Høyesterett avviser Edward Snowdens sak om innreise til Norge

rejected_nov_heading-copy

Varsleren Edward Snowdens sak om å prøve spørsmålet om utlevering fra  Norge til USA ble i går avvist av Høyesterett. Snowden har, med Norsk PEN og landets presseorganisasjoner som partshjelpere, stevnet den norske stat for å sikre en trygg reise til Norge for å motta Ossietzky-prisen 2016 i Oslo.

– På samme måte som Carl von Ossietzky i sin tid ble nektet å komme til Norge for å motta Nobels fredspris, har Snowden nå blitt forhindret fra å komme hit for å motta Ossietzkyprisen. Dette slaget er tapt, men det langsiktige målet er fortsatt at Edward Snowden og andre som varsler om kritikkverdige forhold, skal kunne gjøre dette uten frykt for straffeforfølgning og i verste fall livstidsstraff, uttaler William Nygaard, styreleder i Norsk PEN.

Norsk PEN vil i samarbeid med PEN International intensivere arbeidet med å kaste lys over varslerens manglende trygghet i internasjonal lov. Tilsvarende viktig er det å belyse masseovervåkningen som trussel mot våre personlige friheter. Arbeidet for å beskytte Edward Snowdens posisjon som varsler og samvittighetsforkjemper vil fortsette.

Den norske regjering har i politisk lojalitet til USA valgt ikke å bekrefte at Snowden kunne reise uten frykt for utlevering, slik at saken i stedet måtte prøves for retten. Avvisningssaken har gått gjennom tingrett og lagmannsrett med negativt utfall og kjennelsen ble opprettholdt i Høyesterett.

Hovedbegrunnelsen er at amerikanske myndigheter kun har anmodet om utlevering dersom han kommer til Norge, og at den formelle utleveringsbegjæring ikke er overlevert norske myndigheter. Dermed er prøvingssaken i hovedsak avvist av formelle grunner.

Norsk PEN vil reise til Moskva for å overlevere prisen til Edward Snowden.

Under programmet Venter på Snowden 18. november ble Edward Snowden intervjuet av Christian Borch. Se video her:

Snowden – i frihet?

Varsleren Edward Snowden mottar Norsk PENs anerkjente ytringsfrihetspris, Ossietzkyprisen 2016, for sin varsling om ulovlig masseovervåkning. Det pågår rettslige prosesser for å få ham til Norge for å motta prisen. Våre myndigheter stritter iherdig imot. Amnesty International arbeider verden over med en appell til avtroppende president Barak Obama om å benåde Snowden, å trekke tilbake siktelser og gi ham rett til et liv i frihet. Som kjent sitter Snowden på tredje året isolert i asyl i Moskva.

Grunnleggende verdier trues
Det er uro rundt Edward Snowdens skjebne. Når han bør frikjennes for tunge rettslige anklager, så handler det om noe langt mer enn beskyttelse av varsleren, han som avdekket ulovlig masseovervåkning. Det dreier seg om respekt for våre grunnleggende verdier, om uavhengighet, nasjonalt og individuelt.  Nobelprisvinneren Ossietzky avdekket hemmelig opprustning i Nazi-Tyskland i 1930-årene. Snowden har avslørt ulovlig amerikansk masseovervåkning i dag. Sivilsamfunn verden over er glade for at slike overgrep blir blottlagt. Likevel er det varsleren som blir anklaget mens de egentlige ansvarlige, i våre dager den amerikanske stat, går fri. Edward Snowden har handlet uegennyttig etter sin samvittighet, men kan bli straffet for livet.

Når Norsk PEN med støtte fra landets presseorganisasjoner prøver å få ham til Norge for å motta prisen, ved å reise søksmål mot staten for å hindre utlevering til USA, så er vi vitner til et statlig politisk forsvarsverk av de sjeldne. Regjeringen mobiliserer sin fremste juridiske ekspertise for å hindre at Snowden skal kunne motta prisen personlig – i Universitets aula i Oslo. Hittil har de vunnet frem i to rettsinstanser. Nå er det vår høyeste rett som skal overprøve jussen i en politisk fremrykning fra norsk hold – om saken om hans nærvær skal avvises?

Vår ytringsfrihet – styrt utenfra?
Hvorfor er den norske regjerings forsvarsfremstøt så farlig? Jo, Norge viser for all verden at vi underkaster oss en politisk vilje styrt utenfra, fra Washington. Våre amerikanske allierte vil hindre Snowdens nærvær i Norge fordi varsleren har avdekket amerikansk kontroll over vårt frie ytringsunivers, nasjonalt som over grenser. Norske politikere har vært svært tause etter avsløringene, ikke minst om det faktum at Norge er medlem av de såkalte «ni øyne», stater som er spesielt tett knyttet til USA-styrt overvåkning.

Norsk PEN vil overrekke ham prisen personlig for å demonstrere mot politisk overstyring av demokratiske rettigheter fra en stormakt, selv en alliert. Men norske myndigheter underkaster seg lydig mishaget fra amerikansk hold. De vil ikke la våre domstoler avgjøre om Utleveringsloven kan gi Snowden beskyttelse ved en reise til landet, tur-retur Moskva. Reisen er viktig for å markere vår politiske og rettslige uavhengighet når det angår beskyttelse av vårt viktigste nasjonale fundament, våre demokratiske verdier.

Når Regjeringen velger å kjempe en rettslig kamp for å få en slik grunnleggende sak avvist, vil mange mene at initiativet er en dypt krenkende politisk handling. Som logisk konsekvens kan det innebære at den norske ytringsfriheten er under direkte styring, ja, overstyring fra Washington.

Vi minner om at den påtroppende amerikanske presidenten i 2013 uttalte at han ville dømme Snowden til den strengeste straff for sine avsløringer. Dødsstraff er det strengeste utfall ved en dom etter den såkalte Espionage Act fra 1917.

Nasjonal suverenitet en illusjon?
Ved amerikanske og norske myndigheters iherdige rettslige og politiske manøvrer for å stoppe hans besøk, går kampen om hans mulige nærvær brått over i noe annet og like alvorlig. Da handler det for oss om å beskytte norsk suverenitet, hvis den fortsatt er noe verdt? Slik får ytringsfrihetens begrensning en transatlantisk dimensjon og blir for Norge et storpolitisk dilemma.

Det er i slike situasjoner om skyld, ansvar og samvittighet varslerrollen behøver en styrket posisjon. Snowdens innsats, som vist i bøker, media, reportasjer og ikke minst i Oliver Stones aktuelle film, illustrerer at varslerrollen både i nasjonal og internasjonal lovgivning bør utvikles. I Norge har myndighetene prisverdig nok sett dette og nedsetter i disse dager et nasjonalt ekspertutvalg om varsling. Men sett i lys av Snowden-saken kommer utfordringen om å undersøke egne gjøremål i et merkelig lys. For parallelt med at det nasjonale ekspertutvalg nedsettes, kjemper regjeringen en politisk kamp for å holde varsleren Snowden vekk fra landet.

En nokså samlet norsk presse har tilkjent Snowden varselrrollen, og flere lederskribenter har anbefalt ham til Nobels fredspris. Her ser vi hvordan mediene og storparten av den politiske eliten skiller lag. Rett skal være rett – det var ikke minst SVs Bård Vegard Solhjell som foreslo ham til fredsprisen.

Det er å håpe at den internasjonale appellen om Snowdens benådning til et liv i frihet blir Obamas siste fredens handling, en Nobelprisvinner verdig. Det vil redde Edward Snowdens frie liv, men ikke den norske selvrespekten.

William Nygaard
Styreleder Norsk PEN

Kronikken sto på trykk i VG 18. november 2016.

Foto av Kine Jensen.

En tom stol til Snowden

I dag skulle Edward Snowden ha vært i Oslo for å motta Norsk PENs Ossietzkypris for 2016. Han er tildelt prisen for å ha varslet om ulovlig og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner. Snowden kan ikke komme fordi norske myndigheter ikke har gitt ham nødvendige garantier om at han kan reise til Norge uten fare for at han blir pågrepet og utlevert til USA.

Varsleren Snowden
I juni 2013 tilgjengeliggjorde Snowden, med hjelp fra journalistene Glenn Greenwald og Laura Poitras, et materiale som dokumenterte at NSA (National Security Agency) arbeidet systematisk og målbevisst med avlytting av telefonsamtaler og lagring av private data fra både amerikanske borgere og utlendinger. Etter at The Guardian skrev om avsløringene sommeren 2013, ble Snowden umiddelbart etterlyst av amerikanske myndigheter. Snowden hadde da reist til Hong Kong og videre til Moskva, hvor han siden har vært i eksil.

Selv om amerikanske domstoler, og dermed også kongressen og Obama, har vedkjent at NSA ulovlig har overvåket sine borgere, betrakter fremdeles den amerikanske staten Snowden som en forbryter. Myndighetene opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland. NRK avslørte i fjor at også norske myndigheter i juli 2013 mottok utleveringsbegjæring av Snowden fra den amerikanske stat. Likelydende begjæring er høyst sannsynlig sendt til de fleste europeiske land, så vel som mange andre land.

I USA risikerer Snowden livstidsdom. Han ville måtte møte i retten siktet etter en lov laget under første verdenskrig, den såkalte Espionage act. Denne loven fratar den tiltalte muligheten til å forsvare seg i rettssalen. Den påtroppende presidenten i USA har uttalt at Snowden fortjener den strengeste straffen man kan få etter the Espionage Act – dødsstraff. En benådning fra president Obama er derfor nå Snowdens beste håp for et fremtidig liv i hjemlandet utenfor en fengselscelle. Det er lite trolig at siktelsen omgjøres i kommende presidentperiode.

Utleveringsgaranti
Da Bjørnsonakademiet i 2015 tildelte Snowden Bjørnsonprisen og ba om garantier for at han ikke ville bli pågrepet og utlevert til USA dersom han kom til landet, skrev justisminister Anundsen i brev av 15. juni 2015 at spørsmålet om utlevering reguleres av utleveringsloven og at det er domstolene som i første omgang må vurdere om vilkårene for utvisning er oppfylt. Det sto en tom stol på scenen i Molde i september 2015.

Snowden har derfor stevnet den norske stat sammen med Norsk PEN for å prøve å få Snowden til landet for å motta Ossietzkyprisen. Presseorganisasjonene har støttet opp om søksmål mot staten.

Saken om saken
Regjeringen satte straks sine fremste juridiske eksperter på saken. Men hvilken sak? Ikke selve spørsmålet om utleveringsgaranti, men spørsmålet om Edward Snowden og hans norske partshjelpere i det hele tatt får adgang til å føre en sak som prøver utleveringsspørsmålet. To rettsinstanser har avslått, nå gjenstår det å se om Høyesterett overprøver jussen i noe som ser mistenkelig ut til å være en politisk styrt prosess fra regjeringshold.

Hvor er politikerne?
Våre amerikanske allierte vil hindre at Snowden kommer til Norge. Men vil norske myndigheter etterkomme deres krav om utlevering? Normalt er det ikke vanskelig å få norske politikere til å støtte menneskerettighetsforkjempere, eller å uttale seg om menneskerettighetssaker. Når de blir konfrontert med Snowden og hans sak, svarer de derimot vagt og tvetydig. Om de i det hele tatt svarer. To hederlige unntak er Bård Vegar Solhjell som har gitt sin sterke støtte til Snowden og Michael Tetzschner som har uttalt at Norge ikke bør gi Snowden utleveringsgaranti.
Ellers har knapt noen politikere uttalt seg. Når ytringsfrihetsspørsmål skal veies opp mot vårt «vennskap» med stormakter, ser vi at det siste hensynet veier tyngst hos dem som har ansvaret for den praktiske politikken. Som nå, når en amerikansk varsler er begjært utlevert til USA, og som det gjorde da Dalai Lama besøkte Norge i 2014 og stortingspresident Olemic Thommesen, som tidligere hadde ledet Stortingets Tibet-komité, uttalte at «det vil virke unødvendig provoserende på Kina om jeg møtte Dalai Lama nå». Vi har et stort demokratisk problem hvis norsk ytringsfrihetspolitikk skal styres fra USA. Eller Kina.

Håp om benådning
Snowden har gitt uttrykk for at han er villig til å la seg utlevere til USA dersom den amerikanske regjeringen kan garantere ham en rettferdig rettssak hvor han kan forsvare seg før en jury avgjør saken mot ham.

Norsk PEN og Amnesty mener at Snowden ikke er en forbryter som fortjener livstid fengsel på isolatcelle. Han er en varsler, en rettighetsforkjemper og et symbol på kampen mot illegitim statlig overvåkning. Det har kostet ham hans sosiale liv.

Amnesty kjører nå en internasjonal aksjon med appell til president Obama om å benåde Snowden. Vi ber alle om å signere oppropet.

Hege Newth Nouri
generalsekretær Norsk PEN

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 18. november 2016.

Foto: Kine Jensen

Snowden-saken: Staten forsøker å kneble en historisk viktig fri stemme

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN

Snowden-saken: Staten forsøker å kneble en historisk viktig fri stemme

21. april 2016 stevnet Edward Snowden, med Norsk PEN som anerkjent partshjelp, Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksøkingens formål er å rettslig fastslå at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Snowdens påståtte lovbrudd består i å ha varslet om masseovervåking i regi av det amerikanske etterretningsbyrået NSA. Hans handlinger er av politisk karakter, og det er da på det rene etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA.

18. mai leverte Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet et tilsvar på saksøkers stevning. I tilsvaret søker Staten v/regjeringsadvokaten å avvise søksmålet på formelt grunnlag. Det hevdes at saken må håndteres i henhold til straffeprosess og at saksøkers sivile søksmål ikke kan igangsettes på formelt grunnlag.

Norsk PEN registrerer at Staten ikke berører sakens kjerne: Spørsmålet om Edward Snowdens handlinger er av politisk karakter, og at han derfor må garanteres trygt leide til Norge for å motta Ossietzky-prisen uten fare for å bli utlevert til USA.

At Staten på formelt grunnlag forsøker å unngå en rettslig prøving av utleveringsloven og Edward Snowdens trygge adgang til landet, bekrefter sakens viktighet ut fra et ytringsfrihetsperspektiv. Den kan føre til knebling av en historisk viktig fri stemme.

Ved å tildele Edward Snowden Ossietzky-prisen ønsker Norsk PEN å skape debatt om folkerettslige rammer for internasjonal overvåkning for trygging av individets personlige rettigheter, beskytte og forsterke varslerens rolle nasjonalt som internasjonalt og å prise Snowdens uegennyttige, personlige integritet og mot ved å advare oss alle mot ulovlig overvåkning.

Det rettslige spor som forfølges av saksøker er mot forvaltningens myndighetsutøvelse. I brev fra Oslo Tingrett av 19.05.2016, gis saksøker anledning til å levere eventuelle merknader til Statens tilsvar innen 26. mai.

Saken følges av våre advokater Halvard Helle og Emanuel Feinberg ved Advokatfirmaet Schjødt.

Kontakt Norsk PEN:
William Nygaard, styreleder: 90892601
Hege Newth Nouri, generalsekretær; 93002262

Kontakt Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, partner: 22018800
Emanuel Feinberg, advokat: 22018800

Press Release: Edward Snowden files lawsuit against the Norwegian Government


PRESS RELEASE 21.04.2016:

Edward Snowden files lawsuit against the Norwegian Government

Edward Snowden tildeles Ossietzkyprisen for 2016

 

Norwegian PEN has awarded Edward Snowden the Ossietzky Prize for 2016, for his contribution to defend freedom of expression. He has been invited to receive the award in Oslo on Friday 18 November, and we will do our utmost to ensure that Snowden may receive the prize in person.

On behalf of Snowden and Norwegian PEN, Advokatfirmaet Schjødt has filed a petition to Oslo City Court in order to allow Snowden to travel to Norway without fear of extradition to the US, where he faces decades of imprisonment under the “Espionage Act.”

A prosecution against Snowden under the US Espionage Act constitutes a political offense within the meaning of Norwegian and international law.  Accordingly, the lawsuit asserts that extradition of Edward Snowden would be contrary to law, and that the court should so declare. The Espionage Act prohibits Edward Snowden, or any whistle-blower in his position, from raising any defence that he acted in the public interest, that the disclosures benefited society, or that the disclosed information had been improperly withheld by the government. Therefore, Snowden’s conviction under the Espionage Act would be a foregone conclusion, and he would face decades in prison in isolating conditions.

Edward Snowden and Norwegian PEN are represented by Schjødt-attorneys Halvard Helle and Emanuel Feinberg.

The grounds for awarding the prize:
Edward Snowden has revealed the questionable, extensive global surveillance and espionage conducted by states on their citizens and on single countries. Snowden’s disclosure of NSA’s surveillance of millions of phone calls resulted in a ruling in the US court of appeals, that the NSA’s storage of telephone metadata is indeed illegal, because it was not approved by Congress. Nonetheless, Snowden has not met any understanding from the US authorities. They uphold the indictment for espionage and theft of government property, and demand he be extradited to the US.

With this year’s Ossietzky Prize Norwegian PEN wants to highlight that surveillance may only be carried out within the framework of internationally accepted legal standards for the protection of individual civil liberties. By awarding the prize to Edward Snowden, Norwegian PEN wish to pay respect to the unique role he has undertaken as a whistle blower. The award will expose the need for an international debate on surveillance regarding the boundaries set by international and national law. The prize is also a recognition of the whistleblower’s personal courage during the revelations of governmental/public and  secret encroachment  on the personal integrity of individuals.

Contact Norwegian PEN:
William Nygaard, President: + 47 90892601
Hege Newth Nouri, Secretary General: +47 93002262

Contact Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, Partner, + 47 22018800
Emanuel Feinberg, Senior Associate: +47 22018800

Pressemelding: Edward Snowden saksøker den norske stat

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN, 21.04.2016

Edward Snowden saksøker den norske stat

Edward Snowden tildeles Ossietzkyprisen for 2016
Edward Snowden tildeles Ossietzkyprisen for 2016

Norsk PEN har tildelt Ossietzkyprisen for 2016 til Edward Snowden, for hans innsats for å forsvare ytringsfriheten. Norsk PEN har invitert Edward Snowden til Oslo for å motta prisen i Universitetets Aula fredag 18. november. Edward Snowden har et sterkt ønske om å komme til Norge for å motta prisen personlig.

Norsk PEN har gitt Advokatfirmaet Schjødt i oppdrag å tilrettelegge rettslig for at Snowden kan reise trygt til Norge for å motta prisen, uten å risikere utlevering til USA. Advokatfirmaet Schjødt har i denne forbindelse på vegne av Edward Snowden tatt ut stevning mot staten ved Justisdepartementet. Norsk PEN ved styreleder William Nygaard har trådt inn i saken som partshjelper.

Formålet er å få rettslig fastslått at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Snowdens påståtte lovbrudd består i å ha varslet om masseovervåking i regi av det amerikanske etterretningsbyrået NSA. Hans handlinger er klart av politisk karakter, og det er da klart etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA.

Snowden og Norsk PEN er representert av Schjødt-advokatene Halvard Helle og Emanuel Feinberg.

Begrunnelse for pristildeling:
Edward Snowden har varslet om tvilsom og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner.

Snowdens avsløring av NSAs overvåkning av millioner av telefonsamtaler resulterte i at amerikansk domstol (US Court of Appeals) i fjor fant overvåkningen ulovlig fordi den ikke var godkjent av kongressen. Likevel har ikke Snowden møtt noen forståelse hos amerikanske myndigheter. De opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland, hvor han nå bor i eksil. I USA risikerer han mange tiår i fengsel.

Kontakt Norsk PEN:
William Nygaard, styreleder: 90892601
Hege Newth Nouri, generalsekretær; 930 02 262

Kontakt Advokatfirmaet Schjødt:
Halvard Helle, partner, 22 01 88 00
Emanuel Feinberg, advokat: 22 01 88 00

Edward Snowden – vår tids Ossietzky

Edward-Snowden-body

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2016 til varsleren Edward Snowden. Norsk PEN inviterer Edward Snowden til Oslo for å motta prisen i Universitetets Aula i Oslo fredag 18. november, og vil arbeide for at han er til stede under prisseremonien i egen person.

Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten.  Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner bør ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken. Styret i Norsk PEN beslutter hvem som skal tildeles Ossietzkyprisen.

 Begrunnelse:
Edward Snowden har varslet om tvilsom og omfattende statlig og global overvåkning og spionasje, både overfor enkeltland og privatpersoner. Snowdens avsløring av NSAs overvåkning av millioner av telefonsamtaler resulterte i at amerikansk domstol (US Court of appeals) i fjor fant overvåkningen ulovlig fordi den ikke var godkjent av kongressen. Likevel har ikke Snowden møtt noen forståelse hos amerikanske myndigheter. De opprettholder siktelsen for spionasje og tyveri av statlig eiendom og krever ham utlevert fra Russland, hvor han nå bor i eksil. I USA risikerer han livstidsdom.

Edward Snowdens avsløringer representerer en av de viktigste begivenhetene i internasjonal politikk i de seinere årene og en alvorlig legitimitetskrise i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dessuten markerer avsløringene et brudd med tilliten til Internetts nøytralitet.

Årets Ossietzkyprisvinner har forsaket privatliv og karriere for å varsle om amerikanske myndigheters overvåkningsvirksomhet. Han mottok Bjørnsonprisen september 2015 for sitt arbeid for personvernet, og for å rette et kritisk søkelys mot staters ulovlige overvåkning av sine og andres innbyggere. I en TV-overført tale under tildelingen av denne prisen ga Snowden uttrykk for at han var klar over konsekvensene av det han gjorde. Han forventet ingen priser, snarere å bli kastet i fengsel. Likevel sa han at han ville gjort det samme igjen. Dermed representerer han også et modig forsvar for varsleres ytringsfrihet, samtidig som den massive overvåkningen truer ytringsfriheten for samfunnsborgere verden over.

Norsk PEN vil ved å gi prisen til Edvard Snowden understreke respekten for hans unike varslerrolle. Tildelingen avdekker behov for internasjonal debatt om overvåkningens folkerettslige og nasjonale grenser. Prisen er også en anerkjennelse av varsleres personlige mot under avsløringer av statlige/offentlige og skjulte inngrep mot enkeltmenneskers privatsfære. Med årets Ossietzkypristildeling ønsker Norsk PEN å synliggjøre at overvåkning kun bør skje innen internasjonalt klarerte rammer og under forutsetning av at enkeltmenneskers individuelle friheter er beskyttet.

Politisk utfordrer
Menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden har støttet Snowdens varslinger om ulovlig overvåkning. Det er desto mer oppsiktsvekkende at selv norske og europeiske politikere som er uttalte motstandere av elektronisk masseovervåkning, nøler med eller nekter å kommentere saken eller gi sin støtte til Snowden. I en ikke-bindende resolusjon (vedtatt med knapt flertall) bekreftet EU-parlamentet i 2015 at de godtok Snowdens status som varsler og forsvarer av menneskerettighetene, og oppfordret medlemslandene til å gi ham asyl. Samtlige EU-land har imidlertid en utleveringsavtale med USA, og så langt har ingen av landene fulgt oppfordringen i resolusjonen.

Snowden bor for tiden i Moskva og har midlertidig oppholdstillatelse i Russland. Denne løper fram til august 2017. Det er på tide med et politisk initiativ som utfordrer truslene mot prisvinneren, og som munner ut i et tilbud om opphold og beskyttelse. En begynnelse på en slik prosess er at den norske regjeringen garanterer ham fritt leide til å motta Ossietzky-prisen for 2016.

Fra Ossietzky til Snowden
Norsk PENs Ossietzkypris er oppkalt etter og tilegnet Carl von Ossietzky. I år er det 80 år siden han ble tildelt Nobels Fredspris. Ossietzky avslørte hvordan tyske myndigheter drev hemmelig opprustning i strid med Versaille-traktaten. For sine avsløringer ble han dømt for landsforræderi og fengslet. I likhet med Carl von Ossietzky har Edward Snowden med sine avsløringer bidratt til demokratisk åpenhet.

Under utdelingsseremonien av Nobels Fredspris i 1936 sto stolen til Carl von Ossietzky tom fordi tyske myndigheter nektet ham utreise. Norsk PEN ber den norske regjering om å sikre at Edward Snowden kan motta sin pris i Norge ved å garantere at han ikke blir utlevert til USA. Norsk PEN skal gjøre det vi kan for å sørge for at Snowden kommer og fyller stolen på scenen i Oslo 18. november.

Ytterligere informasjon:
William Nygaard, leder i Norsk PEN: 908 92 601
Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk PEN: 930 02 262

Tale til Ossietzkyprisvinner Ulrik Imtiaz Rolfsen

Kjersti Løken Stavrum holder tale til Ossietzkyprisvinner Ulrik Imtiaz Rolfsen.
Kjersti Løken Stavrum holder tale til Ossietzkyprisvinner Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Ossietzky-prisutdeling til Ulrik Imtiaz Rolfsen

23. november 2015

 

Kjære alle,
Kjære Ulrik Imtiaz Rolfsen – Gratulerer så mye med Ossietzky-prisen.

«Kjemp for alt hva du har kjært.» Slik starter siste vers i en norsk salme som begynner ganske tilforlatelig med «Alltid freidig hvor du går».

Mot slutten av denne over 150 år gamle salmen bygger det seg imidlertid opp til et nesten beklemmende voldsomt budskap; «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder».

Det er lenge siden verdier ble satt på spissen på den måten i Norge. Det er lenge siden salmen var reelt viktig – noe den for øvrig særlig ble under den tyske okkupasjonen av Danmark.

Men jeg ville gjerne begynne med denne strofen likevel – Kjemp for alt hva du har kjært. Ikke fordi jeg skal gjøre et poeng ut av at vi er på vei dit, nå som verden slik vi kjenner den ligger på et vippepunkt. Men nå har jeg tonesatt budskapet mitt. Når dere om kort tid har glemt alt jeg kommer til å si til Ulrik Rolfsen, for å forsikre ham om at det han har orket å stå i har vært viktig og riktig – så skal dere i det minste huske melodien. Dere har den sannsynligvis allerede i hodet alle sammen.

Sånn kan jeg håpe at melodien blir nettopp det som vi trenger at de demokratiske, liberale prinsipper skal være; prinsippene skal dukke opp som en refleks, som en tankevekker, som en bakgrunnstone – og som en bøyg som forhindrer at alt mulig kan skje spontant og vilkårlig. De demokratiske prinsippene skal være som dette tonefølget, du husker melodien når du får den i kontekst.

Dessverre dro ikke PST kjensel på denne konteksten – og prinsippene var fraværende – den forsommerkvelden da de sto i hagen hjemme hos Rolfsen – og da de noen timer senere tok med seg opptak til dokumentaren om radikalisert norsk ungdom, som han jobbet med. Slik kom saken galt ut allerede fra starten. For, som PST sa dagen etter, han kunne jo ikke påberope seg retten til å beskytte sine kilder likevel. Dette gikk PST som kjent bort fra, etter første runde i retten. Men senere, da saken hadde gått helt til Høyesterett, var budskapet at det var «høyst usikkert» om dokumentaren hadde en verdi uansett.

Nå er jo ikke filmanmeldelser en del av PSTs kompetanse. Men det minnet meg på et harmdirrende leserbrev i Sarpsborg Arbeiderblad på 1980-tallet mot en film om apartheid i Sør-Afrika «Cry Freedom». Innlegget var en regelrett slakt av filmen. For øvrig hadde ikke skribenten sett filmen, men han mente bestemt å vite hvordan den var. Jeg husker leserbrevet godt – for vedkommende ble umiddelbart omfavnet av Fredrik Stabel og erklært medlem av Dusteforbundet i Dagbladet.

Det nevnte Dusteforbundet er dessverre nedlagt, hvilket jo ikke forhindrer dusteri. Men vi får vel legge til grunn at heller ikke PST hadde sett Rolfsens opptak før de fastslo dets verdiløshet. Likevel er jeg helt trygg på at vi er mange som ser frem til Rolfsens dokumentar som handler om ett av de store spørsmålene i vår samtid; hvorfor blir noen av våre barn radikaliserte, hvorfor vil de slutte seg til IS?

Mange journalister har nok forestilt seg at den dagen kunne komme, at de måtte stå oppreist og beskytte en kilde. Stå der med rak rygg og nekte å fortelle, nekte å gi fra seg det de har på blokka, det de ikke har publisert. Redaktører også, selvfølgelig. Kildevernet er journalistikkens æreskodeks. Men det er samfunnets sikkerhetsventil. Hvordan skulle vi ellers kunne bringe frem informasjon av verdi for offentligheten, hvis kilden må svi? Hva slags samfunn skulle vi få, hvis vi av frykt for represalier, frykt for å miste jobben, redsel for politietterforskning, ikke våger å fortelle noe som folk burde kjenne til?

Svaret på disse retoriske spørsmålene var det denne saken egentlig handlet rom. Det er derfor den har vært viktig.

Men jeg tror også at mange journalister som har fantasert om å kunne få lov til å forsvare kilden sin en gang, har tenkt at det i så fall ville skje i en sak der kanskje en maktperson måtte gå – av helt åpenbare årsaker, kanskje på grunn av amoralske handlinger, gjerne underslag – eller en slags norsk variant av «Watergate». En sak der det kun er ære og berømmelse å hente – og kanskje en Skup-pris på toppen. Men virkeligheten er ikke slik, «deep throats» kan like gjerne være langt mer kompliserte kilder (hvilket også den ekte utgaven viste seg å være), kanskje uten gode hensikter også: Journalistisk research er ikke kun rene svar på presise spørsmål. For journalistikk er ikke som et broderi, det ser ikke alltid like pent ut på baksiden. Det er bare på trykk at journalistikk blir sort/hvitt.

Var Ulrik Imtiaz Rolfsen forberedt på at han en dag måtte forsvare kildene sine mot politiets sikkerhetstjeneste? Nei, jeg tror ikke det.

Dagen etter sendte han ut en Twittermelding med følgende budskap: «PST-razzia som vitne fordi jeg lager dokumentar om Ubaydullah Hussain og Profetens Ummah og Norges evne til å takle. Er ikke mistenkt for noe.»  140 tegn med et budskap som ikke var helt innertier, sett i ettertid.

«Er ikke mistenkt for noe»…?

Twittermeldingen var forvirrende. Jeg tror ikke PST hadde gjort premissene klare, slik det for eksempel kreves i, jfr Vær Varsomplakatens 3.3.

Men hvordan skulle Rolfsen være forberedt på en slik situasjon – når dette knapt har skjedd før i vår tid. PST kan si hva de vil, om at de kunne ha gjort det samme mot en hvilken som helst annen redaksjon. Fakta er at de ikke har det. Politiet i Norge gjør ikke slikt, de har aldri hatt det for vane.

Det som er blitt Rolfsen-saken er derfor blitt historisk. Du kommer til å bli referert til, du blir pensum i journalistikk, saken får relevans ut over Norges grenser.

Vi skjønner alle kanskje litt av hva det har krevet av deg og dine å stå i den. Og mens ukene har gått, har alvoret rundt saken krøpet stadig nærmere. For det er ikke lett å forklare en som ikke har et jevnlig forhold til prinsipper om ytringsfrihet, om kildevern, om menneskeretten til å motta og formidle informasjon, hvorfor man ikke skal bidra alt man kan for at en som kanskje en eller annen gang kunne hatt befatning med en terrorhandling kunne stoppes, eller hvorfor man ikke skal gjøre sitt for at en person som kan ha hatt onde hensikter, skal fengsles. Og denne siste uken, etter angrepene i Paris, er dette blitt enda vanskeligere.

Men hvem lovet at det skulle være lett?

La meg trekke opp noen hodepiner i vår tid: Hvor mye overvåking utsettes vi for og hvor går grensene? Hvordan skal vi forholde oss til radikal islam? Hvorfor blir ungdommer radikalisert? Hvorfor mislykkes integrasjon, hvis ansvar er det? Hvordan kan pressen beskytte sine kilder i overvåkingens tid? Skal alle som produserer informasjon kunne kalle seg journaliser og ha rett til å beskytte sine kilder? Skal potensiell terrorhandling straffes på mistanke? Dette er mye på en gang.

Alt denne hodepinen finnes i Rolfsen-saken. Det er så mye på en gang, at bare fag-nerder kan glede seg over det.

Carl von Ossietzky fikk Nobels fredspris for 80 år siden. Det vil si, det var 1935-prisen, men han fikk den i 1936. Komiteen var så uenig at den ikke ga ut en pris i 35, og Ossietsky fikk den med dissens. Den ble ikke til noe glede. Han døde i fangenskap, pengene ble tusket vekk av andre. Men hva fikk han den for? For å lekke informasjon om opprustning. For å fortelle og kjempe mot noe han mente at ikke kunne føre til fred. Siden er han selv blitt en pris. Og de beste tildelingene er ikke de åpenbare. De beste tildelingene er de som har litt fallhøyde, de som gir litt sug i magen. For eksempel en pris som går til en som utfordrer makten, i terrorens og overvåkingens tid – annonsert i god tid før Høyesterett skulle si sitt om saken.

«Verden er jo så rar nå», sa en pappa på TV 2 forrige uke. Skolen var blitt evakuert etter en trusselmelding og alle, også han, var blitt redde. Han fant den nærliggende forklaringen på det som kan ha vært en overreaksjon: «Verden er jo så rar nå». Nyhetsinnslaget kom sammen med meldingen om at IS hadde drept sin norske fange – og i Paris var ytterligere to drept og syv fanget da politiet med voldsom kraft avverget en ny mulig terroraksjon.

Ja, verden er rar nå. Alvoret angår oss alle. Mange blir skvetne, noen blir redde. Og frykt er som en smittsom og ofte kronisk sykdom.

I denne situasjonen skal mediene spille en viktig rolle. De skal bringe frem informasjon som er vesentlig og som bidrar til en opplyst samtale, slik at meningene blir preget av innsikt – og vedtakene blir enda klokere.

Medienes rolle er også å stille andre til ansvar.

Allerede dagen etter angrepene i Paris, ble det snakket om at livet måtte og skulle gå videre. Det gjør gjerne det. Folk flest har ikke noe særlig valg. Man faller tilbake til gamle vaner.

Men frykten for at noe kan skje, er naturligvis der. Særlig vil frykten være der hos dem som vet at de kan bli stilt til ansvar for hva de kunne ha visst, hva de burde ha visst, hva de visste og hvordan de håndterte det.

I slike situasjoner har også pressen et ansvar for sine vurderinger når meningene skal klarlegges. Var jobben for dårlig? Er det en skandale? Må noen gå? Eller er det bare så lett å se alt i ettertid? Også de som feller dommen over hvordan makt og myndighet har håndtert en sak, kan skape grobunn for mer institusjonell frykt, mer overvåking og flere overilte handlinger.

Nå som verden er blitt så rar, hvordan kan vi være på den sikre siden fremover? Hvordan skal vi ta vare på det vi holder høyt: Vår trygghet og våre liberale verdier. Det var slike avveininger Høyesterett måtte votere over på fredag.

Det var en sak som var verdt å kjempe for. Du så den nok ikke komme, Ulrik. Men jeg veldig glad for at du tok den. Jeg er imponert over og stolt av hvordan du har håndtert den underveis.

Jeg skriver dette to døgn før Høyesterett skal avsi sin kjennelse offentlig ved votering.

Derfor kan jeg dessverre ikke fortelle om alle de gode opplevelsene på fredag. Eller forsøke å beskrive hvordan Anine Kierulf så ut da hun i begeistring sa at hun gledet seg sånn til å lese Høyesteretts kjennelse én gang til.

Jeg skrev dette før, for man får stå for noe uansett hva Høyesterett måtte komme til. Akkurat som denne tildelingen ble kjent i god tid før sakens punktum.

Men, nå vet vi hvordan det gikk. Derfor skal jeg avslutte med det fine lille ordet som trillet rundt Høyesteretts bord på fredag.

For nå har vi hørt juryen for Ossietzky-prisen forklare hvorfor du fortjener prisen, og jeg regner med at alle er her fordi de i det vesentlige er enig med juryen. Så jeg skal derfor bare avrunde med å si: Likeså.

23. november: Ossietzkyprisen 2015 til Ulrik Imtiaz Rolfsen

ulrik2Velkommen til utdeling av årets Ossietzkypris og markeringen av Fengslede Forfatteres Dag 2015

Mandag 23. november kl. 19.00, Nedjma, Litteraturhuset i Oslo

Fredag 20. november kl. 13 faller Høyesteretts kjennelse i Rolfsen-saken. Mandag 23. november mottar Ulrik Imtiaz Rolfsen Norsk PENs Ossietzkypris for sin kamp for kildevernet og pressefriheten. Møt ham i samtale med journalist Marie Simonsen.

Norsk PEN ønsker velkommen til utdeling av årets Ossietzkypris og markering av Fengslede Forfatteres Dag 2015

Mandag 23. november kl. 19.00, Nedjma, Litteraturhuset i Oslo

Musikk ved Abazar Hamid. Abazar Hamid er fra Sudan, han er fribymusiker i Harstad.

PROGRAM:
Velkommen ved Norsk PENs styreleder William Nygaard.
Overrekkelse av Ossietzkyprisen 2015 til Ulrik imtiaz Rolfsen.

Tale til prisvinneren ved Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Ulrik Imtiaz Rolfsen i samtale med Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet.

Musikk ved Abazar Hamid.
Abazar Hamid forteller om sine erfaringer som forfulgt kunstner.

Presentasjon av årets fokusfanger ved Hilde Rød-Larsen, medlem i Komitéen for Fengslede Forfattere og generalsekretær Hege Newth Nouri.

Arrangementet er åpent for alle og varer ca halvannen time.

Om Ossietzkyprisen og årets prisvinner her.

This year´s Ossietzky Prize laureate: journalist Sidsel Wold

For years, Sidsel Wold has reported from the Middle East and in particular about the IsraelPalestine conflict. With commitment, empathy, profound knowledge andextensive contacts she has contributed in communicating important nuances and width of coverage of conflicts and developments in the area.

Norwegian PEN will emphasize her ability to convey meetings with individuals andtheir lives. Stories that are essential forunderstanding the long lines, strong emotions and specific consequences ofpolitical power games. Sidsel Woldexposes herself to danger, but she alsomasters the difficult art of being a warreporter with a broader perspective than the coverage of individual actions and reactions. Her stories are characterized byextensive knowledge, good understanding of the region and precise observations in her encounters with people, whether they exercise power or are victims of violenceand brutality.

Sidsel Wold works for the Norwegian National Broadcasting Company NRK.