsbruddene som pågår i Tyrkia, samtidig som det vil gi bærekraftig støtte til mennesker som ble fratatt grunnleggende rettigheter, samt menneskerettighetsgrupper som har som mål å hjelpe dem. Vennligst klikk her for å lese hele rapporten.

Zarakolu krever «slutt på trakassering» over rødt varsel mot ham
Et såkalt “rødt varsel” er blitt utstedt mot forfatter og forlegger Ragıp Zarakolu, seks år etter at han ble arrestert og senere løslatt. «Dette har ingen mening, det er kun respektløshet og trakassering,» sa Zarakolu. Zarakolu ble arrestert Istanbul i oktober 2011, angivelig for å «bistå en ulovlig organisasjon» i forbindelse med en tale han holdt under åpningsseremonien til det politiske akademiet i Freds- og demokratipartiet (BDP). Han ble så løslatt i april 2012, men påtalemyndigheten i Istanbul fortsatte å følge opp Zarakolus sak og krever nå fengsel i opptil 15 år. Retten utstedte en ransakelsesordre med “rødt varsel” mot Zarakolu 7. juni 2018 på grunn av hans fravær under høringene. Han har bodd i Sverige siden desember 2013.

Zarakolu sier påtalemyndighetene har snudd og gått tilbake til der de startet i 2011 og driver nå med det han karakteriserer som «internasjonal trakassering”. «Det ser ut til at mine skrifter, mine meninger, forsvar for fred og min kontinuerlige beskyttelse av menneskerettighetene, minoritetsrettigheter og ytringsfrihet har plaget noen mennesker igjen. La dem bli plaget. Vi vil fortsette!”, sa Zarakolu som også ba om at trakassering skulle slutte.

‘Fredsakademikerne’ i retten
Forfølgelser av akademikere som anklages for ulovlig organisasjonspropaganda fordi de har undertenget et fredsopprop, fortsetter i retten i Istanbul der syv fredsakademikere var tiltalt.

Dermed er antallet forskere som er tiltalt for å ha undertegnet oppropet nå nådd 273. Rettssaker mot 19 av dem ble avsluttet, og alle ble dømt til 1 år og tre måneders fengsel hver. Kunngjøringen av dommene ble utsatt, bortsett fra de mot Prof. Dr. Zübeyde Üstel fra Galatasaray University og Prof. Dr. Büşra Ersanlı fra Marmara University.

Les mer om bakgrunnen i Tyrkia-nytt nr 4 under overskriften «Erdoğan bruker ytringsfriheten når han svarer akademikere».

Tyrkia dømt for å krenke ytringsfriheten
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Tyrkia for å krenke ytringsfriheten. Bakgrunnen er dommen mot boken «Kayıpsın Diyorlar – de sier du er savnet” som handler om den 19 år gamle Nazım Babaoğlus forsvinning fra varetekt i Siverek i 1994. Tyrkia ble dømt til å betale 2 500 euro i moralsk kompensasjon til Fatih Taş. Retten påpekte at de anvendte lovparagrafene er for omfattende og vage, og at de utgjør en kontinuerlig trussel mot ytringsfriheten.

Fatih Taş er den tidligere eieren av Aram Publishing, som utgav boka skrevet av Ali Aydın i 2004, og ble dømt til seks måneders fengsel. Dommen ble senere omgjort til en bot på 1 650 lira (ca NOK 2 300,-.)

Læreren Ayşe Celik blir fengslet igjen 1. november hvis det ikke foreligger en ny dom fra konstitusjonsdomstolen
Læreren Ayşe Celik er blitt dømt til 15 måneders fengsel på grunn av uttalelsen «Ikke la barn dø,» via en telefonsamtale på et TV-program under portforbudet. Gjennomførelsen av straffen ble utsatt, og fristen for utsettelse avsluttes 31. oktober.

Çelik er dømt til 1 år og tre måneders fengsel for «å spre en terroristorganisasjons propaganda.» Gjennnomføringen av Çeliks dom ble utsatt i seks måneder fordi hun var gravid, og hun ble senere fengslet sammen med sin baby. Fengslingen ble utsatt for annen gang, og Çelik ble løslatt. Saken ble overført til forfatningsdomstolen på grunn av brudd på ytringsfriheten, samt retten til en rettferdig rettssak. Hvis retten ikke utsteder en ny dom innen 1. november, vil Çelik bli fengslet igjen.
Les mer om bakgrunnen for denne saken i Tyrkia-nytt nr 5.

Etterforskning av 261 brukere av sosiale medier på en uke
Innenriksdepartementet har kunngjort at etterforskning er åpnet mot 261 brukere av sosiale medier etter at 376 mediekonti ble sjekket mellom 10. og 17. september 2018. Ifølge departementets kunngjøring ble brukerne anklaget for “ulovlig organisasjonspropaganda,” fornærmelse”, “offentlig oppmuntring til hat og fiendtlighet” og “trusler mot statens integritet”.

Politivold-saker
Den syvende rettshøringen i søksmålet i forbindels med dødsfallet til 14 år gamle Berkin Elvans under Gezi Park-protestene i 2013 ble nylig holdt i Istanbul. Politiet presenterte sine vitnemål i høringen, men besvarte alle spørsmål med uttalelser som, «Jeg vet ikke, jeg husker ikke, jeg så ikke,”, noe de også hadde sagt under etterforskningen av saken. Advokatene påpekte at den saksøkte politimannen Fatih Dalgalis telefonsignal var blitt registrert på stedet der Elvan ble skutt på tidspunktet for hans død. Retten avviste arrestasjonskravet mot Dalgalı og fastsatte neste høring til 28. november 2018,

Rettsaken mot politimannen Yakup Şenocak, som skjøt og drepte universitetsstudenten Kemal Kurkut under Newroz-feiringen organisert i Diyarbakır i 2017, fortsetter. Et 13 sekunders nytt bevis ble lagt til saksdokumentene før høringen. I dette visuelle beviset, sier en av de to politifolkene på saken til en annen: «Det er ikke nødvendig å skyte ham.» Til tross for dette ekstra beviset, avviste domstolsrådet kravet om at den saksøkte politimannen skulle arresteres. Saksøkte er tiltalt med krav om fengsel på livstid. Den neste høringen i saken er planlagt til 20. desember 2018.

Can Dündar: Jeg vil stille spørsmål til Erdoğan på pressekonferansen
I sitt intervju med det tyske pressebyrået har den tidligere lederen av avisen Cumhuriyet, Can Dündar, uttalt at han vil delta i den felles pressekonferanse som vil bli holdt av Tysklands kansler Angela Merkel og president Recep Tayyip Erdoğan under sistnevntes statsbesøk i Tyskland fra 27. til 29. september.

Dündar har uttalt at han ønsker å spørre Erdoğan «hvorfor han sier at det er terrorister i fengsler i Tyrkia istedenfor å si at det er journalister der.” Dündar legger til at han enkelt kan bevise at «de er ikke terrorister, men journalister.»

Dündar har også sagt: «Jeg vil kritisere Erdoğan direkte», og la til at hvis han hadde blitt invitert til den offisielle middagen gitt av Tysklands president Frank-Walter Steinmeier til ære for Erdoğan, ville han også ha deltatt på den.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.