Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

Norwegian PEN meets Dalai Lama

A delegation of members from Norwegian PEN and PEN International had a brief meeting with the Dalai Lama this morning during his visit to Oslo. The delegation, Norwegian PEN president William Nygaard, board member Peter Normann Waage and PEN International’s Vice President Eugene Schoulgin, welcomed the Dalai Lama to Norway and regretted that the Norwegian government had declined to meet with him.

«We told the Dalai Lama that the Norwegian people support him,» said Nygaard after the meeting, adding that he, on PENs behalf, was very grateful that the Dalai Lama took the time to meet representatives from the world´s biggest freedom of expression organization, before meeting with Norwegian politicians in the Parliament building. PEN referred to the defense of his case and of imprisoned Tibetans throughout more than thirty years, and said that Tibetan PEN is among the most significant PEN centers.  The Dalai Lama was glad to hear this. PEN also expressed gratitude towards the Dalai Lama for making Tibetan culture a part of the world´s cultural heritage.

The Dalai Lama was happy to be back in Norway and paid no attention to the lack of willingness the Norwegian government now has demonstrated to follow up on earlier statements. The Dalai Lama raised the Chinese people’s need for comprehensive freedom of expression. «Had it not been for the censorship in China, the Chinese people themselves could have made up their minds about what is right and what is wrong,» stressed the Dalai Lama.

At the end of the meeting, the Dalai Lama was invited back to Norway. If nothing else he could go fishing to learn more about the Norwegian culture. He laughed heartily and stressed that he happily would eat the fish, as long as he didn’t have to kill it.

9th May 2014

Norsk PEN møter Dalai Lama

En delegasjon med medlemmer fra Norsk PEN og PEN International fikk i morges et kort møte med Dalai Lama under hans Oslo-besøk.  Delegasjonen, Norsk PENs lederWilliam Nygaard og styremedlem Peter Normann Waage og PEN Internationals visepresident Eugene Schoulgin, uttrykte glede over at Dalai Lama besøker Norge og beklaget at det offisielle Norge ikke tok ham imot.

«Vi fortalte Dalai Lama at det norske folk står på hans side», sa Nygaard etter møtet.   Nygaard la til at han på PEN´s vegne var svært takknemlig over at Dalai Lama tok seg tid til et møte med representanter for verdens største ytringsfrihetsorganisasjon, før Tibets åndelige leder skulle møte norske politikere på Stortinget.  PEN fortalte om forsvaret av hans sak og av fengslede tibetanere gjennom mer enn tretti år og at tibetansk PEN er blant de viktige PEN-sentrene. Dalai Lama ble glad for å høre dette. Det ble også uttrykt takknemlighet over at Dalai Lama hadde gjort den tibetanske kulturen til en del av verdenskulturen.

Dalai Lama var glad for å være tilbake i Norge og så helt bort fra den manglende vilje til å følge opp tidligere uttalelser som den norske regjeringen har demonstrert.   Overfor PEN-delegasjonen tok Dalai Lama opp det kinesiske folks behov for ytringsfrihet.  «Hadde det ikke vært for sensuren i Kina kunne kineserne selv ha gjort seg opp en mening om hva som er rett og hva som galt», understreket Dalai Lama.

Han ble til slutt invitert tilbake- om ikke annet så på fisketur for å lære mer om den norske kulturen. Han lo hjertelig og understreket at han gjerne spiste fisken, bare han slapp å ta livet av den.

9. mai 2014

Se også oppslag på Dagbladets nettside.

2013 Kina-Tibet: Kunchok Tsephel Gopey Tsang

Norway, 15. November 2013

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

CC. Tibet Autonomous Region Party
Secretary
Chen Quanguo
Tibet Autonomous Regional Office, No.1
Kang’angdonglu,
Lhasa,
Tibet 850000
People’s Republic of China

Chinese Embassy in Oslo, Norway
Tuengen Alle 2B, Vinderen 0244
Oslo, Norway
webmaster@chineseembassy.no

Your Excellencies,

I write to you as the chair of the Writers in Prison Committee of Norwegian PEN, the local section of PEN International, the writer`s and free expression organisation with 140 centres in over 100 countries around the world, including China and many other countries in your region.

Kunchok Tsephel Gopey Tsang is a Tibetan internet writer and cofounder/editor of the Tibetan language website Chomei (The Lamp) www.tibetcm.com, convicted of “disclosing state secrets” on 12 November 2009, currently serving a 15year prison sentence.

PEN is seeking information about the precise reasons for the imprisonment of Kunchok Tsephel Gopey Tsang, and calling for his immediate and unconditional release if he is held – as PEN International believes is very likely to be the case – solely for the peaceful
exercise of his right to freedom of expression.

PEN would like to remind Chinese authorities that Article 35 of the constitution of the People’s Republic of China provides for freedom of speech and that as a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights, which provides for freedom of legitimate
expression, the right not to be arbitrarily detained and the right to a fair trial, they are obliged to «refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose”.

PEN is also urging the Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights without delay.

Yours sincerely,

Trine Kleven
Chair, Norwegian PENs Writers in Prison Committee

Voice of Tibet says China ‘jamming’ quake condolences

The Voice of Tibet (VOT) radio service slammed the Chinese authorities Thursday for jamming condolence messages from exiled Tibetans over the deadly earthquake in northwest China.

The Oslo-based VOT said it had been including messages of support, solidarity and grief since Monday with its shortwave transmissions — which are regularly jammed — in both Tibetan and Mandarin.

After all broadcasts were blocked for two days, VOT decided to isolate the condolences from its regular Tibetan news and current affairs and send them in a separate daily transmission.

«We informed the Chinese authorities of this and asked them to allow the transmissions, but again on Wednesday these special broadcasts were jammed,» said VOT’s editor-in-chief Karmna Yeshi, based in Dharamshala, the seat of the Tibetan government-in-exile in northern India.

«All we wanted was to give a platform for Tibetans and other sympathisers to convey their messages to the victims of the earthquake, rescue workers and aid agencies,» Yeshi said.  «Unfortunately, our appeal to allow this on humanitarian grounds was ignored by the Chinese,» he added.

Last week’s 6.9-magnitude quake, which killed nearly 2,200 people, hit a remote region of the Tibetan plateau in northwestern China.  The Dalai Lama, Tibet’s exiled spiritual leader, had appealed to the government in Beijing to let him into China for the first time in 51 years to visit the quake zone in the region of Qinghai, where he was born. So far, Beijing has declined to respond directly to the request.  The condolences transmitted by VOT included messages from the Dalai Lama, other senior lamas, Tibet support groups and individual Tibetan exiles.  VOT’s director in Oslo, Oystein Alme, said the Chinese jamming was a «grave violation» of basic human rights.

«There are on and off buttons also on Chinese radios. Why are the Chinese authorities so afraid they can not even allow the Tibetans to hear condolence messages from the outside world?» Alme said in a statement.
VOT has been airing daily programmes in both Tibetan and Chinese on short wave to Tibet and China as well as India, Bhutan and Nepal since 1996.

Chungdak Koren og Francis Sejersted

Ossietzky-prisen 2008 til Chungdak Koren og Francis Sejersted

Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten, Ossietzkyprisen, blir torsdag 13. november tildelt
leder for Den Norske Tibetkomitéen, Chungdak Koren og professor Francis Sejersted.

Norsk PEN deler i år ut to Ossietzkypriser. Den ene går til Chungdak Koren for hennes arbeid for tibetanerenes rettigheter i Norge. Den andre til Francis Seiersted for hans virke for yttringsfrihetens sak, både i Institusjonen Fritt Ord, Ytringsfrihetskommisjonen og Nobelkomitéen.

De to prismottakerene demonstrerer hver på sin måte betydningen av det frie ord, og viser gjennom mangeårig praksis hvordan ytringsfriheten er avhengig av at det finnes uredde og tålmodige enkeltindivider som tar den i bruk og forsvarer den.

Oslo, 11. november 2008

Prisutdelingen finner sted på Litteraturhuset (Nedjma), Wergelandsveien 29, Oslo, 13. november kl 12.00 presis.

In solidarity with the people of Tibet

25. April 2008

 

Chungdak Koren
The Norwegian Tibet Committee
Tordenskjoldsgate 6 B
0160 Oslo

Dear Chungdak Koren

The board of Norwegian PEN wishes to express its solidarity and support, both with the people of Tibet, and with the work of the Norwegian Tibet Committee, during their ongoing fight for free expression and respect for universal human rights.  Now that this conflict has re-surfaced on the eve of the 2008 Beijing Olympics, it is increasingly important that human rights- and freedom of expression organizations and activists worldwide show their solidarity with the people of Tibet and their organizations.

On this background, the board of Norwegian PEN, supports the Norwegian Tibet Committee´s demands that

·    an international, independant investigation of the recent demonstrations in Tibet be carried out by the United Nations

·    the Olympic Torch Relay will not include visits to Tibet as this will further escalate this conflict

·    Norwegian politicians and official guests find efficient ways to demonstrate their concern with the present human rights situation in China, for instance by not attending the opening ceremony of the Beijing Olympics.

Sincerely

Anders Heger/s.                                                Carl Morten Iversen
President                                                          Secretary General

Copy: Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Støtteuttalelse til Tibet-komitéen

25. April 2008

Chungdak Koren
The Norwegian Tibet Committee
Tordenskjoldsgate 6 B
0160 Oslo

 

Dear Chungdak Koren

The board of Norwegian PEN wishes to express its solidarity and support, both with the people of Tibet, and with the work of the Norwegian Tibet Committee, during their ongoing fight for free expression and respect for universal human rights.  Now that this conflict has re-surfaced on the eve of the 2008 Beijing Olympics, it is increasingly important that human rights- and freedom of expression organizations and activists worldwide show their solidarity with the people of Tibet and their organizations.

On this background, the board of Norwegian PEN, supports the Norwegian Tibet Committee´s demands that

·    an international, independant investigation of the recent demonstrations in Tibet be carried out by the United Nations

·    the Olympic Torch Relay will not include visits to Tibet as this will further escalate this conflict

·    Norwegian politicians and official guests find efficient ways to demonstrate their concern with the present human rights situation in China, for instance by not attending the opening ceremony of the Beijing Olympics.

 

Sincerely

Anders Heger/s.                                                Carl Morten Iversen
President                                                          Secretary General

Copy: Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Rapport fra Kinaseminar 23.08.06

Rapport fra Kinaseminar og presentasjon av boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship

 

av Øystein Alme and Morten Vågen
(ISBN 91-97384445 Amaryllis 2006)

i Menneskerettighetshuset, Tordenskioldsgt 6B, Oslo, 23.08.06

Deltakere:
Øystein Alme, skribent, daglig leder av Voice of Tibet
Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO
Åshild Kolås, leder for programmet for Konflikthåndtering og fredsbygging  ved PRIO, Norsk institutt for fredsforskning
Torbjørn Færøvik, journalist, forfatter og Kina-kjenner

Ordstyrer: Carl Morten Iversen, generalsekretær i Norsk PEN
Referent: Elisabet W. Middelthon, styremedlem i Norsk PEN

Kjell Olaf Jensen, leder i Norsk PEN, ønsket velkommen til lanseringen av boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship og til seminaret om ytringsfrihetens stilling i Kina. Temaet er særskilt aktuelt fordi Kina vil ha verdens oppmerksomhet rettet mot seg frem til 2008 da landet skal arrangere De olympiske leker.

Carl Morten Iversen presenterte deltakerne og ga ordet til Øystein Alme.

Øystein Alme redegjorde for sin bakgrunn. Han har vært leder av’Voice of Tibet’ en radio som sender over kortbølgen,  i ca. 10 år. Denne kanalen er blitt en sentral internasjonal aktør i formidling av situasjonen i Kina, en kanal som lyttes til av bl.a. Sikkerhetsrådet  i FN.  Kina har forpliktet seg til å følge de samme retningslinjer for ytrings- og pressefrihet som vi er kjent med i Norge, men kommunistpartiet styrer alle sider ved samfunnslivet. Partiledelsen har nærmest monopol på all kommunikasjon og et statsapparat til å utføre kontroll og sensur.

I boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship gir Øystein Alme et resymé av sine erfaringer i ‘Voice of Tibet’ gjennom 10 år. De mange forsøk på ’å støye’ sendingene, viser hvor redde de kinesiske myndighetene er for usensurert stoff.

Boken tar for seg Kinas nasjonale og internasjonale forpliktelser. Kina ser på kritikk av brudd på menneskerettigheter som innblanding i interne forhold, og støtter alle land (bl.a. Zimbabwe) som har de samme restriktive lover  om ytringsfrihet og sensur.

Ny teknologi har påvirket kinesernes hverdag i vesentlig grad. De har nå tilgang på internet, e-post og tekstmeldinger (SMS). De store sendemotorene (for eksempel Yahoo og Google) samarbeider imidlertid med myndighetene og har gått med på deres krav om kontroll og innsyn. Det er mange eksempler på sensur av disse mediene  og påfølgende represalier overfor brukerne av ny teknologi. De trykte mediene, avisen Tibet Daily, er til for partiet, ikke for folket.

Journalister som har skrevet om korrupsjon risikerer arrestasjon og fengsel i inntil 10 år, noe som fører til selvsensur. Likevel  tøyes grensene, og det er mer informasjon som når ut til folket via forskjellige kanaler enn for ti år siden, selv om myndighetene gjør hva de kan for å stramme til.

Det internasjonale samfunn har påvirkningskraft, og med OL i 2008 som Kinas store utstillingsvindu der de gjerne vil fremstå som en internasjonal stormakt, har frivillige organisasjoner i alle land mulighet til å påvirke myndighetene. Kina vil være mer lydhør nå enn tidligere, og partikongressen neste år vil gi viktige signaler om Kinas strategi fremover. Toget går derfor nå!

Hva er Kina redd for? Hvorfor er Kina redd for en liten radiostasjon som ’Voice of Tibet’? All informasjon som forteller noe annet enn det man hører fra statlige medier, er med på å gjøre det kinesiske folk klar over at de er ført bak lyset. Derfor sensureres og straffes alle kritiske røster.
I 2008 forventes 20000 – 25000 utenlandske journalister å besøke Kina. SILENCED – China’s Great Wall of Censorship er skrevet for å vise hvor viktig tilgang på informasjon er i Kina. Frem mot OL i 2008 er det om å gjøre å arbeide for at nasjonale og internasjonale journalister letter skal få tilgang til å skrive om viktige tema, og å forhindre sensur, represalier og grove brudd på ytringsfriheten i et land der det bor 1.3 milliarder mennesker.

Elin Sæther, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO, sa i sitt innlegg at SILENCED – China’s Great Wall of Censorship er en god og interessant bok som viser at Voice of Tibet er en viktig og modig radiokanal.

Utviklingen i Kina har ikke stått stille etter Mao, sa hun. Økonomien bidro tidligere til at mediene var økonomisk avhengige av stat og parti, men staten har  nå gradvis trukket tilbake subsidier og gitt større økonomisk frihet til mediene. De er blitt mer markedstilpasset. Det er blitt umulig å selge fire sider med propagandapamfletter. Avisene måtte bli mer interessante og underholdende. Dette er noe helt nytt som har utviklet seg gradvis, og foregangskvinner og –menn er journalister med stort samfunnsengasjement. Massakren på Den himmelske freds plass i 1989 førte til innstramminger i  ytringsfriheten, men utover på 90-tallet ble situasjonen lettere.

Journalistene ønsker å være en stemme nedenfra, fra folket. De ønsker å beskrive samfunnsproblemer, ikke bare positivt oppbyggelig stoff redigert av staten. De vil skrive om korrupsjon, AIDS, smitte, helsevesen m.m. Det er sterke begrensninger i hvordan man kan beskrive samfunnsproblemene. Kritikk av partipolitikken er forbudt, derfor blir det viktig å finne måter å presentere stoffet på slik at det passerer sensuren – uten selvsensur.

Det er viktig å huske at all mediedekning har et ståsted, og at vi i vesten også har en form for sensur – og selvsensur, sa Elin Sæther.

Åshild Kolås, leder for programmet for Konflikthåndtering og fredsbygging  ved PRIO, Institutt for fredsforskning, har forsket på Tibet siden 1997. Hun besøkte Kina og Tibet første gang i 1988.

Åshild Kolås innledet med å si at det er vanskelig å generalisere om ’Kina’ og ’kinesere’ og til og med om ’kinesiske myndigheter’. Ut fra personlige erfaringer etter flere feltarbeid i Tibet (sist 11 måneder i Yunnan i 2002 – 2003) vurderer hun boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship som engasjerende og god. Det er ikke lett å synliggjøre et tema som ytringsfrihet; det er også vanskelig å få oppmerksomhet omkring dette i dagens mediebilde, men hun synes Øystein Alme har klart det med denne boken.

Hun sa seg enig i bokens hovedkonklusjon: Det er et stort potensial for positive endringer i Kina i dag. Hun sa seg også enig med Elin Sæther i at det finnes mange idealistiske kinesiske journalister, men sentrale myndigheter har også interesse av å avdekke korrupsjon på provinsnivå og lavere nedover i systemet, der det foregår mye ulovlig inndriving av skatter og avgifter som sentrale myndigheter ikke tjener på. Derfor er det gjerne nasjonale medier som avdekker korrupsjon (for eksempel ved bruk av skjult kamera) hos lokale myndigheter. Dette er sentrale myndigheter innforstått med.

Myndighetene i Kina har satset mye på utbygging av internett – også utenfor de større byene. I Yunnan opplevde Åshild Kolås at det var internett-kafeer på ’hvert gatehjørne’, selv om bruken av disse kafeene for mange begrenser seg til spill mer enn forretningsdrift eller seriøs informasjonssøking. Det var et stort behov for informasjon, og lokalbefolkningen var ganske klar over at dette behovet ikke ble dekket via tilgjengelige aviser og andre nyhetsmedier, f eks. når det gjelder dekning av kritikkverdige forhold. Folk er også til en viss grad klar over at offentlige media ikke gir nøytral informasjon om det som skjer utenfor Kina. Dette ble særlig klart under SARS-epidemien da det var stor informasjonsmangel og dårlig funderte rykter fikk fritt spillerom. Informasjonen gikk gjennom jungeltelegrafen.

Da hun kom til Kina første gang i 1998 opplevde hun også andre metoder for å opprettholde ’lov og orden’. Men overgrep skjer alltid bak lukkede dører, og det er forskjell i ulike samfunn på hvor man setter opp de ’lukkede dørene’.

Siste innleder, Torbjørn Færøvik, berømmet boken SILENCED – China’s Great Wall of Censorship og mente den er både viktig og nyttig. Men Kina har en lang vei å gå, sa han.

Det er forskjell på et kort besøk i Beijing og Shanghai – også for journalister – og en reise over tid der en kan begynne å fatte hvor stort og fantastisk dette mangfoldige landet er. Å vandre i en gate i Shanghai er som å gå i et stort 17. mai tog. I ’gamle dager’ så man bare folk i maoklær, nå er det bare lysende reklame.

Mange ting har skjedd de siste 30 årene, både økonomisk og på det politiske plan. Men det er vanskelig å måle, for hva skal man måle med?

Graden av ytringsfrihet er i dag større enn noen gang siden kommunismen overtok i 1949. Det er en ny situasjon for meningsytringer på alle områder. Før kunne man bare tenke de farlige tankene, nå kan man si dem. Hundre millioner kinesere har nå adgang til internett. De kan lese aviser fra hele verden, de kan lytte til BBC. Mobiltelefoner er snart ’allemannseie’. Da Mao døde var det én telefon per 800 000 personer. (er dette et korrekt tall??)

Hva skjer når 1.3 milliarder mennesker får tilgang til ny teknologi?  Myndighetene vil kontrollere, men teknologien ligger alltid to-tre trinn foran. Myndighetene vil tape denne kampen. Hvert år besøker millioner av mennesker det store Kina. De reiser på kryss og tvers og setter sine spor. Kineserne er et folk som handler og tenker i et langt, historisk perspektiv. Det er bare 30 år siden Mao døde. Vi må erkjenne at det har skjedd mye positivt i Kina. For seks år siden ble det kjent at Kina skal arrangere OL i 2008. Det er bare å håpe at det vil føre til at Kina vil bli mer åpent.

Men i løpet av de neste to årene vil vi oppleve en tilstramming, vi vil se en Gorbatsjov-effekt. Lederne er 60-65 år gamle. Myndighetene vil følge mer og mer med, og de vil slå ned på alle tilløp til opposisjon.

Hvordan legge opp en strategi for å påvirke Kina i forhold til OL i 2008?

Hvordan bør internasjonale kampanjer vinkles for å være effektive?

25 000 journalister kommer til å besøke Kina i forbindelse med OL. Myndighetene kommer til å  gjennomføre en gradvis tilstramming frem mot Olympiaden – samtidig som Kina vil være nødt til å ta internasjonale signaler som gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet alvorlig. Hvis det skjer en oppmykning, er det  fordi myndighetene er pragmatiske og ser at det lønner seg.

Torbjørn Færøvik ser ikke veldig optimistisk på OL 2008 når det gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet. Kritikk fra utlandet oppfattes som en utidig innblanding i indre anliggender. Det hersker en grunnleggende usikkerhet med hensyn til hva som kan skje med så mange utenlandske – og innenlandske – besøkende, og derfor har myndighetene et stort behov for kontroll – full kontroll – under OL i 2008

Det vil være viktig å påvirke internasjonale aktører som Yahoo og Google m.fl. og rette kritisk oppmerksomhet mot deres knefall for myndighetene i  sin iver etter å oppnå tilgang til det store kinesiske marked. Man bør aktivisere og støtte opinionen utenfor Kina.

Vesten  må være klar over at påvirkningsmulighetene er begrenset. Forandringene kommer som et resultat av det som skjer i Kina, ikke utenfor. Kampanjer og stor støy kan ofte virke mot sin hensikt og for kinesere er det viktig å ikke tape ansikt. Disse kulturforskjellene må vi ta i betraktning.

Stille diplomati kan ha en langt større effekt enn offentlig diplomati. Norske politikere blåser stort opp sine samtaler under reiser i Kina, og fra norske medier kan man få det inntrykk at Norge er viktig og kan påvirke Kina

Vi i vesten bør være klar over at den økonomiske utvikling er viktigere enn menneskerettigheter. Den kinesiske landsbygda befinner seg tidlig i middelalderen – kontrasten til de høyteknologiske storbyene er ufattelig.

Konklusjon med innspill fra panelet:
De fleste har fått det bedre i Kina, men det er et stort sprik mellom utrolig fattige og ufattelig rike. En moderne kineser i storbyen bruker lett kr. 3000 på en middag, mens kr. 212 representerer årsinntekten for en annen.

Økonomisk oppmykning og ny teknologi vil være av stor betydning for den fremtidige utvikling av Kina.

Innstramming av ytringsfriheten har allerede begynt.  Det er allerede registrert 70 tilfeller av trakassering av utenlandske journalister i Beijing. Tibet er langt verre stilt enn Kina, og derfor er OL viktigere for Tibet enn for Kina.

Det skjer også en folkevandring i Kina. I løpet av de siste tretti år har  kineserne vandret fra vest mot øst, og 250 millioner mennesker kommer til å følge etter. Her må ventilen åpnes gradvis for den store prosessen som skal finne sted de neste 20 – 30 årene. Vi må ha realistiske forhåpninger om hva vi kan klare å utrette.

Forhold som kommer til å spille inn:
1.    Kløften mellom fattige og rike
2.    Ytrings- og organisasjonsfrihet vil presse seg frem – fordi så mange får liten andel i veksten.
3.     Sterk kontroll og undertrykking av folk som ønsker å arbeide for bedre rettigheter. Det skjer ingen plutselig og fullstendig omvelting, men flere strukturer er i endring.
4.    Trakassering kan være et godt tegn, for det viser at ytringene tas alvorlig.
5.    Å begynne å påvirke Kina med tanke på Olympiaden i 2008 bør begynne nå – den gradvise tilstramming er allerede begynt.