Løslat Liu Xiaobo og gi ham nødvendig medisinsk behandling

Norsk PEN ber statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende om å oppfordre kinesiske myndigheter til å løslate Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia, samt sikre at Xiaobo får den beste medisinske behandlingen, i Kina eller utenlands dersom han ønsker det.

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende

Oslo, 28. juni 2017

Kjære Erna Solberg og Børge Brende,

Den kinesiske poeten og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble arrestert 8. desember 2008, og dømt til 11 års fengsel for sine dissidentskrifter og sin fredelige aktivisme. Hans fengsling for “forsøk på omvelting av statsmakten” var relatert til hans rolle som den ledende forfatteren bak «Charter’08», et manifest som krever beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratiske reformer i Kina.

I oktober 2010 ble Liu Xiaobo som kjent tildelt Nobels fredspris for sin fortsatte ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. I fengsel og ute av stand til å delta på prisutdelingen i Oslo, var han representert av en tom stol.

Norsk PEN konstaterer at Liu Xiaobos midlertidig er ute av fengselet, men det er dramatisk og meget trist at han er blitt diagnostisert med livstruende kreft. Dessuten er han fremdeles under myndighetenes bevoktning, og hans kone er fortsatt i husarrest.

Etter fredspristildelingen og fram til statsministerens besøk i Kina i desember 2016, har Norges forhold til Kina vært problematisk. Nå som forholdet er blitt normalisert, ber vi den norske regjeringen overbringe en henstilling til de kinesiske myndighetene der dere ber om at Liu Xiaobo får anledning til å reise og søke medisinsk behandling utenfor Kina hvis han ønsker det.

Vi ber også om at de kinesiske myndighetene oppfordres til å løse hans kone, Liu Xia, fra husarrest, slik at hun kan være sammen med og bistå sin mann i denne kritiske perioden i hans og hennes liv.

Med vennlig hilsen,

William Nygaard
Styreleder, Norsk PEN

Norsk PENs brev til president Xi Jingping.

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.

Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

2017 China: Independent Chinese PEN Center

In China writers, journalists, the Independent Chinese PEN Center and its members, as well as other critical voices have been persecuted, harassed, imprisoned, and sometimes forcibly disappeared. Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee call on Chinese authorities to comply with the right of freedom of expression.

Oslo, January 5th 2017

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

 

Your Excellency,

The Norwegian PEN and its Writers in Prison Committee is hereby calling for the release of all writers, journalists and publishers imprisoned in violation of their right to freedom of expression in the People’s Republic of China. We are urging you to cease the harassment and persecution of members of the Independent Chinese PEN Centre, and lift all restrictions on their freedom to exit and enter mainland China, particularly to attend PEN International conferences and to return home.

We are also calling on you to end the practice of enforced disappearance and the use of forced confessions, which contravene an individual’s right to fair trial.

Finally, we are calling on you to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights, which was signed by the People’s Republic of China in October 1998.

 

On behalf of the Norwegian Writers in Prison Committee,

 

Øivind Hånes
author

 

 

Copies: Embassy of the People’s Republic of China in the Kingdom of Norway; The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2016 Kina: Wang Lixiong

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 06.01.16

Your Excellency,

Norwegian PEN is concerned about the news that the Prominent Chinese author Wang Lixiong has been barred from travelling to Japan on 16 December 2015 to promote the translation of his 1991 novel «Yellow Peril».

It is known to us that Wang Lixiong has expressed critical views of the Chinese authorities treatment of minorities. In 1999, he spent 42 days in prison, and he has been placed under house arrests several times. However, this is a violation of the right to freedom of expression, as provided under Articles 12 and 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which China is a signatory. We allow us to remind You that as a signatory to the ICCPR China is obliged to «refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose», and also allow us to hope that Chinese authorities soon will ratify this International Covenant.

Norwegian PEN urge that the travel ban be lifted, so that Wang Lixiong can be allowed to travel abroad to promote his work.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2014 Kina/Hong Kong: Xu Xiao, Xue Ye etc.

Oslo, December 23rd 2014
His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China
Dear Mr. President,

PEN International and the International Publishers Association are deeply concerned at a new wave of arrests of writers, journalists, publishers and civil society activists in China in recent weeks, apparently for their public support of the pro-democracy protests in Hong Kong.

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern for the arrest and well-being of Xu Xiao, Xue Ye and Liu Jianshu He Zhengjun, Kuo Yanding and Zhang Miao, calling for their immediate and unconditional release if, as is feared, they are being persecuted for their legitimate professional activities and peaceful exercise of their right to free expression.

We protest against the renewed crackdown on government critics in recent months, and reminding the Chinese authorities that Article 35 of the Constitution of the People’s Republic of China provides for freedom of speech, and that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, which provides for freedom of legitimate expression, the right not to be arbitrarily detained, the right to a fair trial, and that the government refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose.

 

Yours sincerely,

 

Øivind Hånes
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

 

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2014 Kina: Gao Yu

Oslo, 12. November 2014

 

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

 

Your Excellency

Beijing-based veteran journalist, Gao Yu, ‘disappeared’ on 23 April 2014 and was held incommunicado for two weeks before the authorities disclosed, in a televised ‘confession,’ that she was being held on suspicion of ‘leaking state secrets abroad’. She remains detained pending trial, and faces a lengthy prison sentence if convicted. Her precise whereabouts are unknown, and there are serious concerns for her well-being. PEN believes that Gao Yu is being persecuted for her legitimate professional activities, and is calling for her immediate and unconditional release.

Gao Yu, now aged 70, is former chief editor of Economics Weekly and contributor to the German newspaper Deutsche Welle. At the time of her disappearance she was writing a column titled “Party Nature vs. Human Nature”, which is said to focus on the new leadership of the Chinese Communist Party and its internal conflicts. The article was never submitted, and when she did not attend as scheduled a 26 April event in Beijing to commemorate the 4 June 1989 anti-government protests which were brutally suppressed, friends reported her disappearance. Gao Yu had also been due to travel to Hong Kong to speak at the annual awards ceremony of the Independent Chinese PEN Center (ICPC), of whom she is a member, on 3 May.

Norwegian PEN

 

·         is concerned about the arrest and well-being of veteran journalist Gao Yu, and urge that she isprotected from ill-treatment and granted access to family and a lawyer of her choice;

·         call for her immediate and unconditional release if, as feared, she is being persecuted for her legitimate professional activities;

·         remind the Chinese authorities that Article 35 of the Constitution of the People’s Republic of China provides for freedom of speech and that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, which provides for freedom of legitimate expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial, they are obliged to “refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”.

 

Sincerely

Carl Morten Iversen
Secretary General

2014 Kina: Yao Wentian

Norway, 20 May 2014

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China
Chinese Embassy in Oslo, Norway
Tuengen Alle 2B, Vinderen 0244

Oslo, Norway

Your Excellencies,

I write to you as a member of Norwegian PEN, the local section of PEN International, the writer`s and free expression organisation with 140 centres in over 100 countries around the world, including China and many other countries in your region.

Publisher Yao Wentian, aged 73, who has been held in Shenzhen since 27 October 2013, was convicted by the Shenzhen Intermediate People`s Court on the charge of “smuggling prohibited items” and sentenced to a 10-year jail term. At the time of his arrest he was preparing to publish a book by US-based dissident writer Yu Jie. PEN believes the trial and conviction to be politically motivated.

PEN is expressing serious concern for the heavy sentencing and health of Yao Wentian, and calls for his immediate and unconditional release if, as feared, he is being persecuted for his professional activities through politically-motivated criminal charges.

PEN is also protesting the renewed crackdown on government critics, and would like to remind Your Excellency, President Xi, of your commitment to tackle official corruption.

PEN would also like to remind Chinese authorities that Article 35 of the constitution of the People’s Republic of China provides for freedom of speech and that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, which provides for freedom of legitimate expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial, they are obliged to “refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”.

Yours sincerely,

Ms Trine Kleven

Chair of Writers in Prison Committee

Norwegian PEN

2014 Kina: Gao Yu

Norway, 20 May 2014

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China
Fu Zhenghua
Director, Beijing Public Security Bureau
Beijingshi Gong´anju 9 Dongdajie, Quianmen, Donchengqu
Beijing 100740

P.R. China
Chinese Embassy in Oslo, Norway
Tuengen Alle 2B, Vinderen 0244

Oslo, Norway

Your Excellencies,

I write to you as a member of Norwegian PEN, the local section of PEN International, the writer`s and free expression organisation with 140 centres in over 100 countries around the world, including China and many other countries in your region.

Journalist Gao Yu, aged 70, went missing 24 April, and is being detained by Beijing Police on the charge of “leaking state secrets abroad”. She is accused for leaking a secret document to editors of a foreign website in August 2013.

PEN is expressing serious concern for the arrest and well-being of Gao Yu, and urging that she is protected from ill-treatment and that she is granted access to family and a lawyer of her choice. PEN is also expressing concern that she has been shown “confessing” on state television, in contravention of her right to a fair trial.

Therefore, PEN is calling for her immediate and unconditional release if, as feared, she is being persecuted for her legitimate professional activities.

PEN would like to remind Chinese authorities that Article 35 of the constitution of the People’s Republic of China provides for freedom of speech and that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, which provides for freedom of legitimate expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial, they are obliged to “refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”.

Yours sincerely,

Ms Trine Kleven

Chair of Writers in Prison Committee, Norwegian PEN

www.norskpen.no

Norwegian PEN meets Dalai Lama

A delegation of members from Norwegian PEN and PEN International had a brief meeting with the Dalai Lama this morning during his visit to Oslo. The delegation, Norwegian PEN president William Nygaard, board member Peter Normann Waage and PEN International’s Vice President Eugene Schoulgin, welcomed the Dalai Lama to Norway and regretted that the Norwegian government had declined to meet with him.

«We told the Dalai Lama that the Norwegian people support him,» said Nygaard after the meeting, adding that he, on PENs behalf, was very grateful that the Dalai Lama took the time to meet representatives from the world´s biggest freedom of expression organization, before meeting with Norwegian politicians in the Parliament building. PEN referred to the defense of his case and of imprisoned Tibetans throughout more than thirty years, and said that Tibetan PEN is among the most significant PEN centers.  The Dalai Lama was glad to hear this. PEN also expressed gratitude towards the Dalai Lama for making Tibetan culture a part of the world´s cultural heritage.

The Dalai Lama was happy to be back in Norway and paid no attention to the lack of willingness the Norwegian government now has demonstrated to follow up on earlier statements. The Dalai Lama raised the Chinese people’s need for comprehensive freedom of expression. «Had it not been for the censorship in China, the Chinese people themselves could have made up their minds about what is right and what is wrong,» stressed the Dalai Lama.

At the end of the meeting, the Dalai Lama was invited back to Norway. If nothing else he could go fishing to learn more about the Norwegian culture. He laughed heartily and stressed that he happily would eat the fish, as long as he didn’t have to kill it.

9th May 2014