Alle innlegg av Hege Nouri

Tyrkia-nytt april 2017

 

Nyheter fra the Initiative for Freedom of Expression
Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Erdoğan forfølger allerede arresterte journalister
President Erdoğan har svart på kritikken vedrørende journalister som blir ulovlig arrestert og arrestasjoner uten tiltale som blir omgjort til straffer. Han har fremsatt svært alvorlige påstander, og har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister.”

Det er altså fortsatt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister.

I forbindelse med arrestasjonen av Die Welts reporter Deniz Yücel, sier Erdoğan: “Vi vil aldri gjøre innrømmelser til militante og spioner i terrororganisasjoner, forkledd som media-arbeidere. Vestlige land fortsetter å anklage oss for ikke å respektere pressefriheten. Det står dere fritt å kalle presidenten i Republikken Tyrkia, som er et fritt land, en diktator. Men vi tolererer ikke de som fornærmer sin egen president – i vårt eget land. Vi tillater oss å bruke vår rett til å gå til rettsvesenet med de som opptrer respektløst overfor presidenten.”

 

Tyrkia er “verdensmester” i Twitter-sensur
Ifølge en rapport lansert av Twitter, er Tyrkia fortsatt verdensledende når det gjelder såkalt deaktivering av Twitter-konti i andre halvdel av 2016. I rapporten, som er blitt publisert på Twitters offisielle nettside, har Tyrkia bedt om nedleggelse av 3076 kontoer over en seks måneders periode.

Folkeavstemmingen 16. april – ja-siden får ti ganger mer TV-dekning enn nei-siden
En lokal organisasjon (Unity for Democracy Initiative) har gjennomgått sendinger fra 17 TV-kanaler i mars – før den kommende folkeavstemningen. Resultatet har avslørt hvor mye sendetid som er tildelt de partiene som forsøker å gjennomføre en “Nei-til-grunnlovsendring”-kampanje. Folkets demokratiske parti (det kurdiske HDP) fikk ikke delta i direktesendinger i mars. Mest sendetid ble tildelt Rettferdighets- og utviklingspartiet (Erdogans eget AKP) i nyhetssendinger. Ifølge rapporten får ja-siden ti ganger så mye TV-dekning som nei-siden. Unity for Democracy Initiative gjentar nå kravet om at unntakstilstanden skal oppheves slik at den konstitusjonelle folkeavstemningen skal kunne holdes under like, rettferdige og frie forhold.

Streikerett under press
En streik igangsatt av Bank- og finansarbeidernes Union (BANKSIS) har vært forbudt siden før den startet. Vedtaket ble fattet i Ministerrådet med påfølgende godkjenning av president Erdoğan.  Bakgrunnen er en klausul som forbyr å “forstyrre økonomisk og finansiell stabilitet i banktjenester”.  Denne streiken er dermed den ellevte som er blitt forbudt av regjeringspartiet AKP siden 2002.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslører øking i rettighetsbrudd i Tyrkia

En aktivitetsrapport fra 2016, som nylig ble offentliggjort av det tyrkiske Justisdepartementet, avslører igjen Tyrkias manglende respekt for menneskerettigheter. Ifølge rapporten er Tyrkia et av landene som får flest dommer mot seg med 77 saker i 2016. Det er blitt betalt totalt 6 884 273 euro i bøter på grunn av disse dommene. Tyrkia er også på andre plass i rangeringen av de landene som har de fleste sakene mot seg – 12 600 totalt. Sakene dreier seg om blant annet brudd på “retten til frihet og sikkerhet” og “mangel på effektiv etterforskning”.

Oppsiktsvekkende uttalelse om ytringsfrihet fra tyrkisk rett
Den konstitusjonelle domstolen har avgitt en uttalelse vedrørende “pressefrihet og ytringsfrihet”.   Flere titalls journalister, spesielt fra avisen Cumhuriyet, sitter nå fengslet på grunn av artikler de har skrevet. Retten har bestemt at ytringsfriheten og pressefriheten til nettstedet “Borsagundem.com”s sjefsredaktør, Orhan Pala, ble krenket da han fikk en fengselsdom på bakgrunn av en nyhetsartikkel publisert på nettstedet.

Retten har indikert at fengselsdommer, som er relativt strenge i tilfeller som gjelder fornærmelse av presidenten, virker hemmende på ytringsfriheten og pressefriheten. Det ble videre lagt vekt på at utsettelse av iverksetting av slike dommer kan føre til lavere presseaktivitet, og at journalister ikke lenger uttrykker sine meninger på grunn av frykt for sanksjoner.

Tyrkisk rett forbyr nei-siden å synge
Kampanjesangen som Folkets Demokratiske Parti (HDP) bruker før den kommende folkeavstemningen, er blitt forbudt av en lokal domstol da den “inneholder uttrykk som ville egge folk til hat og fiendtlighet.” Sangen heter “Bejin Na” (“Si Nei “). Lenke til den forbudte sangen: https://youtu.be/LYPvxTE_GyI

Oversatt og bearbeidet til norsk av Carl Morten Iversen.

 

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.

3. april: Varslervernet en illusjon?

-om varsling og digital sikkerhet

– Varslernes rettsvern under press:
Utfordringen med nye digitale verktøy og et usikkert juridisk rettsvern for varslere, skaper nye problemer for redaksjonene, myndighetene og potensielle varslere. Vi vil på seminaret sette søkelys på mulighetene for å sikre varslere/kilder trygge plattformer  ved kryptering og økt digital kompetanse i redaksjonene.

Mandag 3. april kl. 19.00.
Rom: Amalie Skram, Litteraturhuset, Oslo
Pris: Gratis. Ingen påmelding.

Den rettslige utviklingen på dette området med forslag til utvidete fullmakter for kontroll og digitalt grensevern skaper nye utfordringer. Kan  trusselbildet og russisk hacking av norske politikere begrunne slike fullmakter? Er dette en ønsket politisk utvikling? Har redaksjonene den nødvendige kompetanse til å møte utfordringene?

Med:
Runa Sandvik, direktør for informasjonssikkerhet New York Times
Vidar Strømme, advokat Schjødt Advokatfirma
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Geir Hågen Karslen, oberstløytnant Forsvarets høgskole
Anders Werp , stortingsrep. fra Høyre
Jette Christensen, stortingsrep. fra Arbeiderpartiet

Debattleder: Kai Sibbern, leder av Norsk PENs Varslergruppe

Arrangør: Norsk PENs Varslergruppa

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra februar 2017: Grunnlovsendringen – representanter for HDP arrestert, arrestert for å ha sunget kurdisk sang, Orham Pamuk sensurert, Pınar Selek forfølges, og president Erdogan stadig fornærmet.

Februar 2017

Grunnlovsendringen – ytterligere to representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) arrestert
Danis Bektaş og Ayhan Bilgen, som ble satt i varetekt og deretter løslatt, ble varetektsfengslet igjen etter protester fra aktors kontor. De to parlamentsmedlemmene ble arrestert på grunn av «ulovlig organisasjonsmedlemskap». Pågripelsen var basert på en tale framført av HDPs representantskap i forbindelse med demonstrasjoner i Kobane 6.-8. oktober i fjor.  Det sitter for tiden 12 parlamentsmedlemmer fra HDP i tyrkiske fengsler. En juridisk kommisjon i HDP har uttalt at 510 anklager mot HDPs parlamentsmedlemmer nå er blitt til søksmål og tilsvarer totalt 18 livstidsdommer og 3126 års fengsel for 55 parlamentsmedlemmer basert på 645 forskjellige anklagepunkter.

Samtidig melder “Transparency International” at mer enn 80 personer er satt i varetekt i løpet av siste måned fordi de har gjennomført kampanjer mot folkeavstemmingen om grunnlovsendringene.  “Forbrytelsene” består i å spre skriftlig informasjon som argumenterer mot grunnlovsendringen.

Freedom House: Tyrkia opplevde det største tilbakeslaget i menneskerettigheter i 2016
I sin nye rapport med tittelen “Populister og autokrater: Den doble trusselen mot et globalt demokrati», plasserte Tyrkia seg innenfor kategorien “delvis fri” som i 2015. Imidlertid fikk Tyrkia en 28 poeng lavere vurdering basert på data fra de siste ti årene, og havner på listen sammen med Gambia og Den Sentralafrikanske Republikk.

Europarådet er også blant organisasjonene som har pekt på forverrede forhold for ytringsfriheten i Tyrkia.  Rådet påpekte allerede i fjor høst at en dramatisk kursendring må til for å redde ytrings- og pressefriheten i landet, og sa samtidig at muligheten for demokratisk debatt i Tyrkia har krympet urovekkende, blant annet som følge av “økt rettslig trakassering av journalister, medlemmer av parlamentet, akademikere og vanlige borgere, samt statlige tiltak som har redusert pluralisme og ført til selvsensur. Det første skritt å ta, er å oppheve dagens unntakstilstand og reversere de utallige uakseptable brudd på ytringsfriheten,» uttalte rådets menneskerettskommisær, Nils Muižnieks.

Slått og arrestert for å ha sunget kurdisk sang i en park – aktor vil ha 15 års fengsel
12 personer er siktet for «ulovlig organisasjonspropaganda» etter først å ha blitt slått, så tatt i forvaring og arrestert for å synge en kurdisk sang i en park i Esenyurt, Istanbul.  Tiltalen vil kunne gi en fengselsstraff på opptil 15 år og Istanbuls 24. “High Criminal Court” har nå bestemt at de tiltalte fortsatt skal holdes arrestert i Silivrifengselet utenfor Istanbul, der de allerede er blitt holdt fengslet i seks måneder.

Det er også reist en parallell sak mot avisen “Cumhuriyet” fra 21. august 2016 som hadde overskriften «Arrestert etter å ha sunget en folkesang.»

Orhan Pamuk til tyrkisk avis: Jeg stemmer nei i folkeavstemmingen.  Uttalelsen ble sensurert
Nobelprisvinner Orhan Pamuk bekrefter nå at et intervju han ga til Washington-korrespondenten for Hürriyet, Cansu Camlibel, der han blant annet sier at han vil stemme nei i folkeavstemmingen om grunnlovsendringer senere i vår, aldri ble publisert.  Avisens eier, Dogan-gruppen, har tidligere sparket en medarbeider in TV-kanalen Kanal D for å ha kommet med en lignende uttalelse.

Høyesterett krever at den fjerde frifinnelsen av Pınar Selek blir kjent ugyldig
Høyesterett har nå krevet at den fjerde frifinnelse av sosiologen Pınar Selek blir kjent ugyldig. Selek har vært anklaget i forbindelse med en eksplosjon i Istanbuls krydderbasar for snart 20 år siden. Straffedomstolen frifant Pınar Selek for fjerde gang 19. desember 2014, men saken er blitt sendt til Høyesterett for å revurderes etter innvendinger fra aktors kontor.  En lokal støttegruppe – «Vi er fortsatt vitner» – har fulgt saken siden starten. I en uttalelse fra gruppen heter det: «Ikke et eneste nytt dokument ble lagt inn i saksmappen og aktors kontor påstår nå at de bevisene som avkreftet Seleks befatning med eksplosjonen, er forfalsket.

Allerede i 2006 skrev daværende leder av Norsk PEN, Kjell Olaf Jensen, en artikkel om saken der han kalte den “årets groveste rettsovergrep”.  Jensens artikkel gir en fyldig bakgrunn om saken og kan leses her.

President Erdogan – stadig fornærmet
I løpet av de siste tre ukene er det registrert hele 13 ulike saker (arrestasjoner, anklager eller rettsaker) som angår lovbestemmelsen som forbyr kritikk av Tyrkias president.  Både parlamentarikere, særlig da medlemmer av HDP, og vanlige borgere er berørt og svært mange saker handler om “fornærmelser av presidenten på sosiale medier”.  Enkelte saker blir henlagt eller utsatt, i enkelte andre får de tiltalte en betinget dom, men det er fortsatt mulig å bli sperret inne for å ha fornærmet president Erdogan.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Artica Svalbard - et nytt og spennende Artist Residency-program

Photo: AK Dolven 2016

30.-31. mars lanseres Artica Svalbard i Longyearbyen på Svalbard. Artica Svalbard er et nytt Artist Residency-program som gir kunstnere mulighet til å bo og jobbe i lengre perioder på Svalbard. Målet er å skape ny næring til øysamfunnet.

Norsk PEN er invitert med som samarbeidspart i Artica Svalbard.

– Norsk PEN er stolt over å være samarbeidspart i dette fantastiske kunstprosjektet, sier William Nygaard, leder i Norsk PEN. – Det gir muligheter til skaping av ny kunst og formidling – i spektakulære omgivelser.

PRESSESKRIV FRA ARTICA SVALBARD 19. JANUAR:

Opning av Artica Svalbard: 30.–31. mars 2017 Longyearbyen, Svalbard, Noreg

Stiftinga Artica Svalbard ​er stolt av å kunngjere opninga si i Longyearbyen 30.–31. mars 2017. Saman med grunnleggjarane og samarbeidspartnarane vil Artica Svalbard introdusere Artist Residency-programmet sitt. ​Eit offentleg program vil òg verta lansert, med mål om å engasjere Svalbards lokalsamfunn så vel som nasjonale og internasjonale relevante gjester.

Den offisielle opninga av Artica Svalbard er ved H.M. Dronning Sonja saman med kulturminister Linda Hofstad Helleland, 30. mars klokka 18–20 i hovudbygningen til Artica i Longyearbyen. Etterpå vil grunnleggjarane av Artica Svalbard og samarbeidspartnarane kome med ei fråsegn. Opninga kulminerer i frukostsamtalar 31. mars klokka 10–12. (Detaljert program følgjer snart.)

Kunsten skal vere tilstades der viktige spørsmål vert stilt, Svalbard er ein slik stad i vår tid.

Gjennom samtalar, seminar og eit Artist Residency-program skal Artica Svalbard fremje diskusjonar og kollektiv tenking i og omkring nordområda og om kva Arktis har å bety. Både naturen og ressursane som finst her, og den unike sosiale, kulturelle og politiske komposisjonen står i fokus. Sentralt er òg korleis dette står i samband med den globaliserte verda vi lever i i dag, med dei miljømessige og politiske endringane vi saman står overfor – både internasjonalt og i det sirkumpolare området. Artica Svalbard skal òg vere med å styrkje kunst og kultur på Svalbard ved å leggje til rette for at internasjonale kunstnarar og forfattarar innan alle sjangrar og retningar kan drive forsking og kritisk tenking gjennom den kunstnariske praksisen sin ​i dialog med lokalsamfunnet, forskarar og fagfolk frå ulike felt ​på Svalbard Artica Svalbard sine samarbeidspartnarar er ​Norsk PEN, Nordnorsk Kunstmuseum, Stiftinga Queen Sonja Print Award og OCA – Office of Contemporary Art Norway. Alle desse vil vesentleg styrkje profilen til Artica Svalbard ved å få kunstnarar og forfattarar frå nettverka sine til å ta del i samtalar og seminar samt gjennomføre gjesteopphald på Svalbard i ein periode på tre til ni månader kvar, både i år og i åra som kjem.

Dei fyrste kunstnarane og forfattarane som er inviterte til å ta del i Artica Svalbard sitt Artist Residency-program for 2017/2018, vert offentleggjorde i mars.
Desse kunstnarane og forfattarane vil bidra til å forme kva Artica Svalbard er ​– og vil bli – gjennom arbeidet og den kunstnariske forskinga som blir utført under opphaldet deira på Svalbard. Undersøkingane og tenkinga deira vil inspirere til å vidareføre arbeidet med eit offentleg program der ein gjennom samtalar og seminar inviterer til ei breiare kritisk og filosofisk utveksling av idear, forsking og uttrykk over det sirkumpolare området og internasjonalt.

Informasjon

Alle er velkomne til opninga av Artica Svalbard med frukostsamtalar. Detaljert program følgjer snart.

Dei fyrste kunstnarane og forfattarane som er inviterte til å ta del i Artica Svalbard sitt Artist Residency-program for 2017/2018, vert offentleggjorde i mars.
Spørsmål kan rettast til Audhild Dahlstrøm på e-post ​audhild@articasvalbard.​no​ eller tlf. 907 98 610.

Stiftinga Artica Svalbard vart oppretta av Kulturdepartementet, Stiftinga Fritt Ord og Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge, 8. november 2016.

Stiftinga

Artica Svalbard ​ er realisert med støtte frå Kulturdepartementet, Stiftinga Fritt Ord, Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Om samarbeidspartnarane

Nordnorsk Kunstmuseum​ er det nordlegaste kunstmuseet i landet og vart etablert som ei stifting i 1985. Museet legg spesiell vekt på å samle, dokumentere og synleggjere kunst og kunsthandverk med tilknyting til Nord-Noreg frå 1800-talet og fram til i dag. Samlinga består p.t. av nesten 2000 verk i forskjellige medium, mellom anna måleri, skulptur, grafikk, fotografi, video, tekstil og kunsthandverk. Eit utval frå den faste samlinga blir vist i heile andre etasje. Dei utstilte verka, av kunstnarar som Peder Balke, Adelsteen Normann, Iver Jåks, Anna-Eva Bergman, Olav Christopher Jenssen og David Hockney, spenner frå romantikken til modernismen. Nordnorsk Kunstmuseum viser òg skiftande utstillingar med varierande tematikk.

Norsk PEN ​er den norske avdelinga av PEN International, verdas største skribent- og ytringsfridomsorganisasjon, stifta i 1922. Norsk PEN konsentrerer si verksemd på ytringsfridomsarbeid. Norsk PEN arbeider for å bidra til auka allmenn medvit om verdien av fri debatt og ytringskultur, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen hjelper skribentar, journalistar og forleggjarar i land der ytrings- og informasjonsfridom er under press, der kollegaer vert trakasserte, forfulgte, overvåka og fengsla fordi dei nyttar retten til å seie si meining. Norsk PEN administrerer den norske delen av den internasjonale fribyordninga for forfulgte forfattarar, ordninga vert drive av av ICORN (International Cities of Refuge Network). I dag er det 14 norske fribyar, meir enn 60 forfulgte forfattarar har kome til landet som fribyforfattarar sidan 1995.

Office for Contemporary Art Norway (OCA)​ ​er ei ikkje-kommersiell stifting oppretta av Kulturdepartementet og Utanriksdepartementet hausten 2001 med hovudformål å leggje til rette for og stimulere til utveksling mellom norske og internasjonale kunstinstitusjonar og profesjonelle aktørar innanfor kunstfeltet. Sidan opprettinga har OCA vore ansvarleg for eit program med utstillingar, konferansar, førelesingar og seminar både i Noreg og i utlandet. Stiftinga har òg støtta aktiviteten til norske kunstnarar på den internasjonale kunstarenaen. Sidan 2001 har OCA hatt ansvar for Noregs bidrag i delen for visuell kunst ved Veneziabiennalen.

Queen Sonja Print Award (QSPA) ​vart etablert av H.M. Dronning Sonja og dei anerkjende kunstnarane Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl, saman med mestertrykkar Ole Larsen (Helsingborg, Sverige), i 2011. Stiftinga har til formål å generere interesse for og fremje samtidsgrafikk, sœrskilt mellom lovande kunstnarar. QSPA ynskjer å heve grafikk som kunstform og inspirere ambisiøse kunstnarar til å etablere seg på den internasjonale kunstscenen. QSPA deler annakvart år ut det som er per i dag er verdas største internasjonale grafikkpris til ein talentfull kunstnar. I tillegg til denne prisen vert ​Kjell Nupen Memorial Grant ​ delt​ ​ ut til ein ung og begava grafikar frå eit nordisk land; ein kunstnar som framleis er i utdanning, eller nettopp ferdig med kunstutdanninga si. Stiftinga Queen Sonja Print Award samarbeider med prominente internasjonale museum, kunstnarar, kuratorar og mestertrykkjarar for å stimulere og støtte opp om dette viktige kunstfeltet.

17. januar: Hvor går mediene nå?

Oslo 20091216.Illustrasjon, collage av norske aviser, dagspresse, bl.a. Nationen, Vårt Land, Dagbladet, Finansavisen, Varden, Aftenposten, VG, Sunnmørsposten, Klassekampen, Agderposten, Drammens tidende, Dagens Næringsliv. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Debattmøte på Litteraturhuset i Nedjma, 3. etasje, Oslo
tirsdag 17. januar kl 19.00.

Mens mediene kjemper for å overleve økonomisk velger regjeringen å kutte i pressestøtten. Dagbladets sjefredaktør og Aller Medias direktør mener det er på tide å avvikle hele ordningen og skape en helt ny mediepolitikk. Det har fått deres kolleger til å hevde de bryter borgfreden. Samtidig får kulturministeren kritikk fra SV og Ap, som hevder hun må gjøre mer for å styrke  ytringsfriheten.

Bør vi tenke helt nytt? Hva skal til for å hindre at mediemangfoldet forsvinner? Hvordan vil fremtidens medielandskap se ut?  Er det grunn til å frykte ytringsfrihetens kår?  Dette er bare noen av de spørsmålene Norsk PEN ønsker å debattere.

PROGRAM

Velkommen v/Annette Groth, leder for Norsk PENs medieutvalg

Paneldebatt
Statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen, H
Sjefredaktør John Arne Markussen, Dagbladet
Sjefredaktør Irene Halvorsen, Nationen
Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, SV
Knut Olav Åmås, leder for Mediemangfoldsutvalget

Ordstyrer:
Journalist Ann-Magrit Austenå, tidl. leder i Norsk Journalistlag.

Innlegg fra salen

Møtet har en tidsramme på ca. 90 minutter.
Ingen påmelding – gratis adgang.

 

Supreme Court rejects Edward Snowden's lawsuit for safe passage to Norway

rejected_nov_heading-copy

Supreme Court rejects Edward Snowden’s lawsuit for safe passage to Norway

Whistleblower Edward Snowden’s lawsuit against the Norwegian state to establish that Norway has no right to extradite him to the United States, was rejected by the Supreme Court yesterday. Snowden has, with Norwegian PEN and the Norwegian press organizations as intervention parties, sued the Norwegian state to ensure a safe passage to Norway to receive the Ossietzky prize for 2016 in Oslo.

– Just as Carl von Ossietzky in his time was not permitted to come to Norway to receive the Nobel Peace Prize, Snowden has been prevented from coming here to receive the Ossietzky Prize. Our battle is lost, but the long term goal remains the same: that Edward Snowden, and others who report misconduct, must be able to do so this without fear of prosecution and in the worst case, life imprisonment, says William Nygaard, President of Norwegian PEN.

Norwegian PEN, in collaboration with PEN International, will intensify their efforts to shed light on the whistleblower’s lack of protection in international law. Equally important is to prove that mass surveillance is a threat to our freedoms as individuals. Efforts to protect Edward Snowden’s position as a whistleblower and human rights advocate will prevail.

In what appears to be political loyalty to the US, the Norwegian government decided to not confirm that Snowden could come to Norway without fear of extradition. Thus, the request had to be tried in court. The lawsuit has been tried by the District Court and Court of Appeal with negative outcome. The verdict was upheld by the Supreme Court.

The court’s main argument is that the US government has only requested extradition if Snowden comes to Norway, furthermore that the formal extradition request has not been handed over to Norwegian authorities. Thus, the lawsuit is basically rejected on formal grounds.

Norwegian PEN will travel to Moscow to give the award to Edward Snowden.

Contact:
William Nygaard, head of the Norwegian PEN: +47 908 92 601
Hege Newth Nouri, General Secretary of Norwegian PEN: +47 930 02 262

 

Høyesterett avviser Edward Snowdens sak om innreise til Norge

rejected_nov_heading-copy

Varsleren Edward Snowdens sak om å prøve spørsmålet om utlevering fra  Norge til USA ble i går avvist av Høyesterett. Snowden har, med Norsk PEN og landets presseorganisasjoner som partshjelpere, stevnet den norske stat for å sikre en trygg reise til Norge for å motta Ossietzky-prisen 2016 i Oslo.

– På samme måte som Carl von Ossietzky i sin tid ble nektet å komme til Norge for å motta Nobels fredspris, har Snowden nå blitt forhindret fra å komme hit for å motta Ossietzkyprisen. Dette slaget er tapt, men det langsiktige målet er fortsatt at Edward Snowden og andre som varsler om kritikkverdige forhold, skal kunne gjøre dette uten frykt for straffeforfølgning og i verste fall livstidsstraff, uttaler William Nygaard, styreleder i Norsk PEN.

Norsk PEN vil i samarbeid med PEN International intensivere arbeidet med å kaste lys over varslerens manglende trygghet i internasjonal lov. Tilsvarende viktig er det å belyse masseovervåkningen som trussel mot våre personlige friheter. Arbeidet for å beskytte Edward Snowdens posisjon som varsler og samvittighetsforkjemper vil fortsette.

Den norske regjering har i politisk lojalitet til USA valgt ikke å bekrefte at Snowden kunne reise uten frykt for utlevering, slik at saken i stedet måtte prøves for retten. Avvisningssaken har gått gjennom tingrett og lagmannsrett med negativt utfall og kjennelsen ble opprettholdt i Høyesterett.

Hovedbegrunnelsen er at amerikanske myndigheter kun har anmodet om utlevering dersom han kommer til Norge, og at den formelle utleveringsbegjæring ikke er overlevert norske myndigheter. Dermed er prøvingssaken i hovedsak avvist av formelle grunner.

Norsk PEN vil reise til Moskva for å overlevere prisen til Edward Snowden.

Under programmet Venter på Snowden 18. november ble Edward Snowden intervjuet av Christian Borch. Se video her:

Åpent brev til president Recep Tayyip Erdoğan

asli_erdogan3

I mange år har Tyrkia og Norge hatt sterke bånd; Norsk PEN og Tyrkisk PEN har et nært samarbeid, og mange tyrkiske forfattere og journalister er kjente for norske lesere.

To av dem er Aslı Erdoğan og Ahmet Altan, begge forfattere og journalister som nå blir kneblet i et politisk klima med stadig dårligere vilkår for ytringsfrihet og meningsforskjeller.

Flere bøker av Aslı Erdoğan og Ahmet Altan har blitt oversatt til norsk, og romaner som Erdoğans Steinbygningen (2009), og Altans Ensomhetens private historie (1991) er utgitt av Gyldendal.  Erdoğan har, i lys av sitt store litterære talent og problemene hun har opplevd den siste tiden, blitt utnevnt til æresmedlem av Norsk PEN. Både Norsk PEN og forlaget hennes, Gyldendal, er dypt sjokkerte over nyheten om at statsadvokaten har begjært livstidsdom mot henne.

Erdoğan og Altan er en uunnværlig del av den rike veven som utgjør samtidas verdenslitteratur. I tillegg er arbeidet deres som journalister en inspirasjon for borgere til å engasjere seg aktivt i politikk. Å tvinge disse stemmene til taushet er å innrømme at regimet er så svakt at det ikke tåler motstand, ikke våger åpenhet og ikke vil beskytte sine innbyggeres fundamentale rettigheter.

Vi er svært bekymret over at Erdoğan og Altan, høyt respekterte skribenter her i Norge, har blitt sjikanert, arrestert, fengslet, mishandlet og brakt til taushet under din regjering. Vi oppfordrer deg til å følge dine internasjonale forpliktelser til å beskytte dine borgere og kunstnere, og deres rett til å ytre seg fritt. Vi utfordrer deg til å vise styrken til din regjering gjennom å ønske meningsforskjeller velkomne som en del av et sunt demokrati. Og til sist ber vi deg innstendig om å renvaske navnene til Asli Erdoğan og Ahmet Altan, og til å slutte å straffe dem for ganske enkelt å ha mot til å være uenige.

Brit Bildøen, leder Norsk PENs Komité for fengslede forfattere
William Nygaard, leder Norsk PEN
Arne Magnus, administrerende direktør Gyldendal

Brevet sto på trykk i Dagsavisen 18. november.
Klassekampen skrev om saken 21. november: Stør tyrkisk forfatter.

Snowden – i frihet?

Varsleren Edward Snowden mottar Norsk PENs anerkjente ytringsfrihetspris, Ossietzkyprisen 2016, for sin varsling om ulovlig masseovervåkning. Det pågår rettslige prosesser for å få ham til Norge for å motta prisen. Våre myndigheter stritter iherdig imot. Amnesty International arbeider verden over med en appell til avtroppende president Barak Obama om å benåde Snowden, å trekke tilbake siktelser og gi ham rett til et liv i frihet. Som kjent sitter Snowden på tredje året isolert i asyl i Moskva.

Grunnleggende verdier trues
Det er uro rundt Edward Snowdens skjebne. Når han bør frikjennes for tunge rettslige anklager, så handler det om noe langt mer enn beskyttelse av varsleren, han som avdekket ulovlig masseovervåkning. Det dreier seg om respekt for våre grunnleggende verdier, om uavhengighet, nasjonalt og individuelt.  Nobelprisvinneren Ossietzky avdekket hemmelig opprustning i Nazi-Tyskland i 1930-årene. Snowden har avslørt ulovlig amerikansk masseovervåkning i dag. Sivilsamfunn verden over er glade for at slike overgrep blir blottlagt. Likevel er det varsleren som blir anklaget mens de egentlige ansvarlige, i våre dager den amerikanske stat, går fri. Edward Snowden har handlet uegennyttig etter sin samvittighet, men kan bli straffet for livet.

Når Norsk PEN med støtte fra landets presseorganisasjoner prøver å få ham til Norge for å motta prisen, ved å reise søksmål mot staten for å hindre utlevering til USA, så er vi vitner til et statlig politisk forsvarsverk av de sjeldne. Regjeringen mobiliserer sin fremste juridiske ekspertise for å hindre at Snowden skal kunne motta prisen personlig – i Universitets aula i Oslo. Hittil har de vunnet frem i to rettsinstanser. Nå er det vår høyeste rett som skal overprøve jussen i en politisk fremrykning fra norsk hold – om saken om hans nærvær skal avvises?

Vår ytringsfrihet – styrt utenfra?
Hvorfor er den norske regjerings forsvarsfremstøt så farlig? Jo, Norge viser for all verden at vi underkaster oss en politisk vilje styrt utenfra, fra Washington. Våre amerikanske allierte vil hindre Snowdens nærvær i Norge fordi varsleren har avdekket amerikansk kontroll over vårt frie ytringsunivers, nasjonalt som over grenser. Norske politikere har vært svært tause etter avsløringene, ikke minst om det faktum at Norge er medlem av de såkalte «ni øyne», stater som er spesielt tett knyttet til USA-styrt overvåkning.

Norsk PEN vil overrekke ham prisen personlig for å demonstrere mot politisk overstyring av demokratiske rettigheter fra en stormakt, selv en alliert. Men norske myndigheter underkaster seg lydig mishaget fra amerikansk hold. De vil ikke la våre domstoler avgjøre om Utleveringsloven kan gi Snowden beskyttelse ved en reise til landet, tur-retur Moskva. Reisen er viktig for å markere vår politiske og rettslige uavhengighet når det angår beskyttelse av vårt viktigste nasjonale fundament, våre demokratiske verdier.

Når Regjeringen velger å kjempe en rettslig kamp for å få en slik grunnleggende sak avvist, vil mange mene at initiativet er en dypt krenkende politisk handling. Som logisk konsekvens kan det innebære at den norske ytringsfriheten er under direkte styring, ja, overstyring fra Washington.

Vi minner om at den påtroppende amerikanske presidenten i 2013 uttalte at han ville dømme Snowden til den strengeste straff for sine avsløringer. Dødsstraff er det strengeste utfall ved en dom etter den såkalte Espionage Act fra 1917.

Nasjonal suverenitet en illusjon?
Ved amerikanske og norske myndigheters iherdige rettslige og politiske manøvrer for å stoppe hans besøk, går kampen om hans mulige nærvær brått over i noe annet og like alvorlig. Da handler det for oss om å beskytte norsk suverenitet, hvis den fortsatt er noe verdt? Slik får ytringsfrihetens begrensning en transatlantisk dimensjon og blir for Norge et storpolitisk dilemma.

Det er i slike situasjoner om skyld, ansvar og samvittighet varslerrollen behøver en styrket posisjon. Snowdens innsats, som vist i bøker, media, reportasjer og ikke minst i Oliver Stones aktuelle film, illustrerer at varslerrollen både i nasjonal og internasjonal lovgivning bør utvikles. I Norge har myndighetene prisverdig nok sett dette og nedsetter i disse dager et nasjonalt ekspertutvalg om varsling. Men sett i lys av Snowden-saken kommer utfordringen om å undersøke egne gjøremål i et merkelig lys. For parallelt med at det nasjonale ekspertutvalg nedsettes, kjemper regjeringen en politisk kamp for å holde varsleren Snowden vekk fra landet.

En nokså samlet norsk presse har tilkjent Snowden varselrrollen, og flere lederskribenter har anbefalt ham til Nobels fredspris. Her ser vi hvordan mediene og storparten av den politiske eliten skiller lag. Rett skal være rett – det var ikke minst SVs Bård Vegard Solhjell som foreslo ham til fredsprisen.

Det er å håpe at den internasjonale appellen om Snowdens benådning til et liv i frihet blir Obamas siste fredens handling, en Nobelprisvinner verdig. Det vil redde Edward Snowdens frie liv, men ikke den norske selvrespekten.

William Nygaard
Styreleder Norsk PEN

Kronikken sto på trykk i VG 18. november 2016.

Foto av Kine Jensen.