Spesialister, politikere og helsearbeidere om norske sykehus:

varslene

Systemet er lukket og må endres

En utbredt fryktkultur og dårlige muligheter for varsling, noe som går ut over pasientene, ble bekreftet av flere spesialister under et debattmøte på Litteraturhuset 11. februar.

Opptak fra seminaret kan du se her.

Den foretaksmodellen for drift av norske sykehus som ble innført på 90-tallet medfører at økonomi og administrasjon, og ikke pasientenes sikkerhet, står i sentrum. Modellen har ikke ført til bedre økonomi for norske sykehus – det administrative apparatet vokser og pasientene og pasientsikkerhet skyves ut på sidelinjen. Samtidig råder det en utbredt fryktkultur i sykehus-Norge, noe flere helsearbeidere som hadde forsøkt å varsle om forholdene kunne bekrefte. Vitnesbyrdene var mange og sterke.

Dette var blant de aspektene rundt driften av norske sykehus som ble belyst på debattmøtet “Hvem beskytter varslerne i helsevesenet?” Legene Even Reinertsen og Ola Didrik Saugstad leverte sterke vitnesbyrd om hvordan varsling om uforsvarlige budsjettkutt og dårlig pasientbehandling ignoreres og motarbeides av administrative ledere uten faglig kompetanse, og hvordan kolleger i helsevesenet støter ut de som sier ifra og velger å beskytte hverandre. Forfatteren av boka Makt og avmakt i helsevesenet, Eli Berg, kunne bekrefte dette. Boka er basert på intervjuer med helsearbeidere over hele landet.

Ordstyrer Christian Borch kunne bekrefte at det hadde vært umulig å få politiske ledere, ledere i helseforetak og representanter for Helsetilsynet og Sykepleierforbundet til å stille opp i panelet.

Flere blant publikum tok ordet, sto fram som varslere, fortalte om hårreisende reaksjoner og behandling og mangel på støtte fra kolleger, fagmiljøer og egne organisasjoner. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) bekreftet at hensynet til pasientene som det primære, samt en forsvarlig og medisinsk faglig kontroll på norske helseforetak hadde blitt borte ved innføring av foretaksmodellen. Hun etterlyste et samarbeid mellom interesserte politikere og helsearbeidernes organisasjoner for å få snudd utviklingen.

Et opptak fra hele debattmøtet vil bli lagt ut på Norsk PENs hjemmesider www.norskpen om kort tid.

Oslo, 12. februar 2014

19. mai: Opening the space for media

19 MAY, 10-14 – LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29, 0167 OSLO

How do we make sure independent, critical media has space to operate during violent conflict and unstable, political transition? 

Join International Media Support and Norwegian PEN for two exciting debates with international and Norwegian experts discussing the role of media in the Russia-Ukraine conflict and what we can learn from other countries currently transitioning out of violent conflict and periods of instability.

EXPERT PANELISTS

PANEL I: UKRAINE-RUSSIA
Maxim Tucker, Ukraine correspondent, The Times, Newsweek
Timur Shafir, Moscow International Centre of Journalism 
Per Anders Johansen, Aftenposten
Antonina Cherevko, Ukraine Programme Manager, International Media Support 
Andrew Puddephat, Executive Director, Global Partners Digital

FREE LUNCH

PANEL II: MYANMAR, SRI LANKA, COLOMBIA
Ranga Kalansooriya, Asia Regional Advisor, IMS: Perspectives from post-conflict Sri Lanka
Esben Harboe, Programme Manager, IMS: Myanmar in transition: 
Roy Krövel, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences: Media and the peace process in Colombia
Ginna Morelo, President, Consejo de Redacción, Colombia

OPENING THE SPACE FOR MEDIA
As global tension continues to evolve between those who are committed to international rules and arrangements and those who reject them, so does the space for independent, critical voices and the exercise of fundamental rights. In many countries peaceful protests are being suppressed, and censorship and political control of the media are widespread. In the backward drift of freedom of expression in these environments, independent media and the ability of media to act as a fourth estate has been amongst the very first casualties. 

But there are also pockets of encouraging development; areas where democratic progress and societies based on the rule of law are gradually evolving; countries where the transition out of tumultuous, violent periods moves towards stability, citizen participation and an increasingly open space for the media and freedom of expression.

Join us at Litteraturhuset in Oslo on 19 May for two insightful debates with a selection of key experts on both Ukraine-Russia as well as countries emerging out of conflict and in the midst of political transition.

Open debate: Open the space for media

INVITATION: OPENING THE SPACE FOR MEDIA

PUBLIC DEBATE, 19 MAY 2015 FROM 10-14

LITTERATURHUSET, OSLO

Organised by International Media Support and Norsk PEN

As global tension continues to evolve between those who are committed to international rules and arrangements and those who reject them, so does the space for independent, critical voices and the exercise of fundamental rights. In many countries peaceful protests are being suppressed, and censorship and political control of the media are widespread. In the backward drift of freedom of expression in these environments, independent media and the ability of media to act as a fourth estate has been amongst the very first casualties. But there are also pockets of encouraging development; areas where democratic progress and societies based on the rule of law are gradually evolving; countries where the transition out of tumultuous, violent periods moves towards stability, citizen participation and an increasingly open space for the media and freedom of expression.

 

10-12: PANEL I: UKRAINE AND RUSSIA

What can we learn from how media and information is used by both Russia and Ukraine in the ongoing conflict? How may we put this knowledge to use as we seek to reverse the negative trends and support those who attempt to keep the space open?

Moderator: Biljana Tatomir, Deputy Director, International Media Support (IMS)

Panelists:

· Maxim Tucker, Ukraine correspondent, The Times, Newsweek

· Galina Timchenko, Editor-in-Chief, Meduza

· Per Anders Johansen, Aftenposten

· Antonina Cherevko, Ukraine Programme Manager, International Media Support

12-14: PANEL II: MYANMAR, COLOMBIA, SRI LANKA

What can we learn from countries transitioning out of violent conflict and periods of tumultuous political instability on how reforms of media and conditions for freedom of expression and access to information take place?

Moderator: Jesper Højberg, Executive Director, International Media Support (IMS)

Panelists:

· Ranga Kalansooriya, Asia Regional Advisor, International Media Support

· Esben Harboe, Myanmar Programme Manager, International Media Support

· Roy Krövel, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

· Andrew Puddephat, Executive Director, Global Partners Digital

 

RSVP: Monday 18 May to hege@norskpen.no

Åpen debatt 19. mai

Open the space for media

 

INVITATION: OPENING THE SPACE FOR MEDIA

PUBLIC DEBATE, 19 MAY 2015 FROM 10-14

KJELLEREN, LITTERATURHUSET, OSLO

Organised by International Media Support and Norsk PEN

As global tension continues to evolve between those who are committed to international rules and arrangements and those who reject them, so does the space for independent, critical voices and the exercise of fundamental rights. In many countries peaceful protests are being suppressed, and censorship and political control of the media are widespread. In the backward drift of freedom of expression in these environments, independent media and the ability of media to act as a fourth estate has been amongst the very first casualties. But there are also pockets of encouraging development; areas where democratic progress and societies based on the rule of law are gradually evolving; countries where the transition out of tumultuous, violent periods moves towards stability, citizen participation and an increasingly open space for the media and freedom of expression.

 

10-12: PANEL I: UKRAINE AND RUSSIA

What can we learn from how media and information is used by both Russia and Ukraine in the ongoing conflict? How may we put this knowledge to use as we seek to reverse the negative trends and support those who attempt to keep the space open?

Moderator: Biljana Tatomir, Deputy Director, International Media Support (IMS)

Panelists:

· Maxim Tucker, Ukraine correspondent, The Times, Newsweek

· Galina Timchenko, Editor-in-Chief, Meduza

· Per Anders Johansen, Aftenposten

· Antonina Cherevko, Ukraine Programme Manager, International Media Support

12-14: PANEL II: MYANMAR, COLOMBIA, SRI LANKA

What can we learn from countries transitioning out of violent conflict and periods of tumultuous political instability on how reforms of media and conditions for freedom of expression and access to information take place?

Moderator: Jesper Højberg, Executive Director, International Media Support (IMS)

Panelists:

· Ranga Kalansooriya, Asia Regional Advisor, International Media Support

· Esben Harboe, Myanmar Programme Manager, International Media Support

· Roy Krövel, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

· Andrew Puddephat, Executive Director, Global Partners Digital

Tea/coffe and lunch will be served.

RSVP: Monday 18 May to carlmorten@norskpen.no

Attentatet i Paris:

attentatiparisDebatt på Litteraturhuset lørdag 10. januar kl. 16

Lørdag 10. januar kl. 16.00 arrangerer Litteraturhuset i samarbeid med Fritt Ord og Norsk PEN debatt som markering mot terrorangrepet på Charlie Hebdos redaksjonslokaler i Paris onsdag denne uka.

Debatten er en felles markering mot angrepet på vår frihet, sier daglig leder ved Litteraturhuset Andreas Wiese. Vi ønsker å diskutere hvordan vi kan la ytringsfriheten vinne over ytringsfrykten, holde den offentlige samtale åpen og hindre alle forsøk på å true noen til taushet med vold.

Styreleder i Norsk PEN William Nygaard og den palestinske tegneren Fadi Abou Hassaner blant innlederne til debatten på Litteraturhuset lørdag. Hassan kom til Norge som fribyforfatter i 2013 etter å ha vært fengslet og forfulgt i Syria for sine avistegninger.

I debatten deltar Knut Nærum (tegner og forfatter), Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet), Thomas Spence (leder i Norsk Journalistlag) med flere. Debatten ledes av direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås og styremedlem i Norsk PEN Ann-Magrit Austenå.

Programmet oppdateres fortløpende med flere deltakere, se her.

 

17. mars: Redaksjonelt ansvar og moderering av avisenes fora for Internett-debatt

INVITASJON/PRESSEMELDING

Redaksjonelt ansvar og moderering av avisenes fora for Internett-debatt 

Velkommen til debattmøte på Litteraturhuset i Oslo (Nedjma)

tirsdag 17. mars kl 19.00

Dette tema reiser en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til ytringsfrihet, grove påstander og krasse meninger framsatt av anonyme personer mot navngitte samfunnsaktører.

Hva med tilsvarsrett? Hvor aktiv må modereringen være?  Hvem er ansvarlige? Gjelder Vær Varsom plakaten? Skal navngitte personer som omtales, varsles for at muligheten for tilsvar skal være reell? Hvilke sanksjonsmidler kan moderatorer bruke? Er utestengning akseptabelt, eller må modereringen bli mer aktiv og kontekstbasert? Hvordan fungerer avisenes redaksjonelle ansvar når de velger debattplattformer som styres av andre (Disqus, Facebook osv.)?

Flere spørsmål kan stilles – av presseetisk og juridisk art – relatert til ytringsfriheten generelt og ytringsfrihetens grenser mer spesielt.

Panel:

Hilde Sandvik
Martine Aurdal
Lars Gule
Sven Egil Omdal

Møteleder:

Rune Ottosen

 

Ingen påmelding – gratis adgang – ta med en venn.

Ytterligere informasjon: 926 88 023

Norsk PEN og Handke-debatten

Dagbladet skriver 10/10 at «den norske delen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon fordømte tildelinga» av Ibsen-prisen til forfatteren Peter Handke. Dette er feil. Norsk PEN har ikke på noe tidspunkt fordømt pristildelingen. PEN har heller ikke foreslått eller forsvart forslag som vil begrense Peter Handkes ytringsfrihet. Dette ble også presisert fra Norsk PENs hold under det mye omtalte debattmøtet på Litteraturhuset. Norsk PEN ønsket et arrangement der prisen kunne diskuteres, i ytringsfrihetens ånd, med prisforsvarere til stede. Det fikk vi dessverre ikke. I debatten som fulgte har styreleder William Nygaard, som uttalte seg på egne vegne, sterkt beklaget uheldige uttalelser.

PEN-styret valgte å delta i debatten om prisen, fordi vi ser det som viktig å ta opp hvilket politisk medansvar enhver ytrer har for innhold i egne ytringer, men ser i ettertid at invitasjonsbrevet var ensidig og uheldig (VG, debatt 09.10.14). PEN har aldri ønsket å angripe Handkes rett til å si og skrive det han sier og skriver. Tvert imot er vårt arbeid basert på et forsvar for ytringer, uavhengig av om de provoserer. PEN-styret beklager at et ønske om å delta i en debatt om innholdet i en forfatters ulike ytringer og politiske markeringer nå framstilles som at PEN ønsker å begrense Handkes rett til å ytre seg og som at PEN fordømmer tildelingen av Ibsen-prisen til Peter Handke. Det har styret i Norsk PEN aldri gjort eller ment.

Oslo, 10. oktober 2014

Styret i Norsk PEN

Handke-debatten: Hva som ble sagt på Litteraturhuset

Den internasjonale Ibsenprisen 2014 til Peter Handke – stilltiende aksept av aggressiv nasjonalisme?

17. september arrangerte Norsk PEN ogHelsingforskomiteen et seminar om den kontroversielle utdelingen av Den internasjonale Ibsenprisen til den østerrikske dramatikeren og forfatteren Peter Handke.

Handke er ved siden av sitt forfatterskap kjent for sin støtte til Slobodan Milošević og den politikken han stod for. Milošević ble etter krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia. Handke har siden 90-tallet utfordret det han hevder er en løgnaktig og anti-serbisk oppfatning av krigene på Balkan.

Ibsenprisen er blant de største internasjonale teaterprisene og er opprettet av den norske stat. Prispengene er på 2,5 millioner kroner. Juryen har unnlatt å kommentere utdelingen.

Seminaret drøftet i hvilken grad en kunstner kan skilles fra sitt politiske virke, og hva de politiske konsekvensene av Handkes pris kan bli i en region der de 20 årene siden krigen knapt har brakt forsoning noe nærmere.

Mariana Toma, nestleder i Beograd Senter for humanitær rett og Åge Borchgrevink, Seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité og forfatter, innledet med korte foredrag. I panelet satt Øyvind Berg, forfatter, Bernt Hagtvet, professor ved UiO, Anders Heger, forfatter og forlegger – representerte Norsk PEN og Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité ønsker velkommen
Engesland forklarer bakgrunnen for seminaret med den kritikken som har kommet etter at det ble annonsert hvem som var vinner av Ibsenprisen. Han peker på det paradoksale ved at to utpregede ytringsfrihetsorganisasjoner setter så tydelige spørsmålstegn ved å gi en pris til en kontroversiell kunstner, men sier omstendighetene rundt Handke er av en slik art at skillet mellom en kunstners verk og hans politiske virke er nødt til å problematiseres. Det er også problematisk, sier Engesland, at juryen ikke har uttalt seg. Han beklager at ingen fra juryen eller fra kulturdepartementet har villet stille til debatt, på tross av invitasjon. Hva, spør han, må til for å diskvalifiseres fra å motta en slik pris? Han ønsker særlig å takke Mariana Toma som har reist fra Serbia for å snakke ens ærend i seminaret.

Mariana Toma: «Tildelingen av Ibsenprisen: betydning for forsoningsprosessene på Vest-Balkan»
Toma holdt en kort innledning om konteksten prisen vil sees i på Balkan. Hun fortalte at Handke er ansett som den suverent viktigste internasjonale støttespilleren deres, og at prisen ikke kan unngå å tolkes som en implisitt støtte til deres sak. Dette skjer i en kontekst der forsoningsarbeidet går frustrerende langsomt, og man stadig jobber med å åpne massegraver. I den grad Serbia tar på seg ansvar for grusomhetene som ble begått på 90-tallet er det for å møte krav EU stiller for videre integrering, forklarer Toma. Milošević ble altså ikke overført til Den internasjonale straffedomstolen i Haag for å ta et oppgjør med fortiden, men for å oppfylle kravene til en større penge-utbetaling fra EU, forklarer hun. Serbere flest fornekter fortiden, og oppfatter seg selv som ofre. Dette er ikke et unikt serbisk fenomen, og Haag-domstolen oppfattes anti-serbisk i Serbia og anti-bosnisk i Bosnia etc. I den grad man ikke kan nekte for at forbrytelsene har funnet sted forsøker man å minimere dem eller skylde på andre, forklarer Toma, og bruker Srebrenica som et eksempel. Det er en gjengs oppfatning i Serbia at vesten har rottet seg sammen mot landet. At prisen nå deles ut til en som også hevder dette, vil bli sett på som en bekreftelse, sier Toma. Særlig siden Norge oppfattes som mindre partisk enn andre vestlige land. Prisen deles ut på et særlig ømfintlig tidspunkt, mens Serbia forsøker å integrere seg tettere med EU. I tillegg holder Bosnia valg mens den Serbiske minoriteten der kjemper for uavhengighet. Hva denne beskjeden fra Norge betyr vil bli diskutert i lang tid fremover, sier Toma.

Åge Borchgrevink: «En kunstner som støtter ekstremisme kan ikke bare sees på som en kunstner»
Hva har Handke gjort som er så forferdelig galt, spør Borchgrevink. Det finnes mange Peter Handker, sier han, men det er Peter Handke, den offentlige intellektuelle og Peter Handke, reporteren fra det tidligere Jugoslavia han ønsker å se nærmere på. I Handkes reiseskildringer fra Balkan på 90-tallet sår han tvil rundt en vestlig måte å oppfatte virkeligheten på, forklarer Borchgrevink. Han undrer seg over om det virkelig fant sted massakrer i byene han besøker. Han er i det hele tatt nostalgisk til det tidligere Jugoslavia, og er lite nådig til de han oppfatter som utbryterne, bosnierne, etc. Borchgrevink trekker linjer til Hamsun og mener det kanskje er mer interessant å lese ham i dag på grunn av hans nazisme, uten at det dermed går an å skille kunstneren Hamsun fra den politiske idioten Hamsun. På samme måte, sier Borchgrevink, kan det være desto mer interessant å lese Handke på grunn av hans ytterliggående meninger. Men man kan ikke la være å diskutere meningene hans, slik Ibsenjuryen har gjort. Hvis de hadde tatt for seg hele Handke hadde de sett at han ikke er noen kandidat i Ibsens navn, sier Borchgrevink.

Bjørn Engesland
Engesland åpner debatten. Helsingforskomiteen har ingen tradisjon for å blande seg i litterære priser, sier han. At komiteen allikevel gjør det har bakgrunn i et 20 år langt engasjement på Balkan. Arbeidet har i de senere årene dreid seg om forsoningsarbeid og å arbeide for en felles forståelse av historien. For å komme videre kreves det et minimum av enighet. Helsingforskomiteen jobber derfor for å fremme den forståelsen som er utrettelig dokumentert og bevist i langvarige, internasjonale rettsprosesser. Kritikken deres er ikke rettet mot Handkes dramatikk, men mot at juryen ignorerer det politiske aspektet. Det er ingen som tror at juryen støtter Handkes forståelse av konfliktene på Balkan, men prisutdelingen kan tolkes som en slik støtte. Reaksjonene på prisen kommer ikke bare her hjemme, men også på Balkan, forteller Engesland. Dette vil kunne være til direkte hinder for forsoning på Balkan, forteller han.

Bernt Hagtvet
Har intellektuelle et særlig ansvar? spør Hagtvet. I Norge har vi en humanistisk tradisjon for diktere som deltagende samfunnsborgere. De skulle være folkets lærere, og i denne tradisjonen finner vi Wergeland, Bjørnson og Nansen, forteller Hagtvet. Men det finnes en annen tradisjon, og det er de norske dikterne som har leflet med det totalitære. Hamsun og nazismen er det fremste eksempelet, men en rekke andre finnes, særlig på venstresiden. Hvorfor støtter så mange norske intellektuelle despoter, når det er de som er mest avhengige av ytringsfrihet? spør Hagtvet. Han mener det er flere ting som må klargjøres i denne situasjonen. Først; kan man skille kunstneren og verkene? Hvis ikke; er verkene sterke nok til å vurderes på tross av kunstnerens holdninger? Hva betyr denne prisen? Hvorfor Ibsenprisen av alle? Juryen er enten kunnskapsløs eller autoritær og feig, mener Hagtvet, og de har dermed diskvalifisert seg selv fra å dele ut en slik pris.

Øyvind Berg
Berg er en av dem som har reagert tydeligst på juryens valg av Handke. Han argumenterte for hvorfor prisutdelingen er en skandale. Dette er på grunn av Handkes fortsatte engasjement, sa Berg. Senest i fjor mottok Handke den serbiske fortjenestemedaljen i gull, og da skrøt han av å aldri motta priser fra noen som er uenige med ham. Dette, mener Berg, burde gjøre at juryen tenker seg om to ganger. Handke står bak en rekke groteske uttalelser, sa Berg.   Han har for eksempel sammenlignet serbernes forbrytelser med indianernes motstand mot amerikanske nybyggere. Berg har fulgt med på Handkes stilling i Tyskland og Østerrike, hvor det eksisterer en berøringsangst mot Handkes ekstreme holdninger, og han møter stadig mindre motstand for sin apologisme overfor Serbiske overgrep. Dette fører til en normalisering av politisk ekstremisme, mener Berg, og Ibsenprisen er siste resultat av denne normaliseringen. Av dramatikken han nå belønnes for går Handkes to siste stykker inn på problemstillingene han ellers har blitt fordømt for, forteller Berg.

Anders Heger
At ingen fra den andre siden var interessert i å møte opp byr på et diskusjons-teknisk problem, påpeker Anders Heger, nemlig at panelet i det store og hele er enige med hverandre. Han sier prisutdelingen rører ved paradoksene ved ytringsfrihet. Den setter spørsmålstegn ved behovet for beskyttelse av den motbydelige ytringen, sier han. Medaljen som best kunne stått som symbol for problematikken finnes ikke lenger, forteller Heger, for Knut Hamsun sendte sin Nobelmedalje til Goebbels før krigen. Juryen har ikke tatt innover seg hvilket enormt politisk potensial prisen har, tror Heger. Han sammenligner det med da Fritt Ord ga penger til bloggeren Fjordmann. Selv om både summene og mottagerne er vidt forskjellig mener Heger at Fritt Ords håndtering av saken for å forhindre at Fjordmann kapitaliserte politisk, kunne vært et forbilde for Ibsenjuryen. Det er tenkelig at juryen kunne kommet unna om de hadde gjort leksene sine, sier Heger, men mener at det at de avstår fra å kommentere saken på prinsipielt grunnlag fremstår som etterrasjonalisering. Heger tror juryen vil overleve Bergs sinte innlegg, men tviler på at de har tatt innover seg de internasjonale ringvirkningene.

William Nygaard, styreleder i Norsk PEN holder innlegg fra salen
Er skandalen et faktum? spør Nygaard. Debatten i PEN, en stor organisasjon, har vært bred, men hovedsaken er at det bør være stor respekt for motstemmen. I dette tilfellet må man allikevel spørre seg om denne motstemmen klargjør debatten eller faktisk bidrar til å normalisere ekstremisme. Tester han ytringsfrihetens grenser, eller legitimerer han faktisk vold? spør Nygaard. Da er i så fall grensene brutt, mener han, og legger til at skandalen for hans vedkommende er et faktum.

Bernt Hagtvet
Er det blitt så vanskelig å få oppmerksomhet at juryer gjør hva som helst? spør Hagtvet, og minner om da Lillehammer litteraturfestival inviterte holocaust-fornekteren David Irving for å snakke om sannhet.

Øyvind Berg
Berg peker på det paradoksale i at Ibsenjuryen har jobbet i mange år for å skape oppmerksomhet rundt prisen, og for å øke oppmerksomhet rundt politisk teater, men at de nå, når begge deler er tilfelle, ikke en gang vil møte til debatt.

Bjørn Engesland
Skandalen er et faktum, men hva nå? spør Engesland. Det tidligere Jugoslavia har fått stor oppmerksomhet i forbindelse med prisen, og Helsingforskomiteen ser muligheter for å holde denne interessen og dette engasjementet oppe fremover. Imidlertid blir det viktig å være til stede i debatten og tilbakevise påstander om at 20 år er lang nok tid til å legge bak seg grusomhetene på Balkan.

Anders Heger
Det finnes flere meninger enn de som er representert i panelet, påpeker Heger. Han vil nyansere oppfatningen om at det er juryformann Per Boye Hansen mot resten. Han håper det vil være mulig å gjøre noe fruktbart med prisen, for eksempel å sette Balkan på agendaen igjen. Han mener prisutdelingen er mulig på grunn av et norsk kulturhistorisk traume. Det har vært en lang tradisjon for å ikke konfrontere det ekstreme tankegodset til forfattere som Hamsun, sier Heger. På spørsmål om de internasjonale konsekvensene forklarer Heger han er redd Handke vil ”ta en Hamsun” og tilegne prisen sine ekstreme meningsfeller. Som Fjordmann vil han helt sikkert forsøke å kapitalisere på prisen, men i motsetning til Fritt Ord har ikke Ibsenjuryen hatt noen strategi. Det som er helt sikkert er at det som skrives om prisen i serbisk media vil ledsages av bildet av kulturminister Widvey som trykker Handke i hånden.

17.09: En kunstner som støtter ekstremisme kan ikke bare sees på som en kunstner – om Ibsenprisen til Peter Handke

Den internasjonale Ibsenprisen 2014 til Peter Handke – stilltiende aksept av aggressiv nasjonalisme?

Arrangert Norsk PEN og Helsingforskomiteen
Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo
Tid: 17. september 15:00-16:30
Påmelding: nielsen@nhc.no

Den internasjonale Ibsenprisen 2014 tildeles den østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke. Tildelingen reiser en rekke spørsmål, som juryen for den statlig finansierte prisen har unnlatt å gå inn på. Handke er ikke bare kjent for sitt forfatterskap, men også for sin støtte til tidligere president i Serbia, Slobodan Milošević, og den politikken han stod for. Milošević ble etter krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia.

Å gi Ibsenprisen til en støttespiller av Milošević har skapt sterke reaksjoner. Kan juryen se bort fra kunstnerens politiske virke når denne så klart går ut på å støtte en krigsforbryter og en politikk som forårsaket enorme menneskelige lidelser? Hvilke politiske konsekvenser kan en slik pristildeling få? Vil den blitt tatt til inntekt for den harmonisering av skyld som i dag gjør forsoning mellom folkegruppene på Vest-Balkan så vanskelig? Er det akseptabelt at juryen ser bort fra den politiske rollen Handke har spilt når den hyller dramatikeren?

Program

15:00Velkommen, ved Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

15:05«Tildelingen av Ibsenprisen: betydning for forsoningsprosessene på Vest-Balkan», Mariana Toma, nestleder, Senter for humanitær rett, Beograd (tbc)

15:20«En kunstner som støtter ekstremisme kan ikke bare sees på som en kunstner», Aage Borchgrevink, Seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité og forfatter

15:35Paneldebatt
– Per Boye Hansen, formann i priskomiteen, eller et annet medlem av priskomiteen (tbc)
– Øyvind Berg, forfatter
– Bernt Hagtvet, professor, Universitetet i Oslo
– Anders Heger, Norsk PEN
– Bjørn Engesland, generalsekretær

Ordstyrer: Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær Den norske Helsingforskomité

Bakgrunn

Den østerrikske dramatikeren Peter Handke mottar 21. september 2014 Den internasjonale Ibsenprisen for å ha gitt et betydelig bidrag til utviklingen av teater som kunstform.

Ibsenprisen er en teater og dramatikerpris stiftet av Kulturdepartementet. Den er på 2,5 millioner kroner, og blir presentert som en av verdens ledende teaterpriser (se www.ibsenawards.com). Juryen er frittstående, og består av tre norske og fire utenlandske personer med teaterbakgrunn, men prisen er finansiert av den norske staten.

Handke er en anerkjent dramatiker, men er også herostratisk berømt for sin støtte til Serbia og dens tidligere leder Slobodan Milosevic i konfliktene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.

Ifølge kritikerne bedriver Handke historierevisjonisme i sitt forsvar for Milošević og den aggressive og voldelige nasjonalismen han stod for, ikke minst i bøker som A journey to the Rivers: Justice for Serbia (1996) og Unter tränen fragend (2000). På serbisk TV uttalte han i 1998 at serberne var ofre på linje med jødene. I 2004 besøkte han Milošević i fengselet, og i 2006 holdt han gravtale over Milosevic og sa:
«The world, the so-called world, knows everything about Yugoslavia, Serbia. The world, the so-called world, knows everything about Slobodan Milošević. The so-called world knows the truth. This is why the so-called world is absent today, and not only today, and not only here. I do not know the truth. But I look. I listen. I feel. I remember. This is why I am here today, close to Yugoslavia, close to Serbia, close to Slobodan Milošević.»

Milosevic var tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia. Handkes uttalelser er i strid med den historien som kommer frem i dommene fra denne domstolen, og de går inn i dagens strid om forståelsen av historien i området. En strid som hindrer forsoning og politisk utvikling.

9. september: Gud i grunnloven

På dette seminaret vil deltakerne blant annet diskutere hva  grunnlovsbestemmelsen betyr for samfunnsinstitusjoner som skole, sykehus og omsorgsinstitusjoner. Og er det slik at paragrafen først og fremst et resultat av frykt for tap av nasjonal identitet i en globalisert verden?

Med blant annet Kjell Magne Bondevik, Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, og Mohammad Usman Rana, lege og tidligere leder av Muslimsk Studentsamfunn. Debattleder:Ann-Magrit Austenå

På Litteraturhuset i Oslo, tirsdag 9. september kl 19.00.  Gratis adgang.