En hilsen fra Asli Erdogan

Fra tid til annen får vi hilsener fra journalister, forfattere, bloggere og andre som Norsk PEN har aksjonert for.  Det viser at arbeidet vårt er viktig og nytter!

Onsdag 26. april tikket det inn en epost til Norsk PEN, med hilsen fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan. Hun ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK».

Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løstlatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag, Erdogan kan idømmes syv års fengsel.

Her er hilsenen fra Asli Erdogan:

Dear friends, colleagues, members of Norwegian PEN

I would like to express my deepest gratitude and sincere thanks to all Norwegian writers, publishers and journalists, all intellectuals for the great support and solidarity I warmly felt while I was in prison. Without the international attention and support, I believe, they were and still are intending  to keep me unjustfully in that stone coffin until I was more or less dead, spiritually and perhaps actually too. I do not know the right words to thank people for my life, but I  will try, probably keep trying rest of my life.. I THANK YOU ALL on behalf of all the writers who have been oppressed, brutally silenced, degraded, jailed. I THANK You all on behalf of the eternal victim, that I too temporarily represent.

Hoping to meet in person one day,

All the best
ASLI ERDOGAN


Tyrkia-nytt april 2017

 

Nyheter fra the Initiative for Freedom of Expression
Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Erdoğan forfølger allerede arresterte journalister
President Erdoğan har svart på kritikken vedrørende journalister som blir ulovlig arrestert og arrestasjoner uten tiltale som blir omgjort til straffer. Han har fremsatt svært alvorlige påstander, og har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister.”

Det er altså fortsatt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister.

I forbindelse med arrestasjonen av Die Welts reporter Deniz Yücel, sier Erdoğan: “Vi vil aldri gjøre innrømmelser til militante og spioner i terrororganisasjoner, forkledd som media-arbeidere. Vestlige land fortsetter å anklage oss for ikke å respektere pressefriheten. Det står dere fritt å kalle presidenten i Republikken Tyrkia, som er et fritt land, en diktator. Men vi tolererer ikke de som fornærmer sin egen president – i vårt eget land. Vi tillater oss å bruke vår rett til å gå til rettsvesenet med de som opptrer respektløst overfor presidenten.”

 

Tyrkia er “verdensmester” i Twitter-sensur
Ifølge en rapport lansert av Twitter, er Tyrkia fortsatt verdensledende når det gjelder såkalt deaktivering av Twitter-konti i andre halvdel av 2016. I rapporten, som er blitt publisert på Twitters offisielle nettside, har Tyrkia bedt om nedleggelse av 3076 kontoer over en seks måneders periode.

Folkeavstemmingen 16. april – ja-siden får ti ganger mer TV-dekning enn nei-siden
En lokal organisasjon (Unity for Democracy Initiative) har gjennomgått sendinger fra 17 TV-kanaler i mars – før den kommende folkeavstemningen. Resultatet har avslørt hvor mye sendetid som er tildelt de partiene som forsøker å gjennomføre en “Nei-til-grunnlovsendring”-kampanje. Folkets demokratiske parti (det kurdiske HDP) fikk ikke delta i direktesendinger i mars. Mest sendetid ble tildelt Rettferdighets- og utviklingspartiet (Erdogans eget AKP) i nyhetssendinger. Ifølge rapporten får ja-siden ti ganger så mye TV-dekning som nei-siden. Unity for Democracy Initiative gjentar nå kravet om at unntakstilstanden skal oppheves slik at den konstitusjonelle folkeavstemningen skal kunne holdes under like, rettferdige og frie forhold.

Streikerett under press
En streik igangsatt av Bank- og finansarbeidernes Union (BANKSIS) har vært forbudt siden før den startet. Vedtaket ble fattet i Ministerrådet med påfølgende godkjenning av president Erdoğan.  Bakgrunnen er en klausul som forbyr å “forstyrre økonomisk og finansiell stabilitet i banktjenester”.  Denne streiken er dermed den ellevte som er blitt forbudt av regjeringspartiet AKP siden 2002.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslører øking i rettighetsbrudd i Tyrkia

En aktivitetsrapport fra 2016, som nylig ble offentliggjort av det tyrkiske Justisdepartementet, avslører igjen Tyrkias manglende respekt for menneskerettigheter. Ifølge rapporten er Tyrkia et av landene som får flest dommer mot seg med 77 saker i 2016. Det er blitt betalt totalt 6 884 273 euro i bøter på grunn av disse dommene. Tyrkia er også på andre plass i rangeringen av de landene som har de fleste sakene mot seg – 12 600 totalt. Sakene dreier seg om blant annet brudd på “retten til frihet og sikkerhet” og “mangel på effektiv etterforskning”.

Oppsiktsvekkende uttalelse om ytringsfrihet fra tyrkisk rett
Den konstitusjonelle domstolen har avgitt en uttalelse vedrørende “pressefrihet og ytringsfrihet”.   Flere titalls journalister, spesielt fra avisen Cumhuriyet, sitter nå fengslet på grunn av artikler de har skrevet. Retten har bestemt at ytringsfriheten og pressefriheten til nettstedet “Borsagundem.com”s sjefsredaktør, Orhan Pala, ble krenket da han fikk en fengselsdom på bakgrunn av en nyhetsartikkel publisert på nettstedet.

Retten har indikert at fengselsdommer, som er relativt strenge i tilfeller som gjelder fornærmelse av presidenten, virker hemmende på ytringsfriheten og pressefriheten. Det ble videre lagt vekt på at utsettelse av iverksetting av slike dommer kan føre til lavere presseaktivitet, og at journalister ikke lenger uttrykker sine meninger på grunn av frykt for sanksjoner.

Tyrkisk rett forbyr nei-siden å synge
Kampanjesangen som Folkets Demokratiske Parti (HDP) bruker før den kommende folkeavstemningen, er blitt forbudt av en lokal domstol da den “inneholder uttrykk som ville egge folk til hat og fiendtlighet.” Sangen heter “Bejin Na” (“Si Nei “). Lenke til den forbudte sangen: https://youtu.be/LYPvxTE_GyI

Oversatt og bearbeidet til norsk av Carl Morten Iversen.

 

Tyrkias skjebne

Den 16. april går velgere i Tyrkia til en skjebnetung folkeavstemning om endringer i grunnloven for et nytt president-system. Bringer en ny grunnlov Tyrkia mot et mer autoritært samfunn?

Vi står foran et viktig referendum i et NATO-land med strategiske føringer mot øst og vest. Det av Erdoğan og hans AK-parti foreslåtte president-systemet er grunnleggende sett av samme type som i USA, men med vesentlig større og flere fullmakter enn i det amerikanske. Som flere tyrkiske statsvitere har påpekt, er tanken om et presidentsystem i seg selv ikke så feil når vi kjenner de store problemene Tyrkia har hatt med å få politiske allianser til å fungere, det være seg i koalisjonsregjeringer eller i partisamarbeid. Men dersom et vesentlig mer vidtgående president-system enn det amerikanske foreslås innført av et parti og en president, som ønsker all makt selv, er det noe annet.

I Europa har vi over flere tiår forholdt oss til det demokratiske forfallet i Tyrkia. I de første årene etter år 2000 var det grunn til en viss optimisme: Sensuren ble løftet og det ble inngått en våpenhvile med de kurdiske opprørerne i PKK. Det ble publisert bøker som kritiserte udemokratiske sider ved det tyrkiske samfunnet. Dette ga håp.

Erdoğans parti tok initiativet til disse positive endringene. Den støtten dagens president fikk fra Tyrkias 20 millioner kurdere var en av brekkstengene Erdoğan brukte for å frata de militære politisk makt, en utvikling som må regnes som positiv, men som også kan misbrukes til å oppnå større personlig innflytelse.

Da politiet sommeren 2013 slo hardt ned på de demonstrantene som krevde en «grønnere» bypolitikk i det belastete Istanbul, og da Erdoğan bygget et kjempepalass for seg selv, samt egenrådig pekte ut traséen for den nye broen over Bosporos, begynte alarmen å gå hos mange: Er mannen ikke bare stormannsgal, men også rett og slett «gal»? Hva blir det neste?

I desember 2013 arresterte politiet 52 personer tilhørende Erdoğans nærmeste krets, siktet for økonomisk kriminalitet. Det ble fremlagt kompromitterende telefonsamtaler, påstått mellom Erdoğan og hans sønn Bilal med råd om hvordan man skal skjule svarte penger. I stedet for å forklare seg, erklærte han sin egen og sønnens samvittighet ren som gull, og avsatte alle de impliserte tjenestemennene, det vil si en slags krigserklæring fra den utøvende myndighet overfor rettssystemet.

Erdoğan anklaget polititjenestemennene for å være del av et politisk angrep på presidenten og hans støttespillere, og at arrestasjonene ikke var en juridisk begrunnet handling. Mistanken gikk i retning av «Hizmet», en islamsk bevegelse ledet av Fethullah Gülen, Erdoğans tidligere samarbeidspartner og leder for et nettverk av skoler og andre institusjoner i Tyrkia og andre land.

To valg fulgte der opposisjonspartiene ikke maktet å skape noe regjeringsskifte, det ble krig med kurderne, og i 2016 skjedde et forsøk på militærkupp som Erdoğan utnytter til en storstilt utrenskning av tjenestemenn, journalister og akademikere i titusenvis. Folk i «Hizmet» ble pekt ut som kuppmakere. Det er imidlertid ikke lagt frem noe bevis for at bevegelsen sto bak kuppet, og en del fakta peker i retning av at presidenten selv var klar over kupp-planene, men lot dem utvikle seg for så å bruke situasjonen for sine politiske mål. Dette er likevel spekulasjoner. Myndighetenes taushet om sakens detaljer, påpekt av mange, gir likevel grunn til mistanke. I dag spørres det om Erdoğan har manøvrert seg inn i en posisjon der han enten må sikre seg full kontroll eller selv havne i fengsel, noe lederen for den sekulære opposisjonen nylig påpekte i parlamentet.

Etter kuppforsøket er det reist rettssak mot mer enn 100000 personer og mer enn 70000 er satt i varetekt.  Mer enn 40000 er arrestert for delaktighet i kuppet. Flertallet av de 58 parlamentarikerne fra det pro-kurdiske partiet HDP er varetektsfengslet. En FN-rapport påpeker at av de omlag 1200 sivile dødsfall under sikkerhetsstyrkenes aksjoner i de kurdiske områdene siden 2015 er ikke ett eneste dødsfall etterforsket. 6800 akademikere er siktet for medlemskap i «Hizmet» og mer enn 6000 av disse er sparket fra jobben. 2300 journalister er sagt opp og av disse er 216 satt i varetekt. 66 aviser, 36 radiostasjoner, 28 TV-kanaler, 26 forlag, 19 tidsskrifter og 5 nyhetsbyråer er stengt av myndighetene. Formuer, eiendeler og annet aktivum tilhørende de som er rammet av tiltakene er i stor utstrekning konfiskert av staten, eller rett og slett plyndret av Erdoğans tilhengere.

Det folket skal ta stilling til 16. april dreier seg om økt mulighet for presidenten til å regjere ved dekreter, utpeke og avsette ministre og oppløse parlamentet med påfølgende svekkelse av maktfordelingen mellom dømmende, lovgivende og utøvende makt. Systemet viser også sitt sanne ansikt når vi ser på de betingelsene nasjonalistpartiet (MHP) har stilt for å støtte forslaget: Økt sentralisering av makten, ingen lokal «autonomi» (eksempelvis for kurderne), og fastholding av at alle Tyrkias innbyggere er «tyrkere».

Det blir avgjørende viktig at Erdoğan og hans partifeller ikke sikres seier i folkeavstemningen, hvis et nytt diktatur skal unngås. For å få gjennomslag må han ha et simpelt flertall på 50 % + 1 stemme, og de siste opinionsundersøkelsene anslår at han ikke har mer enn 48%. Det går derfor rykter om at Erdoğan i frykt for å tape vil avlyse folkeavstemningen og komme med andre fremstøt for å få støtte fra folket.

For den demokratiske opposisjonen i Tyrkia er noe av det viktigste å ikke bli glemt. Flere kjente internasjonale personligheter har undertegnet opprop til forsvar for menneskerettighetene i Tyrkia. Alle kontakter til fengslete samvittighetsfanger, forfulgte journalister, akademikere og andre demokratiske opposisjonelle er viktig. Det er grunn til å anmode alle i Norge med kontakter i Tyrkia om å styrke slike kontakter, samt sende støtteerklæringer og oppfordre dem til å stemme nei 16. april. Mer enn noen gang før er det viktig med markante protester, ikke bare på grunn av at menneskerettighetene i Tyrkia er rammet, men også ved den internasjonale utryggheten som konsekvensene av et nytt diktatur i Midt-Østen vil skape.

Norsk PENs Tyrkia-gruppe:

Brit Bildøen
Anders Heger
Jørgen Lorentzen
Ragnar Næss
Eugene Schoulgin
William Nygaard, leder

***Artikkelen står på trykk i Aftenposten 29. mars 2017***

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra mars 2017: Jagland advarer Erdogan,  heksejakt mot parlamentarikere, Sanar Yurdatapan dømt og President Erdogan mer og mer fornærmet

 

Jagland advarer Erdogan og det sivile samfunn følger med

I en uttalelse etter et møte med justisminister Bekir Bozdag i Strasbourg tidligere denne måneden, sa Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland at han hadde bedt den tyrkiske forfatningsdomstolen om å behandle søknader fra arresterte journalister og politikere meget nøye, slik at de ikke også måtte behandles i den europeiske menneskerettighetsdomstolen som eventuelt ville kunne overprøve tyrkisk rett.

Tyrkiske medier har meldt at det ble tydelig gitt uttrykk for Europarådets “ubehag” med tyrkiske domstoler.  Dette ifølge justisministeren selv.

Venezia-kommisjonen, det rådgivende organ for konstitusjonelle saker i Europarådet, har utarbeidet en ny rapport etter et besøk i Tyrkia. Rapporten hevder at Tyrkia er «på vei til enevelde» og at landet «mangler alle nødvendige mekanismer for å hindre et autoritært regime.»

Overvåkingskommisjonen oppnevnt av Europarådets parlamentarikerforsamling har også besluttet å sette Tyrkia under politisk og juridisk overvåking igjen, den samme status landet hadde i en periode fram til 2004. Den oppgitte årsaken er at Tyrkias demokratiske institusjoner ikke fungerer i henhold til europeiske standarder.

Samtidig har Utenriksdepartementet i USA lansert sin årlige menneskerettighetsrapport. Rapporten fokuserer på Tyrkia over hele 75 sider, og peker særlig på problemene med rettferdige rettssaker og ytringsfrihet.

I tillegg har representanter fra seks internasjonale ytringsfrihetsorganisasjoner (blant disse var PEN International) foretatt observasjonsreiser i Tyrkia mellom 27. februar til 2. mars 2017. Etter besøkene er det blitt påpekt at demokratiet er truet i Tyrkia, særlig på grunn av rettighetsbrudd overfor journalister.

Regjeringen gir selv tillatelse til valgkamp fra opposisjonen

Et høyere valgråd i Tyrkia har nå evaluert protestene fra frivillige organisasjoner (NGOer) mot forbudet mot å drive valgkamp rettet mot den kommende folkeavstemmingen 16. april.  Forbudet gjelder alle, med unntak av visse politiske partier (men ikke det kurdiske – HDP).  Rådet har nå gitt distriktsguvernørene fullmakt til å gi tillatelse til motdemonstrasjoner, men disse er direkte tilknyttet regjerende myndigheter og altså president Erdogan.

Heksejakt mot parlamentarikere i det kurdiske partiet HDP

Leyla Zana, parlamentariker i Folkets demokratiske parti (HDP) er siktet og står overfor en strafferamme på opptil 21 år.  Hun er anklaget for ”medlemskap i en væpnet terroristorganisasjon», for å «delta i ulovlige møter og demonstrasjoner» og for å “lovprise kriminalitet og kriminelle.» Tiltalen, utarbeidet av Diyarbakırs femte “High Criminal Court”, antyder at en “seierssikker håndbevegelse fra Zana”, da hun ankom “Democratic Society Congress” (DTK) for å holde en tale på kvinnedagen 8 mars, er tilstrekkelig bevis.

En annen rettsinstans har dømt journalisten og maleren Zehra Doğan til 2 år, 9 måneder og 22 dager fengsel på grunn av hennes omtale av ytringer (på en vegg) gjort av et 10 år gammelt barn.

Sanar Yurdatapan dømt

Dommen mot Norsk PENs mangeårige kollega, musikeren og ytringsfrihetsforkjemperen Sanar Yurdatapan, som ble dømt for å delta som en av flere frivillige redaktører i solidaritetskampanjen for avisen Özgür Gündem, er nå blitt offentliggjort.  Yurdatapan ble dømt til 1 år og 3 måneder betinget fengsel for “å drive propaganda for en [ulovlig] organisasjon”, samt en bot på 1590 Euro for «publisering og distribusjon av publikasjoner fra [ulovlige] organisasjoner».

Yurdatapan er også en av flere som, i en kort video med tittelen “Ja? Nei? Hvorfor?”, forsøker å forklare folk innholdet i de konstitusjonelle endringene det skal stemmes over, og de konsekvensene det vil kunne få dersom Erdogans syn vinner frem.  Du kan se videoen på denne lenken:
https://youtu.be/sicnjX5Aiis

President Erdogan – mer og mer fornærmet

Ifølge en rapport utarbeidet av Professor Dr. Yaman Akdeniz og Assisterende Prof. Dr. Kerem Altıparmak for “Human Rights Common Platform” (IHOP) vedrørende søksmål for å ha fornærmet president Erdogan, har 2673 søksmål for denne “forbrytelsen” – å fornærme presidenten – blitt registrert i løpet av de siste seks årene. Bare 280 av disse søksmålene har resultert i frifinnelse.

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra februar 2017: Grunnlovsendringen – representanter for HDP arrestert, arrestert for å ha sunget kurdisk sang, Orham Pamuk sensurert, Pınar Selek forfølges, og president Erdogan stadig fornærmet.

Februar 2017

Grunnlovsendringen – ytterligere to representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) arrestert
Danis Bektaş og Ayhan Bilgen, som ble satt i varetekt og deretter løslatt, ble varetektsfengslet igjen etter protester fra aktors kontor. De to parlamentsmedlemmene ble arrestert på grunn av «ulovlig organisasjonsmedlemskap». Pågripelsen var basert på en tale framført av HDPs representantskap i forbindelse med demonstrasjoner i Kobane 6.-8. oktober i fjor.  Det sitter for tiden 12 parlamentsmedlemmer fra HDP i tyrkiske fengsler. En juridisk kommisjon i HDP har uttalt at 510 anklager mot HDPs parlamentsmedlemmer nå er blitt til søksmål og tilsvarer totalt 18 livstidsdommer og 3126 års fengsel for 55 parlamentsmedlemmer basert på 645 forskjellige anklagepunkter.

Samtidig melder “Transparency International” at mer enn 80 personer er satt i varetekt i løpet av siste måned fordi de har gjennomført kampanjer mot folkeavstemmingen om grunnlovsendringene.  “Forbrytelsene” består i å spre skriftlig informasjon som argumenterer mot grunnlovsendringen.

Freedom House: Tyrkia opplevde det største tilbakeslaget i menneskerettigheter i 2016
I sin nye rapport med tittelen “Populister og autokrater: Den doble trusselen mot et globalt demokrati», plasserte Tyrkia seg innenfor kategorien “delvis fri” som i 2015. Imidlertid fikk Tyrkia en 28 poeng lavere vurdering basert på data fra de siste ti årene, og havner på listen sammen med Gambia og Den Sentralafrikanske Republikk.

Europarådet er også blant organisasjonene som har pekt på forverrede forhold for ytringsfriheten i Tyrkia.  Rådet påpekte allerede i fjor høst at en dramatisk kursendring må til for å redde ytrings- og pressefriheten i landet, og sa samtidig at muligheten for demokratisk debatt i Tyrkia har krympet urovekkende, blant annet som følge av “økt rettslig trakassering av journalister, medlemmer av parlamentet, akademikere og vanlige borgere, samt statlige tiltak som har redusert pluralisme og ført til selvsensur. Det første skritt å ta, er å oppheve dagens unntakstilstand og reversere de utallige uakseptable brudd på ytringsfriheten,» uttalte rådets menneskerettskommisær, Nils Muižnieks.

Slått og arrestert for å ha sunget kurdisk sang i en park – aktor vil ha 15 års fengsel
12 personer er siktet for «ulovlig organisasjonspropaganda» etter først å ha blitt slått, så tatt i forvaring og arrestert for å synge en kurdisk sang i en park i Esenyurt, Istanbul.  Tiltalen vil kunne gi en fengselsstraff på opptil 15 år og Istanbuls 24. “High Criminal Court” har nå bestemt at de tiltalte fortsatt skal holdes arrestert i Silivrifengselet utenfor Istanbul, der de allerede er blitt holdt fengslet i seks måneder.

Det er også reist en parallell sak mot avisen “Cumhuriyet” fra 21. august 2016 som hadde overskriften «Arrestert etter å ha sunget en folkesang.»

Orhan Pamuk til tyrkisk avis: Jeg stemmer nei i folkeavstemmingen.  Uttalelsen ble sensurert
Nobelprisvinner Orhan Pamuk bekrefter nå at et intervju han ga til Washington-korrespondenten for Hürriyet, Cansu Camlibel, der han blant annet sier at han vil stemme nei i folkeavstemmingen om grunnlovsendringer senere i vår, aldri ble publisert.  Avisens eier, Dogan-gruppen, har tidligere sparket en medarbeider in TV-kanalen Kanal D for å ha kommet med en lignende uttalelse.

Høyesterett krever at den fjerde frifinnelsen av Pınar Selek blir kjent ugyldig
Høyesterett har nå krevet at den fjerde frifinnelse av sosiologen Pınar Selek blir kjent ugyldig. Selek har vært anklaget i forbindelse med en eksplosjon i Istanbuls krydderbasar for snart 20 år siden. Straffedomstolen frifant Pınar Selek for fjerde gang 19. desember 2014, men saken er blitt sendt til Høyesterett for å revurderes etter innvendinger fra aktors kontor.  En lokal støttegruppe – «Vi er fortsatt vitner» – har fulgt saken siden starten. I en uttalelse fra gruppen heter det: «Ikke et eneste nytt dokument ble lagt inn i saksmappen og aktors kontor påstår nå at de bevisene som avkreftet Seleks befatning med eksplosjonen, er forfalsket.

Allerede i 2006 skrev daværende leder av Norsk PEN, Kjell Olaf Jensen, en artikkel om saken der han kalte den “årets groveste rettsovergrep”.  Jensens artikkel gir en fyldig bakgrunn om saken og kan leses her.

President Erdogan – stadig fornærmet
I løpet av de siste tre ukene er det registrert hele 13 ulike saker (arrestasjoner, anklager eller rettsaker) som angår lovbestemmelsen som forbyr kritikk av Tyrkias president.  Både parlamentarikere, særlig da medlemmer av HDP, og vanlige borgere er berørt og svært mange saker handler om “fornærmelser av presidenten på sosiale medier”.  Enkelte saker blir henlagt eller utsatt, i enkelte andre får de tiltalte en betinget dom, men det er fortsatt mulig å bli sperret inne for å ha fornærmet president Erdogan.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra januar 2017: Grunnlovsendring, menneskerettighetsorganisasjoner etterforskes, Darwin’s evolusjonsteori “artenes opprinnelse” fjernes fra skolebøker

PEN-delegasjonen stoppet utenfor Silivri-fengselet i januar. Foto: William Nygaard

Januar 2017

Grunnlovsendringen – representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) forsøkt fjernet fra parlamentet før avstemming

“Citizen Initiative” sier i en melding at forsøk på å utelukke det tredje største partiet i Parlamentet når det skal stemmes over de konstitusjonelle endringene senere i vinter, er en urovekkende utvikling for demokratiet i Tyrkia. På bakgrunn av arrestasjonene av representanter for HDP, har “Citizens Initiative” oppfordret til støtte for HDP.

“Citizens Initiative” har også sendt brev til politikere om grunnlovsendringene som skal gjennomføres i parlamentet, og uttaler at ”i tilfelle utkastet blir vedtatt, vil det parlamentariske systemet bli suspendert” og ber om at parlamentet ikke blir en “virksomhet uten funksjon.”

“Det er ingen arresterte journalister i Tyrkia”

Justisminister Bekir Bozdag har nylig uttalt at «ingen i Tyrkia er arrestert fordi de utfører journalistisk arbeid.”

Disse uttalelsene fra Bozdag motsier imidlertid de rapportene som ble lansert av både nasjonale og internasjonale presseorganisasjoner tidligere denne måneden. Reporters Without Borders (RSF) indikerer at det er mer enn 100 journalister i tyrkiske fengsler, og at dette tallet har økt med fire i 2016 sammenlignet med året før. Committee to Protect Journalists (CPJ) har,  i sin 2016 World Press Freedom Report, også sagt at  minst 257 journalister over hele verden ble fengslet i 2016, og at rekorden tilhører Tyrkia med 81 fengslede journalister.  Amerikanske Freedom House har annonsert at Tyrkia har gått tilbake til «Not Free» i 2016 i en oversikt over pressefrihet internasjonalt. Ifølge data fra Det tyrkiske journalistforbundet og Den tyrkiske journalistunionen, er det ca 150 pressearbeidere i tyrkiske fengsler.

Blant disse er Norsk PENs nærmeste samarbeidspartner i Tyrkia, Sanar Yurdatapan, som nylig fikk en dom på et år og tre måneders fengsel for å “spre propaganda på vegne av en ulovlig organisasjon” fordi han deltok i en solidaritetsaksjon for den allerede stengte avisen Özgür Gündem.

Menneskerettighetsorganisasjoner i Tyrkia etterforskes

Påtalemyndighetene i Ankara har nå startet etterforskning av flere tyrkiske MR-organisasjoner for brudd på den famøse paragraf 301 i den tyrkiske straffeloven.  Paragrafen forbyr borgere å “rakke ned på repubikken Tyrkia, på det tyrkiske og på landets institusjoner.”  I følge en talsmann for “Human Rights Association, ble etterforskningen igangsatt i forbindelse en rapport om portforbudet i Tyrkia som organisasjonen hadde under arbeid.

Samtidig har det tyrkiske innenriksdepartementet stoppet virksomheten til 94 ulike organisasjoner, basert på en lov om “nasjonal unntakstilstand”.  Departementet påstår at organisasjonene er blitt «kjent for å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.» 42 av organisasjonene hevdes å ha forbindelser med FETÖ (det myndighetene i Tyrkia har klassifisert som Fethullah Gülens “terrororganisasjon”), 26 med PKK / KCK, 19 med organisasjoner som er klassifisert som «ekstreme venstreorienterte» og 4 med IS.

Darwin’s evolusjonsteori “artenes opprinnelse” fjernes fra tyrkiske skolebøker

Det tyrkiske utdanningsdepartementet har nå “omstukturert” lærerplanene i den videregående skole og bestemt at det ikke lenger skal undervises i biologi.  Darwins teori blir nå forklart som «en teori som forklarer endringen i arter og fremveksten av nye arter; så vel som faktorer og mekanismer som påvirker utviklingen » og evolusjonslæren er nå blitt erstattet med et kapittel myndighetene kaller “organismer og miljø.”

 

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Åpent brev til president Recep Tayyip Erdoğan

asli_erdogan3

I mange år har Tyrkia og Norge hatt sterke bånd; Norsk PEN og Tyrkisk PEN har et nært samarbeid, og mange tyrkiske forfattere og journalister er kjente for norske lesere.

To av dem er Aslı Erdoğan og Ahmet Altan, begge forfattere og journalister som nå blir kneblet i et politisk klima med stadig dårligere vilkår for ytringsfrihet og meningsforskjeller.

Flere bøker av Aslı Erdoğan og Ahmet Altan har blitt oversatt til norsk, og romaner som Erdoğans Steinbygningen (2009), og Altans Ensomhetens private historie (1991) er utgitt av Gyldendal.  Erdoğan har, i lys av sitt store litterære talent og problemene hun har opplevd den siste tiden, blitt utnevnt til æresmedlem av Norsk PEN. Både Norsk PEN og forlaget hennes, Gyldendal, er dypt sjokkerte over nyheten om at statsadvokaten har begjært livstidsdom mot henne.

Erdoğan og Altan er en uunnværlig del av den rike veven som utgjør samtidas verdenslitteratur. I tillegg er arbeidet deres som journalister en inspirasjon for borgere til å engasjere seg aktivt i politikk. Å tvinge disse stemmene til taushet er å innrømme at regimet er så svakt at det ikke tåler motstand, ikke våger åpenhet og ikke vil beskytte sine innbyggeres fundamentale rettigheter.

Vi er svært bekymret over at Erdoğan og Altan, høyt respekterte skribenter her i Norge, har blitt sjikanert, arrestert, fengslet, mishandlet og brakt til taushet under din regjering. Vi oppfordrer deg til å følge dine internasjonale forpliktelser til å beskytte dine borgere og kunstnere, og deres rett til å ytre seg fritt. Vi utfordrer deg til å vise styrken til din regjering gjennom å ønske meningsforskjeller velkomne som en del av et sunt demokrati. Og til sist ber vi deg innstendig om å renvaske navnene til Asli Erdoğan og Ahmet Altan, og til å slutte å straffe dem for ganske enkelt å ha mot til å være uenige.

Brit Bildøen, leder Norsk PENs Komité for fengslede forfattere
William Nygaard, leder Norsk PEN
Arne Magnus, administrerende direktør Gyldendal

Brevet sto på trykk i Dagsavisen 18. november.
Klassekampen skrev om saken 21. november: Stør tyrkisk forfatter.

2016 Tyrkia: Cemil Ugur

Norsk PENs komité for fengslede forfattere har sendt brev til president Erdogan (se under) med krav om umiddelbart å løslate journalist Cemil Ugur, som sitter fengslet anklaget for å være medlem av en terrororganisasjon og å spre propaganda for en ulovlig organisasjon. Anklagene mot Ugur kom da han i august rapporterte fra en solidaritetsmarkering for fengslede skribenter, utenfor et fengsel i Mersin.

cemil-ugur

To
President Recep Tayyip Erdoğan
Cumhurbaşkanlığı Külliyesi
06560 Beştepe-Ankara

Oslo, October 20th 2016

Dear President Recep Tayyip Erdoğan,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the situation for the journalist Cemil Uğur, who is being held in Mersin E Type Closed Prison. We are calling for Cemil Uğur’s immediate and unconditional release whom we consider is being held solely in connection with the peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are also calling for all detained writers and journalists to have access to lawyers and to be released if they are not to be charged with a recognizably criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Celebrating Honorary Member Can Dündar

280full-can-dundarBorn in 1961 in Ankara, Can Dündar is a journalist, columnist, and documentarian.  After completing his studies in journalism in Ankara, Dundar went on to obtain a Master’s degree from the London School of Journalism, and a Ph.D. in Political Science from the Middle East Technical University in Ankara.

Alongside his work as a journalist, Dündar has published over 20 books, produced numerous television programs, and has written and contributed to screenplays and documentaries, most notably Mustafa (2008), chronicling the life of Turkish leader Mustafa Kemal Atatürk, which Dündar wrote and directed.

Dündar’s primary contribution, however, has been his unwavering dedication to a rigorous brand of journalism that unapologetically demands honesty, transparency, and accountability from its government and political parties.  It is this very dedication, however, that has unfortunately led him into a position of conflict with the Erdoğan regime – a position in which Dündar, at one point, was forced to choose between freedom of speech and freedom itself.

Dündar has contributed to various print publications over the years, including Hürriyet, Nokta, Sabah, and Milliyet, before being appointed in February 2015 as the editor-in-chief of the center-left newspaper Cumhuriyet.  In January 2014, evidence emerged exposing Turkish National Intelligence Agency (MİT) trucks intercepted at the Syrian border, illegally shipping arms to Syrian rebels.  The story’s publication in May 2015 immediately situated Dündar and the daily’s Ankara bureau chief, Erdem Gül, as prime targets in a regime that is increasingly stifling the freedom of its press.

President Erdoğan filed an individual criminal complaint against Cumhuriyet; as a result, Dündar and Gül were arrested in November 2015 in Istanbul, and charged with espionage, collecting and disclosing state secrets, and supporting an armed terrorist organization.  Dündar and Gül spent over 90 days in pre-trial detention, including periods in isolation and solitary confinement, and although the journalists were freed in late February under a constitutional court ruling, the indictment ultimately led to a conviction on May 6, 2016, in which Dündar was sentenced to a reduced 5 years and 10 months imprisonment, and Gul was sentenced to 5 years.  This devastating decision was immediately followed by an equally drastic event: an attempt on Dündar’s life the same day, on the courthouse steps, during which his wife, Dilek, aided in detaining the shooter.

In August 2016, Can Dündar stepped down from his position as editor-in-chief of Cumhuriyet, though he will still be active as a columnist, and tireless in his personal and professional efforts to protect the freedom of the press in Turkey.  Throughout his persecution, arrest, detention, trial, and appeal, Dündar was adamant in his position to remain in Turkey, to fight from within its borders to preserve media integrity and protect their rights to a free press.  Now, however, upon his release pending appeal, Dündar has left Turkey for the moment, dismayed and unconvinced that he would be able to receive a fair trial under the current regime.  Dündar has stated that, “the state of emergency [is] being used the government as a pretext to control the judiciary”, and as such, it would be highly unlikely for him to receive a just, impartial, or public hearing, offering very little hope of the overturn of his conviction.

The already hostile climate for dissidents and opposition in Turkey was exponentially exacerbated by the coup attempt in July 2016.  Reporters Without Borders (RSF) names Turkey the “world leader in imprisoned journalists”, and their World Press Freedom Index for 2016 ranks the country as 151st of 180.  The organization reports: “[i]n the draconian state of emergency imposed after the abortive coup, the authorities have closed more than 100 media outlets critical of the government, placed 42 journalists in provisional detention and banned many others from travelling abroad”.

Spring 2016 saw the publication of We Are Arrested: A Journalist’s Notes from a Turkish Prison, Dündar’s account of Cumhuriyet’s decision to publish the controversial story, and his subsequent arrest and imprisonment, and the social and political events that led up to and followed the failed July coup.  

In March 2016, Norwegian PEN organized a protest outside of Parliament in support of Dündar, Gül, and several other imprisoned or at-risk journalists in Turkey, such as Aslı Erdoğan.  At this time, Norwegian PEN also announced its decision to adopt Can Dündar as an honorary member, in celebration of his monumental contributions to the protection of freedom of speech and human rights, particularly in the face of severe persecution, threats, and imprisonment.

Dündar has also been honored with the International Press Freedom Award (Committee to Protect Journalists, CPJ, 2016), and the Prize for the Freedom of Future of the Media (together with Erdem Gül, Leipzig Media Foundation, 2016).  Cumhuriyet also received the Reporters without Borders prize in the media category for 2015.

Perhaps Dündar’s merit is best expressed by the words of Jennifer Clement, President of PEN International:

“Can Dündar belongs to that elite of extraordinarily brave journalists who risk everything so the world can know the truth.”

18. oktober: Lanseringsmøte for Norsk PEN Vestlandet: Hvor går Tyrkia nå?

Lanseringsmøte for Norsk PEN avdeling Vestlandet: Hvor går Tyrkia nå?

Demokratiet og ytringsfrihetens kår i Tyrkia

18.00-18.15: Velkommen, ved William Nygaard, styreleder i Norsk PEN.

18.15-18.20: Hvem og hva er Norsk PEN avdeling Vestlandet? Ved Nuray Y. Gullestad og Jan H. Landro.

18.20-18.50: Ytringsfrihetens kår i Midtøsten og Tyrkia etter den arabiske våren. Ved NRK-journalist og forfatter Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

18.50-19.00: PAUSE

19.00- 1945: Hvor går Tyrkia nå? Nuray Y. Gullestad i samtale med Sigurd Falkenberg Mikkelsen, filmskaper Nefise Øzkan Lorentzen og forsker Joakim Parslow.

19.45-20.00: Spørsmål fra salen.

Lokal: Bergen Offentlige Bibliotek i Strømgaten 6, 5015 Bergen
Når: 18. oktober, kl. 18:00 – 20:00