12. mai: Temakveld Afghanistan

afghanistan 12 mai

Velkommen til Afghanistan-kveld på Litteraturhuset!
Torsdag 12. mai kl. 19.00, Amalie Skram, Litteraturhuset i Oslo.
Bli kjent med afghanske forfattere i Norge, se dokumentarkortfilm fra Afghanistan og bli kjent med en animatør fra Kabul som nylig har bosatt seg i Norge. Dette blir et innblikk i Afghanistan vi sjelden ser eller hører om.

Medvirkende er Ahmad Yasir Ghulami, forfatterne Maryam Azimi og Khalid Nawisa, dokumentarfilmskaper Nadia Hosseini og animatør og billedkunstner Said Mohsen Hosseini.

Arrangør er Norsk PENs Komiteen for fengslede forfattere, som har tatt initiativ til en serie arrangementer med formål å presentere utenlandske forfattere som lever og arbeider i Norge, og andre med særlig tilknytning til og kunnskap om de ulike landene.

Norsk PENs Komiteen for fengslede forfatteres består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Arrangementet er gratis og finner sted på Litteraturhuset i Oslo, Amalie Skram (2. etasje), torsdag 12. mai kl. 19.00.

Arrangementet er støttet av Norsk Forfattersentrum, Fritt Ord og skribentorganisasjonene.

Uverdig behandling av afghansk tolk – sendt ut av Norge i natt

Norske myndigheter gjemmer seg bak formaliteter i stedet for å ta ansvar for den afghanske tolken Faizullah Muradi. Dette til tross for at sentrale politikere har understreket Norges spesielle ansvar for dem som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan og derfor har et beskyttelsesbehov.

Norsk PEN oppfordrer justisminister Anders Anundsen om å bruke sin mulighet til å gripe inn og vise at norske myndigheter holder ord.

– Det er i saker som denne vi skal prøves på om vi virkelig tar ansvar for mennesker som har satt sitt eget liv i fare gjennom å bistå norske styrker med helt nødvendige tolkebistand, sier PENs leder, William Nygaard.

Han viser til hvordan mange bilder dokumenterer tolken Faizullah Muradi side om side med norske soldater, tungt bevæpnet og iført norsk uniform. Muradi fikk våpenopplæring og deltok i kamp. Flere av hans tidligere soldat-kolleger har skriftlig dokumentert hvilken viktig jobb han gjorde for de norske styrkene,noe som har fått Taliban til å stemple ham som forræder.

Muradi mottok drapstrusler og trusler om kidnapping av familiemedlemmer, dersom han ikke ga Taliban opplysninger om hvilke oppdrag han deltok i for de norske styrkene.  Under flukten til Norge ble han holdt igjen av italiensk politi. Muradi ble nektet å forlate landet før han hadde vitnet mot menneskesmuglerne som hadde hjulpet ham inn i Europa via Italia. Rettsprosessen mot smuglerne tok to år.

Da han endelig kommer til Norge, velger norske myndigheter å se fullstendig bort fra årsaken til at Muradi ble utsatt for trusler.

Utlendingsmyndighetene velger å møte en som har bidratt til å trygge norske soldaters oppdrag med en rent formalistisk avvisning. Det avgjørende er ikke at Muradi kan trenge beskyttelse på grunn av sin innsats for norske styrker. Det avgjørende er blitt at hans fluktrute til Norge gikk gjennom Italia, og at han der ble registrert som asylsøker og holdt tilbake av italiensk politi. Norske myndigheter velger å gjemme seg bak Dublin-forordningen, som sier at det europeiske land en asylsøker først er registrert i, er ansvarlig for å behandle hans sak.

Men det var ikke for italienske styrker Faizullah Muradi har satt egen sikkerhet i fare. Det var for norske styrker han tjenestegjorde, og det var for den norske innsatsen hans jobb var avgjørende. Pål Lønseth, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet i Justisdepartementet, understreket i fjor vinter det spesielle ansvar Norge har for dem som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan, og dermed pådratt seg et beskyttelsesbehov.

Frp-politiker og medlem av Justiskomiteen på Stortinget, Jan Arild Ellingsen, understreket også det særlige ansvaret Norge har for tolker som har bistått norske styrker. Ellingsens klare oppfordring til Justisdepartementet for et drøyt år siden, var å være rundhåndet med tanke på den risiko tolkene har tatt på vegne av det norske oppdraget i Afghanistan.

Norsk PEN mener Anundsen nå må følge sin partifelles oppfordring og se forbi formalisme. Ivaretakelsen av afghanske tolker dreier seg ikke om forordningstolkning og formaljuss, men om hvorvidt norske myndigheter står ved sitt ord til mennesker som  har risikert livet  for å bistå norske soldater. Da er det minste Norge kan gjøre, å gi Muradis søknad om beskyttelse en reell behandling  her i landet.

Oslo 23.05.14

Hilsen til Norsk PEN på pressefrihetens dag: Afghansk journalist frykter deportasjon

Dear friends an honorable members of Norwegian PEN!

It has been more than six years since I migrated to Norway. During this time, I did not have the right to work or study here in this country. As you know, having a national passport is required in order to obtain a job in Norway. In order for me to obtain an Afghan National passport,  as political asylum seeker, I would have to take the risk of being deported to the same country where my life, as yesterday and today, will always be in danger. Officials in Norway naively conclude that if a person can obtain passport from their native land then that person’s live is not in danger. These calculated policies in place by the government of Norway, have put me, and many others like me, at the end of a dead end road.

Much to our surprise, employees at the immigration offices have tremendous experience in using just about any fact and document provided by the immigrants to reject that person rather than to accept or to help them. During my case, I have witnessed many incidence where facts and documents provided by me and other individuals have actually ended up harming our chance of seeking legal rights.

Now, after six years of struggle, my case of seeking political asylum has been denied. I have re-submitted my request, however I could be deployed back to Afghanistan at any moment if the officials decide to do so. With your help, I would like to announce that in case of my return to Afghanistan, the government of Norway is directly responsible for anything that may happen to me.

The reasons provided for rejecting my case is similar to many others in my position. The immigration office in Norway believes that Kabul is a safe city for all Afghan citizens. However, the very source appointing danger to our wellbeing is the corrupted Afghan government itself.

Three weeks ago, an Afghan family was forcefully deported from Norway. According the credible resource inside Norway, the head of this family has gone missing for many days now in the capital Kabul with no trace or evidence left behind. There are many examples of the case where a person has been tortured, jailed and even killed after being deported from Norway to Afghanistan. These individuals and their cases have never been thoroughly looked at by the Norway immigration office in order to avoid such mistakes in the future. Therefore, we are the continuous victims of the same negligence here in Norway.

In many other incidence, we have seen that personal preference of the employee on duty has taken priority over policy. An example is that not too long ago, the case of two twin brothers came to the media surface after one of them was granted asylum but the other brother with identical situation was denied at once.

Nearly four centuries before the birth of democracy in Aten, the great Socrates was found guilty in the presence of a grand jury of 300 citizens by a difference of only 30 counts. Thousands of years after that decision, there are still controversies over the flawed decision made at that time. On the other hand, today in 2014, there are people such as myself that are easily sent back to death after an ordinary employee at the Norway immigration office skims through our cases and at one glance, decides we are in no danger in our homelands.

Frankly, I don’t understand how the government of a country like Norway could take this matter so lightly and do virtually nothing to show compassion towards those who endure enormous suffering in order to come here. I doubt there is another country with such profound claims on the issues of the human rights as Norway that treats their asylum seekers in such degrading manner. I encourage you to visit one of the comp sites designated to keep the immigrant and see for yourself how the best years of their lives are wasted on doing absolutely nothing but taking abuse and humility.

Honorable members of the Norwegian PEN!

The Norway government, including human rights organs, journalists and writers, has often criticized other nations where the right to having the freedom of speech and other basic human rights have been violated. Yet right here in Norway, there are well accomplished writers that live the most degrading lives with absolutely no right to even the most basic human rights. They (Norway) raise their voice to battle child abuse in other nations while here in Norway a two year old Afghan child is jailed. They bring the human right violations into the light in countries like Italy and Greece but choose to ignore the fact that right here in Norway, there are immigrants who have spent 22 years of their lives enduring tremendous level of mental and psychological pressure as they wait in a vegetated state in camps. They condemn discrimination of any kind in other nations while in Norway a singer is able to make a song in which he compares the immigrants to beetles and lice and still manages to get 80% approval by the people of Norway.

Every year, on average, 200 teenagers go missing from the immigration camps. Every year, tens of unidentified dead bodies are found across the country. Needless to say, these bodies do not belong to the Norwegian citizens as we have witnessed many times that when a Norwegian is missing a search area as wide as the entire country is opened to find them. In the case of the immigrants however no action is taken to find them.

A hidden fascism lies under the skin of this nation and every day deteriorates the conscious of its citizens in every corner and every street of this country. You know better than I that neither drug dealers nor Islamic extremists have taken nearly as much life and peace from this nation as those of fascist fanatics that does not get half the media coverage as the first two. Never mind the world war with a leader like Hitler and followers like Anders Behring Breivik, in the recent years, more casualty and instability have been caused by those with racist mentality than ever before. Therefore, just as Islamists are a dangerous threat to peace and stability in Islamic countries, these right-wingers with their fascist visions are a new kind of threat to the humane living of the mankind all over the world.

Dear friends and associates, I reach out to the Norway Pen Club and request from this well-credited institution, their members and writers to help me with the turmoil of obtaining legal rights to live, work and study here in Norway and prevent me from being deported to Afghanistan. I am certain your courage as a responsible citizen of this otherwise great nation will not leave me alone in this battle between right and wrong. Thank you!

Kawa Gharji

Se også
Intervju med Kawa Gharji i Atrium Magasin fra 2012, side 16:http://atrium.b.uib.no/files/2012/11/Atrium_04_12_web.pdf
International Media Supports rapport om journalistsikkerhet i Afghanistan (oktober 2013).http://www.i-m-s.dk/publication/journalism-safety-afghanistan/
Committee to Protect Journalists: Oversikt over drepte journalister i Afghanistan:https://cpj.org/killed/asia/afghanistan/

Norsk PEN fordømmer journalistdrap

Norsk PEN fordømmer drapet på SRs korrespondent Nils Horner i Kabul i går.  Vi ser dette som et angrep på fri rapportering i konfliktområder og uttrykker vår bekymring for at Afghanistan skal havne i medieskyggen nå som landet står overfor store utfordringer, blant annet valget i april.

I følge NRK var utenrikskommentator Agneta Ramberg i Sveriges Radio (SR) den siste som snakket med den drepte svenske journalisten Nils Horner i går morges (11. mars).

Ramberg hadde morgenvakt og snakket med Horner før han skulle ut i Kabuls gater i Afghanistan. Der skulle han møte folk til en reportasje i forbindelse med det kommende valget.

– Jeg snakket med ham klokken 05:15 i morges. Vi snakket om hva han skulle gjøre, sier Ramberg til NRK.

Horner ble skutt da han sto på gaten i den afghanske hovedstaden og gjorde et intervju. To menn som kom gående forbi flyktet fra stedet etter at den ene hadde løsnet det dødbringende skuddet.

Drapet fant sted bare like ved en libanesisk restaurant der åtte afghanere og 13 utlendinger ble drept i januar.

Se også melding fra IFEX på denne lenken:https://www.ifex.org/afghanistan/2014/03/12/nils_horner_killed/

Afghanistan – velkommen til boklansering 3. april

Norsk PEN, Afghanistankomiteen og Pax Forlag inviterer til lansering av Elisabeth Eide og Terje Skaufjords bok «Afghanistan – ingen fred å få».  Den 5. april er det valg i Afghanistan, og de fleste utenlandske styrkene er på vei ut. Situasjonen er spent og usikker – og vi får stadige påminnelser om hvor aktuelt det er å følge det som skjer i landet, ikke minst med den afghanske sivilbefolkningen. Forfatterne har de siste 26 årene fulgt utviklingen i Afghanistan og besøkt landet en rekke ganger. Gjennom boken ønsker de å gi et bredt grunnlag for å forstå Afghanistan, samt ta oss med på rundtur i et land med en rik og turbulent historie.

Program:
Paneldeatt med:
Seniorrådgiver Norunn Grande, Nansens Fredssenter, Lillehammer
Statsviter Jawid Kohnadi, Oslo
Seniorforsker Arne Strand, Christian Michelsens Institutt, Bergen
Spørsmål og diskusjon
Musikalsk innslag ved Lars Klevstrand.
Forfriskninger og lett servering.

Tid og sted:

3. april 17:00 –19:00, Fritt Ord, Uranienborgveien 2

3. april: Boklansering hos Fritt Ord: «Afghanistan – ingen fred å få»

Den 5. april er det valg i Afghanistan, og de fleste utenlandske styrkene er på vei ut. Situasjonen er spent og usikker – og vi får stadige påminnelser om hvor aktuelt det er å følge det som skjer i landet, ikke minst med den afghanske sivilbefolkningen. Norsk PEN, Afghanistankomiteen og Pax Forlag inviterer til lansering av Elisabeth Eide og Terje Skaufjordsbok Afghanistan – ingen fred å få, torsdag 3. april 17:00 –19:00, Fritt Ord, Uranienborgveien 2

Program
Panel:
Seniorrådgiver Norunn Grande, Nansens Fredssenter, Lillehammer
Statsviter Jawid Kohnadi, Oslo
Seniorforsker Arne Strand, Christian Michelsens Institutt, Bergen
Spørsmål og diskusjon
Musikalsk innslag ved Lars Klevstrand.
Forfriskninger og lett servering.

Norsk PEN ber Faremo ta ansvar for afghanske tolker

Oslo, 13. juni 2013
Statsråd Grete Faremo
Justisdepartementet
Postboks 8005 dep
0030 Oslo


NORSK ANSVAR FOR AFGHANSKE TOLKER

Norsk PEN deltok i mai i markeringen av 10-årsjubileet for Afghansk PEN og Forfatternes Hus i Kabul. Under vårt besøk hadde vi møte med representanter for ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner, med forfattere, kunstnere, tolker, journalister og politikere. Vi møtte sterke personer med framtidshåp for seg og sitt land. Men gjennomgående opplevde vi en underliggende bekymring for sikkerhetssituasjonen i landet. Mange ser med stor uro på at de internasjonale styrkene trekkes ut, samtidig som posisjonering og maktkamp intensiveres i forkant av valg på ny president og provinsforsamlinger neste år.  Når styrkene trekkes ut,  bør støtten til det sivile samfunn trappes opp, ikke svekkes, slik vi nå ser tegn til.

I møte med UNHCR i Kabul og i gjennom kontakt med andre organisasjoner, som UNICEF og Norwegian Regfugee Council, ble det særlig henvist til den negative utviklingen som har vært i Faryab-provinsen siden uttrekningen av den norske ISAF-styrken i september i fjor.

Som en del av Talibans våroffensiv har det vært en sterk økning i angrep på områder under kontroll av de afghanske sikkerhetsstyrkene eller gjenværende internasjonale styrker. De siste månedene har det vært en rekke angrep fra væpnede opposisjonsstyrker på landsbyer og militære sikkerhetsinstallasjoner i distriktene Ghormach og Qaisar i Faryab-provinsen.

Norsk PEN ser med stor bekymring på den avvisende holdningen regjeringen har vist overfor de 50 afghanske tolkene som har søkt om beskyttelse i Norge, etter å ha bidratt på avgjørende måte til den norske innsatsen i Faryab. Så langt får bare 21 av dem komme til Norge, etter en avgjørelse helt uten klagerett. Til sammenlikning åpner danskene nå for å hente 200 tolker til normal asylprosedyre med full klagerett i Danmark.

Som medarbeidere til NATOs ISAF-styrker, stemples mange tolker som overløpere og vantro. UDI gjennomførte intervjuer med tolkene i fjor sommer, før uttrekningen og før den forverrede situasjonen i provinsen. Noen tolker hadde allerede i fjor sommer mottatt trusselbrev fra islamister og andre opprørsgrupper. Etter at sikkerhetssituasjonen er blitt markert dårligere, har flere tolker blitt utsatt for trusler og trakassering. Noen har blitt presset til å flykte fra provinsen.

I Storbritannia og Danmark tar regjeringene et langt større ansvar for sine afghanske tolker. 22. mai inngikk den danske regjeringen og tre opposisjonspartier en avtale for å sikre at «ingen tolker og andre lokalt ansatte, som har bistått den danske innsats i Afghanistan, bliver latt i stikken i forbindelse med reduksjonen av det internasjonale engasjement i Afghanistan».

Samme dag tilbød den britiske regjering opphold til samtlige 1200 tolker som har arbeidet for britene. Tolkene tilbys opphold i 5 år, starthjelp for å komme i gang med sitt nye liv i Storbritannia og kan seinere søke om permanent opphold.

Norsk PEN stiller seg  spørrende til  at de afghanske tolkene skal nektes samme behandling som i Storbritannia og Danmark.

Danskene velger i 2013 å behandle afghanske tolker på linje med den beskyttelse de ga irakiske medarbeidere i 2007. Tolker og andre spesielle medarbeidere får komme til Danmark for å gjennomføre normal asylprosess. Det innebærer at danske utlendingsmyndigheter må gi den enkelte et eventuelt begrunnet avslag og at søkeren har full klageadgang.

Norsk PEN oppfordrer regjeringen ved Justisdepartementet om å følge danskenes eksempel og utstede visa til de afghanske tolkene, og la dem fremme sitt behov for beskyttelse gjennom normal asylprosedyre.  Norsk PEN mener flere afghanske tolker må kunne hentes til trygghet fra forfølgelse, uten at dette skal gå på bekostning av andre sårbare flyktninger.

 

Med vennlig hilsen

William Nygaard
Leder


Kopi:

Direktør Frode Forfang
Utlendingsdirektoratet

Truet journalist sendes tilbake til Afghanistan

I sitt avslagsbrev til Najafizada sier UDI at han fortsatt, tre år etter at han flyktet til Norge, har «en velbegrunnet frykt for forfølgelse».  Allikevel konkluderer UDI med å hevde at «Kabul by er etter UDIs kjennskap et tilgjengelig internfluktområde for søkeren og det er mulig for søkeren å reise dit.»   Fungerende leder i Norsk PEN, Elisabeth Eide, sier til Aftenposten 21. juni at «det er høyst foruroligende at norske myndigheter vil sende en journalist som knyttes til Kambakhsh til Kabul», og legger til at «det var i Kabul at flere hundre rasende mullaer aksjonerte mot Kambakhsh mens han satt fengslet der.»  Norsk PEN har sendt en henstilling til UDI der vi blant annet «ber om at det vises forståelse for den spesielt utsatte situasjonen journalister, og ikke minst tolker som arbeider for de internasjonale styrkene, befinner seg i når de er i land med krig og/eller interne konflikter.»

Åpent brev til Utlendingsdirektoratet vedrørende journalisten Yahya Najafizada

I 2008 sa Regjeringen at Norge ville styrke arbeidet for ytringsfrihet og uavhengige medier internasjonalt, særlig i land der medier er under press. Dette er et signal om at norske myndigheter vil reagere når journalister blir truet og trakassert.  Allerede 7. april 2008 samlet utenriksminister Støre en rekke anerkjente journalister og ytringsfrihetsorganisasjoner i Oslo til en debatt om hva som kunne gjøres for å styrke ytringsfriheten og beskytte journalister og menneskerettighetsforsvarere.

Den 29. november 2007 forlot journalisten Yahya Najafizada sitt hjemland Aghanistan.  Han hadde da i et par år arbeidet som tolk og oversetter i Mazar-e Sharif, blant annet for ISAF-styrkene.   Som journalist for ISAF-styrkene fra 2005 fikk han publisert en rekke artikler i avisen Sad-e Azadi.  Artiklene var positive til de internasjonale styrkenes tilstedeværelse i Afghanistan og var ofte signert med fullt navn. Som en konsekvens av dette ble han truet av ekstremistgrupper og anklaget for å være spion for USA og å vende islam ryggen.  Han var også en sentral støttespiller for den fengslede, og da dødsdømte journalisten, Seyed Parwez Kambakhsh, noe som gjorde at han ble ytterligere utsatt for trusler.  I november 2007 ble hans hjem oppsøkt. Heldigvis var han ikke hjemme, men etter denne episoden ble han anbefalt å flytte til Kabul. Også der ble han utsatt for drapstrusler inntil han kom seg ut av landet og til Norge.  10. desember 2007 søkte han asyl.  Avslaget kom 1. juni 2011, nærmere tre og et halvt år senere.

I avslagsbrevet ikke bare påpeker UDIs saksbehandlere at Najafizada må ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse for å bli regnet som flyktning, de mener at han faktisk har det!  Man skulle tro at dette var tilstrekkelig til å få opphold i Norge, men UDI føyer til:  Med henvisning til såkalt “internflukt” vil de sende ham tilbake til Kabul der de mener at han “kan få effektiv beskyttelse”.  UDIs byråkrater hevder at “Kabul by er etter UDIs kjennskap et tilgjengelig internfluktområde for søkeren og det er mulig for søkeren å reise dit.”  Dette er, med respekt å melde,  helt feil.  Selvfølgelig er det mulig å reise til Kabul som da følgelig er tilgjengelig, men hvordan kan UDI påstaå at Najafizada vil få “effektiv beskyttelse” i den byen der han mottok drapstrusler allerede for tre og et halvt år siden? Da Kambakhsh satt fengslet i Kabul i 2008-2009, kom det dødstrusler mot ham fra hundrevis av mullaer.

Avslaget fra UDI er for øvrig gjennomsyret av byråkratisk  retorikk av typen “søkeren opplyser at” og “søkeren oppgir at”.  Aldri leser man “søkeren er” eller “søkere har”.  Alt søkeren sier framstilles som udokumenterte påstander og underteksten er klar: Inntil det motsatte er bevist (og  bevisbyrden påhviler alltid asylsøkeren) er ikke informasjonen søkeren gir troverdig.

Norsk PEN har arbeidet med Afghanistan i en årrekke, primært gjennom å bidra til å etablere Forfatternes Hus i Kabul i 2003.  Nestleder Elisabeth Eide, leder Anders Heger, styremedlemmene William Nygaard og Asbjørn Øveraas og PEN Internationals visepresident, Eugene Schoulgin, har alle deltatt på observasjonsreiser og rapportert om forholdene i Afghanistan generelt og på forfatterhuset spesielt til norske myndigheter i en årrekke.   De har opplevd og rapportert om en sikkerhetssituasjon som blir stadig mer prekær for vanlige folk, men særlig for journalister.   Hva er så UDIs bakgrunn for å hevde at Kabul er et trygt sted å være for Najafizada?

Det som nå skjer med Najafizada er det samme som skjedde i Irak for fem-seks år siden: En rekke skribenter og oversettere som arbeidet som tolker for de amerikanske styrkene ble regelrett dødsdømt av ekstremistgrupper.  Flere av disse ble reddet ut av Irak og noen til opphold som fribyforfattere i Norge.  Situasjonen var parallell, men disse søkerne fikk opphold.  Det hjelper ikke at vår utenriksminister er en av fribyordningens mest sentrale støttespillere.  Det er uansett ikke nok fribyplasser til å hjelpe alle skribenter og forfattere som er i fare.

I forordet til antologien “De stemmeløses røst”, skrevet av daværende og tidligere fribyforfattere i Norge, skrev Jonas Gahr Støre blant annet: “At “pennen er mektigere enn sverdet”, er en realitet.  Det skremmer og utfordrer maktpersoner og totalitære ideologier over hele verden”.  Nå utfordrer Norsk PEN Utlendingsdirektoratet.  Siden det er Norsk PEN, med støtte fra PEN International i London, som anbefaler nye fribyforfattere i Norge, er det vår plikt å peke på inkonsekvensen i UDIs vedtak.  Siden Norsk PEN åpenbart har andre erfaringer med forholdene i Afghanistan enn UDIs byråkrater må det også være lov å spørre hvor UDI henter sin informasjon fra.  Og siden vår regjering allerede for tre år siden flagget at man “skulle reagere når journalister ble truet og trakassert” må det være lov å spørre om hvorfor UDI er så til de grader i utakt med offisiell norsk politikk på området.

Oslo 22. juni 2011

Elisabeth Eide
Fungerende  leder, Norsk PEN

Carl Morten Iversen
Generalsekretær, Norsk PEN

 

Stopp den umenneskelige behandlingen av Bradley Manning

Uttalelse om Bradley Manning

I USA sitter den 23-år gamle forsvarsanalytikeren Bradley Manning fenglset for påstått lekasje til Wikileaks av en video der et amerikansk helikopter angriper og dreper minst 11 sivile irakere, inklusive to journalister.  I tillegg er han beskyldt for å ha lekket tusenvis av dokumenter, “The Afghan War Diary”, som beskriver overgrep mot sivile, samt tildekning av korrupsjon, konflikter med lokale krigsherrer og USA og NATOs mislykkede militære innsats i Afghanistan.  Manning risikerer en svært lang fengselstraff.

Norsk PEN ønsker ikke å ta stilling til de juridiske og sikkerhetsmessige aspektene ved Mannings “forbrytelse”, men minner om president Obamas kommentar om varslere under sin presidentkampanje i 2008: “Den eneste grunnen til at vi kjenner til disse forbrytelsene er fordi folk på innsiden har varslet oss og samtidig utsatt seg selv for stor, personlig risiko.  Varslere er en del av et sunt demokrati og må beskyttes mot represalier.”

Manning sitter nå i isolat på Quantico Marine Base og er blitt utsatt for tortur iflg. hjemmesiden til hans offisielle støttegruppe “Free Bradley Manning”.  Han er også av fengselsmyndighetene blitt nektet besøk av en offisielle delegasjon som ønsket å undersøke Mannings fengslingsforhold nærmere.  Iflg. representanter for den amerikanske regjeringen og ledelsen på Quantico Marine Base er “kongressrepresentant Dennis Kucinich og FNs spesialrapportør på tortur ikke å anse som “offisielle representanter for regjeringen””. Begge to har forsøkt å besøke Manning i månedsvis, men er blitt nektet adgang til fengselet. Iflg. gjeldende amerikansk regelverk skulle Kucinich kunne innvilges en slik besøkstillatelse.  FNs spesialrapportør har nå satt i gang en offisiell etterforskning av Mannings fengslingsforhold.

Norsk PEN oppfordrer president Obama og det amerikanske forvaret til å respektere og følge gjeldende lokale og internasjonale regler gjennom å stoppe torturen av Manning og tillate besøk i fengselet.  Uansett tiltalen mot Manning finnes det ingen unnskyldning for den behandlingen han er blitt utsatt for, eller av forsvarsdepartementet og Quantico Marine Base´s åpenbare forsøk på å forhindre offisielle undersøkelser av Mannings fengslingsforhold.

Oslo 28. april 2011
Årsmøtet i Norsk PEN

Kjent afghansk forfatter angrepet med syre i Kabul

Razak Mahmoon er en tidligere nyhetsoppleser på afghansk fjernsyn og har ofte deltatt i debattprogram som politisk analytiker.  Hans kommentarer blir oppfattet som meget kritiske overfor Afghanistans største etniske gruppe, pashtunerne, som inkluderer både president Karzai og en rekke Taliban-ledere.  Han er også en kjent forfatter som er presentert i antologien “Bitre mandler” med et utdrag fra sin roman “Selvmordets tidsalder”.

Mahmoon ble angrepet i det han forlot sin leilighet i Kabul i går (tirsdag 18.01).  Han pådro seg 10% brannskader i ansiktet og på hendene og ble raskt fraktet til et sykehus.  Han ble senere overført til et militærsykehus av sikkerhetshensyn og vil i morgen bli sendt idere til et sykehus i India for ytterligere behandling av skadene.

Razak Mahmoon er en av Afghanistans mest frittalende forfattere og har skrevet to kjente romaner om politiske attentater i Afghanistan.  Norsk PEN nestleder, Elisabeth Eide, har sendt hilsener til Razak Mahmoon i Kabul og sier at “Norsk PEN fordømmer det inntrufne på det skarpeste.”