Alle innlegg av Hege Nouri

3. april: Varslervernet en illusjon?

-om varsling og digital sikkerhet

– Varslernes rettsvern under press:
Utfordringen med nye digitale verktøy og et usikkert juridisk rettsvern for varslere, skaper nye problemer for redaksjonene, myndighetene og potensielle varslere. Vi vil på seminaret sette søkelys på mulighetene for å sikre varslere/kilder trygge plattformer  ved kryptering og økt digital kompetanse i redaksjonene.

Mandag 3. april kl. 19.00.
Rom: Amalie Skram, Litteraturhuset, Oslo
Pris: Gratis. Ingen påmelding.

Den rettslige utviklingen på dette området med forslag til utvidete fullmakter for kontroll og digitalt grensevern skaper nye utfordringer. Kan  trusselbildet og russisk hacking av norske politikere begrunne slike fullmakter? Er dette en ønsket politisk utvikling? Har redaksjonene den nødvendige kompetanse til å møte utfordringene?

Med:
Runa Sandvik, direktør for informasjonssikkerhet New York Times
Vidar Strømme, advokat Schjødt Advokatfirma
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Geir Hågen Karslen, oberstløytnant Forsvarets høgskole
Anders Werp , stortingsrep. fra Høyre
Jette Christensen, stortingsrep. fra Arbeiderpartiet

Debattleder: Kai Sibbern, leder av Norsk PENs Varslergruppe

Arrangør: Norsk PENs Varslergruppa

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra februar 2017: Grunnlovsendringen – representanter for HDP arrestert, arrestert for å ha sunget kurdisk sang, Orham Pamuk sensurert, Pınar Selek forfølges, og president Erdogan stadig fornærmet.

Februar 2017

Grunnlovsendringen – ytterligere to representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) arrestert
Danis Bektaş og Ayhan Bilgen, som ble satt i varetekt og deretter løslatt, ble varetektsfengslet igjen etter protester fra aktors kontor. De to parlamentsmedlemmene ble arrestert på grunn av «ulovlig organisasjonsmedlemskap». Pågripelsen var basert på en tale framført av HDPs representantskap i forbindelse med demonstrasjoner i Kobane 6.-8. oktober i fjor.  Det sitter for tiden 12 parlamentsmedlemmer fra HDP i tyrkiske fengsler. En juridisk kommisjon i HDP har uttalt at 510 anklager mot HDPs parlamentsmedlemmer nå er blitt til søksmål og tilsvarer totalt 18 livstidsdommer og 3126 års fengsel for 55 parlamentsmedlemmer basert på 645 forskjellige anklagepunkter.

Samtidig melder “Transparency International” at mer enn 80 personer er satt i varetekt i løpet av siste måned fordi de har gjennomført kampanjer mot folkeavstemmingen om grunnlovsendringene.  “Forbrytelsene” består i å spre skriftlig informasjon som argumenterer mot grunnlovsendringen.

Freedom House: Tyrkia opplevde det største tilbakeslaget i menneskerettigheter i 2016
I sin nye rapport med tittelen “Populister og autokrater: Den doble trusselen mot et globalt demokrati», plasserte Tyrkia seg innenfor kategorien “delvis fri” som i 2015. Imidlertid fikk Tyrkia en 28 poeng lavere vurdering basert på data fra de siste ti årene, og havner på listen sammen med Gambia og Den Sentralafrikanske Republikk.

Europarådet er også blant organisasjonene som har pekt på forverrede forhold for ytringsfriheten i Tyrkia.  Rådet påpekte allerede i fjor høst at en dramatisk kursendring må til for å redde ytrings- og pressefriheten i landet, og sa samtidig at muligheten for demokratisk debatt i Tyrkia har krympet urovekkende, blant annet som følge av “økt rettslig trakassering av journalister, medlemmer av parlamentet, akademikere og vanlige borgere, samt statlige tiltak som har redusert pluralisme og ført til selvsensur. Det første skritt å ta, er å oppheve dagens unntakstilstand og reversere de utallige uakseptable brudd på ytringsfriheten,» uttalte rådets menneskerettskommisær, Nils Muižnieks.

Slått og arrestert for å ha sunget kurdisk sang i en park – aktor vil ha 15 års fengsel
12 personer er siktet for «ulovlig organisasjonspropaganda» etter først å ha blitt slått, så tatt i forvaring og arrestert for å synge en kurdisk sang i en park i Esenyurt, Istanbul.  Tiltalen vil kunne gi en fengselsstraff på opptil 15 år og Istanbuls 24. “High Criminal Court” har nå bestemt at de tiltalte fortsatt skal holdes arrestert i Silivrifengselet utenfor Istanbul, der de allerede er blitt holdt fengslet i seks måneder.

Det er også reist en parallell sak mot avisen “Cumhuriyet” fra 21. august 2016 som hadde overskriften «Arrestert etter å ha sunget en folkesang.»

Orhan Pamuk til tyrkisk avis: Jeg stemmer nei i folkeavstemmingen.  Uttalelsen ble sensurert
Nobelprisvinner Orhan Pamuk bekrefter nå at et intervju han ga til Washington-korrespondenten for Hürriyet, Cansu Camlibel, der han blant annet sier at han vil stemme nei i folkeavstemmingen om grunnlovsendringer senere i vår, aldri ble publisert.  Avisens eier, Dogan-gruppen, har tidligere sparket en medarbeider in TV-kanalen Kanal D for å ha kommet med en lignende uttalelse.

Høyesterett krever at den fjerde frifinnelsen av Pınar Selek blir kjent ugyldig
Høyesterett har nå krevet at den fjerde frifinnelse av sosiologen Pınar Selek blir kjent ugyldig. Selek har vært anklaget i forbindelse med en eksplosjon i Istanbuls krydderbasar for snart 20 år siden. Straffedomstolen frifant Pınar Selek for fjerde gang 19. desember 2014, men saken er blitt sendt til Høyesterett for å revurderes etter innvendinger fra aktors kontor.  En lokal støttegruppe – «Vi er fortsatt vitner» – har fulgt saken siden starten. I en uttalelse fra gruppen heter det: «Ikke et eneste nytt dokument ble lagt inn i saksmappen og aktors kontor påstår nå at de bevisene som avkreftet Seleks befatning med eksplosjonen, er forfalsket.

Allerede i 2006 skrev daværende leder av Norsk PEN, Kjell Olaf Jensen, en artikkel om saken der han kalte den “årets groveste rettsovergrep”.  Jensens artikkel gir en fyldig bakgrunn om saken og kan leses her.

President Erdogan – stadig fornærmet
I løpet av de siste tre ukene er det registrert hele 13 ulike saker (arrestasjoner, anklager eller rettsaker) som angår lovbestemmelsen som forbyr kritikk av Tyrkias president.  Både parlamentarikere, særlig da medlemmer av HDP, og vanlige borgere er berørt og svært mange saker handler om “fornærmelser av presidenten på sosiale medier”.  Enkelte saker blir henlagt eller utsatt, i enkelte andre får de tiltalte en betinget dom, men det er fortsatt mulig å bli sperret inne for å ha fornærmet president Erdogan.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Artica Svalbard - et nytt og spennende Artist Residency-program

Photo: AK Dolven 2016

30.-31. mars lanseres Artica Svalbard i Longyearbyen på Svalbard. Artica Svalbard er et nytt Artist Residency-program som gir kunstnere mulighet til å bo og jobbe i lengre perioder på Svalbard. Målet er å skape ny næring til øysamfunnet.

Norsk PEN er invitert med som samarbeidspart i Artica Svalbard.

– Norsk PEN er stolt over å være samarbeidspart i dette fantastiske kunstprosjektet, sier William Nygaard, leder i Norsk PEN. – Det gir muligheter til skaping av ny kunst og formidling – i spektakulære omgivelser.

PRESSESKRIV FRA ARTICA SVALBARD 19. JANUAR:

Opning av Artica Svalbard: 30.–31. mars 2017 Longyearbyen, Svalbard, Noreg

Stiftinga Artica Svalbard ​er stolt av å kunngjere opninga si i Longyearbyen 30.–31. mars 2017. Saman med grunnleggjarane og samarbeidspartnarane vil Artica Svalbard introdusere Artist Residency-programmet sitt. ​Eit offentleg program vil òg verta lansert, med mål om å engasjere Svalbards lokalsamfunn så vel som nasjonale og internasjonale relevante gjester.

Den offisielle opninga av Artica Svalbard er ved H.M. Dronning Sonja saman med kulturminister Linda Hofstad Helleland, 30. mars klokka 18–20 i hovudbygningen til Artica i Longyearbyen. Etterpå vil grunnleggjarane av Artica Svalbard og samarbeidspartnarane kome med ei fråsegn. Opninga kulminerer i frukostsamtalar 31. mars klokka 10–12. (Detaljert program følgjer snart.)

Kunsten skal vere tilstades der viktige spørsmål vert stilt, Svalbard er ein slik stad i vår tid.

Gjennom samtalar, seminar og eit Artist Residency-program skal Artica Svalbard fremje diskusjonar og kollektiv tenking i og omkring nordområda og om kva Arktis har å bety. Både naturen og ressursane som finst her, og den unike sosiale, kulturelle og politiske komposisjonen står i fokus. Sentralt er òg korleis dette står i samband med den globaliserte verda vi lever i i dag, med dei miljømessige og politiske endringane vi saman står overfor – både internasjonalt og i det sirkumpolare området. Artica Svalbard skal òg vere med å styrkje kunst og kultur på Svalbard ved å leggje til rette for at internasjonale kunstnarar og forfattarar innan alle sjangrar og retningar kan drive forsking og kritisk tenking gjennom den kunstnariske praksisen sin ​i dialog med lokalsamfunnet, forskarar og fagfolk frå ulike felt ​på Svalbard Artica Svalbard sine samarbeidspartnarar er ​Norsk PEN, Nordnorsk Kunstmuseum, Stiftinga Queen Sonja Print Award og OCA – Office of Contemporary Art Norway. Alle desse vil vesentleg styrkje profilen til Artica Svalbard ved å få kunstnarar og forfattarar frå nettverka sine til å ta del i samtalar og seminar samt gjennomføre gjesteopphald på Svalbard i ein periode på tre til ni månader kvar, både i år og i åra som kjem.

Dei fyrste kunstnarane og forfattarane som er inviterte til å ta del i Artica Svalbard sitt Artist Residency-program for 2017/2018, vert offentleggjorde i mars.
Desse kunstnarane og forfattarane vil bidra til å forme kva Artica Svalbard er ​– og vil bli – gjennom arbeidet og den kunstnariske forskinga som blir utført under opphaldet deira på Svalbard. Undersøkingane og tenkinga deira vil inspirere til å vidareføre arbeidet med eit offentleg program der ein gjennom samtalar og seminar inviterer til ei breiare kritisk og filosofisk utveksling av idear, forsking og uttrykk over det sirkumpolare området og internasjonalt.

Informasjon

Alle er velkomne til opninga av Artica Svalbard med frukostsamtalar. Detaljert program følgjer snart.

Dei fyrste kunstnarane og forfattarane som er inviterte til å ta del i Artica Svalbard sitt Artist Residency-program for 2017/2018, vert offentleggjorde i mars.
Spørsmål kan rettast til Audhild Dahlstrøm på e-post ​audhild@articasvalbard.​no​ eller tlf. 907 98 610.

Stiftinga Artica Svalbard vart oppretta av Kulturdepartementet, Stiftinga Fritt Ord og Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge, 8. november 2016.

Stiftinga

Artica Svalbard ​ er realisert med støtte frå Kulturdepartementet, Stiftinga Fritt Ord, Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Om samarbeidspartnarane

Nordnorsk Kunstmuseum​ er det nordlegaste kunstmuseet i landet og vart etablert som ei stifting i 1985. Museet legg spesiell vekt på å samle, dokumentere og synleggjere kunst og kunsthandverk med tilknyting til Nord-Noreg frå 1800-talet og fram til i dag. Samlinga består p.t. av nesten 2000 verk i forskjellige medium, mellom anna måleri, skulptur, grafikk, fotografi, video, tekstil og kunsthandverk. Eit utval frå den faste samlinga blir vist i heile andre etasje. Dei utstilte verka, av kunstnarar som Peder Balke, Adelsteen Normann, Iver Jåks, Anna-Eva Bergman, Olav Christopher Jenssen og David Hockney, spenner frå romantikken til modernismen. Nordnorsk Kunstmuseum viser òg skiftande utstillingar med varierande tematikk.

Norsk PEN ​er den norske avdelinga av PEN International, verdas største skribent- og ytringsfridomsorganisasjon, stifta i 1922. Norsk PEN konsentrerer si verksemd på ytringsfridomsarbeid. Norsk PEN arbeider for å bidra til auka allmenn medvit om verdien av fri debatt og ytringskultur, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen hjelper skribentar, journalistar og forleggjarar i land der ytrings- og informasjonsfridom er under press, der kollegaer vert trakasserte, forfulgte, overvåka og fengsla fordi dei nyttar retten til å seie si meining. Norsk PEN administrerer den norske delen av den internasjonale fribyordninga for forfulgte forfattarar, ordninga vert drive av av ICORN (International Cities of Refuge Network). I dag er det 14 norske fribyar, meir enn 60 forfulgte forfattarar har kome til landet som fribyforfattarar sidan 1995.

Office for Contemporary Art Norway (OCA)​ ​er ei ikkje-kommersiell stifting oppretta av Kulturdepartementet og Utanriksdepartementet hausten 2001 med hovudformål å leggje til rette for og stimulere til utveksling mellom norske og internasjonale kunstinstitusjonar og profesjonelle aktørar innanfor kunstfeltet. Sidan opprettinga har OCA vore ansvarleg for eit program med utstillingar, konferansar, førelesingar og seminar både i Noreg og i utlandet. Stiftinga har òg støtta aktiviteten til norske kunstnarar på den internasjonale kunstarenaen. Sidan 2001 har OCA hatt ansvar for Noregs bidrag i delen for visuell kunst ved Veneziabiennalen.

Queen Sonja Print Award (QSPA) ​vart etablert av H.M. Dronning Sonja og dei anerkjende kunstnarane Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl, saman med mestertrykkar Ole Larsen (Helsingborg, Sverige), i 2011. Stiftinga har til formål å generere interesse for og fremje samtidsgrafikk, sœrskilt mellom lovande kunstnarar. QSPA ynskjer å heve grafikk som kunstform og inspirere ambisiøse kunstnarar til å etablere seg på den internasjonale kunstscenen. QSPA deler annakvart år ut det som er per i dag er verdas største internasjonale grafikkpris til ein talentfull kunstnar. I tillegg til denne prisen vert ​Kjell Nupen Memorial Grant ​ delt​ ​ ut til ein ung og begava grafikar frå eit nordisk land; ein kunstnar som framleis er i utdanning, eller nettopp ferdig med kunstutdanninga si. Stiftinga Queen Sonja Print Award samarbeider med prominente internasjonale museum, kunstnarar, kuratorar og mestertrykkjarar for å stimulere og støtte opp om dette viktige kunstfeltet.

17. januar: Hvor går mediene nå?

Oslo 20091216.Illustrasjon, collage av norske aviser, dagspresse, bl.a. Nationen, Vårt Land, Dagbladet, Finansavisen, Varden, Aftenposten, VG, Sunnmørsposten, Klassekampen, Agderposten, Drammens tidende, Dagens Næringsliv. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Debattmøte på Litteraturhuset i Nedjma, 3. etasje, Oslo
tirsdag 17. januar kl 19.00.

Mens mediene kjemper for å overleve økonomisk velger regjeringen å kutte i pressestøtten. Dagbladets sjefredaktør og Aller Medias direktør mener det er på tide å avvikle hele ordningen og skape en helt ny mediepolitikk. Det har fått deres kolleger til å hevde de bryter borgfreden. Samtidig får kulturministeren kritikk fra SV og Ap, som hevder hun må gjøre mer for å styrke  ytringsfriheten.

Bør vi tenke helt nytt? Hva skal til for å hindre at mediemangfoldet forsvinner? Hvordan vil fremtidens medielandskap se ut?  Er det grunn til å frykte ytringsfrihetens kår?  Dette er bare noen av de spørsmålene Norsk PEN ønsker å debattere.

PROGRAM

Velkommen v/Annette Groth, leder for Norsk PENs medieutvalg

Paneldebatt
Statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen, H
Sjefredaktør John Arne Markussen, Dagbladet
Sjefredaktør Irene Halvorsen, Nationen
Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, SV
Knut Olav Åmås, leder for Mediemangfoldsutvalget

Ordstyrer:
Journalist Ann-Magrit Austenå, tidl. leder i Norsk Journalistlag.

Innlegg fra salen

Møtet har en tidsramme på ca. 90 minutter.
Ingen påmelding – gratis adgang.

 

Supreme Court rejects Edward Snowden's lawsuit for safe passage to Norway

rejected_nov_heading-copy

Supreme Court rejects Edward Snowden’s lawsuit for safe passage to Norway

Whistleblower Edward Snowden’s lawsuit against the Norwegian state to establish that Norway has no right to extradite him to the United States, was rejected by the Supreme Court yesterday. Snowden has, with Norwegian PEN and the Norwegian press organizations as intervention parties, sued the Norwegian state to ensure a safe passage to Norway to receive the Ossietzky prize for 2016 in Oslo.

– Just as Carl von Ossietzky in his time was not permitted to come to Norway to receive the Nobel Peace Prize, Snowden has been prevented from coming here to receive the Ossietzky Prize. Our battle is lost, but the long term goal remains the same: that Edward Snowden, and others who report misconduct, must be able to do so this without fear of prosecution and in the worst case, life imprisonment, says William Nygaard, President of Norwegian PEN.

Norwegian PEN, in collaboration with PEN International, will intensify their efforts to shed light on the whistleblower’s lack of protection in international law. Equally important is to prove that mass surveillance is a threat to our freedoms as individuals. Efforts to protect Edward Snowden’s position as a whistleblower and human rights advocate will prevail.

In what appears to be political loyalty to the US, the Norwegian government decided to not confirm that Snowden could come to Norway without fear of extradition. Thus, the request had to be tried in court. The lawsuit has been tried by the District Court and Court of Appeal with negative outcome. The verdict was upheld by the Supreme Court.

The court’s main argument is that the US government has only requested extradition if Snowden comes to Norway, furthermore that the formal extradition request has not been handed over to Norwegian authorities. Thus, the lawsuit is basically rejected on formal grounds.

Norwegian PEN will travel to Moscow to give the award to Edward Snowden.

Contact:
William Nygaard, head of the Norwegian PEN: +47 908 92 601
Hege Newth Nouri, General Secretary of Norwegian PEN: +47 930 02 262

 

Høyesterett avviser Edward Snowdens sak om innreise til Norge

rejected_nov_heading-copy

Varsleren Edward Snowdens sak om å prøve spørsmålet om utlevering fra  Norge til USA ble i går avvist av Høyesterett. Snowden har, med Norsk PEN og landets presseorganisasjoner som partshjelpere, stevnet den norske stat for å sikre en trygg reise til Norge for å motta Ossietzky-prisen 2016 i Oslo.

– På samme måte som Carl von Ossietzky i sin tid ble nektet å komme til Norge for å motta Nobels fredspris, har Snowden nå blitt forhindret fra å komme hit for å motta Ossietzkyprisen. Dette slaget er tapt, men det langsiktige målet er fortsatt at Edward Snowden og andre som varsler om kritikkverdige forhold, skal kunne gjøre dette uten frykt for straffeforfølgning og i verste fall livstidsstraff, uttaler William Nygaard, styreleder i Norsk PEN.

Norsk PEN vil i samarbeid med PEN International intensivere arbeidet med å kaste lys over varslerens manglende trygghet i internasjonal lov. Tilsvarende viktig er det å belyse masseovervåkningen som trussel mot våre personlige friheter. Arbeidet for å beskytte Edward Snowdens posisjon som varsler og samvittighetsforkjemper vil fortsette.

Den norske regjering har i politisk lojalitet til USA valgt ikke å bekrefte at Snowden kunne reise uten frykt for utlevering, slik at saken i stedet måtte prøves for retten. Avvisningssaken har gått gjennom tingrett og lagmannsrett med negativt utfall og kjennelsen ble opprettholdt i Høyesterett.

Hovedbegrunnelsen er at amerikanske myndigheter kun har anmodet om utlevering dersom han kommer til Norge, og at den formelle utleveringsbegjæring ikke er overlevert norske myndigheter. Dermed er prøvingssaken i hovedsak avvist av formelle grunner.

Norsk PEN vil reise til Moskva for å overlevere prisen til Edward Snowden.

Under programmet Venter på Snowden 18. november ble Edward Snowden intervjuet av Christian Borch. Se video her:

Åpent brev til president Recep Tayyip Erdoğan

asli_erdogan3

I mange år har Tyrkia og Norge hatt sterke bånd; Norsk PEN og Tyrkisk PEN har et nært samarbeid, og mange tyrkiske forfattere og journalister er kjente for norske lesere.

To av dem er Aslı Erdoğan og Ahmet Altan, begge forfattere og journalister som nå blir kneblet i et politisk klima med stadig dårligere vilkår for ytringsfrihet og meningsforskjeller.

Flere bøker av Aslı Erdoğan og Ahmet Altan har blitt oversatt til norsk, og romaner som Erdoğans Steinbygningen (2009), og Altans Ensomhetens private historie (1991) er utgitt av Gyldendal.  Erdoğan har, i lys av sitt store litterære talent og problemene hun har opplevd den siste tiden, blitt utnevnt til æresmedlem av Norsk PEN. Både Norsk PEN og forlaget hennes, Gyldendal, er dypt sjokkerte over nyheten om at statsadvokaten har begjært livstidsdom mot henne.

Erdoğan og Altan er en uunnværlig del av den rike veven som utgjør samtidas verdenslitteratur. I tillegg er arbeidet deres som journalister en inspirasjon for borgere til å engasjere seg aktivt i politikk. Å tvinge disse stemmene til taushet er å innrømme at regimet er så svakt at det ikke tåler motstand, ikke våger åpenhet og ikke vil beskytte sine innbyggeres fundamentale rettigheter.

Vi er svært bekymret over at Erdoğan og Altan, høyt respekterte skribenter her i Norge, har blitt sjikanert, arrestert, fengslet, mishandlet og brakt til taushet under din regjering. Vi oppfordrer deg til å følge dine internasjonale forpliktelser til å beskytte dine borgere og kunstnere, og deres rett til å ytre seg fritt. Vi utfordrer deg til å vise styrken til din regjering gjennom å ønske meningsforskjeller velkomne som en del av et sunt demokrati. Og til sist ber vi deg innstendig om å renvaske navnene til Asli Erdoğan og Ahmet Altan, og til å slutte å straffe dem for ganske enkelt å ha mot til å være uenige.

Brit Bildøen, leder Norsk PENs Komité for fengslede forfattere
William Nygaard, leder Norsk PEN
Arne Magnus, administrerende direktør Gyldendal

Brevet sto på trykk i Dagsavisen 18. november.
Klassekampen skrev om saken 21. november: Stør tyrkisk forfatter.

Snowden – i frihet?

Varsleren Edward Snowden mottar Norsk PENs anerkjente ytringsfrihetspris, Ossietzkyprisen 2016, for sin varsling om ulovlig masseovervåkning. Det pågår rettslige prosesser for å få ham til Norge for å motta prisen. Våre myndigheter stritter iherdig imot. Amnesty International arbeider verden over med en appell til avtroppende president Barak Obama om å benåde Snowden, å trekke tilbake siktelser og gi ham rett til et liv i frihet. Som kjent sitter Snowden på tredje året isolert i asyl i Moskva.

Grunnleggende verdier trues
Det er uro rundt Edward Snowdens skjebne. Når han bør frikjennes for tunge rettslige anklager, så handler det om noe langt mer enn beskyttelse av varsleren, han som avdekket ulovlig masseovervåkning. Det dreier seg om respekt for våre grunnleggende verdier, om uavhengighet, nasjonalt og individuelt.  Nobelprisvinneren Ossietzky avdekket hemmelig opprustning i Nazi-Tyskland i 1930-årene. Snowden har avslørt ulovlig amerikansk masseovervåkning i dag. Sivilsamfunn verden over er glade for at slike overgrep blir blottlagt. Likevel er det varsleren som blir anklaget mens de egentlige ansvarlige, i våre dager den amerikanske stat, går fri. Edward Snowden har handlet uegennyttig etter sin samvittighet, men kan bli straffet for livet.

Når Norsk PEN med støtte fra landets presseorganisasjoner prøver å få ham til Norge for å motta prisen, ved å reise søksmål mot staten for å hindre utlevering til USA, så er vi vitner til et statlig politisk forsvarsverk av de sjeldne. Regjeringen mobiliserer sin fremste juridiske ekspertise for å hindre at Snowden skal kunne motta prisen personlig – i Universitets aula i Oslo. Hittil har de vunnet frem i to rettsinstanser. Nå er det vår høyeste rett som skal overprøve jussen i en politisk fremrykning fra norsk hold – om saken om hans nærvær skal avvises?

Vår ytringsfrihet – styrt utenfra?
Hvorfor er den norske regjerings forsvarsfremstøt så farlig? Jo, Norge viser for all verden at vi underkaster oss en politisk vilje styrt utenfra, fra Washington. Våre amerikanske allierte vil hindre Snowdens nærvær i Norge fordi varsleren har avdekket amerikansk kontroll over vårt frie ytringsunivers, nasjonalt som over grenser. Norske politikere har vært svært tause etter avsløringene, ikke minst om det faktum at Norge er medlem av de såkalte «ni øyne», stater som er spesielt tett knyttet til USA-styrt overvåkning.

Norsk PEN vil overrekke ham prisen personlig for å demonstrere mot politisk overstyring av demokratiske rettigheter fra en stormakt, selv en alliert. Men norske myndigheter underkaster seg lydig mishaget fra amerikansk hold. De vil ikke la våre domstoler avgjøre om Utleveringsloven kan gi Snowden beskyttelse ved en reise til landet, tur-retur Moskva. Reisen er viktig for å markere vår politiske og rettslige uavhengighet når det angår beskyttelse av vårt viktigste nasjonale fundament, våre demokratiske verdier.

Når Regjeringen velger å kjempe en rettslig kamp for å få en slik grunnleggende sak avvist, vil mange mene at initiativet er en dypt krenkende politisk handling. Som logisk konsekvens kan det innebære at den norske ytringsfriheten er under direkte styring, ja, overstyring fra Washington.

Vi minner om at den påtroppende amerikanske presidenten i 2013 uttalte at han ville dømme Snowden til den strengeste straff for sine avsløringer. Dødsstraff er det strengeste utfall ved en dom etter den såkalte Espionage Act fra 1917.

Nasjonal suverenitet en illusjon?
Ved amerikanske og norske myndigheters iherdige rettslige og politiske manøvrer for å stoppe hans besøk, går kampen om hans mulige nærvær brått over i noe annet og like alvorlig. Da handler det for oss om å beskytte norsk suverenitet, hvis den fortsatt er noe verdt? Slik får ytringsfrihetens begrensning en transatlantisk dimensjon og blir for Norge et storpolitisk dilemma.

Det er i slike situasjoner om skyld, ansvar og samvittighet varslerrollen behøver en styrket posisjon. Snowdens innsats, som vist i bøker, media, reportasjer og ikke minst i Oliver Stones aktuelle film, illustrerer at varslerrollen både i nasjonal og internasjonal lovgivning bør utvikles. I Norge har myndighetene prisverdig nok sett dette og nedsetter i disse dager et nasjonalt ekspertutvalg om varsling. Men sett i lys av Snowden-saken kommer utfordringen om å undersøke egne gjøremål i et merkelig lys. For parallelt med at det nasjonale ekspertutvalg nedsettes, kjemper regjeringen en politisk kamp for å holde varsleren Snowden vekk fra landet.

En nokså samlet norsk presse har tilkjent Snowden varselrrollen, og flere lederskribenter har anbefalt ham til Nobels fredspris. Her ser vi hvordan mediene og storparten av den politiske eliten skiller lag. Rett skal være rett – det var ikke minst SVs Bård Vegard Solhjell som foreslo ham til fredsprisen.

Det er å håpe at den internasjonale appellen om Snowdens benådning til et liv i frihet blir Obamas siste fredens handling, en Nobelprisvinner verdig. Det vil redde Edward Snowdens frie liv, men ikke den norske selvrespekten.

William Nygaard
Styreleder Norsk PEN

Kronikken sto på trykk i VG 18. november 2016.

Foto av Kine Jensen.

En tom stol til Snowden

I dag skulle Edward Snowden ha vært i Oslo for å motta Norsk PENs Ossietzkypris for 2016. Han er tildelt prisen for å ha varslet om ulovlig og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner. Snowden kan ikke komme fordi norske myndigheter ikke har gitt ham nødvendige garantier om at han kan reise til Norge uten fare for at han blir pågrepet og utlevert til USA.

Varsleren Snowden
I juni 2013 tilgjengeliggjorde Snowden, med hjelp fra journalistene Glenn Greenwald og Laura Poitras, et materiale som dokumenterte at NSA (National Security Agency) arbeidet systematisk og målbevisst med avlytting av telefonsamtaler og lagring av private data fra både amerikanske borgere og utlendinger. Etter at The Guardian skrev om avsløringene sommeren 2013, ble Snowden umiddelbart etterlyst av amerikanske myndigheter. Snowden hadde da reist til Hong Kong og videre til Moskva, hvor han siden har vært i eksil.

Selv om amerikanske domstoler, og dermed også kongressen og Obama, har vedkjent at NSA ulovlig har overvåket sine borgere, betrakter fremdeles den amerikanske staten Snowden som en forbryter. Myndighetene opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland. NRK avslørte i fjor at også norske myndigheter i juli 2013 mottok utleveringsbegjæring av Snowden fra den amerikanske stat. Likelydende begjæring er høyst sannsynlig sendt til de fleste europeiske land, så vel som mange andre land.

I USA risikerer Snowden livstidsdom. Han ville måtte møte i retten siktet etter en lov laget under første verdenskrig, den såkalte Espionage act. Denne loven fratar den tiltalte muligheten til å forsvare seg i rettssalen. Den påtroppende presidenten i USA har uttalt at Snowden fortjener den strengeste straffen man kan få etter the Espionage Act – dødsstraff. En benådning fra president Obama er derfor nå Snowdens beste håp for et fremtidig liv i hjemlandet utenfor en fengselscelle. Det er lite trolig at siktelsen omgjøres i kommende presidentperiode.

Utleveringsgaranti
Da Bjørnsonakademiet i 2015 tildelte Snowden Bjørnsonprisen og ba om garantier for at han ikke ville bli pågrepet og utlevert til USA dersom han kom til landet, skrev justisminister Anundsen i brev av 15. juni 2015 at spørsmålet om utlevering reguleres av utleveringsloven og at det er domstolene som i første omgang må vurdere om vilkårene for utvisning er oppfylt. Det sto en tom stol på scenen i Molde i september 2015.

Snowden har derfor stevnet den norske stat sammen med Norsk PEN for å prøve å få Snowden til landet for å motta Ossietzkyprisen. Presseorganisasjonene har støttet opp om søksmål mot staten.

Saken om saken
Regjeringen satte straks sine fremste juridiske eksperter på saken. Men hvilken sak? Ikke selve spørsmålet om utleveringsgaranti, men spørsmålet om Edward Snowden og hans norske partshjelpere i det hele tatt får adgang til å føre en sak som prøver utleveringsspørsmålet. To rettsinstanser har avslått, nå gjenstår det å se om Høyesterett overprøver jussen i noe som ser mistenkelig ut til å være en politisk styrt prosess fra regjeringshold.

Hvor er politikerne?
Våre amerikanske allierte vil hindre at Snowden kommer til Norge. Men vil norske myndigheter etterkomme deres krav om utlevering? Normalt er det ikke vanskelig å få norske politikere til å støtte menneskerettighetsforkjempere, eller å uttale seg om menneskerettighetssaker. Når de blir konfrontert med Snowden og hans sak, svarer de derimot vagt og tvetydig. Om de i det hele tatt svarer. To hederlige unntak er Bård Vegar Solhjell som har gitt sin sterke støtte til Snowden og Michael Tetzschner som har uttalt at Norge ikke bør gi Snowden utleveringsgaranti.
Ellers har knapt noen politikere uttalt seg. Når ytringsfrihetsspørsmål skal veies opp mot vårt «vennskap» med stormakter, ser vi at det siste hensynet veier tyngst hos dem som har ansvaret for den praktiske politikken. Som nå, når en amerikansk varsler er begjært utlevert til USA, og som det gjorde da Dalai Lama besøkte Norge i 2014 og stortingspresident Olemic Thommesen, som tidligere hadde ledet Stortingets Tibet-komité, uttalte at «det vil virke unødvendig provoserende på Kina om jeg møtte Dalai Lama nå». Vi har et stort demokratisk problem hvis norsk ytringsfrihetspolitikk skal styres fra USA. Eller Kina.

Håp om benådning
Snowden har gitt uttrykk for at han er villig til å la seg utlevere til USA dersom den amerikanske regjeringen kan garantere ham en rettferdig rettssak hvor han kan forsvare seg før en jury avgjør saken mot ham.

Norsk PEN og Amnesty mener at Snowden ikke er en forbryter som fortjener livstid fengsel på isolatcelle. Han er en varsler, en rettighetsforkjemper og et symbol på kampen mot illegitim statlig overvåkning. Det har kostet ham hans sosiale liv.

Amnesty kjører nå en internasjonal aksjon med appell til president Obama om å benåde Snowden. Vi ber alle om å signere oppropet.

Hege Newth Nouri
generalsekretær Norsk PEN

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 18. november 2016.

Foto: Kine Jensen

18th November: Waiting for Snowden

venter-pa-snowden

Day of the Imprisoned Writers 2016

Venue: Wergeland room, House of Literature in Oslo, Friday November 18th at 17:00 pm

Welcome by William Nygaard, President of Norwegian PEN.

Edward Snowden interviewed by Christian Borch on link from Moscow.

The artist Pål Moddi Knutsen performs songs from his new album «Unsongs».

Interview with whistleblower John Crane (USA)

Panel discussion
John Crane – whistleblower, former senior official at the Pentagon
Alan Rusbridger – former editor-in-chief of The Guardian
Michael Tetzschner – MOP, liberal party
Snorre Valen – MOP, socialist left party

Summarizing the debate – Ole Petter Ottersen, rector of the University of Oslo

Chairman of the Norwegian PEN Committee for imprisoned Writers Brit Bildøen and member of the committee Johanne Fronth Nygren present this year’s focus prisoners, ie the imprisoned writers, journalists etc. that PEN centres around the world campaign for on this day.

Edward Snowden’s struggle to get a legal guarantee that he will not be extradited to the United States according to the Extradition Act, should he come to Norway to receive Ossietzky prize, is delayed. When Norwegian PEN, on 7th March this year, announced that the Ossietzky Prize for 2016 had been awarded whistleblower Edward Snowden, the awards ceremony was set for November 18th at the Oslo University Hall. The case is being processed by the Supreme Court and it will take some time for the Court to reach a final decision. After consultation with our lawyers, Norwegian PEN therefore decided to postpone the award ceremony, which will take place with Edward Snowden´s personal presence. The award ceremony will therefore take place on June 7, 2017.

Norwegian PEN, however, maintains the annual event on 18th November, marking the international Day of the Imprisoned Writers, where the Edward Snowden case will be central. Snowden himself will speak to the assembly via skype from Moscow.