GI LIU XIA ET NYTT LIV I EUROPA!

Norsk PEN og fire norske skribentorganisasjoner oppfordrer statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen til å ta ansvar for den kinesiske poeten Liu Xia.

Skriv under på oppropet her.

I snart åtte år har Liu Xia blitt holdt i husarrest, isolert fra omverdenen. Ektemannen Liu Xiaobo, som ble fengslet umiddelbart etter at tildelingen av Nobels Fredspris for 2010 ble kjent, døde i fjor sommer. Men hans enke Liu Xia lever fortsatt under streng overvåking. Situasjonen er kritisk. Helsen hennes har forverret seg, og følgende uttalelse tyder på at hun er i ferd med å resignere:

«Nå har jeg ingenting å være redd for. Om jeg ikke kan reise, vil jeg dø i hjemmet mitt. Xiaobo er borte, og det finnes ingenting her i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve. Å bruke døden som trass kunne ikke ha vært lettere for meg

Vi mener at Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen. Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause. Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få bosette seg i Tyskland. Den norske regjeringen kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere v/Brit Bildøen (leder), Johanne Fronth-Nygren, Øivind Hånes, Jørgen Lorentzen og Mari Moen Holsve
Norsk PEN v/William Nygaard
Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik
Norsk Oversetterforening v/Ika Kaminka
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/Geir Hønneland
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Taran Bjørnstad

OPPROP TIL STØTTE FOR LIU XIA

2018 China: Liu Xia

WORLD POETRY DAY 2018: Liu Xia is a poet, artist, and founding member of the Independent Chinese PEN Centre. Xia has been held under unofficial house arrest in her Beijing apartment since her late husband, the poet Liu Xiaobo, was named the winner of the Nobel Peace Prize in October 2010. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity. Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee calls for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 21.03.18

Your Excellency,

Today, on World Poetry Day, our thoughts are with poet Liu Xia who has been held in unofficial house arrest during her husbands long imprisonment, and after his death still lives under strong surveillance. There are reports that Liu Xia’s mental and physical health continue to suffer due to her detention. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity.

Together with our PEN colleagues worldwide we call for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and call for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted. Liu Xia should be granted access to all necessary medical care.

We urge Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), which provides for freedom of legitimate expression, and freedom of movement and reminding them that as a signatory to the ICCPR China is obliged to ‘refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Chinese Embassy of Norway

10. mars: I lomma på Kina?

SAMTALE før visningen av The Last Dalai Lama?
+ fotoutstilling

I samarbeid med Den norske Tibet-komite og Human Rights Human Wrongs.

Sted: Debattscenen, Cinemateket
Tid: 10. mars kl 14-15.00

Gratis adgang.

I takt med Kinas økonomiske fremgang øker landets ambisjoner om innflytelse på verdensbasis. Totalitære og udemokratiske prinsipper eksporteres og internasjonale institusjoner som Haag-domstolen og FN ignoreres. Mange land demper sin kritikk av Kinas menneskerettighetsbrudd i bytte mot økonomisk samarbeid.

Med pisk og gulrot har Kinas lange arm også nådd Skandinavia. Endelig kan norske statsledere reise til Beijing, med ivrige næringslivsledere på slep, velkomne til bords etter seks år i «fryseboksen». Er det i det hele tatt mulig å føre likeverdig dialog med en totalitær stormakt som Kina, eller er tiden inne for vestlige demokratier til å samle seg om en felles politikk?

Panel: Stein Ringen, professor ved Oxford University og forfatter av boken «The Perfect Dictatorship: China in the 21st Century, Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker og Jørgen Lohne, journalist og tidligere utenrikskorrespondent i Beijing.

SAMTALE  “I lomma på Kina?” før visningen av “The Last Dalai Lama?” + fotoutstilling med Christian Houge. Gratis adgang.

FOTOUTSTILLING med fotograf Christian Houge.

Med personlig invitasjon fra HH Dalai Lama fikk fotografen Christian Houge (f. 1972) en unik tilgang til eksiltibetaneres dagligliv, gjennom klosterliv, ritualer, utdanning og festivaler. Den norske Tibetkomite viser i samarbeid med den kritikerroste fotografen en miniutstilling i Cinemateket gjennom hele festivalen 7.-13. mars 2018

Facebook: https://www.facebook.com/events/461315924271816/

Web: http://hrhw.no/index.php/event/i-lomma-pa-kina/

 

10 mars  15:00–16:30

FILMVISNING

The Last Dalai Lama?
2017, USA, 82 min
Director: Mickey Lemle
Producer: Mickey Lemle

The Last Dalai Lama er en slags update på filmen om den buddhistiske lederen regissør Mickey Lemle lagde for 24 år siden. Gjennom intervjuer og arkivmateriale kommer vi tett på Lamaen og på situasjonen i Tibet. I løpet av et langt liv har han rørt mange. Vi møter komponisten Philip Glass og til og med George W. Bush som ble så fasinert av Dalai Lamas fredfullhet at han malte et portrettmaleri av ham. Til tross for sin høye alder, er Lamaen involvert i forskningsprosjekter rettet mot opplysning om følelser.

For å hindre at de kinesiske myndighetene selv skulle utnevne en Dalai Lama som kan brukes til å herske over det tibetiske folket, har Dalai Lama sagt at han ikke vil bli gjenfødt. Betyr dette at den fjortende Dalai Lama er den siste?

http://hrhw.no/index.php/event/the-last-dalai-lama/

Løslat Gui Minhai

Gui Minhai. Photo: CCTV screenshot.

Internasjonalt opprop mot fengslingen av Gui MInhai:
Kina må stanse de fremprovoserte tilståelsene og løslate foreleggeren Gui Minhai nå!

“Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg har blitt brukt av Sverige som brikke i et spill; mitt gode liv er ødelagt og jeg kan aldri mer stole på svenskene.”

Dette sa den varetektsfengslede forleggeren og svenske statsborgeren Gui Minhai da kinesiske myndigheter, for tredje gang, tvang ham til å møte pressen. Nok en gang viser Kina forakt for internasjonale konvensjoner og grunnleggende menneskerettigheter, blant dem retten til en rettferdig rettssak.

“Intervjuet” fulgte et velkjent mønster ved at kinesiske myndigheter forsøkte å avlede oppmerksomheten bort fra sin grovt manglende respekt for rettssikkerhet, gjennom offentlig å sette enkeltmennesker i et dårlig lys. Listen over kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner er i Gui Minhais tilfelle opprørende og lang.

Gui Minhai ble den 17. oktober 2015 bortført fra sitt feriehus i Thailand av sivilkledd kinesisk politi. I lang tid etter bortføringen fantes det ingen tilgjengelige opplysninger om hvor han befant seg.

Han dukket opp igjen i januar 2016 da kinesiske myndigheter innrømmet å ha arrestert Gui Minhai. En statskontrollert tv-kanal viste en tilståelsesvideo der Gui Minhai sier at han frivillig hadde reist tilbake til Kina for å melde seg for politiet etter et trafikalt lovbrudd som skulle skrive seg helt tilbake til 2003. Han hevdet videre at han ikke ønsket noen form for bistand fra svenske myndigheter.

Selv om myndighetene innrømmet at Gui Minhai var i kinesisk varetekt, ble han verken anklaget, ført for retten eller dømt for noe som helst. Noen måneder senere ble det imidlertid igjen vist en fjernsynsoverført “tilståelse”. Denne gangen innrømmet Gui Minhai å ha distribuert ikke-lisensierte bøker til Kina, og nok en gang hevdet han at han ikke ønsket at svenske myndigheter skulle handle på hans vegne.

Siden løslatelsen fra fengsel i oktober 2017 har Gui Minhai vært under streng overvåkning, mens han har bodd i en leilighet i Ningbo. Tilgangen til internett og muligheten til å kommunisere med omverdenen har vært begrenset, til tross for gjentatte forsikringer fra kinesiske myndigheter om at han var en “fri mann og at svenske myndigheter kan ha så mye kontakt de måtte ønske med sin landsmann”. Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, har uttalt at å gi konsulær bistand til en svensk statsborger med behov for medisinsk oppfølging er “helt i tråd med grunnleggende internasjonale konvensjoner, inkludert Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem”.

Etter alvorlige symptomer som kan tyde på at Gui Minhai lider av Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en sykdom som i økende omfang ødelegger nerver i hjerne og ryggmarg, la den svenske ambassaden til rette for at han skulle undersøkes av et legeteam ved ambassaden i Beijing.

På toget fra Shanghai til Beijing 20. januar, i følge med to svenske diplomater, entret ti sivilkledde politibetjenter toget og dro Gui Minhai vekk fra sitt svenske reisefølge. Gui Minhai forsvant igjen, og først 6. februar bekjentgjorde en talsperson for kinesiske myndigheter at Gui Minhai var varetektsfenglset.

PEN International, som har aksjonert for Gui Minhai siden han forsvant, fordømmer på det sterkeste de handlinger som kinesiske myndigheter har utsatt Gui Minhai for. Han har igjen blitt fengslet på grunnlag av alvorlige men svakt begrunnede anklager og uten noen bevis. Dette er brudd både på retten til ytringsfrihet og på grunnleggende prinsipper om rettssikkerhet.

Uten tilgang til advokat, og i et åpenbart påtvunget ”intervju” den 9. februar, bebreidet Gui Minhai svenske myndigheter for den situasjonen han nå befinner seg i. Nok en gang hevdet han at han ikke ønsker noen form for bistand, verken fra svenske myndigheter eller andre som har vært involvert i saken hans.

Den internasjonale forleggerforeningens pris, Prix Voltaire, skulle overrekkes til årets prisvinner, Gui Minhai, i New Dehli 12. februar. På grunn av kinesiske myndigheters ”maktpåliggende tiltak” overfor Minhai, forble prisvinnerens stol på podiet tom – på samme måte som da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels Fredspris i 2010.

Prix Voltaire er en utmerkelse som skal hedre ”forsvarere av friheten til å publisere”. Gui Minhai har bidratt til fri spredning av tanker og ideer gjennom forlaget han driver, Mighty Current og Causeway Bay Bookstore i Hong Kong.

Overgrepene mot Gui Minhai står i sterk kontrast til Kinas påstander om å være et moderne og ansvarlig medlem av det internasjonale samfunnet.

Ytringsfriheten er selve kjernen i menneskerettighetene. Vi ber innstendig om at det internasjonale samfunnet bryter tausheten og legger press på kinesiske myndigheter med følgende krav: Vis respekt for ytringsfriheten og grunnleggende rettsprinsipper; løslat Gui Minhai umiddelbart og uten betingelser; gi Gui Minhai tilgang til nødvendig medisinsk behandling og kontakt med sin familie; gi ham tilgang til både konsulær og juridisk bistand.

PEN International
PEN America
English PEN
Hong Kong PEN
Svenska PEN
Norsk PEN
Dansk PEN

Artikkelen ble publisert i Dagbladet, Dagens Nyheter og Hong Kong Free Press

Hundens år - bedre kår for ytringsfriheten?

I dag feires kinesisk nyttår. Norsk PEN håper at det nye året – hundens år – vil bringe med seg positive endringer for ytringsfriheten i Kina, og vi skal i året som kommer fortsette å legge press på norske myndigheter, slik at de tar opp menneskerettighetsbrudd med sine kinesiske kollegaer.

Det er også tibetansk nyttår, Losar, i dag. Med håp om at Tibet snart vil bli fritt fra kinesisk okkupasjon og undertrykkelse, ønsker vi våre tibetanske venner Losar Tashi Delek!

Infografikk: Norsk PEN/ Larissa Avelar

 

 

 

Løslat Liu Xiaobo og gi ham nødvendig medisinsk behandling

Norsk PEN ber statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende om å oppfordre kinesiske myndigheter til å løslate Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia, samt sikre at Xiaobo får den beste medisinske behandlingen, i Kina eller utenlands dersom han ønsker det.

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende

Oslo, 28. juni 2017

Kjære Erna Solberg og Børge Brende,

Den kinesiske poeten og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble arrestert 8. desember 2008, og dømt til 11 års fengsel for sine dissidentskrifter og sin fredelige aktivisme. Hans fengsling for “forsøk på omvelting av statsmakten” var relatert til hans rolle som den ledende forfatteren bak «Charter’08», et manifest som krever beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratiske reformer i Kina.

I oktober 2010 ble Liu Xiaobo som kjent tildelt Nobels fredspris for sin fortsatte ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. I fengsel og ute av stand til å delta på prisutdelingen i Oslo, var han representert av en tom stol.

Norsk PEN konstaterer at Liu Xiaobos midlertidig er ute av fengselet, men det er dramatisk og meget trist at han er blitt diagnostisert med livstruende kreft. Dessuten er han fremdeles under myndighetenes bevoktning, og hans kone er fortsatt i husarrest.

Etter fredspristildelingen og fram til statsministerens besøk i Kina i desember 2016, har Norges forhold til Kina vært problematisk. Nå som forholdet er blitt normalisert, ber vi den norske regjeringen overbringe en henstilling til de kinesiske myndighetene der dere ber om at Liu Xiaobo får anledning til å reise og søke medisinsk behandling utenfor Kina hvis han ønsker det.

Vi ber også om at de kinesiske myndighetene oppfordres til å løse hans kone, Liu Xia, fra husarrest, slik at hun kan være sammen med og bistå sin mann i denne kritiske perioden i hans og hennes liv.

Med vennlig hilsen,

William Nygaard
Styreleder, Norsk PEN

Norsk PENs brev til president Xi Jingping.

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.

Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

2017 China: Independent Chinese PEN Center

In China writers, journalists, the Independent Chinese PEN Center and its members, as well as other critical voices have been persecuted, harassed, imprisoned, and sometimes forcibly disappeared. Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee call on Chinese authorities to comply with the right of freedom of expression.

Oslo, January 5th 2017

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

 

Your Excellency,

The Norwegian PEN and its Writers in Prison Committee is hereby calling for the release of all writers, journalists and publishers imprisoned in violation of their right to freedom of expression in the People’s Republic of China. We are urging you to cease the harassment and persecution of members of the Independent Chinese PEN Centre, and lift all restrictions on their freedom to exit and enter mainland China, particularly to attend PEN International conferences and to return home.

We are also calling on you to end the practice of enforced disappearance and the use of forced confessions, which contravene an individual’s right to fair trial.

Finally, we are calling on you to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights, which was signed by the People’s Republic of China in October 1998.

 

On behalf of the Norwegian Writers in Prison Committee,

 

Øivind Hånes
author

 

 

Copies: Embassy of the People’s Republic of China in the Kingdom of Norway; The Norwegian Ministry of Foreign Affairs