Saken mot journalistene i Cumhuriyet faller fra hverandre

Jørgen Lorentzen, medlem av  Komité for fengslede forfattere i Norsk PEN
Aftenposten, 2. november 2017

Finnes det noe stadium etter verre enn verst? Etter dypere enn dypest? Jeg har allerede sagt at det kan ikke bli verre enn dette. Hvordan skal man da uttrykke seg?

Språket har sine begrensninger og når man opplever total urettferdighet og meningsløshet, så griper man til de sterkeste uttrykkene man besitter. Likevel fortsetter det og meningsløsheten blir bare enda mer meningsløs.

Jeg er på den fjerde høringen i rettssaken mot den kjente, uavhengige avisen Cumhuriyet som foregår i det beryktede rettspalasset Caglayan i Istanbul.

Rettssalen er proppfull av advokater, journalister, internasjonale observatører, familie og tilhørere. Av de 17 tiltalte journalistene og styremedlemmene i avisen sitter fremdeles fire i fengsel uten dom mens denne farseaktige rettssaken fortsetter.

Ikke et nettverk

I alle de tidligere høringene er vi gang på gang blitt minnet på at en av de viktigste bevisene mot flere av dem er at de har brukt mobilappen Bylock, som har samme funksjon som WhatsApp.

Men journalistene benekter det. Hele saken med Bylock er jo bare en fiks idé fra statsadvokaten fordi mange av gülenistene, som er anklaget for kuppforsøket i juli i fjor, skal ha brukt Bylock. Dermed er alle med Bylock plutselig blitt gülenister og terrorister selv om en uavhengig rapport kan berette at Bylock ble brukt av minst 250.000 mennesker i 25 land og kan på ingen som helst måte knyttes til ett nettverk.

Endelig fikk også denne rettssaken en ekspert på Bylock og han kunne fortelle at mobilen til Emre Iper, en av de anklagede, ikke hadde et snev av Bylock og aldri har hatt det. Dette virket å komme overraskende på dommeren og han visste ikke helt hva han skulle si.

På samme måte har alle de andre «bevisene» mot journalistene falt, alle vitnene har snudd og endt med å forsvare avisen istedenfor å støtte aktoratet som de var innkalt som vitne for.

Nå har saken dermed rett og slett ingen beviser igjen, ingen vitner som kan vitne for aktoratet og ingen eksperter som kan bekrefte noen av ryktene som er spredt i den regjeringstro presse mot uavhengige og kritiske journalister i Tyrkia.

Dystopiske fortellinger

Fortvilelsen som sprer seg når ingen ting likevel skjer, kjenner man i luften i rettssalen. Den minner om en scene jeg så på flyet til Istanbul, Istanbul kırmızısı (Red Istanbul, 2017) som formiddagsunderholdning. Orhan spør en kvinnelig bekjent om det er slik at Deniz (en felles venn) er «så ulykkelig». Da titter kvinnen litt oppgitt opp på Orhan og svarer: «Vi er alle ulykkelige».

Dette er den korte beskrivelsen av den tyrkiske tilstanden under nåværende regime.

I pausen i rettssaken tirsdag fortalte et av familiemedlemmene meg om sitt besøk i fengselet i forrige uke. En av de innsatte hadde dagen før spurt en av vaktene om ikke han kunne få låne den siste romanen til Ahmet Altan fra det nylig etablerte biblioteket i fengslet. Vakten svarte at den boken hadde de dessverre ikke, men de hadde forfatteren selv sittende i en celle litt lenger bort, om det kunne hjelpe.

Vi måtte le, for slike tragikomiske og dystopiske fortellinger er det mange av. Det å le av galskapen gjør oss godt når det er blitt verre enn verst?

Tortur i fengselet

Ellers er ikke rapportene fra fengselet lystige.

En av dem som nylig er blitt sluppet ut, fortalte om omfattende tortur mot gülenistene. Faktisk blir de utsatt for verre tortur enn det kurderne blir utsatt for. Han understreket også at de over 50.000 nye, politiske fangene ikke er vant til å sitte i fengsel og er derfor hjelpeløst overlatt til fangevokterens infame metoder i motsetning til kurderne som er godt organisert i fengslene og tar seg av hverandre.

Jeg har til gode å høre europeiske ledere filleriste vår allierte Tyrkia for bruken av tortur, som er imot alle internasjonale lover. Dette må den nye utenriksministeren vår snarest gjøre noe med.

Vi har vært vitne til meningsløs pining fanger og ydmykelse av deres familier på selve årsdagen for politiets raid mot Cumhuriyet og arrestasjonen av de første journalistene 31. oktober 2016. Denne saken har også hatt høringer på to andre symboltunge dager som den 24. juli, pressefrihetens dag i Tyrkia og den 11. september, 9/11.

Enda en ny høring

Nå for første gang på mange år ryktes det om at det kan være endringer på gang i Tyrkia.

Det er kanskje ikke først og fremst fordi Meral Akşener har dannet et nytt parti, Det gode parti. Det er etablert for å slå Recep Erdogan i presidentvalget neste gang og det sies at flere av partitoppene i presidentens eget parti ønsker å reise utenlands for å sikre seg før det hele raser sammen. Hvor lenge kan man pine befolkningen?

Alle de fremmøtte under rettssaken håpet bare på en ting: At avisens ansatte og folkets helter, de siste fire som sitter i fengsel, Ahmet Şık, Murat Sabuncu, Akin Atalay og Emre Iper, skulle bli satt fri mens saken pågår.

Men da dommeren returnerte etter en lang dag i rettssalen forkynte han at ingen av de fire vil sluppet fri mens saken fortsetter.

Ny høring 25 desember. Vi er alle ulykkelige i dette landet!

2017: Turkey: Hasip Yanlıç

Norwegian PEN and PEN International are concerned at the arrest and detention of writer and Kurdish PEN member Hasip Yanlıç who was charged on 6 July 2017 with “aiding and abetting a terrorist organisation without being a member” after being arrested at his house in Diyarbakır. Norwegian PEN and PEN International fears that Hasip Yanlıç is being targeted for his writings and outspoken stance on linguistic rights and Kurdish education. In this letter, we call on the Turkish authorities to release Yanlıç immediately.

Minister of Justice Abdülhamit Gül
Ministry of Justice
Milli Müdafaa Caddesi: 22
Bakanlıklar
06659 Kızılay-Ankara
Republic of Turkey

Oslo 16th August 2017

Dear Minister,

Norwegian PEN is concerned to hear of the arrest of Hasip Yanlıç who on 6th July this year was charged with «aiding and abetting a terrorist organisation without being a member», and is currently being held in Diyarbakır Closed D Type Prison.

We fear that Yanlıç is being targeted solely for his writings and his outspoken stance on Kurdish education and linguistic rights.

Norwegian PEN calls for the immediate and unconditional release of Yanlıç, as well as of all other detained writers and jounalists as long as they are not being charged with a criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

We furthermore call on Turkish authorities to not use the state of emergency to crack down on peaceful protests, civil society, media and education. We likewise urge Turkish authorities to put an immediate stop to the crackdown on the Kurdish regions, and to do their utmost to bring about a peaceful solution to the ongoing conflict.

Yours sincerely,

Ms Johanne Fronth-Nygren
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
President Recep Tayyip Erdoğan
Prime Minister Binali Yıldırım
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Tyrkianytt nr 7, juli 2017

Tyrkianytt Nr 7/juli 2017

Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”. Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.
The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 Cumhuriyet-rettsaken
Syv av de 11 journalistene fra avisen Cumhuriyet, tiltalt for terrorisme i en rettsak i Istanbul forrige uke, blir nå løslatt, men er fortsatt under “juridisk overvåking”, Guray Oz, Bulent Utku, Turhan Guney, Mustafa kemal Gungor, Musa Kart, Hakan Karasinir og Onder Celik blir løslatt. Fire medarbeidere sitter fortsatt fengslet, blant annet Ahmet Sik. Neste rettsmøte i denne saken finner sted 11. september.
Rettsaken ble fulgt av Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe. Les hans kronikk Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes?, som sto på trykk i Aftenposten 27. juli. Lorentzen publiserte informasjon om rettssaken underveis, hans oppdateringer på Facebook kan leses i sammendrag her.
Direktør Kristenn Einarsson i Den norske Forleggerforening fulgte også rettssaken på vegne av IPA (International Publishers Association).

‘Forfølgelse’ som hovedsak i tyrkisk rett i 2016
Ifølge det tyrkiske justisdepartementet ble det igangsatt 46 193 undersøkelser der de tiltalte ble anklaget for «å rakke ned på den tyrkiske nasjonen, regjeringen i Republikken Tyrkia, nasjonalforsamlingen i Tyrkia og regjeringen og dens institusjoner» (artikkel 301 i den tyrkiske straffeloven), og for å «fornærme presidenten» (artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven). I løpet av 2016 ble det tatt ut tiltale i 4 936 av disse sakene. Det ble gjennomført rettsaker for 4 750 av de tiltalte, 138 av dem barn.

«Gezi»-anklager mot 192 personer etter fire år
Anklager er blitt utarbeidet mot 192 personer som deltok i Gezi Park-protester i Izmir, fire år etter protestene. De 24-siders anklagene krever totalt 80 års fengsel for de tiltalte. 23 av de 24 sidene i anklageskriftet består av en liste over navn, og deltakerne er anklaget for «å bryte loven om møter og demonstrasjoner.»

Massearrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere Representanter fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner møttes tidligere denne måneden på Büyükada (den største av prinseøyene i Marmarahavet). Representantene ble arrestert på hotellet de bodde på. De ni representerte blant annet borgerforeningen, kvinnekoalisjonen, Amnesty International, en menneskerettighetsagenda-foreningen og en forening for overvåking av likeverdige rettigheter. Årsakene til at også en tysk og en svensk lærer ble arrestert er ikke kjent.
De ble arrestert og satt i varetekt den 5. juli for en uke, anklaget for «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon». Istanbul Terrorism and Organized Crimes Investigation Bureau utstedte så en ytterligere sju dagers varetekt. Advokat Selin Nakıpoğlu kunne da melde at hjemmene til de arresterte var blitt ransaket 10. juli og at deres advokater først ble informert etter at ransakingen var blitt gjennomført.
Etter arrestasjonen arrangerte Amnesty International et pressemøte i hovedkontoret i London. Amnesty Internationals direktør John Dalhuisen sa at arrestasjonene «avslører menneskerettighets- og rettferdighetssituasjonen i Tyrkia.» De arresterte MR-forkjemperne står overfor tre ulike terroranklager, som Dalhuisen kalte «absurde». «En stor opprydding blir utført i Tyrkia etter kuppforsøk … Alle opposisjonelle syn blir framstilt som fiender av folket. Nå må resten av verden gjøre det klart og tydelig at Tyrkia har krysset en grense», sa Dalhuisen.

Figen Yüksekdağ endelig i retten etter 242 dagers varetekt
Figen Yüksekday ble arrestert og satt i varetekt 4. november 2016. Hun er fortsatt en av lederne i People’s Democratic Party (HDP). Yüksekdağ er nå i retten for første gang siden hun ble arrestert.
En pressemelding som hennes advokater hadde skrevet ble stoppet av politiet. En rekke advokater forsøkte å reise til Ankara fra Istanbul for å være til stede under rettsaken, men bussene deres ble hindret av politiet. Andre partiledere, på vei til rettsaken fra forskjellige provinser, ble nektet innreise i Ankara. Tidligere ble HDP-styret, inklusive flere parlamentsmedlemmer, forhindret av politiet når de skulle til fengselet der Yüksekdağ satt i varetekt.

Den mest sensurerte nyhetsnettet i Tyrkia søker plass i Guinness Rekordbok.
Tyrkiske myndigheters kontor for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (BTK) har igjen sensurert nettsiden sendika.org. Dette nettstedet har rekord i å være den mest sensurerte nyhets-websiden i Tyrkia og har slitt med sensur siden 25. juli 2015. På denne bakgrunn søker nettstedet nå om plass i Guinness Rekordbok.

Leyla Zana frikjent i første høring
Diyarbakırs høyesterett har nå frifunnet People’s Democratic Party (HDP) parlamentsmedlem Leyla Zana, som var under tiltale for «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon», for å «rose forbrytelse og det kriminelle» og for å «delta ubevæpnet i ulovlige møter og demonstrasjoner og ikke spre seg til tross for advarsel». Zana ble frikjent i første rettsinstans, der tiltalen hadde en strafferamme på inntil 21 år, grunnet ulike marsjer og demonstrasjoner hun deltok i.

Unntakstilstanden forlenget igjen
Den tyrkiske unntakstilstanden, kunngjort 21. juli 2016 etter kuppet 15. juli, er blitt forlenget i tre måneder. I de tidligere kunngjøringene fra myndighetene vedrørende den midlertidige unntakstilstanden ble det angitt at denne prosessen forventes avsluttet så snart som mulig, og at man muligens ikke trengte å benytte hele tremånedersperioden. Men da unntakstilstanden hadde vart et helt år, var den blitt forlenget for fjerde gang.
26 lovbestemte avgjørelser ble vedtatt det første året av unntakstilstanden. Mange forskrifter, som var i strid med de internasjonale lovprinsipper, ble utarbeidet på bakgrunn av disse dekretene. Over 100 000 offentlige ansatte ble sagt opp fra offentlige tjenester og mer enn tusen private skoler, publiseringsinstitusjoner og foreninger ble stengt. Kun fem av disse forskriftene ble vedtatt etter å ha blitt diskutert i parlamentet.
Ifølge de siste tallene som ble offentliggjort av statsminister Binali Yıldırım, ble det reist straffesaker mot 168 977 mistenkte, og 33 180 av dem ble suspendert fra offentlig tjeneste. Ifølge informasjonen fra Justisdepartementet ble det gjennomført over 50 tusen arrestasjoner.

Tre måneders overvåkingsrapport fra BIA-net
Independent Communication Network (BIA-net) har lansert sin medieovervåkingsrapport for april – juni 2017. Totalt 136 journalister var i fengsel pr. 1. juli ifølge rapporten. De ulike anklagene inkluderte «medvirkning til kuppforsøk», «ulovlig organisasjonsmedlemskap», «ulovlig organisasjonspropaganda», «fornærmelser mot presidenten» og å «rakke ned på statsinstitusjoner». Kun 17 journalister ble frikjent og hele 13 journalister ble dømt til totalt 60 år og 11 måneders fengsel.

PEN International: «Vi har aldri registrert så mange forfattere i fengsel i ett land på en gang»
I en uttalelse i forbindelse med det første jubileum for kuppforsøk 15. juli 2016, har PEN International pekt på rettighetsbrudd og arrestasjoner av journalister og forfattere under unntakstilstanden. Uttalelsen, undertegnet av 35 PEN-sentre, påpeker blant annet: «Over 160 medier og utgivere er stengt siden juli 2016. Over 165 forfattere, journalister og medarbeiderne er blitt fengslet i påvente av rettssak. Dette gjør Tyrkia til den største fengsleren av journalister og forfattere i verden, og landet overgår nå Kina og Eritrea kombinert. Aldri i PENs nær 100-årige historie har vi registrert så mange journalister og forfattere i fengsel i ett land på en gang».

Tyrkia dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECHR)
Et søksmål ble i sin tid reist mot tre personer i organisasjonsutvalget for Newroz-feiringen i Denizli for 14 år siden. Saken hadde konkludert med dommer mot de tre tiltalte, som nå har sendt en søknad til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECHR). Komiteens medlemmer Mesut Yıldız, Mehmet Sıddık Eker og Zeynel Onver ble i 2006 dømt til halvannet års fengsel og 343 tyrkiske lira i bot med bakgrunn i påstanden om at noen deltakere i feiringen hadde «sunget illegale slagord og sanger», og at noen hadde «gitt uttrykk for separatistiske tanker». ECHR har bestemt at dommene mot organisasjonskomiteens medlemmer brøt friheten til å møte og til å organisere seg, og utstedte en bot på 1500 euro til dekning av domstolsutgifter som skal betales av tyrkiske myndigheter.

… og fornærmelsene fortsetter ….
People’s Democratic Partys (HDP) nestleder, Ahmet Yıldırım, er blitt dømt til 1 år og 2 måneders fengsel for å ha «fornærmet presidenten». Parlamentsmedlemmet er også blitt straffet ved at retten har fratatt ham hans politiske rettigheter. Yıldırım tiltalt på grunn av en pressemelding om portforbudet i Cizre den 12. september 2015.

Oversatt fra engelsk og redigert av Carl Morten Iversen.

Rettssaken mot Cumhuriyet, dag for dag

På vegne av Norsk PEN dekket Jørgen Lorentzen rettssaken mot de 17 ansatte i avisa Cumhuriyet 24. juli til 28. juli i Istanbul.

Nedenfor har vi samlet informasjon fra Jørgen Lorentzen underveis i rettssaken.

Du kan høre Jørgen Lorentzen fortelle fra rettssaken til Studio 2 på P2 24. juli.
Eller lese kronikken Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes?, som sto på trykk i Aftenposten 27. juli.

Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes

Sjefredaktør Murat Sabuncu i den uavhengige avisen Cumhuriyet forklarer seg for retten.
Tegning: Murat Baso

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Av Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkiagruppe

Hvordan skal man reagere når hverdagen er blitt omgjort til galskap? Når de tingene du har gjort hver eneste dag i 20 -30 år plutselig er blitt kriminelt? Når du i tillegg må stå ovenfor dommen og forsvare det livet du har levd og den jobben du har gjort?

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Under den nå pågående rettssaken mot 17 journalister fra den velkjente og respekterte avisen Cumhuriyet er det nettopp det hverdagslige som beskrives og mistenkes. Saken begynte på mandag og avsluttes i morgen. Det er disse 17 journalistene, redaktørene, tegnerne og styremedlemmene som i tur og orden (ikke alle, for to av dem har rømt landet) står foran dommeren og forteller om artikler de har skrevet, om telefoner de har tatt, personer de har møtt og intervjuet, om beslutninger om overskrifter som redaktøren har tatt, om redaksjonsmøter og diskusjoner om prioriteringer av saker, om strategier for mediehuset Cumhuriyet.

Vi hører om detaljer og hverdagsliv, om saker og ting som alle aviser i hele verden gjør hver eneste dag.

Store demonstrasjoner
Galskapen er at dette hverdagslivet plutselig er flyttet inn i et rettslokale. Ikke hvilket som helst rettslokale, men et av verdens største, rettspalasset Caglayan i Istanbul, som er i ferd med å gå gjennom sakene til de over 40 000 arresterte og tiltalte etter kuppforsøket i fjor. Aldri noensinne har så mange journalister og skribenter stått på listene over tiltalte, og myndighetene fortsetter å arrestere skribenter selv nå ett år etter kuppforsøket. Mandagen åpnet med store demonstrasjoner utenfor rettslokalet. Over tusen mennesker var møtt frem for å vise sin solidaritet med de fengslede journalistene. Deretter var det et kaos uten like da flere hundre mennesker forsøkte å presse seg frem for å komme inn i et rettslokale som tar 75 personer. Etter flere timers forsinkelse med mye hyling og skriking, kom saken endelig i gang mandag ettermiddag. Det var en sterk opplevelse å se de 11 tiltalte som har sittet fengslet siden oktober/november i fjor komme inn til trampeklapp og tilrop fra salen:

Familie som vinker og kysser i luften til mennene som vinker og smiler tilbake. Alle vil forsøke å si til hverandre at vi har det bra, alt er fint! Det var også sterkt å se hvordan de 11 mennene kastet seg om halsen på hverandre, for de har ikke sett hverandre siden de ble sperret inne.

Journalistikk på tiltalebenken
I to dager har jeg hørt på vitnemål fra de tiltalte. Det har skiftet mellom det dypt tragikomiske til det rent komiske, men mest av alt det hverdagslige, rapporteringer fra hverdagen som journalist. I den omfattende tiltalen på 368 sider er all bevisførsel relatert til tekster publisert i avisen gjennom de siste årene.

Derfor er det journalistikkens vesen og arbeidsformer som er på tiltalebenken.

Hovedanklagen mot avisen er at gjennom det som der er blitt skrevet så har den bidratt til å «diskreditere og nøytralisere den tyrkiske republikken og regjeringen» og dermed må anses for å «støtte en terrororganisasjon uten å være medlem».

I denne sammenheng dreier det seg da om støtte både til PKK (den kurdiske geriljaen) og Gulen-bevegelsen.

Det er ingen spesiell grunn til at disse 17 er på tiltalebenken, eller at det er kun 11 av dem som er fengslet. Det kunne like godt være 11 andre fra avisen. For det er gjennom tilfeldighetenes spill at den tyrkiske regjeringen kan skremme alle de andre fra kritisk aktivitet. Ingen vet hvem som blir fengslet eller tiltalt, og ingen vet når staten eventuelt slår til. Grensen mellom de som er innenfor og de som er utenfor er veldig tynn.

Gulen-kritiker tiltalt
Et eksempel på hvordan tilfeldighetene rår er arrestasjonen av kronikøren Ahmet Sik. Avisens ansatte bestemte seg for å sende et nyttårsbilde av hele redaksjonen og sende til de journalistene som var blitt fengslet to måneder tidligere. Ahmet Sik var med på dette bildet og vinket til sine kolleger i fengsel. Dagen etter, 30. desember, ble han selv arrestert. Da bildet kom frem på nyttårsaften til de Cumhuriyet-innsatte i gigantfengselet Silivri, så satt Sik selv i fengsel og mottok bildet hvor han står og vinker. Det er grunn til å legge til at Ahmet Sik lenge har vært den som sterkest har kritisert Gulen i tyrkisk offentlighet, til og med har han skrevet bok om det. Nå er han selv tiltalt for å støtte bevegelsen!

Kafkaaktig galskap i retten
Et annet eksempel er at mannen som utarbeidet tiltalen mot Cumhuriyet, Mehmet Ekici, nå selv er blitt tiltalt for å støtte Gulen-bevegelsen. Den anklagende er selv blitt anklaget.

Det er som om man ser på både den nye anklageren og dommerne at de sitter og svetter og er engstelige for hva de sier og uttrykker. Er de for ettergivende og vennligsinnet i sine refleksjoner og spørsmål, kan de selv risikere å bli fengslet. Det hele er blitt et politisk teater hvor alle vet hvilke roller de spiller og at det er lite de kan gjøre med det. Rettssalen i dag er fylt opp av den tyrkiske intelligentsia og selv dommerne har høyere utdanning. Likevel er det en nedverdigende

En journalists hverdag
I dag er det sjefredaktøren Murat Sabuncu (etter at Can Dündar måtte flykte) som har forklart seg.

«I min karrière har jeg skrevet hundrevis av artikler og aldri har jeg lovprist noen politiske ledere», forklarer han og fortsetter med å legge vekt på at avisens stolthet er dens uavhengighet gjennom hele den tyrkiske republikkens historie siden 1923.

Det er smertefullt å høre Sabuncu forklare seg om overskrifter (brukt i avisen) som er nevnt i tiltalen, artikler han har skrevet, mennesker han har snakket med.

Flere ganger må han gjøre det klart at det er en journalists oppgave å snakke med folk! Som de andre, er heller ikke Sabuncu redd for å sette ord på hva som her skjer – dette er en rettssak mot journalistikk!

«Vi er satt i fengsel for historier vi har fortalt», påpeker han, «intet annet».

167 journalister og skribenter er fengslet i Tyrkia i dag, det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes i et land som sakte beveger seg mot stupet. Innimellom er det glimt av håp, for eksempel at hele 1100 advokater har signert som forsvarere for de 17 tiltalte. I stor grad fordi tre av de tiltalte, medlemmer av styret i Cumhuriyet, selv er advokater. Tydelige uttrykk for at solidaritet og samhold finnes fortsatt.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
For Norge og Europa er det viktigere enn noensinne å være tydelig i sin kritikk av rettsgalskapen som pågår i landet. Tyskland har skjerpet sin kritikk, fra Norge er det foreløpig stille.

Det er absolutt grunn for den norske regjeringen å klage Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Er det noe president Erdogan frykter så er det den. Allerede har flere tusen klaget sakene sine inn hit, og også Cumhuriyet-saken er klaget inn for domstolen. Saken mot Cumhuriyet vil fortsette frem til fredag, og det er lite sannsynlig at det blir avsagt noen dom i saken. Derfor er forsvarets viktigste krav at de 11 som sitter i fengsel blir frigitt mens saken pågår. Kun tilfeldighetene vil vise hva som skjer.

Jørgen Lorentzen rapporterer fra rettsaken mot journalistene og redaktørene i tyrkiske mediehuset Cumhuriyet. Saken avsluttes i morgen, fredag.

Kronikken ble publisert i Aftenposten 27. juli 2017.

PM: Tyrkisk rettsparodi

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN

Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe, observerte tidligere denne måneden tre ulike rettssaker mot skribenter og journalister i Istanbul.  I en kronikk i Aftenposten forrige uke sier han blant annet at sakene “er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.”

Samtlige rettssaker tiltrakk seg mange internasjonale observatører.  “Det internasjonale nærværet er viktig, og det hjelper”, sier Lorentzen etter hjemkomsten til Norge.  Men myndighetene liker ikke den oppmerksomheten rettssakene får internasjonalt.  Derfor gjør de alt de kan for å forhindre observasjon.  Saker blir utsatt eller forsinket, man skylder på feil på lydanlegget, man skifter rettssal til en som er så liten at observatører knapt får plass, etc.

De tre sakene er

Sakene mot en rekke journalister som deltok i en “gjesteredaktør”-kampanje til støtte for den stengte prokurdiske avisen Özgür Gündem.  Disse sakene ble utsatt for annen gang

Saken mot forfatteren Asli Erdogan.  Denne ble også utsatt til slutten av oktober, men hun, og medtiltalte Necime Alpay, fikk opphevet et pålagt reiseforbud.

Saken mot forfatter og journalist Ahmet Altan og broren Mehmed Altan som er tiltalt for å kjenne noen med tilknytning til kuppet i Tyrkia i fjor sommer.  De to har sittet fengslet uten dom siden 10. september i fjor og saken ble sist uke utsatt igjen.  Lorentzens kronikk forklarer mer om bakgrunnen for denne saken.

Ahmet Altan har også skrevet en 100-siders forsvarstale som han fikk lese opp i retten: A portrait of the Indictment as Judicial Porn.

«Det mest betenkelige er at det tyrkiske rettsvesenet nå har begynt å bruke det «ubevisste» i sin bevisførsel, for hovedanklagen i tiltalen mot Ahmet Altan er at han dagen før kuppet 15 juli i fjor deltok i et timelangt TV-show hvor han sendte ut «ubevisste beskjeder» om kuppet dagen etter!”, sier Lorentzen i en avsluttende kommentar.

Norsk PENs styreleder, William Nygaard, legger til at “rettssituasjonen i Tyrkia utvikler seg stadig mer foruroligende. PEN vil i tiden som kommer følge utviklingen med årvåkenhet og sikre at de internasjonale samfunn holdes orientert»

  1. juni 2017

Eventuelle spørsmål kan rettes til:
Jørgen Lorenzen, mobil: 464 23 318
William Nygaard, mobil: 908 92 601

Tyrkias rettslige galskap

Den internasjonale delegasjonen som følger saken mot brødrene Altan utenfor rettspalasset Caglayan i Istanbul. På plakatene står det (f.v.): Frigi Altan-brødrene. Vi krever at de slippes fri. Altanbrødrene må slippes fri. Foto: Jørgen Lorentzen

«Hva er vi tiltalt for? Vi er tiltalt for å kjenne noen menn som visstnok skal kjenne noen menn som kjenner til dem som visstnok skal stå bak kuppet. Er jeg skyldig hvis jeg kjenner naboen, som har en bror som skal ha drept sin kone?»

Juridisk pornografi

Slik lyder begynnelsen på den kjente, tyrkiske forfatteren Ahmed Altans forsvarstale mot anklagene som er rettet mot ham om at han skal ha noe med kuppforsøket i Tyrkia 15. juli i fjor å gjøre. Selv kaller han forsvarstalen sin for «Et portrett av en tiltale som juridisk pornografi». Vi kan ikke være sikre på at dommerne her nede forstår allusjonen til James Joyce.

Rettssaken begynte mandag 19. juni med kaos utenfor rettslokalet, med en rekke internasjonale observatører, familie, venner, bekjente og støttespillere som vil inn og høre på.
Etter å ha ventet lenge, ble saken flyttet til et annet rettslokale i dette kafkaske rettspalasset Caglayan i Istanbul (verdens største) før det ble utsatt i flere timer på grunn av lydanlegget. Slik jobber de for å bli kvitt brysomme tilhørere. Til slutt kom vi i gang i et lite lokale for å utestenge halvparten av de fremmøtte.

Galskap

Og, kjære leser, jeg ber deg fortsette å lese, for her skal dere bli involvert i en rettslig galskap som er i ferd med å starte i Tyrkia. For saken mot Ahmed Altan og broren Mehmed Altan, også forfatter og journalist, er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.

Etter kuppforsøket i fjor sommer er ennå ikke én dom felt, og sakene er først nå i ferd med å begynne. I kø står over 100.000 saker relatert til hendelsen!

I saken mot brødrene Altan er 17 personer gruppert sammen i én sak for å gjøre det mer effektivt. Flere av disse 17 har ingen ting til felles og kjenner hverandre ikke, de er tilfeldig slått sammen. Bare noen av dem er til stede i rettssalen, mange av dem er flyktet og allerede i eksil.

Twitter er det nye makt-mediet

Brødrene Altan ble arrestert 10. september i fjor og har sittet i varetekt siden, i det berømte fengslet Silivri, en times kjøretur vest for Istanbul.

Stikker du tilfeldigvis innom der, vil du bli presentert for vakter som stolt kan vise frem verdens største fengsel! Ikke bare det, men det er også det fengslet i verden som pr. i dag har flest journalister og forfattere fengslet, nå over 170 personer.

Selve arrestasjonen ble Altan-brødrene informert om gjennom en twittermelding som inneholdt en liste over «journalister som skal bli arrestert». Dagen etter ble dette gjentatt i pro-Erdogan aviser, og først deretter kom politiet og arresterte Altan-brødrene.

Tiltalen bekjentgjort i aviser

Like ille var det med tiltalen. De fikk beskjed om at den var hemmeligstemplet inntil den for en tid tilbake ble publisert i samtlige pro-regjeringsaviser – nok en gang. Først da fikk Ahmed Altan vite hva han var tiltalt for. Og hva er det? For å kjenne noen!

«La meg begynne med å spørre», åpnet Ahmed Altan i retten, «når ble det å kjenne noen akseptert som et bevis for en kriminell handling

Hovedbegrunnelsen for brødrenes deltagelse i kuppforsøket 15. juli er at de begge deltok i et direktesendt TV-show dagen før. Programmet heter ironisk nok Özgür Düsünce, på norsk Fri Tanke. Programmet kan fremdeles i sin helhet sees
på YouTube
.

Snakket om kupp

Her snakker de om at president Erdogan ikke kan sitte ved makten svært mye lenger, at det vil komme et valg om to år og da er kanskje Erdogans dager talte. Likeledes snakker de også om mulighetene for et kupp, og at kupp er en del av den tyrkiske historien.

Dette snakket om kupp gjør at statsadvokaten mener de må ha visst om kuppet dagen etter, og at de dermed må ha vært deltagende. Den frie tanke og tale er blitt til den paranoide statens bekreftelse på kuppmakeri. Det er fristende å legge til at vi som har sett James Bond, vet at er man kuppmaker, så sitter man ikke og snakker om det på et talkshow dagen før.

Av dette er Ahmed og broren anklaget for å ville «styrte den tyrkiske regjeringen, hindre regjeringen fra å gjøre sine oppgaver, være medlem av en bevæpnet terroristorganisasjon og spre propaganda for en terroristorganisasjon». For dette kan de risikere en straff på tre ganger livsvarig fengsel + 5 år. At staten legger til fem år, viser hvordan den spiller på det irrasjonelle og tilfeldige.

En rettsparodi

Tiltalen mot Ahmed Altan er på over 200 sider, men det kan den fort bli når flere av vitnemålene og anklagene er kopiert inn flere ganger. Domstolen har tydeligvis ikke brydd seg om korrekturlesning.

Likeledes er Ahmed Altans forsvarstale på 119 sider, og heldigvis for oss fremmøtte utlendinger, oversatt til engelsk. Altans tekst er i seg selv et litterært verk over en rettsparodi som lett kan bli stående som et historisk dokument over denne epoken i tyrkisk historie. For til slutt er det litteraturen som overlever!

Skriver om kvinner, menn og Gud

Hvis noen har stilt seg spørsmålet hvem er egentlig denne Ahmed Altan? så kan jeg legge til at fire av hans bøker er oversatt til norsk, og nå, for en måned siden, mens forfatteren selv satt i fengsel, kom hans siste bok på norsk.

Oversatt av Ingrid Austveg Evans er Den siste leken en fryd å lese, om en forfatter som kommer til en landsby som i sin helhet styres av én mann, Mustafa.

Det er vanskelig ikke å lese boken som en allegori over dagens Tyrkia, samtidig som den er umiskjennelig altansk i beskrivelsene av den seksuelt frigjorte kvinnen og det vanskelige samspillet mellom mann og kvinne. Passasjene med samtalen med Gud om hvem som egentlig er den beste forfatter, Gud eller forfatteren selv, er smart gjort i et land hvor man skal skrive intelligent om religion hvis man vil overleve.

Ved godt mot

Hvem som vinner den siste leken er ennå ikke avgjort. I en samtale jeg hadde utenfor rettslokalet med sønnen og datteren til Ahmed Altan, kan de fortelle at faren er ved godt mot og har det etter forholdene bra.

Selv får de kun lov til å møte ham én time hver fredag, og alt de sier blir tatt opp og kan brukes mot faren. Men, som også sønn og datter sier, hans bøker er frie, de blir fortsatt oversatt til en rekke språk og reiser fritt rundt i verden.

Dommen over dommerne

I sin forsvarstale avslutter Altan med å sitere den engelske forfatteren John Fowles – om at alle dommere i verden til syvende og sist vil bli dømt for sine beslutninger!

Dommerne i Tyrkia vil ha mye å stå til rette for. Hver dag kommer det inn mellom 300 og 500 saker fra Tyrkia til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og her, i rettspalasset i Istanbul, har vi så vidt begynt.

Onsdag (21. juni) var det saken mot ni personer knyttet til den kurdiskvennlige avisen Özgür Gündem, torsdag fortsetter saken mot forfatteren Asli Erdogan, og deretter, på rekke og rad, saker mot over 100.000 andre – journalister, forfattere, lærere, sykepleiere, advokater og dommere.

Dommerne vil få en travel tid, og til syvende og sist er det ikke de som vil dømme, men som vil bli dømt.

Kronikken sto på trykk i Aftenposten 21. juni 2017.

12. juni: The price of free speech in Turkey- A conversation with Leyla Zana

Photo: Hans Jørgen Brun
THE PRICE OF FREE SPEECH IN TURKEY
– Rafto Laureate 1994 and Kurdish MP in Turkey Leyla Zana in conversation with Nuray Yildirim Gullestad of Norwegian PEN

Introduction by Eugene Schoulgin ofNorwegian PEN

Place: Litteraturhuset in Oslo, Wergeland room.
Organiser: Rafto Foundation and Norwegian PEN

Leyla Zana is a fiercely independent spokeswoman for peace, democracy, and the right to self-determination for the Kurdish people. She has a remarkable story to tell, starting with her childhood growing up in rural Turkey, continuing through marriage at the age of 15, entry into Kurdish politics, her election to the Parliament in 1991 followed by ten years in prison, and finally the roller coaster ride of Turkish and Kurdish politics since Akp became a dominant party in 2002. Her life in politics is framed by the two of the most dramatic events in recent Turkish history – the coup of 1980 with its brutal aftermath, and the attempted coup of 2016, the aftermath of which is still ongoing. Zana is living in Diyarbakir.Nuray Yildirim came to Norway from Turkey as a political refugee in 1998. She is another remarkable Kurdish woman, working at the Norwegian Directorate of Integration and Diversity (IMDi) on some of the most demanding challenges facing women, such as honor killings and forced marriage. She is also a writer, works on her Masters thesis on the participation of Kurdish women in political, and leads the western division of Norwegian PEN, based in Bergen.

En hilsen fra Asli Erdogan

Fra tid til annen får vi hilsener fra journalister, forfattere, bloggere og andre som Norsk PEN har aksjonert for.  Det viser at arbeidet vårt er viktig og nytter!

Onsdag 26. april tikket det inn en epost til Norsk PEN, med hilsen fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan. Hun ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK».

Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løstlatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag, Erdogan kan idømmes syv års fengsel.

Her er hilsenen fra Asli Erdogan:

Dear friends, colleagues, members of Norwegian PEN

I would like to express my deepest gratitude and sincere thanks to all Norwegian writers, publishers and journalists, all intellectuals for the great support and solidarity I warmly felt while I was in prison. Without the international attention and support, I believe, they were and still are intending  to keep me unjustfully in that stone coffin until I was more or less dead, spiritually and perhaps actually too. I do not know the right words to thank people for my life, but I  will try, probably keep trying rest of my life.. I THANK YOU ALL on behalf of all the writers who have been oppressed, brutally silenced, degraded, jailed. I THANK You all on behalf of the eternal victim, that I too temporarily represent.

Hoping to meet in person one day,

All the best
ASLI ERDOGAN


Tyrkia-nytt april 2017

 

Nyheter fra the Initiative for Freedom of Expression
Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Erdoğan forfølger allerede arresterte journalister
President Erdoğan har svart på kritikken vedrørende journalister som blir ulovlig arrestert og arrestasjoner uten tiltale som blir omgjort til straffer. Han har fremsatt svært alvorlige påstander, og har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister.”

Det er altså fortsatt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister.

I forbindelse med arrestasjonen av Die Welts reporter Deniz Yücel, sier Erdoğan: “Vi vil aldri gjøre innrømmelser til militante og spioner i terrororganisasjoner, forkledd som media-arbeidere. Vestlige land fortsetter å anklage oss for ikke å respektere pressefriheten. Det står dere fritt å kalle presidenten i Republikken Tyrkia, som er et fritt land, en diktator. Men vi tolererer ikke de som fornærmer sin egen president – i vårt eget land. Vi tillater oss å bruke vår rett til å gå til rettsvesenet med de som opptrer respektløst overfor presidenten.”

 

Tyrkia er “verdensmester” i Twitter-sensur
Ifølge en rapport lansert av Twitter, er Tyrkia fortsatt verdensledende når det gjelder såkalt deaktivering av Twitter-konti i andre halvdel av 2016. I rapporten, som er blitt publisert på Twitters offisielle nettside, har Tyrkia bedt om nedleggelse av 3076 kontoer over en seks måneders periode.

Folkeavstemmingen 16. april – ja-siden får ti ganger mer TV-dekning enn nei-siden
En lokal organisasjon (Unity for Democracy Initiative) har gjennomgått sendinger fra 17 TV-kanaler i mars – før den kommende folkeavstemningen. Resultatet har avslørt hvor mye sendetid som er tildelt de partiene som forsøker å gjennomføre en “Nei-til-grunnlovsendring”-kampanje. Folkets demokratiske parti (det kurdiske HDP) fikk ikke delta i direktesendinger i mars. Mest sendetid ble tildelt Rettferdighets- og utviklingspartiet (Erdogans eget AKP) i nyhetssendinger. Ifølge rapporten får ja-siden ti ganger så mye TV-dekning som nei-siden. Unity for Democracy Initiative gjentar nå kravet om at unntakstilstanden skal oppheves slik at den konstitusjonelle folkeavstemningen skal kunne holdes under like, rettferdige og frie forhold.

Streikerett under press
En streik igangsatt av Bank- og finansarbeidernes Union (BANKSIS) har vært forbudt siden før den startet. Vedtaket ble fattet i Ministerrådet med påfølgende godkjenning av president Erdoğan.  Bakgrunnen er en klausul som forbyr å “forstyrre økonomisk og finansiell stabilitet i banktjenester”.  Denne streiken er dermed den ellevte som er blitt forbudt av regjeringspartiet AKP siden 2002.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslører øking i rettighetsbrudd i Tyrkia

En aktivitetsrapport fra 2016, som nylig ble offentliggjort av det tyrkiske Justisdepartementet, avslører igjen Tyrkias manglende respekt for menneskerettigheter. Ifølge rapporten er Tyrkia et av landene som får flest dommer mot seg med 77 saker i 2016. Det er blitt betalt totalt 6 884 273 euro i bøter på grunn av disse dommene. Tyrkia er også på andre plass i rangeringen av de landene som har de fleste sakene mot seg – 12 600 totalt. Sakene dreier seg om blant annet brudd på “retten til frihet og sikkerhet” og “mangel på effektiv etterforskning”.

Oppsiktsvekkende uttalelse om ytringsfrihet fra tyrkisk rett
Den konstitusjonelle domstolen har avgitt en uttalelse vedrørende “pressefrihet og ytringsfrihet”.   Flere titalls journalister, spesielt fra avisen Cumhuriyet, sitter nå fengslet på grunn av artikler de har skrevet. Retten har bestemt at ytringsfriheten og pressefriheten til nettstedet “Borsagundem.com”s sjefsredaktør, Orhan Pala, ble krenket da han fikk en fengselsdom på bakgrunn av en nyhetsartikkel publisert på nettstedet.

Retten har indikert at fengselsdommer, som er relativt strenge i tilfeller som gjelder fornærmelse av presidenten, virker hemmende på ytringsfriheten og pressefriheten. Det ble videre lagt vekt på at utsettelse av iverksetting av slike dommer kan føre til lavere presseaktivitet, og at journalister ikke lenger uttrykker sine meninger på grunn av frykt for sanksjoner.

Tyrkisk rett forbyr nei-siden å synge
Kampanjesangen som Folkets Demokratiske Parti (HDP) bruker før den kommende folkeavstemningen, er blitt forbudt av en lokal domstol da den “inneholder uttrykk som ville egge folk til hat og fiendtlighet.” Sangen heter “Bejin Na” (“Si Nei “). Lenke til den forbudte sangen: https://youtu.be/LYPvxTE_GyI

Oversatt og bearbeidet til norsk av Carl Morten Iversen.