Støtt vårt arbeid - bli medlem av Norsk PEN!

Norsk PEN trenger flere medlemmer – jo flere vi er, jo sterkere står vi.

Hvorfor bli medlem?
Folk blir medlem av mange ulike årsaker, og nettopp det bidrar til å gjøre Norsk PEN til en mangfoldig og sterk organisasjon.
Som medlem vil du:
– bidra til at vi kan opprettholde høy aktivitet med stor gjennomslagskraft
– støtte vårt arbeid som pådriver i sentrale nasjonale temaer om ytringsfrihet
– være med på å protestere mot overgrep, trakassering, fengsling, og i verste fall drap, på forfattere og andre frie ytrere.
– slutte deg til et fellesskap med over 900 forfattere, journalister, bloggere, musikere, bibliotekarer, avistegnere og andre frie ytrere og aktivister

Hvem kan bli medlem:
I vedtektene heter det at «Alle som er har gjort en innsats for den frie tanke og det frie ord, kan tas opp som medlem i Norsk PEN». Det vil si at alle som på ulike måter er avhengige av ytringsfrihet i sitt arbeid, er velkommen til å søke om medlemskap. I Norsk PEN er forfattere, journalister, skribenter, forleggere, karikaturtegnere, musikere, billedkunstnere, filmskapere, jurister, akademikere, bibliotekarer, byråkrater, lærere, politikere, komikere, skuespillere, og mange andre yrkesgrupper blant våre medlemmer.

Hvor mye koster det?
Kontingenten er på kr. 450 per år.

Hvordan bli medlem?
Last ned Søknad om medlemskap i Norsk PEN, fyll ut søknaden og sende den til pen@norskpen.no. Du kan også sende den med post til Norsk PEN, Wergelandsveien 29, 0167 Oslo.

Kan jeg støtte Norsk PEN på andre måter?
Du kan gjerne støtte vårt arbeid for forfulgte og truede forfattere og journalister gjennom et bidrag til Norsk PENs Krisefond for forfulgte forfattere.

Støtte kan betales inn til
Krisekontoen 1254.62.25060
eller
vippse til 85438.

En hilsen fra Asli Erdogan

Fra tid til annen får vi hilsener fra journalister, forfattere, bloggere og andre som Norsk PEN har aksjonert for.  Det viser at arbeidet vårt er viktig og nytter!

Onsdag 26. april tikket det inn en epost til Norsk PEN, med hilsen fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan. Hun ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK».

Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løstlatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag, Erdogan kan idømmes syv års fengsel.

Her er hilsenen fra Asli Erdogan:

Dear friends, colleagues, members of Norwegian PEN

I would like to express my deepest gratitude and sincere thanks to all Norwegian writers, publishers and journalists, all intellectuals for the great support and solidarity I warmly felt while I was in prison. Without the international attention and support, I believe, they were and still are intending  to keep me unjustfully in that stone coffin until I was more or less dead, spiritually and perhaps actually too. I do not know the right words to thank people for my life, but I  will try, probably keep trying rest of my life.. I THANK YOU ALL on behalf of all the writers who have been oppressed, brutally silenced, degraded, jailed. I THANK You all on behalf of the eternal victim, that I too temporarily represent.

Hoping to meet in person one day,

All the best
ASLI ERDOGAN


Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

Nyttårskortaksjon - oppmuntring i mørketida

Søndag 11. desember ønskjer Norsk PENs komité for fengsla forfattarar velkommen til eit hyggeleg og viktig førjulstreff, der vi skriv nyttårshelsingar til forfattarar, journalistar, bloggarar og andre som sit i fengsel eller på andre måtar er truga eller forfølgde.

I år har vi spesiallaga kort med dikt og illustrasjonar laga av medlemmer, fribyforfattarar og fribyteiknarar. Vi serverer gløgg og pepparkaker. Stikk innom mellom kl. 13 og 16! Saman med skribentar, PEN-medlemmer og anna godtfolk kan du bidra til å gi hardt prøva kollegaer ei oppmuntring i mørketida.

Tid: Søndag 11. desember frå kl. 13.00 til 16.00
Stad: Nedjma, 3. etasje, Litteraturhuset i Oslo

Velkommen!
Helsing Brit Bildøen
Komiteen for fengsla forfattarar

julekortaksjonfinal

Seminar, 13th September: What’s happening in Turkey?

muzisyen sanar yurdatapan
We have invited Turkish activist and freedom of expression defender Sanar Yurdatapan to tell us about the situation for freedom of expression in Turkey after the coup attempt 15th July. Since 1995, Sanar Yurdatapan has been the driving force and spokesperson for the organisation The Initiative for Freedom of Expression. Link to the website: http://www.dusun-think.net/index.php?

The seminar will take place on Tuesday 13th September at 19:00 at the Fritt Ord Foundation in Uranienborgveien 2, Oslo.

PROGRAM:
Welcome by William Nygaard, President of Norwegian PEN

Introduction by Sanar Yurdatapan, former head of the Initiative for Freedom of Expression in Turkey.

Followed by a panel discussion led by Jørgen Lorentzen, member of the Turkey Committee in Norwegian PEN.
The participants are:
Nerina Weiss, researcher at FAFO
Siri Neset, researcher affiliated with the Chr. Michelsen Institute
Nils Butenschøn, professor at the Norwegian Center for Human Rights, University of Oslo
Eugene Schoulgin, vice-president of PEN International

The Turkish journalist Ragip Zarakolu will close the seminar with an appeal.

In response to the attempted coup in Turkey on 15th July 2016, the government introduced a state of emergency «to quickly remove all the elements of the terrorist organization that was involved in the attempted coup.» Since then, thousands of academics were dismissed, many journalists have been arrested, and publishers and media houses been closed. Civil servants in the military, the judiciary and the police have experienced gross violations of their rights. They have been accused of complicity in the coup and of sympathizing with the Gülen movement, which the Erdogan government believes was behind the coup.

A decree adopted under the state of emergency gives all ministers an opportunity to shut down any publication, publisher or dissemination channel which is deemed to pose a threat to national security; meanwhile, courts have forbidden the press to report a number of issues related to the coup.

The last week’s events have exacerbated circumstances that already set strict limitations on the fundamental rights and freedom of expression in Turkey.

What is Turkey’s role from now on? And what is Norway’s position?

Some key words for the evening’s debate include: human rights, freedom of expression, the EU, NATO, the relationship Russia and the United States, Kurds, migration and Syria, terror.

The seminar is organized by Norwegian PEN in cooperation with the Association of Norwegian Editors, the Norwegian Union of Journalists, the Norwegian Press Association, Oslo and Akershus University College, University of Oslo, the Norwegian Publishers Association and the Fritt Ord Foundation.

The seminar is free and open to all.

William Nygaards tale ved åpningen av Ord i Grenseland

William_lite
Norsk PENs styreleder William Nygaard holdt åpningstalen på litteraturfestivalen Ord i Grenseland 1. september 2016:

Takk for invitasjon til Ord i Grenseland – til festivalen her i gamle Fredrikstad – en av landets eldste strategiske byer – stinn av djerv historie.

Stedet
Gamle Fredrikstad er et eksempel på hvordan tradisjon fornyer liv og gir perspektiv. I politisk, ja, også i bokstavelig forstand hadde dette grenselandet strategisk betydning. Ære være Tordenskiold. Frihetstrangen seiret. Ordene er frihetens fremste redskap og var det også for vår helt. Byen ble en festning for friheten og en åpen dør for de internasjonale impulser.

Festivaler er blitt noe typisk norsk. De skjerper oss og gir en nødvendig fornyelse. Likevel er hver og en unike. Intet er mer naturlig enn at Gamle Fredrikstad holder festival til kulturens, ja, litteraturens fremme. Bare vissheten om Tordenskiolds historiske nærvær er en begrunnelse og gir atmosfære og tyngde.

Kulturnasjonen
Vi behøver slike bidrag i dette landet – for få vil hevde at Norge som samfunn – historisk sett – er en betydelig kulturnasjon med sin unge alder, lange tiders enkle kår, stormaktstyrt, uten egen imperial politisk historie og brå overgang til nyrik Harry-velstand. Vi kan skremme med at den norske estetikken er som fjordbyen Oslo. Snart ser vi verken Operaen eller fjorden. De mindre byer er langt mer bevisste enn vår hovedstad. Og Fredrikstads spennende planer for sin utvikling er godt kjent.

I det store bildet snakker vi om samfunnets mentaliteter, smak og toleranse som et uttrykk for de lange linjer.

Kulturen og litteraturen er en motkraft mot denne nyrikdommens vulgarisme og individualisme. De åpner for større innsikter i en tid hvor denne verdens uro krever evne til en hjertevarm mottakelse av et større mangfold. Det er initiativ for større selvinnsikt som behøves for å bringe oss videre. Ord i Grenseland er et strålende eksempel på hva som bidrar. Bevissthet om hva som nytter, skaper ny vei.

Den frie kunsten og kulturen er den fremste garanti og målestokk for menneskers verdige liv på denne veien. Det trengs i en tid hvor frihet som verdi på ny settes på ekstrem prøve og hver dag lider terrorens død, fryktens sensur og kvaler.

Da blir både de norske kollektive initiativ og enkelt-prestasjoner for den kulturelle frihetens fremme eksistensielt viktige på veien videre.

I de fleste kulturuttrykk – være seg musikken, skulpturen, maler-kunsten og ikke minst litteraturen står Norge for enkeltkvalifikasjoner på internasjonalt nivå. Ved kveldens festival-åpning handler det om det fremste feltet – om litteraturen.

Selv overskuer jeg noen års historie som utøver i litteraturformidlingens ærend. Vi, fra min tid, arvet noe fra noen fremsynte idealister før oss, noe som var kommet godt i gang drevet av noen få. Et halvt sekel tilbake var det skrinnere kår for litteratur i landet, den norske som den oversatte. Vi hadde noen unntak, men hva var det mot de litterære seirene som senere skulle komme – gjennom sytti-, åtti-, nittiårene og inn i to tusen-tallet? En forfatterrekruttering lå nede og skulle løftes til verdensformat. Vi er litt pretensiøse nå, men bare litt…

Det var tidlig på sekstitallet at en forfatterleder, en forlegger og en embetsmann satte seg sammen for å sikre fast grunn for den skrantende norske litteraturen. Det ble skapt en felles lest for litteraturens vekst og utbredelse som bygget på talent og felles mentalitet.

Den virket langsiktig og stimulerende og et startskudd ble gitt for en ny æra i norsk litteratur – med en trefoldig stimulans – til leser, forfatter og utgiver ved oppfinnelsen av Kulturråd og innkjøpsordning. – og alt det den brakte av vitalitet og innsatsvilje. Litterær allsidighet, kvalitet og talentrekruttering ble satt i sentrum som datidens stimulans og i dag som kamp mot en liberalistisk kommersiell kulturideologi med ensrettende virkning.

Det viktigste var at en ny litteraturpolitisk dimensjon ble skapt – en bærende idealisme, noe kollektivt og personlig, ja, som gikk på å løfte noe i flokk utover en selv. Litteraturen fikk prestisje, ga forfatterne plass og faget rom for fri litterær ytring. Resultatet har blitt enestående. Hvilken annen språknasjon kan peke på en slik fremgang for sin nasjonale litteratur i et internasjonalt perspektiv.

Med slik prektig/ vakker beskrivelse – hva står det da om i disse tider? Svaret er enkelt – om leseevnen og lesegleden – i alle medier – analoge som digitale. Utfordringen går ikke om den litterære kvalitet eller mangfoldet, skjønt det kan fort tørke ut. Det går om leseevnen, leseinteressen og oppdagelsen av lesegleden for nye lesere. Utfordringen er slett ikke et nytt fenomen. Merk det. Den ligger latent hele tiden og må kollektivt stimuleres og uten stopp. Lesestimuli av mange slag bør på ny forsterkes med en felles kraft, hvor festivaler, biblioteker, skoler, forleggere og redaktører har et inspirert ansvar. Men ansvaret strekker seg lenger. Det går dertil om skriftkulturen som garanti for selve vår livsform, for demokratiets frie tanke og ytring.

I vår tid
Her på denne festivalen – i dette grenselandet – forstår man på dobbelt nivå, hva den frie skriftkulturen betyr for selvstendighet og integritet her til lands og der ute. Slik leseevnen kan svinne, kan også den politiske vitaliteten smuldre. Holdninger endrer seg hvis samfunnskritikken forstummer. Forståelsen av ytringsfrihetens grunnforutsetninger kan ved forsømmende sløvhet og slapphet langsomt fortæres eller ved autoritære holdninger raskt slukes.

Her hjemme må vi være vare og vokte oss mot hverdagens endrede holdninger. Frihetsberøvende utslag blir konkrete i lovverk, forordninger, regelverk, overvåkning og kontroll og i endrede samfunnsstrukturer – hvis overblikket svinner.

Gjør vi nok her hjemme, kan vi spørre? For Norsk PEN er svaret – klart nei. Og det tas konsekvenser ved bevisst innsats. Våre medlemmer har engasjert seg i spørsmål om varslerens vern (Snowden), de publisistiske overgrep, multikulturelle avskjæringer, overvåkningens trusler, kunnskapen om ytringsfrihetens verdi blant unge og en allmenn vokterrolle fra sak til sak i den offentlige debatt. Mange er mobilisert og viktige fond støtter oss i arbeidet. Vi kan bli forskrekket over oppgavemengden.  Arbeidet virker – for ytringsfrihetens trygghet her hjemme i eget land.

Og der ute – hvor denne verdens frie ytring er truet på livet i et voldelig omfang vi ikke har sett i vår tid. Ja, fri ytring kan gå på livet løs når religion gjøres til politikk og politikk til religion og totalitær maktpolitikk får råde. Mange ser trusselen her hjemme. ICORNs og PENs såkalte fribyer her til lands og ellers i verden huser så godt de kan truede internasjonale forfattere og kunstnere. De blir ressurser hvor enn de kommer ved sitt forbilde og som symboler på den frie ytrings verdi.

Et ønske
Til slutt – et begrunnet ønske til denne byen. For Fredrikstad – og omegn har vist å ta betydelig kulturpolitisk ansvar. Ord i grenseland er et ledende eksempel på holdninger og initiativ for distrikt og by. Kunstnere tar selv sterke initiativ til kulturens fremme ved flere festivaler. Kulturrådmannen har blikk for utsmykning og estetikk i byen. Og et Litteraturhus er en stolthet.

Et videre skritt vil være like naturlig som livsvitalt. Gjør også Fredrikstad til en friby for forfulgte forfattere og kunstnere – den femtende i landet. En truet forkjemper vil finne seg så godt til rette blant likesinnede i dette sterke miljøet. Initiativet vil være sammenfallende med byens historisk strategiske posisjon i forsvar for varig frihet.

Vår festival Ord i Grenseland kan trygt løftes og bedømmes i et stort perspektiv, ja, som en pådriver og beskytter av de frigjørende ordene – for oss her hjemme og for å åpne for dem der ute.

Takk til arrangør og by for ansvar og initiativ. Gratulerer med dagen.

(Foto: Kine Jensen)

2016 Peru: Rafael León Rodríguez

9 May, 2016: Peruvian journalist Rafael León Rodríguez convicted of Criminal Defamation

I – we journalists – need the support of everyone with democratic principles: make your opinion known on social media. I can’t explain how I feel except I have the sensation that I’m living through a Kafkaesque situation. If I’m convicted it would set a disastrous precedent for freedom of opinion and press in Peru. I leave it in your hands. (Facebook post from Rafo Leon, dated 12 April 2016)

Though May 3 was UNESCO’s World Press Freedom Day, it was arguably just the opposite for Peruvian journalist and author Rafael León Rodríguez, (known as Rafo León). On this day, León was summoned for sentencing in response to a criminal defamation case brought against him in 2014 by Martha Meier Miró Quesada, then general editor and columnist for El Comercio, one of Peru’s leading newspapers.

León was found guilty of defamation, given a one year suspended sentence, and ordered to pay $1,800 in damages to Meier. The suspended sentence is subject to Rodríguez’s completion of one year of ‘good behavior,’ requiring him to report regularly to the authorities and to request permission before leaving the country. This conviction and sentencing have arrived more than nine months after the trial ended in July 2015; León’s defence, supported by the Peruvian free expression organisation Instituto de Prensa y Sociedad (IPYS), called for the sentence to be annulled and a new trial to be held, alleging unjustified delays and irregularities in due process. This request was denied by the court.

León is known for his columns for the Lima-based weekly newsmagazine Caretas, as well as his travel accounts and short stories. Though his circumstances may be unique, his position as a targeted journalist is unfortunately not. León’s case forms just one piece of the larger picture, in which criminal defamation restricts freedom of expression for journalists around the globe.

The Special Rapporteurs for freedom of expression of the United Nations, the Organization of American States and the Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE) have stated: Criminal defamation is not a justifiable restriction on freedom of expression; all criminal defamation laws should be abolished and replaced, where necessary, with appropriate civil defamation laws.”

The right to freedom of expression and opinion is protected under the Peruvian Constitution (Article 2.4) and international law including the Universal Declaration on Human Rights (Article 19), the International Covenant on Civil and Political Rights (Article 19) and the American Convention on Human Rights (Article 13).

Although the Peruvian state has publicly committed to decriminalizing defamation, and reducing it to a civil offense, new policies and protections have yet to be implemented through legislation. Similar struggles face writers in Europe, where 23 of 28 EU Member States continue to have criminalized defamation laws. As Joe Glanville reports, “An alarming number of states impose excessive criminal penalties for insulting royalty—it can get you six years in jail in Sweden—and there are similarly worrying consequences for insulting a head of state”.

Norwegian PEN and the Norwegian WiPC support the stance of PEN International, wherein, “convicting León of criminal defamation for an opinion piece on a matter of public interest would be a violation of his right to freedom of expression and opinion protected under national and international law”. We therefore urge the Peruvian authorities to urgently overturn León’s conviction and to remove defamation from the State’s criminal code. To read our letter to the Peruvian authorities, click here: Link

Additional Information:

To send messages of solidarity to Rafo León via Tamsin Mitchell: tamsin.mitchell@pen-international.org

For more information about current criminal defamation practices in the EU, see Glanville’s articles at: https://europe.newsweek.com/why-we-urgently-need-reform-criminal-defamation-law-452587?rm=eu

For news on English PEN and ILI’s endeavours to decriminalize defamation in Europe, see: https://www.englishpen.org/press/criminal-defamation-in-the-eu/

Article written by: Iva Gavanski, Advisor for Norwegian WiPC and Norwegian PEN. 9 May, 2016.

 

 

 

Open debate: Open the space for media

INVITATION: OPENING THE SPACE FOR MEDIA

PUBLIC DEBATE, 19 MAY 2015 FROM 10-14

LITTERATURHUSET, OSLO

Organised by International Media Support and Norsk PEN

As global tension continues to evolve between those who are committed to international rules and arrangements and those who reject them, so does the space for independent, critical voices and the exercise of fundamental rights. In many countries peaceful protests are being suppressed, and censorship and political control of the media are widespread. In the backward drift of freedom of expression in these environments, independent media and the ability of media to act as a fourth estate has been amongst the very first casualties. But there are also pockets of encouraging development; areas where democratic progress and societies based on the rule of law are gradually evolving; countries where the transition out of tumultuous, violent periods moves towards stability, citizen participation and an increasingly open space for the media and freedom of expression.

 

10-12: PANEL I: UKRAINE AND RUSSIA

What can we learn from how media and information is used by both Russia and Ukraine in the ongoing conflict? How may we put this knowledge to use as we seek to reverse the negative trends and support those who attempt to keep the space open?

Moderator: Biljana Tatomir, Deputy Director, International Media Support (IMS)

Panelists:

· Maxim Tucker, Ukraine correspondent, The Times, Newsweek

· Galina Timchenko, Editor-in-Chief, Meduza

· Per Anders Johansen, Aftenposten

· Antonina Cherevko, Ukraine Programme Manager, International Media Support

12-14: PANEL II: MYANMAR, COLOMBIA, SRI LANKA

What can we learn from countries transitioning out of violent conflict and periods of tumultuous political instability on how reforms of media and conditions for freedom of expression and access to information take place?

Moderator: Jesper Højberg, Executive Director, International Media Support (IMS)

Panelists:

· Ranga Kalansooriya, Asia Regional Advisor, International Media Support

· Esben Harboe, Myanmar Programme Manager, International Media Support

· Roy Krövel, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

· Andrew Puddephat, Executive Director, Global Partners Digital

 

RSVP: Monday 18 May to hege@norskpen.no

Norsk PEN får ny administrasjon

Fra mandag 4. mai har ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN ny administrasjon.  Generalsekretær Carl Morten Iversen har valgt å gå av for aldersgrensen. Hege Newth Nouri tiltrer som generalsekretær, hun kommer fra stillingen som fribykoordinator i Norsk PEN. Ingeborg Kværne er ansatt som ny fribykoordinator, hun kommer til Norsk PEN fra Norsk kulturråd.  Iversen fortsetter i administrasjonen som frilans seniorrådgiver.

Carl Morten Iversen (1948) er utdannet siviløkonom i USA og på BI og har arbeidet med ytringsfrihetsspørsmål i 17 år, først for det nå nedlagte Norsk Forum for Ytringsfrihet, så for Norsk PEN.  Før det hadde han lang erfaring fra organisasjonsarbeid, bl. a. i diverse jazzorganisasjoner og som leder i Norges Kunstnerråd.  Han kan vise til en lang karriere som musiker og har også vært redaktør og skribent i Jazznytt.  For Norsk PEN har Iversen hatt omfattende internasjonale oppgaver og vært aktivt med på observasjonsreiser og påvirkningsarbeid overfor en rekke land, bl.a. Tyrkia, Hviterussland og Tunisia.

Hege Newth Nouri (1966) har utdannelse innenfor litteratur og skrivekunst og har en variert og omfattende bakgrunn som skribent, redaktør og prosjektleder for diverse litterære- og ytringsfrihetsrelaterte prosjekter.  Hun har blant annet arbeidet for Norsk Forum for Ytringsfrihet med sensurdatabasen «Beacon for Free Expression» og vært festivalsjef for Bjørnsonfestivalen i Molde, der hun også fungerte som lokal fribykoordinator.  Før hun tiltrådte som nasjonal fribykoordinator  kom hun fra stillingen som generalsekretær i Norsk Bibliotekforening.

Ingeborg Kværne (1977) er cand. philol fra UiO med hovedfag musikkvitenskap.  Hun kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Norsk kulturråd, en arbeidsplass hun har hatt siden 2004.  Kværne har bred kjennskap til det litterære landskapet i Norge og til embetsverk og byråkrati, støtteordninger og overordnede spørsmål i samfunnet relatert til ytringsfrihet.  Gjennom arbeid med nyankomne flyktninger og asylsøkere har hun erfaring med mennesker som har vært gjennom store lidelser og traumer. Fra et aktivt engasjement for Amnesty har hun inngående kjenneskap til menneskerettighetsbrudd verden over.

Norsk P.E.N.s administrasjon
fra  4. mai 2015
Wergelandsveien 29, 0167 Oslo, tlf.: 2260 7450
Generalsekretær Hege Newth Nouri, tlf.: 2260 7450, mobil: 930 02 262, hege@norskpen.no
Fribykoordinator: Ingeborg Kværne, tlf.: 2260 7451, mobil: 991 64 860,  ingeborg@norskpen.no
Seniorrådgiver: Carl Morten Iversen,  tlf.: 926 88 023, carlmorten@norskpen.no
Generelle henvendelser: pen@norskpen.no

William Nygaard gjenvalgt som styreleder i Norsk PEN

William Nygaard ble i går gjenvalgt som styreleder i Norsk PEN for en ny toårsperiode av årsmøtet.  Nygaard har vært styreleder siden 2013.  På møtet orienterte Nygaard om organisasjonens nye norske prosjekt, «Norsk Ytringsfrihet og Ytringsansvar», som vil ha fokus på å følge med på en rekke nasjonale, ytringsfrihetsrelaterte saker, blant annet varslere, elektronisk og annen overvåking, mediepolitikk og det flerkulturelle området.   Parallelt med dette viderefører Norsk PEN sitt internasjonale engasjement i og med samarbeidsland som Afghanistan, Etiopia, Eritrea, Hviterussland, Tyrkia, Iran og Russland.

På årsmøtet benyttet Nygaard også anledningen til å rette en stor takk til alle organisasjoner og institusjoner som har bidratt til å muliggjøre Norsk PENs arbeid, både praktisk og økonomisk – Den Norske Forleggerforening, de norske skjønnlitterære skribentorganisasjonene, Norsk Journalistlag og Kritikerlager, samt Fritt Ord, Eckbos Legat og Utenriksdepartementet.

Norsk PEN vil i 2015 også fortsette sitt arbeid med norske fribyer for forfulgte forfattere i samarbeid med fribynettverket ICORN og de norske fribyene.  I tillegg videreføres organisasjonens møteserie, en blanding av seminar og debattmøter på Litteraturhuset i Oslo i tillegg til et samarbeid om tilsvarende møter med Norsk Litteraturfestival (Lillehammer), Bjørnsonfestivalen (Molde), Ord i Grenseland (Fredrikstad) og Kapittel 2015 (Stavanger).

I tillegg til Nygaard består Norsk PENs styre fram til årsmøtet 2016 av Elisabeth Eide (nestleder), Ann-Magrit Austenå, Anders Heger, Asbjørn Øverås, Soudabeh Alishahi, Brit Bildøen, Rune Ottosen  og Peter Normann Waage (styremedlemmer), Åshild Eidem, Arne Svingen og Dag Larsen (vararepresentanter) og Kjell Olaf Jensen (styrets spesialrådgiver)