Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

2016: International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists

anna-politkovskaya

In solidarity with PEN International and PEN Centers around the world, Norwegian PEN observes November 2nd as the International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists.  On this day we commemorate journalists who have been killed in their search for truth and transparency, and for reporting news to the public in an attempt to hold both governmental and non-governmental actors honest and accountable.  As PEN International reports, 80 cases of impunity for crimes against journalists were recorded in 2015, and it is high time to “end to the climate of impunity that allows attacks against journalists to go unpunished”.

In light of this international day of recognition, PEN wishes to highlight the case of Anna Politkovskaya, a prominent Russian investigative journalist and writer, whose work on the Chechen conflict and vociferous criticism of President Putin’s policies in Chechnya ultimately led to her untimely death on 7 October, 2006.

Due to her rigorous reporting for Novaya Gazeta, and her open critiques of Putin’s regime, Politkovskaya was subject to severe harassment from Russian authorities, and in 2004 she was poisoned a flight to North Ossetia, on her way to negotiate the release of hostages in a Beslan school.

On 7 October, 2006, Politkovskaya was the victim of a contract killing; she was found shot in the head in the elevator of her Moscow apartment, and though 5 men were finally convicted of her murder in June 2014, it is widely believed that the true masterminds behind her killing, and those that ordered the attack have not been brought to justice.

Tragically, Politkovskaya’s death is only one of many such stories among journalists.   Similarly, Akhmednabi Akhmednabiev was shot to death in 2015 outside his home in Makhachkala, and now, three years later, no one has been arrested in connection with his murder. In 2009, journalist and human rights defender Natalia Estemirova, a colleague of  Politkovskaya’s, was kidnapped and murdered in Grozny, Chechnya.  Her family is still awaiting justice seven years later.

According to PEN International, “impunity remains a serious concern in Russia, with the Committee to Protect Journalists recording at least 36 cases of murders of journalists in the country since 1992, the majority unresolved”.

Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee call on President Putin and the Russian authorities to honour their commitment to free speech and freedom within their media, and to demonstrate this commitment with a renewed investigation into Politkovskaya’s death, with an aim to identify and convict those who are truly responsible for her assassination.

An open letter to President Putin:

2 November, 2016

To His Excellency
President Vladimir Putin,

On behalf of Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee, we call on you and the Russian authorities to honour your domestic and international commitments to freedom of expression, and to ensure the effective protection of this right for journalists, as well as their protection against all forms of violence that result from their work.

We observe November 2nd as the International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists, and take this opportunity to remember Anna Politkovskaya, the journalist and writer who was assassinated on 7 October 2006, after taking a critical stance of the Russian government’s policies in Chechnya.

Although we recognize the efforts that have been made thus far in connection with Politkovskaya’s murder, namely the conviction of 5 of her killers in 2014, we do not feel that justice has been served, or that the actors truly responsible for her death have been exposed.

We urge the Russian authorities to demonstrate their commitment to end impunity for crimes against journalists by renewing their investigation into Politkovskaya’s death, and by identifying and convicting the masterminds behind her killing.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

Ms Iva Gavanski
Advisor, Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

Innlegg i Aftenposten 2. august 2016.

Prosessene i Tyrkia etter det mislykkede kuppforsøket er blitt kalt for «den største menneskejakten» i landets historie.

Mange tusen mennesker er fengslet. 131 nyhetsbyråer, TV-stasjoner, aviser, radiokanaler og magasiner er stengt. 15000 akademikere har mistet jobben.

Ca 2000 journalister, politikere, akademikere, kjendiser – til og med skolebarn – er pågrepet i kjølvannet av kuppforsøket, ifølge International Press Institute (IPI).

Vi har lenge vært bekymret

Vi har vært bekymret for situasjonen i Tyrkia lenge. Vi har protestert overfor den tyrkiske ambassaden i Norge og har på annet vis forsøkt å få oppmerksomhet om hvordan ytringsfrihet, pressefrihet og akademisk frihet er blitt undertrykket gjennom flere år.

Vi ser de siste ukenes hendelser mer som en forlengelse av en urovekkende utvikling som vi lenge har vært vitne til.

Et land som er vår NATO-allierte, og som er medlem av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet – og som derved har anerkjent de grunnleggende prinsipper om nettopp rettssikkerhet for enkeltpersoner, om ytringsfrihet og om pressefrihet, bør bidra med informasjon, dokumentasjon og åpenhet til sine partnere.

Så lenge denne menneskejakten er omfattet av så mye uklarhet og så liten innsikt, er det all grunn til å frykte at president Recep Erdogan benytter kuppforsøket til ytterligere å kneble maktkritiske stemmer.

Naturlig å søke allianser

Vi forventer derfor at Norge er en god alliert for Tyrkia og det tyrkiske folk, og at Norge bidrar til beste for demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten. Det er også naturlig, slik vi ser det, å søke allianser med andre medlemmer av NATO, Europarådet og OSSE.

Norge bør dessuten lede an i en allianse overfor Tyrkia med de andre nordiske landene, også med de baltiske landene innenfor den såkalte NB8-gruppen.

Seks viktige punkter

Vi forventer at Norge kan bidra slik:

1. Åpne rettssaker: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.

2. Observatører: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene. Norge kan også samarbeide med de skandinaviske landene om et slikt engasjement. Det vil videre være naturlig å oppmuntre andre medlemsland i NATO/Europarådet/OSSE til en lignende aktivitet.

3. Delegasjon: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.

4. Frie medier: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.

5. Akademisk frihet: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise. Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere er blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.

6. Bevilgninger: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.

7. Konferanse: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar.

Styrke vårt nærvær i Istanbul

Disse tiltakene la vi frem i et møte med utenriksminister Børge Brende i går – og vi oppfatter at statsråden var lydhør.

Særlig er rettsprosessene viktige å følge opp nå i første omgang. De fleste av disse vil finne sted i og rundt Istanbul, langt fra den norske ambassaden i Ankara.

Vi vil derfor oppfordre Norge til omsider å styrke vårt permanente nærvær i Istanbul.

Norge har lang tradisjon for å engasjere seg i enkeltlands forhold når mye står på spill. Det gjør det for Tyrkia nå.

Dette innlegget er signert av:
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Hege Iren Frantzen, nestleder Norsk Journalistlag
William Nygaard, styreleder Norsk PEN
Eugene Schoulgin, nestleder PEN International
Curt Rice, rektor Høgskolen i Oslo og Akershus
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

Bekymringsmelding til den tyrkiske ambassaden

Mandag 14. mars var Norsk PEN, Dommerforeningen, International Commission of Jurists-Norge og Presseforbundet i møte med Ülkü Kocaefe, fungerende ambassadør ved den tyrkiske ambassaden i Oslo. Vi uttrykte vår bekymring for ytringsfriheten,  pressefriheten og rettssikkerheten i Tyrkia. Bekymringene ble oppsummert i følgende brev til ambassaden:

Ülkü Kocaefe
Deputy Chief of Mission of the Turkish Embassy
Turkish Embassy
Halvdan Svartes gate 5
0244 Oslo

Oslo, 14 March 2016

Firstly, we, the undersigned, express our deepest sympathy to the Turkish people after the latest brutal attack in Ankara.

We are extremely concerned about the increasing climate of fear and censorship and the stifling of critical voices in Turkey.

Freedom of expression is one of the most frequently violated rights in Turkey. According to statistics by the European Court of Human Rights (ECHR), Turkey single-handedly surpassed the 46 other states in the Council of Europe (CoE) in terms of cases involving violations of the right to freedom of expression in 2014 and 2015.

Turkish authorities are persecuting citizens that exercise their right to freedom of speech by criticizing the Turkish president and government. Judges, academics, writers and journalists are imprisoned.

Many journalists are imprisoned because of their critical articles, and even more writers and journalists are awaiting punishment for having performed their duty towards society.

Prosecution solicitors, having investigated allegations of serious corruption in President Recep Tayyip Erdogan’s family and associates, have lost their jobs and been prosecuted. Judges have been jailed because of their rulings.

Academics, who asked the government to resume the peace process with the Kurdistan Workers’ Party (PKK), have been accused of supporting terrorism and several of them have lost their positions.

We regret to learn about the police attack on the offices of Kurdish PEN in South East Turkey on 2 February. Rohat Aktas, editor of the Kurdish daily Azadiya Welat was killed 24 February while reporting from Cizre in southeast Turkey.

Both leading international human rights organizations, the Council of Europe and the EU have strongly criticized the Turkish authorities. In the Reporters Without Borders’ ranking of press freedom in the world’s states, Turkey holds a dismal 149th place out of 180.

Freedom of expression – a right enshrined in Turkey’s constitution – is the cornerstone of a democratic and fair society. For a society to be open, free and diverse, individuals must be able to live without fear of reprisals or censorship for what they believe or express.

We, the undersigned organizations therefore  call on Turkish authorities to:
– Ensure free and open debate and expression, offline and online;
– Respect the independence of judges and the judiciary
– Abstain from undue pressure on judges
– Re-establish the independence of the Turkish High Council of Judges and Prosecutors in order to restore its competence as an efficient guarantor for independent judges and an independent judiciary
– Release the judges Metin Özçelik and Mustafa Başer from imprisonment
– Review all relevant articles of the law with a view to bringing them into accord with international human rights standards, in particular the ICCPR and the European Convention on Human Rights, to which Turkey is a state party;
– Drop the charges against Can Dündar and Erdem Gül;
– Release all other writers and journalists detained or on trial in violation of their peaceful exercise of their right to freedom of expression.
– Conduct a swift, transparent and thorough investigation into the death of Rohat Aktas and urge the government in Ankara to look for a peaceful and diplomatic solution to the conflict in southeast Turkey.

Sincerely,

William Nygaard,President Norwegian PEN
Ingjerd Thune , President Norwegian Association of Judges
Vidar Strømme, Board member ICJ-Norway
Kjersti Løken Stavrum, Secretary General, Norwegian Press Association

Les også en samlet juriststands brev Børge Brende, der de ber Regjeringen om å reagere overfor Tyrkia – her.

4. mars: Stans kneblingen av Tyrkias frie stemmer!

tyrkiademo_heading

Norsk PEN vil i samarbeid med en rekke organisasjoner gjennomføre en markering på Eidsvolls Plass utenfor Stortinget 4. mars kl. 15.00. Dette er på dagen 100 dager siden fengslingen av journalistene Can Dündar og Erdem Gül.

Dündar og Gül ble løslatt 25. februar etter dom i Tyrkias høyesterett som erklærte fengslingen ulovlig. Men siktelsen mot journalistene står ved lag, de risikerer fortsatt livstidsdom for høyforræderi.

Innledning ved Hege Newth Nouri, generalsekretær Norsk PEN
Appeller ved:
William Nygaard, leder Norsk PEN
Ege Dündar, student og sønn av Can Dündar
Harald Stanghelle, leder Norsk Redaktørforening
Vidar Strømme, styremedlem Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling

Vi stiller foran Stortinget for å oppfordre Storting og regjering til å sende skarpe protester til sin allierte Nato-partner og medlem i Europarådet; Tyrkia. Myndighetene i Tyrkia forfølger borgere som i skrift eller tale kritiserer presidenten og regjeringen. Dommere, akademikere, forfattere og journalister fengsles.

Blant dem er sjefredaktøren for Cumhuriyet, Can Dündar, og lederen av avisens Ankara-kontor, Erdem Gül, som avslørte tyrkiske våpenleveranser til IS i Syria. Påtalemyndighetene har nå lagt ned påstand om dobbelt livstidsfengsel for høyforræderi.

Mange journalister er fengslet på grunn av sine kritiske artikler, og enda flere avventer dommer for å ha utført sin samfunnsoppgave.

Påtalejurister som har etterforsket påstander om grov korrupsjon i president Recep Tayyip Erdogans familie og blant hans medarbeidere, har mistet sine stillinger og blitt straffeforfulgt. Dommere har blitt fengslet for avgjørelser de har truffet.

Akademikere som ber regjeringen starte på nytt fredsprosessen med det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) blir beskyldt for å støtte terrorisme.

Myndighetene i Tyrkia blir sterkt kritisert av ledende internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, Europarådet og EU. Tyrkia er helt nede på 149. plass i Reporters Without Borders’ rangering av pressefrihet i verdens stater.

Vi oppfordrer den norske regjeringen og andre politiske aktører til å agere kraftfullt for å bidra til at Tyrkia kan ha en plass blant Europas demokratiske rettsstater. Norge bør sammen med andre land ta initiativ til en statsklage til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om systematiske brudd på ytringsfriheten og domstolenes uavhengighet.

Følgende organisasjoner står bak markeringen:
Norsk PEN
Norsk Journalistlag
Norsk Redaktørforening
Mediebedriftenes Landsforening
Norsk Presseforbund
Den norske Forleggerforening
Den norske Helsingforskomité
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Dommerforeningen – Juristforbundet
Advokatforeningen
Den internasjonale juristkommisjonen (norsk avdeling)
Den norske Forfatterforening
Norsk Oversetterforening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Dramatikerforbundet
Norsk Bibliotekforening
Human Rights House Foundation

Og følgende organisasjoner støtter markeringen:
Solidaritet med Kurdistan
Ungdomsorganisasjonen Ungkurd Norge
Kurdisk PEN

Det norske råd for kurdernes rettigheter RKR

Full seier til Ulrik Imtiaz Rolfsen

rolfsen i høyesterettUlrik Imtiaz Rolfsen vant over PST i Høyesterett i dag. Det er en stor dag for Rolfsen, kildevernet og pressefriheten.

Norsk PEN gratulerer Ulrik Imtiaz Rolfsen. Mandag 23. november blir han tildelt Norsk PENs Ossietzkypris for sin kamp for kildevernet og pressefriheten. Du kan høre ham i samtale med Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet kl. 19.00 på Litteraturhuset i Oslo.

Erdogan og det tyrkiske valget

Erdoan
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan

Valg på tyrkisk – skattestraffer, overgrep og mediekontroll

Idag, 1. november er det valg i Tyrkia, og det autoritære lederskapet strammer tøylene. Leder for en bølge av undertrykkelse er tidligere statsminister, nå president Recep Tayyip Erdogan. Hans underminering av ytringsfrihet og rettsikkerhet i landet skjer ikke bare ad hoc, men er nærmest kronisk både i omfang og form. Hans forhold til lov, orden og ansvar for de mest elementære menneskelige rettigheter er, for nordiske borgere, så ufattelig manipulerende og neglisjerende – og i tillegg utført i full offentlighet – at vi har vanskelig for å tro at det er sant. Og hans overgrep eskalerer.

Blant Erdogans virkemidler for å kvele opposisjon kan nevnes skattelegging av mediekonsern som ytrer seg kritisk til hans AK-parti, ofte med konkurs som konsekvens, avsetting av statsadvokater og politietterforskere som våger å ta i korrupsjonsanklagene mot ham, hans familie og kretsen rundt ham, ordre til medier om å kvitte seg med kritiske redaktører, ordre fra redaktører om å kvitte seg med kritiske journalister og slik kan vi fortsette. Nå foran valget lar han sitt politi raide TVstudioer som er kritiske mot AK-pariet, lar dem spraye personalet med tåregass i deres egne lokaler, arrestere dem og stenge studioene. Samtidig som han gir sine støttespillere frie tøyler er listen over ulovlige virkemidler skremmende lang.

Dette er mannen som ber NATO om krisemøte og får offisiell aksept for Tyrkias bombing av IS trass i at alle vet at det er kurderne og PKK som blir hovedmålene for hans angrep. Kurdiske styrker er som kjent de eneste som til dags dato har klart å påføre IS alvorlige nederlag på bakken. Hvor lenge kan Vesten la denne løgnhalsen og manipulatoren av en president få herje med våre mest elementære krav til ytringsfrihet og menneskerettigheter? Denne farlige mannen gjør oss alle medansvarlige. Slik kan vi rett og slett ikke ha det!

William Nygaard
Styreleder i Norsk PEN

Eugene Schoulgin
visepresident i PEN International

Ossietzkyprisen 2015 tildeles Ulrik Imtiaz Rolfsen

kildevernsveiPRESSEMELDING FRA NORSK PEN
DATO: 29. OKTOBER 2015

 Ossietzkyprisen 2015 tildeles Ulrik Imtiaz Rolfsen

Ulrik Imtiaz Rolfsen tildeles årets Ossietzkypris for sin kamp for kildevernet og pressefriheten. Pressen har en lovfestet rett til ikke å oppgi sine kilder, selv under rettslig vitneavhør. For den frie og kritiske journalistikken er kildevernet helt avgjørende. Rolfsens sak reiser alvorlige presseetiske dilemmaer og er av den grunn prinsipielt viktig.

Pressens kildevern er en sentral del av ytringsfriheten, slik den også er beskyttet i den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 10.

Prisen vil bli overrakt under et arrangement på Litteraturhuset i Oslo mandag 23. november kl. 19.00. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

  1. juni 2015 beslagla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) upublisert materiale til en dokumentarfilm om det norske ekstremistmiljøet hjemme hos dokumentarfilmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen.
    Rolfsen-saken har vært behandlet i to rettsinstanser. Borgarting lagmannsrett forkastet Ulrik Imtiaz Rolfsens anke på Oslo tingretts avgjørelse om at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) skal få se filmopptakene som ble beslaglagt.Lagmannsretten slo fast at «Politiet gis anledning til å ta beslag i det sikrede materialet hos Ulrik Rolfsen som ikke omfattes av kildevernet». Rolfsen anket avgjørelsen og saken skal opp i Høyesterett i neste uke.

I et intervju med Aftenposten 29. juni gir Rolfsen uttrykk for at han ikke er bekymret for sin egen karriere, men er “redd for at kilder ikke lenger vil snakke med hverken ham eller pressen.”  Norsk PEN mener dette illustrerer at saken er et alvorlig angrep på kildevernet i norske medier.

Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten. 
Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten.  Prisvinner skal ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken.


Ytterligere informasjon:

William Nygaard, leder i Norsk PEN: 908 92 601
Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk PEN: 930 02 262

Füsun Erdoğan og fem andre tyrkiske journalister får livstidsdommer

PRESSEMELDING

Füsun Erdoğan og fem andre tyrkiske journalister får livstidsdommer

Norsk PEN ber medlemmer av den norske delegasjonen som nå er på statsbesøk i Tyrkia, om å reagere skarpt overfor sitt vertskap.

En domstol i Istanbul avsa tirsdag en kjennelse i den såkallte MLKP-saken der journalistene Füsun Erdoğan, Bayram Namaz, Sedat Senoglu,  Ibrahim Cicek, Ziya Ulusoy og Arif Çelebi  ble dømt til fengsel på livstid. Ifølge lokale medier ble journalistene anklaget for å være medlemmer av en marxistisk organisasjon (MLKP) som er forbudt iht. den tyrkiske anti-terror lovgivningen. Erdoğan ble anklaget for å være leder av MLKP fordi hun er grunnleggeren av radiostasjonen Özgür Radyo som er kritisk til regjeringen.

«Journalister er ikke terrorister»!  Dette er den klare meldingen  European Federation of Journalists (EFJ) sender til den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdoğan på «Stand Up for Journalism Day», etter at dommen fallt i går.

International Federation of Journalists (IFJ) har sluttet seg til EFJ og krever nå at livstidsdommene gitt til Füsun Erdoğan og fem andre journalister appelleres.

Norsk PEN mener de siste dommene er et særdeles grovt eksempel på tyrkiske myndigheters forsøk på å kneble journalister, og nok en illustrasjon på regimets brutale bruk av anti-terrorlovgivningen for å stanse det frie ord.  Vi ber den norske delegasjonen, som fremdeles befinner seg i Tyrkia, om å reagere skarpt på disse dommene overfor vertskapet.

Bakgrunn
I et brev hun fikk sendt fra Gebze kvinnefengsel utenfor Istanbul , forteller Erdoğan detaljene og omstendighetene rundt pågripelsen, fengslingen og de politiserte,  kriminelle anklager. Erdoğan grunnla kringkasteren Özgür Radyo i 1995, og jobbet som leder der inntil 8 september 2006 – den dagen sivilkledde agenter arresterte henne i Izmir». Hun har vært fengslet siden den gang.

«Fra det øyeblikket jeg ble skjøvet inn i den bilen , mistet jeg følelsen av tid og sted fordi jeg ble klemt mellom for-og baksetene , og øynene mine ble tildekket .  Jeg visste ikke hvor de skulle bringe meg ,» skrev Erdoğan. Etter å ha blitt tatt med til en ukjent bygning , beordret agentene Erdoğan «til å legge seg ned ved siden av andre fanger som lå på gulvet med ansiktet ned.» Da hun nektet , tvang de henne til å gjøre det. Deretter ble hun videofilmet , ydmyket og kastet i fengsel .

Myndighetene i Tyrkia – verdens verste når det gjelder fengling av journalister – ville ikke fortelle Erdoğan eller hennes advokater grunnene til at hun ble fengslet før etter  to år.  I 2008 gjorde påtalemyndighetene henne kjent med tiltalen – hun ble anklaget for å lede en ulovlig organisasjon og for å ha forsøkt  å «ødelegge den konstitusjonelle orden med makt»  – og påtalemyndighetene ba retten fengsle henne for livstid uten prøveløslatelse.  Erdoğan og hennes advokater bestrider både disse påstandene og den prosessen som førte  til fengslingen av  henne og sier det «ikke finnes konkrete bevis mot henne.»  Erdoğan forteller hvordan hennes helse har forverret seg og appellerer om solidaritet .

Pressefrihet i Tyrkia
Tyrkiske myndigheter har igangsatt en av verdens mest omfattende straffereaksjoner mot pressefriheten  i nyere historie . Minst 76 journalister var blitt fengslet, nesten alle på bakgrunn av anti-statlige anklager,  da Committee to Protect Journalists ( CPJ ) gjennomførte en omfattende undersøkelse i august 2012 . Mer enn tre fjerdedeler hadde ikke blitt dømt for en forbrytelse , men hadde blitt holdt fengslet i måneder eller år i påvente av en rettssak eller en domsavsigelse.

Det var registrert mellom 3000 og 5000 straffesaker mot journalister i Tyrkia ved utgangen av 2011, ifølge beregninger fra tyrkiske  presseorganisasjoner.  Statsminister Erdoğan har ledet an i denne anti-presse kampanjen, gjennom personlig å rette søksmål mot flere journalister for ærekrenkelse, samtidig som han og hans regjering har presset nyhetsorganisasjonene til  å tøyle kritiske medarbeidere . Dette  har ført til utbredt selvsensur.  Av de 76 journalistene som ble fengslet 1. august 2012, ble minst 61 fengslet på grunn av sin journalistikk, ifølge CPJ´s analyse , som var basert på en gjennomgang av rettsdokumenter og Justisdepartementets arkiver, samt intervjuer med tiltalte og deres advokater.  Bevisene mot de andre 15 journalister var mindre tydelig , og CPJ fortsetter å undersøke bakgrunnen for arrestasjonene .

Fengslingene  representerer en av de mest omfattende straffereaksjoner CPJ har dokumentert i de 27 årene de har samle inn materiale om fengslede journalister.

Norsk PEN leder Tunisia-delegasjon

PRESSEMELDING

Norsk PEN skal lede internasjonal ytringsfrihetsdelegasjon til Tunisia

Norsk PENs generalsekretær, Carl Morten Iversen, leder denne uken en internasjonal delegasjon som skal observere og dokumentere ytringsfrihetssituasjonen i Tunisia

Tunisian monitoring Group (TMG) er en sammenslutning av 16 nasjonale og internasjonale organisasjoner innenfor ytringsfrihetsnettverket IFEX.  Gruppen ble etablert sommeren 2004 i forbindelse med at Tunisia skulle være vertskap for FN-konferansen World Summit on the Information Society.  I et åpent brev til FNS generalsekretær Kofi Annan 18. juli 2004, uttrykte gruppen bekymring over at Tunisia, et land som stadig bryter sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i forhold til FN charteret og Menneskerettighetserklæringen, var blitt utpekt som vertskap for en FN-konferanse om informasjonssamfunnet.

TMGs mandat strakk seg fram til våren 2006, et halvt år etter at WSIS ble arrangert.  I denne perioden ble det arrangert tre observasjonsreiser som er dokumentert i fyldige rapporter, den siste fra april 2006.  Konklusjonen i rapportene er at det var liten eller ingen bedring i forholdene i landet i perioden før, under og etter WSIS.  Det er ingen ytrings- og pressefrihet og ingen reell politisk opposisjon.  Staten utøver sensur på bøker, aviser, tidskrifter og internett.  Forsamlings- og organisasjonsfrihet eksisterer ikke og ytringsfrihet- og menneskerettighetsforkjempere forfølges, trakasseres og fengsles etter summariske rettsaker som framstår som parodier på normal rettspleie.

TMGs medlemmer er nå blitt enige om at det er viktig å fortsette dette arbeidet.  Norsk PEN, ved generalsekretær Carl Morten Iversen, er valgt til ny leder for gruppen.  En delegasjon på fem av gruppens medlemmer reiser på en delegasjonsreise til Tunisia i perioden 27. februar til 4. mars.  Delegasjonen består av representanter for Den Internasjonale Forleggerforeningen (IPA), World Association of Newspapers (WAN), Index on Censorship, og Egyptian Organization for Human Rights (EOHR) i tillegg til Norsk PEN.

Delegasjonen skal ha møter med en rekke tunisiske organisasjoner og har også bedt om møter med tunisiske myndigheter.  Onsdag 1. mars skal delegasjonen delta på en markering av toårsdagen for fengslingen av Mohamed Abbou, advokaten som avslørte tortur i tunisiske fengsler i en artikkel på internett og ble dømt til fengsel i 42 måneder.  Abbou er æresmedlem av Norsk PEN.  En rapport vil foreligge på et senere tidspunkt.

Nærmere informasjon:
Carl Morten Iversen, 2247 9220/926 88 023, pen@norskpen.no , www.norskepn.no