Alle innlegg av Hege Nouri

Lillehammer i dag: Asli Erdogan live fra Istanbul

Asli Erdogan, Narges Mohammadi og Khadija Ismayilova kommer til Lillehammer 31. mai.

ORDET ER FRITT

Onsdag 31. mai kl. 22.00 i Teltet på Stortorget, Lillehammer

De tre modige skribentene og aktivistene Erdogan, Mohammadi og Ismayilova vil alle være til stede under festivalprogrammet Ordet er fritt onsdag 31. mai. Felles for de tre er at de betaler en høy pris for å ytre seg fritt i sine hjemland. Ingen av dem kan delta ved personlig nærvær, det har myndighetene i hhv Tyrkia, Iran og Aserbajdsjan satt en brutal stopper for. Til tross for fengsling og utreiseforbud vil de tre bli hørt. Narges Mohammadi har skrevet et brev fra fengselet til sine venner på Lillehammer som blir lest opp av hennes bror, Asli Erdogan snakker med oss via Skype, Khadija Ismayilova vil også delta live via Skype.

Programmet ledes av den islandske forfatteren Sjón, som også er leder av Islandsk PEN.

Narges Mohammadi soner en 16 års fengselsstraff i det beryktede Evin-fengselet for å ha kjempet for kvinners rettigheter i Iran. For få dager siden ble hun innlagt på sykehus. Det er ikke enkelt for fanger i iranske fengsler å kommunisere med omverden, men for kort tid siden mottok vi et brev fra Narges med hilsen til alle som kjemper for hennes sak, til kolleger og publikum i Norge. Hun skriver bl.a.:

 “Dear friends,
I’m writing to you after I’ve served my first 6-year sentence, and the new 16-year sentence started on 14 March 2017.  All because of my work at Defenders of Human Rights Center, feminist activities and opposing death penalty.”

Brevet blir lest opp i sin helhet av hennes bror Hamidreza Mohammadi.

Asli Erdogan ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK». Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løslatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag. Neste rettsmøte er 19. juni i Istanbul, hun risikerer 7 års fengsel. Myndighetene har gitt henne utreiseforbud.

Asli Erdogan deltar i programmet via Skype i samtale med Sjón.

Khadija Ismayilova er en prisvinnende journalist, hun ble dømt til 7 års fengsel for å ha publisert artikler som avslører menneskerettighetsbrudd og korrupsjon blant myndighetene i Aserbaidsjan. Khadija Ismayilova ble løslatt fra fengsel 25. mai 2016, da hadde hun sittet i fengsel i 537 dager. Ismayilova er nektet utreise. Ismayilova deltar i programmet via Skype i samtale med Sjón.

Kveldens konferansier er den islandske forfatteren og leder i Islandsk PEN, Sjón.

Forfatterkollegaer som medvirker er: Gunvald Axner Ims (Norge), Asieh Amini (Iran), Mohammadi Hamidreza (Iran), Anzhelina Polonskaya (Russland), Ali Kalaei (Syria), Birger Emanuelsen (Norge), Gunel Movlud (Aserbajdsjan), Housam Al-Mosilli (Syria), Basim Mardan (Irak), Brit Bildøen (Norge).

Musikalske innslag ved Khaled Harara (Palestina)

Norsk PEN, Litteraturfestivalen på Lillehammer, PEN International, og ICORN samler til denne litterære og musikalske støttemarkeringen for den tyrkiske forfatteren Asli Erdoğan, den iranske menneskerettighetsaktivisten og journalisten Narges Mohammadi og journalisten Khadija Ismayilova fra Aserbajdsjan.

Konferansen In Other Words
Når ytringsfrihet trues, knebles eller forbys, er kunstnere og forfattere tvunget til å finne stadig mer oppfinnsomme måter å unngå undertrykkelse på. Det dukker opp nye uttrykksmåter, nye ord og nye motstandsformer.

Parallelt med litteraturfestivalen arrangeres en større ytringsfrihetskonferanse på Lillehammer. Konferansen In Other Words er et samarbeid mellom PEN International Writers in Prison Committee (WiPC) og ICORN (International Cities of Refuge Network). Mer enn 300 forfattere, kunstnere, aktivister, fribyrepresentanter og andre gjester fra 60 land er samlet på Lillehammer i perioden 31. mai til 2. juni for å utforske og diskutere hvordan vi kan fortsette å styrke arbeidet for å beskytte forfattere i fare og skape en fremtid hvor ytringsfriheten kan blomstre.

Konferansen arrangeres i nært samarbeid med Litteraturfestivalen og Lillehammer kommune.

Norsk PEN er stolt av å være nasjonalt PEN-vertskap for konferansen. Konferansen arrangeres fra 31. mai til 2. juli, paneldebattene om aktuelle ytringsfrihetsspørsmål er åpne for publikum. Programmet kan leses her.

Helleland i Kina - hva med menneskesrettighetene?

FOTO: BJØRN S. DELEBEKK, VG

Kulturminister Linda Hofstad Helleland reiste på statsbesøk til Kina 21. mai. Der skal hun bl.a. møte sin kollega, den kinesiske kultrministeren Luo Shugang. Helleland reiser til Kina for å diskutere idrett og antidoping, men Norsk PEN satser på at presse- og ytringsfriheten også står høyt i kurs hos vår minister.

Statsminister Erna Solberg besøkte Kina i april. I forkant av besøket ble hun sterkt anmodet av Norsk PEN, Amnesty International i Norge, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg  om å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Erna Solberg tok ikke opp menneskerettigheter med kinesiske myndigheter, hun uttalte at Norge først må opprette en tillit hos kineserne før en politisk dialog kan ta til.

Vi regner med at Solberg opprettet nok tillit hos kineserne til at Helleland kan ta opp viktige menneskerettslige spørsmål med kinesiske myndigheter.

Følgende er brevet fra Norsk PEN til kulturminister Linda Hofstad Helleland:

Kulturminister Linda Hofstad Helleland
Kulturdepartementet
Postboks 8030 Dep,
0030 Oslo

Oslo, 21. mai 2017

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med kulturministerens besøk til landet

I forbindelse med Kulturministerens besøk til Kina, ber vi om at kulturministeren ved dialog tar opp menneskerettighetssituasjonen i Kina i møte med sin kollega, den kinesiske kulturministeren Luo Shugang.

Kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter har økt i foruroligende grad de siste årene, kritikere og frie ytrere rammes hardest. Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om omfattende bruk av tortur, forsvinninger, tilståelser under tvang og lange fengselsdommer. Kinesiske myndigheter har fylt opp fengslene med dissidenter, forfattere, journalister, forleggere og bloggere, ifølge PEN International er mer enn 40 fengslet i dag ene og alene for å ha benyttet seg av sin grunnleggende rett til ytringsfrihet. Kina har de siste årene toppet statistikker over antall fengslede forfattere og journalister i verden. I 2016 ble landet kun forbigått av Tyrkia.

Uiguren Ilham Tohti er dømt til livstid i fengsel for å ha kjempet for uigurers rettigheter i Kina, journalisten Gao Yu er løslatt etter mange års fengsling, men er satt i husarrest på ubestemt tid, forleggeren Gui Minhai forsvant brått fra sitt feriehus i Thailand og holdes nå i forvaring på hemmelig sted.

Kina forfølger forfattere og aktivister i Tibet, forfatteren og munken Gartse Jigme soner en fengselsstraff for sine tekster om fred og forsoning. Minst åtte medlemmer av det uavhengige kinesiske PEN-senteret (Independent Chinese PEN Centre) er for tiden fengslet eller i varetekt, andre medlemmer utsettes for trakassering. Liu Xiaobo, fredsprisvinner og tidligere president i det uavhengige kinesiske PEN-senteret soner en fengselsdom på 11 år for å ha kritisert det kinesiske ettpartisystemet og for å ha bidratt til et manifest for demokratisk utvikling i Kina, mens hans kone, poeten Liu Xia, har sittet i husarrest i over fem år uten lov og dom.

Norge må stille krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter ved kritisk dialog får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor ber vi kulturministeren om å
– uttrykke en klar forventning om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.
– understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og at ingen må straffes for å kritisere myndighetene eller oppmuntre til eller delta debatter om samfunnsrelevante temaer.
– ta avstand fra forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere i Kina, som i særskilt grad rammer forfattere, journalister, forleggere og andre frie ytrere.

Med vennlig

William Nygaard                                                     Hege Newth Nouri
Styreleder                                                                    Generalsekretær

10. mai: Ytringsfrihet og skam. Om skam, ære og det frie ord

Onsdag 10. mai kl. 18.00 i Nedjma, Litteraturhuset Oslo.

TV-serien «Skam» har satt temaet på dagsordenen igjen, og de prisbelønnede «skamløse jentene» har satt i gang en aldri så liten revolusjon. Er skam til hinder for ytringsfriheten? Lar vi være å si eller mene noe fordi det er skamfullt?

Med Noman Mubashir, Abubakar Hussain, Nancy Herz, Assad Nassir og Namra Saleem.

Arrangementet er åpent og gratis, ingen påmelding.

Se programmet på Facebook.

I dag skal vi støtte forfulgte journalister

I anledning Pressefrihetens Dag 3. mai skrev styremedlem i Norsk PEN Rune Ottosen kronikk om den eritreisk-svenske journalisten Dawit Isaak.

Per Edgar Kokkvold taler under tittelen «pressefrihet under angrep» ved minnesmerket for den illegale presse. Foto: Rune Ottosen

I dag, på pressefrihetens dag, mottar den eritreisk-svenske journalisten

den internasjonale prisen for pressefrihet på UNESCOs hovedmarkering i Indonesias hovedstad Jakarta. Da Eritrea ble selvstendig i 1993 flyttet Isaak tilbake til Eritrea fra sitt eksil i Sverige for å bruke journalistikken i det han trodde skulle bli en demokratisk utvikling. Han og mange andre demokrater ble skuffet da myndighetene i 2001 slo hardt ned på uavhengige medier og fri journalistikk. Siste livstegn fra ham var i 2005. I dag vet vi ikke hvor han befinner seg, men det antas ta han har sittet i et fengsel i 16 år uten lov og dom. I 1993 erklærte FNs generalforsamling, etter en anbefaling fra UNESCO, 3. mai for Verdens pressefrihetsdag (World Press Freedom Day).  UNESCOs generalkonferanse påpekte  at en fri, mangfoldig og uavhengig presse er en avgjørende del av et hvert demokrati. Pressefrihetens dag markerer de grunnleggende prinsippene for pressefrihet, gjør opp status for pressefriheten i verden og skal minne myndigheter verden over på deres ansvar for å verne om ytringsfriheten i henhold til artikkel 19 i FNs menneskerettighetserklæring. I dag markeres dagen over hele verden. Behovet er dessverre større enn noen gang. Tyrkia er bare ett av mange land der pressefrihetens kår er blitt verre de siste årene. Ytringsfrihtsorganisasjoner som Norsk PEN og Reporters Without Borders dokumenterer daglig nye overgrep mot journalister og frie medier i Tyrkia. Ifølge en rapport fra Norsk PEN har president Erdoğan  svart på kritikken om arrestasjoner av journalister  uten tiltale med å fremme svært alvorlige påstander om de som blir rammet. Han har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister”. Det er altså offisielt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister. Lignende retorikk ser vi fra alle autoritære og totalitære regimer som slår ned på uavhengige journalister og medier. Derfor uttaler ikke eritreiske myndigheter seg om Dawit Isaak. Han er en ikke-person som aldri omtales.  Han har ikke fått en rettferdig rettsprosess med eventuelle anklager rettet mot seg som han kan forsvare seg mot. Den internasjonale betegnelsen på at de ansvarlig for overgrep mot journalister som går fri er ”impunity”, eller straffefrihet på norsk. En av grunnene til at drap, fengsling og overgrep mot journalister kan fortsette er nettopp at kun et lite mindretall av de ansvarlige noen gang blir straffet. Ifølge den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) har ca 2500 journalisters blitt drept på jobb siden 1989. Mindre enn 10 prosent av drap og andre overgrep mot journalister blir etterforsket og 90 prosent ender med straffefrihet.

Min kollega Marte Høiby og jeg gjennomførte i 2015 en undersøkelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus blant mer enn hundre journalister og redaktører i åtte land. Her spurte vi både om hvilken voldelige hendelser og trusler de hadde vært utsatt for og hvilke konsekvenser dette fikk for deres arbeide. Godt over halvparten av journalistene vi har intervjuet sier at de selv har blitt mer restriktive med å dekke konflikt de siste fem årene. Tre fjerdedeler av redaksjonslederne sier de har blitt mer restriktive med å sende journalister til konfliktsoner. Når vi intervjuer journalister og redaktører forteller de om et arbeid preget av frykt, trusler, og seneffekter som går utover familie og venner. Over halvparten av journalistene vi har intervjuet rapporterer at de sliter med søvnløshet, engstelse og andre psykiske og fysiske plager. Størst usikkerhet opplever lokale journalister som oppholder seg over tid i området de dekker. Disse har ofte familien sin i området, og de får aldri fri fra farene. De beskytter seg ved stadig å endre arbeidsrutiner.

En undersøkelse blant 940 journalister i Europarådets medlemsland i 2016, viser at over halvparten klager over hets og trakassering.

Alt dette kan knyttes til problemet med straffefrihet. Journalister kan i stor grad trakasseres fysisk og psykisk uten at det får konsekvenser. Det store spørsmålet er hvordan det kan innarbeides mekanismer som gir journalister større grad av rettslig beskyttelse. FNs sikkerhetsråd vedtok i 2008 en egen resolusjon som presiserer medlemstatene i FN sitt ansvar for å trygge journalisters arbeidsforhold. Vi har også fått egne dager for å markere henholdsvis pressefrihet og journalisters sikkerhet. Pressefrihetens dag markerer vi dag og 3. november er blitt en egen dag for å markere problemet med ”impunity”. En kan spørre om  det hjelper med nye resolusjoner, konferanser og markeringsdager for å markere pressefrihet. Det hjelper uansett ikke å sitte rolig og se på at overgrep mot journalister får fortsette ustraffet.

Rune Ottosen er styremedlem i Norsk PEN, professor i journalistikk  ved Høgskolen i Oslo og Akershus og medlem av den norske UNESCO-kommisjonen.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 4. mai 2017

Norwegian PEN gave the Ossietzky Prize to Edward Snowden in Moscow

PRESS RELEASE FROM NORWEGIAN PEN

DATE: 30 APRIL 2017

Norwegian PEN president William Nygaard, Secretary General Hege Newth Nouri and the Ossietzky Prize winner Edward Snowden. Photo: Bodil Voldmo Sache/NRK

On April 21st, Edward Snowden received the Ossietzky Prize for 2016. President William Nygaard and Secretary General Hege Newth Nouri of Norsk PEN gave him the award in Moscow.

«I’m grateful for the support from Norwegian PEN,» said Edward Snowden when he received the award, a lithography by Norwegian artist Nico Wideberg.

On April 21, it had been a year since Edward Snowden filed a lawsuit against the Norwegian state together with Norwegian PEN. The lawsuit was filed in order to allow Snowden to travel to Norway without fear of extradition to the US, where he faces decades of imprisonment under the Espionage Act. Norwegian courts dismissed the case, the final dismissal fell in the Supreme Court in November 2016.

As a plan B, Norwegian PEN would go to Moscow and hand over the prize to Snowden personally. Last week, William Nygaard and Hege Newth Nouri traveled to Russia and met Edward Snowden. Accompanying Norwegian PEN were Snowden’s Norwegian lawyers from Schjødt Advokater and journalists from the Norwegian Broadcasting Company, who have followed the case the last year. The meeting took place in a hotel in Moscow.

Edward Snowden arrived a little late. He explained that the bus was so crowded he had to wait for the next. He lives an almost normal life in Moscow, but at the same time he has isolated himself in the Russian society. He has chosen this way of life because he once again hopes to return to his native country and be brought to justice in the United States in a fair and impartial trial. Snowden will be tried under the so-called Espionage Act of 1917, a law which is unacceptable according to international human rights standards. This First World War law will condemn him to life imprisonment without a jury and defense, a sentencing he will serve in a high-risk prison under extremely severe conditions.

Edward Snowden explained that he spends most of his life online, digital communication is both his profession and way of life. He teaches via skype at several universities and holds speeches all over the world. Edward Snowden is also board of directors in the organisation Freedom of the Press Foundation, an NGO that works to protect and support freedom of speech and freedom of the press.

We talked about the drone warfare, international law, the protection of whistleblowers, Trump and Putin, love and everyday life in Russia, future prospects, but most of all we talked about the issues that Snowden has fought for for almost four years in involuntary exile: how to secure and strengthen individual privacy, whistleblowers, journalists and others’ ability to communicate securely.

Snowden has a leave to stay in Russia until 2020, but his future is as uncertain as it was in 2013. Norwegian PEN, together with his Norwegian lawyers, will assist Edward Snowden if he wishes to apply for asylum in countries other than Russia.

Norwegian Broadcasting Company has followed Norwegian PEN through the last year’s work to give  the Ossietztky Prize to Edward Snowden in Norway. Watch their documentary «Snowden plan B» on Tuesday 2 May at 21:30/9.20 pm.

For further information contact:
William Nygaard, Chairman of the Board: +47 908 92 601
Hege Newth Nouri, Secretary-General: +47 930 02 262

Norsk PEN overrekker Ossietzkyprisen til Edward Snowden i Moskva

Edward Snowden mottar Ossietzkyprisen fra William Nygaard og Hege Newth Nouri. Foto: Bodil Voldmo Sachse/NRK

Edvard Snowden takker Norsk PEN for støtten.

21. april tok Edward Snowden imot Ossietzkyprisen for 2016. Styreleder William Nygaard og generalsekretær Hege Newth Nouri i Norsk PEN overrakte ham prisen i Moskva.

– Jeg er takknemlig for støtten fra dere og Norsk PEN, sa Edward Snowden da han mottok prisen, en litografi av Nico Wideberg.

21. april var det ett år siden Norsk PEN saksøkte den norske stat sammen med Edward Snowden. Formålet var å få rettslig fastslått at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden dersom han kommer til Norge. Norske rettsinstanser avviste saken, endelig dom falt i Høyesterett i november 2016.

Norsk PEN hadde som plan B å reise til Moskva og overrekke Snowden prisen personlig. I forrige uke reiste derfor William Nygaard og Hege Newth Nouri til Russland for å treffe ham. Med på reisen var hans norske advokater fra Schjødt Advokater og NRK Brennpunkt, som har fulgt saken det siste året. Møtet fant sted på et hotell i Moskva.

Edward Snowden kom senere enn avtalt tid. Han forklarte at bussen han skulle ta var så full at han måtte vente på neste. Han lever et tilnærmet normalt liv i Moskva, men samtidig har han isolert seg i det russiske samfunnet. Han har valgt denne livsformen fordi han håper en gang å komme tilbake til sitt hjemland og å bli stilt for retten i USA på rettferdig og uhildet vis. Dagens lovbruk, den såkalte Espionage Act av 1917, er menneskerettslig uakseptabel sett med menneskerettsorganisasjoners øyne. Denne loven fra første verdenskrig vill dømme ham til livsvarig fengsel uten jury og eget forsvar som må avsones i et høyrisikofengsel under ekstremt strenge forhold.

Edward Snowden fortalte at det meste av livet tilbringer han online, digital kommunikasjon er både hans profesjon og livsform. Han underviser via skype ved flere universiteter og holder taler verden over. Og han sitter i styret for Freedom of the Press Foundation, en NGO som jobber for å beskytte og støtte ytringsfrihet og pressefrihet.

Snowden har arbeidstillatelse i Russland frem til 2020, men fremtiden hans er like uviss i dag som den var i 2013.

Norsk PEN vil sammen med hans norske advokater bistå Edward Snowden dersom han skulle ønske å søke asyl i andre land enn Russland. Han er takknemlig for den forståelse og støtte som er vist ham fra Norge.

NRK Brennpunkt har fulgt Norsk PEN gjennom det siste årets arbeid for å dele ut Ossietztkyprisen til Edward Snowden i Norge. Se Brennpunkt på tirsdag 2. mai kl. 2130: «Snowden plan B».

BAKGRUNN
Som kjent måtte Snowden flykte fra USA juni 2013, da han etter mislykket varsling følte seg tvunget til å lekke gradert informasjon for å informere denne verden om NSAs omfattende ulovlige masseovervåkning. Masseovervåkningen rammet ikke bare amerikanske statsborgere, men var i betydelig grad også rettet mot internasjonale mål. Etter sin første stopp i Hong Kong ble han sittende fast i Moskva, hvor han nå lever på snart på fjerde året.

Snowden mottok prisen fordi han på uegennyttig vis stod frem som en utsatt varsler om masseovervåkningens konsekvenser og inngripen i menneskers integritet og private sfære. For ham var varslingen en samvittighetssak.

For ytterligere informasjon kontakt:
William Nygaard, styreleder: 908 92 601
Hege Newth Nouri, generalsekretær: 930 02 262

Tyrkia-nytt april 2017

 

Nyheter fra the Initiative for Freedom of Expression
Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Erdoğan forfølger allerede arresterte journalister
President Erdoğan har svart på kritikken vedrørende journalister som blir ulovlig arrestert og arrestasjoner uten tiltale som blir omgjort til straffer. Han har fremsatt svært alvorlige påstander, og har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister.”

Det er altså fortsatt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister.

I forbindelse med arrestasjonen av Die Welts reporter Deniz Yücel, sier Erdoğan: “Vi vil aldri gjøre innrømmelser til militante og spioner i terrororganisasjoner, forkledd som media-arbeidere. Vestlige land fortsetter å anklage oss for ikke å respektere pressefriheten. Det står dere fritt å kalle presidenten i Republikken Tyrkia, som er et fritt land, en diktator. Men vi tolererer ikke de som fornærmer sin egen president – i vårt eget land. Vi tillater oss å bruke vår rett til å gå til rettsvesenet med de som opptrer respektløst overfor presidenten.”

 

Tyrkia er “verdensmester” i Twitter-sensur
Ifølge en rapport lansert av Twitter, er Tyrkia fortsatt verdensledende når det gjelder såkalt deaktivering av Twitter-konti i andre halvdel av 2016. I rapporten, som er blitt publisert på Twitters offisielle nettside, har Tyrkia bedt om nedleggelse av 3076 kontoer over en seks måneders periode.

Folkeavstemmingen 16. april – ja-siden får ti ganger mer TV-dekning enn nei-siden
En lokal organisasjon (Unity for Democracy Initiative) har gjennomgått sendinger fra 17 TV-kanaler i mars – før den kommende folkeavstemningen. Resultatet har avslørt hvor mye sendetid som er tildelt de partiene som forsøker å gjennomføre en “Nei-til-grunnlovsendring”-kampanje. Folkets demokratiske parti (det kurdiske HDP) fikk ikke delta i direktesendinger i mars. Mest sendetid ble tildelt Rettferdighets- og utviklingspartiet (Erdogans eget AKP) i nyhetssendinger. Ifølge rapporten får ja-siden ti ganger så mye TV-dekning som nei-siden. Unity for Democracy Initiative gjentar nå kravet om at unntakstilstanden skal oppheves slik at den konstitusjonelle folkeavstemningen skal kunne holdes under like, rettferdige og frie forhold.

Streikerett under press
En streik igangsatt av Bank- og finansarbeidernes Union (BANKSIS) har vært forbudt siden før den startet. Vedtaket ble fattet i Ministerrådet med påfølgende godkjenning av president Erdoğan.  Bakgrunnen er en klausul som forbyr å “forstyrre økonomisk og finansiell stabilitet i banktjenester”.  Denne streiken er dermed den ellevte som er blitt forbudt av regjeringspartiet AKP siden 2002.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslører øking i rettighetsbrudd i Tyrkia

En aktivitetsrapport fra 2016, som nylig ble offentliggjort av det tyrkiske Justisdepartementet, avslører igjen Tyrkias manglende respekt for menneskerettigheter. Ifølge rapporten er Tyrkia et av landene som får flest dommer mot seg med 77 saker i 2016. Det er blitt betalt totalt 6 884 273 euro i bøter på grunn av disse dommene. Tyrkia er også på andre plass i rangeringen av de landene som har de fleste sakene mot seg – 12 600 totalt. Sakene dreier seg om blant annet brudd på “retten til frihet og sikkerhet” og “mangel på effektiv etterforskning”.

Oppsiktsvekkende uttalelse om ytringsfrihet fra tyrkisk rett
Den konstitusjonelle domstolen har avgitt en uttalelse vedrørende “pressefrihet og ytringsfrihet”.   Flere titalls journalister, spesielt fra avisen Cumhuriyet, sitter nå fengslet på grunn av artikler de har skrevet. Retten har bestemt at ytringsfriheten og pressefriheten til nettstedet “Borsagundem.com”s sjefsredaktør, Orhan Pala, ble krenket da han fikk en fengselsdom på bakgrunn av en nyhetsartikkel publisert på nettstedet.

Retten har indikert at fengselsdommer, som er relativt strenge i tilfeller som gjelder fornærmelse av presidenten, virker hemmende på ytringsfriheten og pressefriheten. Det ble videre lagt vekt på at utsettelse av iverksetting av slike dommer kan føre til lavere presseaktivitet, og at journalister ikke lenger uttrykker sine meninger på grunn av frykt for sanksjoner.

Tyrkisk rett forbyr nei-siden å synge
Kampanjesangen som Folkets Demokratiske Parti (HDP) bruker før den kommende folkeavstemningen, er blitt forbudt av en lokal domstol da den “inneholder uttrykk som ville egge folk til hat og fiendtlighet.” Sangen heter “Bejin Na” (“Si Nei “). Lenke til den forbudte sangen: https://youtu.be/LYPvxTE_GyI

Oversatt og bearbeidet til norsk av Carl Morten Iversen.

 

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.

3. april: Varslervernet en illusjon?

-om varsling og digital sikkerhet

– Varslernes rettsvern under press:
Utfordringen med nye digitale verktøy og et usikkert juridisk rettsvern for varslere, skaper nye problemer for redaksjonene, myndighetene og potensielle varslere. Vi vil på seminaret sette søkelys på mulighetene for å sikre varslere/kilder trygge plattformer  ved kryptering og økt digital kompetanse i redaksjonene.

Mandag 3. april kl. 19.00.
Rom: Amalie Skram, Litteraturhuset, Oslo
Pris: Gratis. Ingen påmelding.

Den rettslige utviklingen på dette området med forslag til utvidete fullmakter for kontroll og digitalt grensevern skaper nye utfordringer. Kan  trusselbildet og russisk hacking av norske politikere begrunne slike fullmakter? Er dette en ønsket politisk utvikling? Har redaksjonene den nødvendige kompetanse til å møte utfordringene?

Med:
Runa Sandvik, direktør for informasjonssikkerhet New York Times
Vidar Strømme, advokat Schjødt Advokatfirma
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Geir Hågen Karslen, oberstløytnant Forsvarets høgskole
Anders Werp , stortingsrep. fra Høyre
Jette Christensen, stortingsrep. fra Arbeiderpartiet

Debattleder: Kai Sibbern, leder av Norsk PENs Varslergruppe

Arrangør: Norsk PENs Varslergruppa

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra februar 2017: Grunnlovsendringen – representanter for HDP arrestert, arrestert for å ha sunget kurdisk sang, Orham Pamuk sensurert, Pınar Selek forfølges, og president Erdogan stadig fornærmet.

Februar 2017

Grunnlovsendringen – ytterligere to representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) arrestert
Danis Bektaş og Ayhan Bilgen, som ble satt i varetekt og deretter løslatt, ble varetektsfengslet igjen etter protester fra aktors kontor. De to parlamentsmedlemmene ble arrestert på grunn av «ulovlig organisasjonsmedlemskap». Pågripelsen var basert på en tale framført av HDPs representantskap i forbindelse med demonstrasjoner i Kobane 6.-8. oktober i fjor.  Det sitter for tiden 12 parlamentsmedlemmer fra HDP i tyrkiske fengsler. En juridisk kommisjon i HDP har uttalt at 510 anklager mot HDPs parlamentsmedlemmer nå er blitt til søksmål og tilsvarer totalt 18 livstidsdommer og 3126 års fengsel for 55 parlamentsmedlemmer basert på 645 forskjellige anklagepunkter.

Samtidig melder “Transparency International” at mer enn 80 personer er satt i varetekt i løpet av siste måned fordi de har gjennomført kampanjer mot folkeavstemmingen om grunnlovsendringene.  “Forbrytelsene” består i å spre skriftlig informasjon som argumenterer mot grunnlovsendringen.

Freedom House: Tyrkia opplevde det største tilbakeslaget i menneskerettigheter i 2016
I sin nye rapport med tittelen “Populister og autokrater: Den doble trusselen mot et globalt demokrati», plasserte Tyrkia seg innenfor kategorien “delvis fri” som i 2015. Imidlertid fikk Tyrkia en 28 poeng lavere vurdering basert på data fra de siste ti årene, og havner på listen sammen med Gambia og Den Sentralafrikanske Republikk.

Europarådet er også blant organisasjonene som har pekt på forverrede forhold for ytringsfriheten i Tyrkia.  Rådet påpekte allerede i fjor høst at en dramatisk kursendring må til for å redde ytrings- og pressefriheten i landet, og sa samtidig at muligheten for demokratisk debatt i Tyrkia har krympet urovekkende, blant annet som følge av “økt rettslig trakassering av journalister, medlemmer av parlamentet, akademikere og vanlige borgere, samt statlige tiltak som har redusert pluralisme og ført til selvsensur. Det første skritt å ta, er å oppheve dagens unntakstilstand og reversere de utallige uakseptable brudd på ytringsfriheten,» uttalte rådets menneskerettskommisær, Nils Muižnieks.

Slått og arrestert for å ha sunget kurdisk sang i en park – aktor vil ha 15 års fengsel
12 personer er siktet for «ulovlig organisasjonspropaganda» etter først å ha blitt slått, så tatt i forvaring og arrestert for å synge en kurdisk sang i en park i Esenyurt, Istanbul.  Tiltalen vil kunne gi en fengselsstraff på opptil 15 år og Istanbuls 24. “High Criminal Court” har nå bestemt at de tiltalte fortsatt skal holdes arrestert i Silivrifengselet utenfor Istanbul, der de allerede er blitt holdt fengslet i seks måneder.

Det er også reist en parallell sak mot avisen “Cumhuriyet” fra 21. august 2016 som hadde overskriften «Arrestert etter å ha sunget en folkesang.»

Orhan Pamuk til tyrkisk avis: Jeg stemmer nei i folkeavstemmingen.  Uttalelsen ble sensurert
Nobelprisvinner Orhan Pamuk bekrefter nå at et intervju han ga til Washington-korrespondenten for Hürriyet, Cansu Camlibel, der han blant annet sier at han vil stemme nei i folkeavstemmingen om grunnlovsendringer senere i vår, aldri ble publisert.  Avisens eier, Dogan-gruppen, har tidligere sparket en medarbeider in TV-kanalen Kanal D for å ha kommet med en lignende uttalelse.

Høyesterett krever at den fjerde frifinnelsen av Pınar Selek blir kjent ugyldig
Høyesterett har nå krevet at den fjerde frifinnelse av sosiologen Pınar Selek blir kjent ugyldig. Selek har vært anklaget i forbindelse med en eksplosjon i Istanbuls krydderbasar for snart 20 år siden. Straffedomstolen frifant Pınar Selek for fjerde gang 19. desember 2014, men saken er blitt sendt til Høyesterett for å revurderes etter innvendinger fra aktors kontor.  En lokal støttegruppe – «Vi er fortsatt vitner» – har fulgt saken siden starten. I en uttalelse fra gruppen heter det: «Ikke et eneste nytt dokument ble lagt inn i saksmappen og aktors kontor påstår nå at de bevisene som avkreftet Seleks befatning med eksplosjonen, er forfalsket.

Allerede i 2006 skrev daværende leder av Norsk PEN, Kjell Olaf Jensen, en artikkel om saken der han kalte den “årets groveste rettsovergrep”.  Jensens artikkel gir en fyldig bakgrunn om saken og kan leses her.

President Erdogan – stadig fornærmet
I løpet av de siste tre ukene er det registrert hele 13 ulike saker (arrestasjoner, anklager eller rettsaker) som angår lovbestemmelsen som forbyr kritikk av Tyrkias president.  Både parlamentarikere, særlig da medlemmer av HDP, og vanlige borgere er berørt og svært mange saker handler om “fornærmelser av presidenten på sosiale medier”.  Enkelte saker blir henlagt eller utsatt, i enkelte andre får de tiltalte en betinget dom, men det er fortsatt mulig å bli sperret inne for å ha fornærmet president Erdogan.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com