Tyrkias rettslige galskap

Den internasjonale delegasjonen som følger saken mot brødrene Altan utenfor rettspalasset Caglayan i Istanbul. På plakatene står det (f.v.): Frigi Altan-brødrene. Vi krever at de slippes fri. Altanbrødrene må slippes fri. Foto: Jørgen Lorentzen

«Hva er vi tiltalt for? Vi er tiltalt for å kjenne noen menn som visstnok skal kjenne noen menn som kjenner til dem som visstnok skal stå bak kuppet. Er jeg skyldig hvis jeg kjenner naboen, som har en bror som skal ha drept sin kone?»

Juridisk pornografi

Slik lyder begynnelsen på den kjente, tyrkiske forfatteren Ahmed Altans forsvarstale mot anklagene som er rettet mot ham om at han skal ha noe med kuppforsøket i Tyrkia 15. juli i fjor å gjøre. Selv kaller han forsvarstalen sin for «Et portrett av en tiltale som juridisk pornografi». Vi kan ikke være sikre på at dommerne her nede forstår allusjonen til James Joyce.

Rettssaken begynte mandag 19. juni med kaos utenfor rettslokalet, med en rekke internasjonale observatører, familie, venner, bekjente og støttespillere som vil inn og høre på.
Etter å ha ventet lenge, ble saken flyttet til et annet rettslokale i dette kafkaske rettspalasset Caglayan i Istanbul (verdens største) før det ble utsatt i flere timer på grunn av lydanlegget. Slik jobber de for å bli kvitt brysomme tilhørere. Til slutt kom vi i gang i et lite lokale for å utestenge halvparten av de fremmøtte.

Galskap

Og, kjære leser, jeg ber deg fortsette å lese, for her skal dere bli involvert i en rettslig galskap som er i ferd med å starte i Tyrkia. For saken mot Ahmed Altan og broren Mehmed Altan, også forfatter og journalist, er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.

Etter kuppforsøket i fjor sommer er ennå ikke én dom felt, og sakene er først nå i ferd med å begynne. I kø står over 100.000 saker relatert til hendelsen!

I saken mot brødrene Altan er 17 personer gruppert sammen i én sak for å gjøre det mer effektivt. Flere av disse 17 har ingen ting til felles og kjenner hverandre ikke, de er tilfeldig slått sammen. Bare noen av dem er til stede i rettssalen, mange av dem er flyktet og allerede i eksil.

Twitter er det nye makt-mediet

Brødrene Altan ble arrestert 10. september i fjor og har sittet i varetekt siden, i det berømte fengslet Silivri, en times kjøretur vest for Istanbul.

Stikker du tilfeldigvis innom der, vil du bli presentert for vakter som stolt kan vise frem verdens største fengsel! Ikke bare det, men det er også det fengslet i verden som pr. i dag har flest journalister og forfattere fengslet, nå over 170 personer.

Selve arrestasjonen ble Altan-brødrene informert om gjennom en twittermelding som inneholdt en liste over «journalister som skal bli arrestert». Dagen etter ble dette gjentatt i pro-Erdogan aviser, og først deretter kom politiet og arresterte Altan-brødrene.

Tiltalen bekjentgjort i aviser

Like ille var det med tiltalen. De fikk beskjed om at den var hemmeligstemplet inntil den for en tid tilbake ble publisert i samtlige pro-regjeringsaviser – nok en gang. Først da fikk Ahmed Altan vite hva han var tiltalt for. Og hva er det? For å kjenne noen!

«La meg begynne med å spørre», åpnet Ahmed Altan i retten, «når ble det å kjenne noen akseptert som et bevis for en kriminell handling

Hovedbegrunnelsen for brødrenes deltagelse i kuppforsøket 15. juli er at de begge deltok i et direktesendt TV-show dagen før. Programmet heter ironisk nok Özgür Düsünce, på norsk Fri Tanke. Programmet kan fremdeles i sin helhet sees
på YouTube
.

Snakket om kupp

Her snakker de om at president Erdogan ikke kan sitte ved makten svært mye lenger, at det vil komme et valg om to år og da er kanskje Erdogans dager talte. Likeledes snakker de også om mulighetene for et kupp, og at kupp er en del av den tyrkiske historien.

Dette snakket om kupp gjør at statsadvokaten mener de må ha visst om kuppet dagen etter, og at de dermed må ha vært deltagende. Den frie tanke og tale er blitt til den paranoide statens bekreftelse på kuppmakeri. Det er fristende å legge til at vi som har sett James Bond, vet at er man kuppmaker, så sitter man ikke og snakker om det på et talkshow dagen før.

Av dette er Ahmed og broren anklaget for å ville «styrte den tyrkiske regjeringen, hindre regjeringen fra å gjøre sine oppgaver, være medlem av en bevæpnet terroristorganisasjon og spre propaganda for en terroristorganisasjon». For dette kan de risikere en straff på tre ganger livsvarig fengsel + 5 år. At staten legger til fem år, viser hvordan den spiller på det irrasjonelle og tilfeldige.

En rettsparodi

Tiltalen mot Ahmed Altan er på over 200 sider, men det kan den fort bli når flere av vitnemålene og anklagene er kopiert inn flere ganger. Domstolen har tydeligvis ikke brydd seg om korrekturlesning.

Likeledes er Ahmed Altans forsvarstale på 119 sider, og heldigvis for oss fremmøtte utlendinger, oversatt til engelsk. Altans tekst er i seg selv et litterært verk over en rettsparodi som lett kan bli stående som et historisk dokument over denne epoken i tyrkisk historie. For til slutt er det litteraturen som overlever!

Skriver om kvinner, menn og Gud

Hvis noen har stilt seg spørsmålet hvem er egentlig denne Ahmed Altan? så kan jeg legge til at fire av hans bøker er oversatt til norsk, og nå, for en måned siden, mens forfatteren selv satt i fengsel, kom hans siste bok på norsk.

Oversatt av Ingrid Austveg Evans er Den siste leken en fryd å lese, om en forfatter som kommer til en landsby som i sin helhet styres av én mann, Mustafa.

Det er vanskelig ikke å lese boken som en allegori over dagens Tyrkia, samtidig som den er umiskjennelig altansk i beskrivelsene av den seksuelt frigjorte kvinnen og det vanskelige samspillet mellom mann og kvinne. Passasjene med samtalen med Gud om hvem som egentlig er den beste forfatter, Gud eller forfatteren selv, er smart gjort i et land hvor man skal skrive intelligent om religion hvis man vil overleve.

Ved godt mot

Hvem som vinner den siste leken er ennå ikke avgjort. I en samtale jeg hadde utenfor rettslokalet med sønnen og datteren til Ahmed Altan, kan de fortelle at faren er ved godt mot og har det etter forholdene bra.

Selv får de kun lov til å møte ham én time hver fredag, og alt de sier blir tatt opp og kan brukes mot faren. Men, som også sønn og datter sier, hans bøker er frie, de blir fortsatt oversatt til en rekke språk og reiser fritt rundt i verden.

Dommen over dommerne

I sin forsvarstale avslutter Altan med å sitere den engelske forfatteren John Fowles – om at alle dommere i verden til syvende og sist vil bli dømt for sine beslutninger!

Dommerne i Tyrkia vil ha mye å stå til rette for. Hver dag kommer det inn mellom 300 og 500 saker fra Tyrkia til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og her, i rettspalasset i Istanbul, har vi så vidt begynt.

Onsdag (21. juni) var det saken mot ni personer knyttet til den kurdiskvennlige avisen Özgür Gündem, torsdag fortsetter saken mot forfatteren Asli Erdogan, og deretter, på rekke og rad, saker mot over 100.000 andre – journalister, forfattere, lærere, sykepleiere, advokater og dommere.

Dommerne vil få en travel tid, og til syvende og sist er det ikke de som vil dømme, men som vil bli dømt.

12. juni: The price of free speech in Turkey- A conversation with Leyla Zana

Photo: Hans Jørgen Brun
THE PRICE OF FREE SPEECH IN TURKEY
– Rafto Laureate 1994 and Kurdish MP in Turkey Leyla Zana in conversation with Nuray Yildirim Gullestad of Norwegian PEN

Introduction by Eugene Schoulgin ofNorwegian PEN

Place: Litteraturhuset in Oslo, Wergeland room.
Organiser: Rafto Foundation and Norwegian PEN

Leyla Zana is a fiercely independent spokeswoman for peace, democracy, and the right to self-determination for the Kurdish people. She has a remarkable story to tell, starting with her childhood growing up in rural Turkey, continuing through marriage at the age of 15, entry into Kurdish politics, her election to the Parliament in 1991 followed by ten years in prison, and finally the roller coaster ride of Turkish and Kurdish politics since Akp became a dominant party in 2002. Her life in politics is framed by the two of the most dramatic events in recent Turkish history – the coup of 1980 with its brutal aftermath, and the attempted coup of 2016, the aftermath of which is still ongoing. Zana is living in Diyarbakir.Nuray Yildirim came to Norway from Turkey as a political refugee in 1998. She is another remarkable Kurdish woman, working at the Norwegian Directorate of Integration and Diversity (IMDi) on some of the most demanding challenges facing women, such as honor killings and forced marriage. She is also a writer, works on her Masters thesis on the participation of Kurdish women in political, and leads the western division of Norwegian PEN, based in Bergen.

En hilsen fra Asli Erdogan

Fra tid til annen får vi hilsener fra journalister, forfattere, bloggere og andre som Norsk PEN har aksjonert for.  Det viser at arbeidet vårt er viktig og nytter!

Onsdag 26. april tikket det inn en epost til Norsk PEN, med hilsen fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan. Hun ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK».

Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løstlatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag, Erdogan kan idømmes syv års fengsel.

Her er hilsenen fra Asli Erdogan:

Dear friends, colleagues, members of Norwegian PEN

I would like to express my deepest gratitude and sincere thanks to all Norwegian writers, publishers and journalists, all intellectuals for the great support and solidarity I warmly felt while I was in prison. Without the international attention and support, I believe, they were and still are intending  to keep me unjustfully in that stone coffin until I was more or less dead, spiritually and perhaps actually too. I do not know the right words to thank people for my life, but I  will try, probably keep trying rest of my life.. I THANK YOU ALL on behalf of all the writers who have been oppressed, brutally silenced, degraded, jailed. I THANK You all on behalf of the eternal victim, that I too temporarily represent.

Hoping to meet in person one day,

All the best
ASLI ERDOGAN


Tyrkia-nytt april 2017

 

Nyheter fra the Initiative for Freedom of Expression
Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Erdoğan forfølger allerede arresterte journalister
President Erdoğan har svart på kritikken vedrørende journalister som blir ulovlig arrestert og arrestasjoner uten tiltale som blir omgjort til straffer. Han har fremsatt svært alvorlige påstander, og har blant annet uttalt: “Jeg har nylig mottatt en liste med 149 navn. 144 av disse er fengslet på grunn av terrorisme, fire på grunn av vanlige forbrytelser … Alle er tyver, barnemishandlere eller terrorister.”

Det er altså fortsatt ingen fengslede journalister i Tyrkia, kun barnemishandlere, tyver og terrorister.

I forbindelse med arrestasjonen av Die Welts reporter Deniz Yücel, sier Erdoğan: “Vi vil aldri gjøre innrømmelser til militante og spioner i terrororganisasjoner, forkledd som media-arbeidere. Vestlige land fortsetter å anklage oss for ikke å respektere pressefriheten. Det står dere fritt å kalle presidenten i Republikken Tyrkia, som er et fritt land, en diktator. Men vi tolererer ikke de som fornærmer sin egen president – i vårt eget land. Vi tillater oss å bruke vår rett til å gå til rettsvesenet med de som opptrer respektløst overfor presidenten.”

 

Tyrkia er “verdensmester” i Twitter-sensur
Ifølge en rapport lansert av Twitter, er Tyrkia fortsatt verdensledende når det gjelder såkalt deaktivering av Twitter-konti i andre halvdel av 2016. I rapporten, som er blitt publisert på Twitters offisielle nettside, har Tyrkia bedt om nedleggelse av 3076 kontoer over en seks måneders periode.

Folkeavstemmingen 16. april – ja-siden får ti ganger mer TV-dekning enn nei-siden
En lokal organisasjon (Unity for Democracy Initiative) har gjennomgått sendinger fra 17 TV-kanaler i mars – før den kommende folkeavstemningen. Resultatet har avslørt hvor mye sendetid som er tildelt de partiene som forsøker å gjennomføre en “Nei-til-grunnlovsendring”-kampanje. Folkets demokratiske parti (det kurdiske HDP) fikk ikke delta i direktesendinger i mars. Mest sendetid ble tildelt Rettferdighets- og utviklingspartiet (Erdogans eget AKP) i nyhetssendinger. Ifølge rapporten får ja-siden ti ganger så mye TV-dekning som nei-siden. Unity for Democracy Initiative gjentar nå kravet om at unntakstilstanden skal oppheves slik at den konstitusjonelle folkeavstemningen skal kunne holdes under like, rettferdige og frie forhold.

Streikerett under press
En streik igangsatt av Bank- og finansarbeidernes Union (BANKSIS) har vært forbudt siden før den startet. Vedtaket ble fattet i Ministerrådet med påfølgende godkjenning av president Erdoğan.  Bakgrunnen er en klausul som forbyr å “forstyrre økonomisk og finansiell stabilitet i banktjenester”.  Denne streiken er dermed den ellevte som er blitt forbudt av regjeringspartiet AKP siden 2002.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslører øking i rettighetsbrudd i Tyrkia

En aktivitetsrapport fra 2016, som nylig ble offentliggjort av det tyrkiske Justisdepartementet, avslører igjen Tyrkias manglende respekt for menneskerettigheter. Ifølge rapporten er Tyrkia et av landene som får flest dommer mot seg med 77 saker i 2016. Det er blitt betalt totalt 6 884 273 euro i bøter på grunn av disse dommene. Tyrkia er også på andre plass i rangeringen av de landene som har de fleste sakene mot seg – 12 600 totalt. Sakene dreier seg om blant annet brudd på “retten til frihet og sikkerhet” og “mangel på effektiv etterforskning”.

Oppsiktsvekkende uttalelse om ytringsfrihet fra tyrkisk rett
Den konstitusjonelle domstolen har avgitt en uttalelse vedrørende “pressefrihet og ytringsfrihet”.   Flere titalls journalister, spesielt fra avisen Cumhuriyet, sitter nå fengslet på grunn av artikler de har skrevet. Retten har bestemt at ytringsfriheten og pressefriheten til nettstedet “Borsagundem.com”s sjefsredaktør, Orhan Pala, ble krenket da han fikk en fengselsdom på bakgrunn av en nyhetsartikkel publisert på nettstedet.

Retten har indikert at fengselsdommer, som er relativt strenge i tilfeller som gjelder fornærmelse av presidenten, virker hemmende på ytringsfriheten og pressefriheten. Det ble videre lagt vekt på at utsettelse av iverksetting av slike dommer kan føre til lavere presseaktivitet, og at journalister ikke lenger uttrykker sine meninger på grunn av frykt for sanksjoner.

Tyrkisk rett forbyr nei-siden å synge
Kampanjesangen som Folkets Demokratiske Parti (HDP) bruker før den kommende folkeavstemningen, er blitt forbudt av en lokal domstol da den “inneholder uttrykk som ville egge folk til hat og fiendtlighet.” Sangen heter “Bejin Na” (“Si Nei “). Lenke til den forbudte sangen: https://youtu.be/LYPvxTE_GyI

Oversatt og bearbeidet til norsk av Carl Morten Iversen.

 

Tyrkias skjebne

Den 16. april går velgere i Tyrkia til en skjebnetung folkeavstemning om endringer i grunnloven for et nytt president-system. Bringer en ny grunnlov Tyrkia mot et mer autoritært samfunn?

Vi står foran et viktig referendum i et NATO-land med strategiske føringer mot øst og vest. Det av Erdoğan og hans AK-parti foreslåtte president-systemet er grunnleggende sett av samme type som i USA, men med vesentlig større og flere fullmakter enn i det amerikanske. Som flere tyrkiske statsvitere har påpekt, er tanken om et presidentsystem i seg selv ikke så feil når vi kjenner de store problemene Tyrkia har hatt med å få politiske allianser til å fungere, det være seg i koalisjonsregjeringer eller i partisamarbeid. Men dersom et vesentlig mer vidtgående president-system enn det amerikanske foreslås innført av et parti og en president, som ønsker all makt selv, er det noe annet.

I Europa har vi over flere tiår forholdt oss til det demokratiske forfallet i Tyrkia. I de første årene etter år 2000 var det grunn til en viss optimisme: Sensuren ble løftet og det ble inngått en våpenhvile med de kurdiske opprørerne i PKK. Det ble publisert bøker som kritiserte udemokratiske sider ved det tyrkiske samfunnet. Dette ga håp.

Erdoğans parti tok initiativet til disse positive endringene. Den støtten dagens president fikk fra Tyrkias 20 millioner kurdere var en av brekkstengene Erdoğan brukte for å frata de militære politisk makt, en utvikling som må regnes som positiv, men som også kan misbrukes til å oppnå større personlig innflytelse.

Da politiet sommeren 2013 slo hardt ned på de demonstrantene som krevde en «grønnere» bypolitikk i det belastete Istanbul, og da Erdoğan bygget et kjempepalass for seg selv, samt egenrådig pekte ut traséen for den nye broen over Bosporos, begynte alarmen å gå hos mange: Er mannen ikke bare stormannsgal, men også rett og slett «gal»? Hva blir det neste?

I desember 2013 arresterte politiet 52 personer tilhørende Erdoğans nærmeste krets, siktet for økonomisk kriminalitet. Det ble fremlagt kompromitterende telefonsamtaler, påstått mellom Erdoğan og hans sønn Bilal med råd om hvordan man skal skjule svarte penger. I stedet for å forklare seg, erklærte han sin egen og sønnens samvittighet ren som gull, og avsatte alle de impliserte tjenestemennene, det vil si en slags krigserklæring fra den utøvende myndighet overfor rettssystemet.

Erdoğan anklaget polititjenestemennene for å være del av et politisk angrep på presidenten og hans støttespillere, og at arrestasjonene ikke var en juridisk begrunnet handling. Mistanken gikk i retning av «Hizmet», en islamsk bevegelse ledet av Fethullah Gülen, Erdoğans tidligere samarbeidspartner og leder for et nettverk av skoler og andre institusjoner i Tyrkia og andre land.

To valg fulgte der opposisjonspartiene ikke maktet å skape noe regjeringsskifte, det ble krig med kurderne, og i 2016 skjedde et forsøk på militærkupp som Erdoğan utnytter til en storstilt utrenskning av tjenestemenn, journalister og akademikere i titusenvis. Folk i «Hizmet» ble pekt ut som kuppmakere. Det er imidlertid ikke lagt frem noe bevis for at bevegelsen sto bak kuppet, og en del fakta peker i retning av at presidenten selv var klar over kupp-planene, men lot dem utvikle seg for så å bruke situasjonen for sine politiske mål. Dette er likevel spekulasjoner. Myndighetenes taushet om sakens detaljer, påpekt av mange, gir likevel grunn til mistanke. I dag spørres det om Erdoğan har manøvrert seg inn i en posisjon der han enten må sikre seg full kontroll eller selv havne i fengsel, noe lederen for den sekulære opposisjonen nylig påpekte i parlamentet.

Etter kuppforsøket er det reist rettssak mot mer enn 100000 personer og mer enn 70000 er satt i varetekt.  Mer enn 40000 er arrestert for delaktighet i kuppet. Flertallet av de 58 parlamentarikerne fra det pro-kurdiske partiet HDP er varetektsfengslet. En FN-rapport påpeker at av de omlag 1200 sivile dødsfall under sikkerhetsstyrkenes aksjoner i de kurdiske områdene siden 2015 er ikke ett eneste dødsfall etterforsket. 6800 akademikere er siktet for medlemskap i «Hizmet» og mer enn 6000 av disse er sparket fra jobben. 2300 journalister er sagt opp og av disse er 216 satt i varetekt. 66 aviser, 36 radiostasjoner, 28 TV-kanaler, 26 forlag, 19 tidsskrifter og 5 nyhetsbyråer er stengt av myndighetene. Formuer, eiendeler og annet aktivum tilhørende de som er rammet av tiltakene er i stor utstrekning konfiskert av staten, eller rett og slett plyndret av Erdoğans tilhengere.

Det folket skal ta stilling til 16. april dreier seg om økt mulighet for presidenten til å regjere ved dekreter, utpeke og avsette ministre og oppløse parlamentet med påfølgende svekkelse av maktfordelingen mellom dømmende, lovgivende og utøvende makt. Systemet viser også sitt sanne ansikt når vi ser på de betingelsene nasjonalistpartiet (MHP) har stilt for å støtte forslaget: Økt sentralisering av makten, ingen lokal «autonomi» (eksempelvis for kurderne), og fastholding av at alle Tyrkias innbyggere er «tyrkere».

Det blir avgjørende viktig at Erdoğan og hans partifeller ikke sikres seier i folkeavstemningen, hvis et nytt diktatur skal unngås. For å få gjennomslag må han ha et simpelt flertall på 50 % + 1 stemme, og de siste opinionsundersøkelsene anslår at han ikke har mer enn 48%. Det går derfor rykter om at Erdoğan i frykt for å tape vil avlyse folkeavstemningen og komme med andre fremstøt for å få støtte fra folket.

For den demokratiske opposisjonen i Tyrkia er noe av det viktigste å ikke bli glemt. Flere kjente internasjonale personligheter har undertegnet opprop til forsvar for menneskerettighetene i Tyrkia. Alle kontakter til fengslete samvittighetsfanger, forfulgte journalister, akademikere og andre demokratiske opposisjonelle er viktig. Det er grunn til å anmode alle i Norge med kontakter i Tyrkia om å styrke slike kontakter, samt sende støtteerklæringer og oppfordre dem til å stemme nei 16. april. Mer enn noen gang før er det viktig med markante protester, ikke bare på grunn av at menneskerettighetene i Tyrkia er rammet, men også ved den internasjonale utryggheten som konsekvensene av et nytt diktatur i Midt-Østen vil skape.

Norsk PENs Tyrkia-gruppe:

Brit Bildøen
Anders Heger
Jørgen Lorentzen
Ragnar Næss
Eugene Schoulgin
William Nygaard, leder

***Artikkelen står på trykk i Aftenposten 29. mars 2017***

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra mars 2017: Jagland advarer Erdogan,  heksejakt mot parlamentarikere, Sanar Yurdatapan dømt og President Erdogan mer og mer fornærmet

 

Jagland advarer Erdogan og det sivile samfunn følger med

I en uttalelse etter et møte med justisminister Bekir Bozdag i Strasbourg tidligere denne måneden, sa Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland at han hadde bedt den tyrkiske forfatningsdomstolen om å behandle søknader fra arresterte journalister og politikere meget nøye, slik at de ikke også måtte behandles i den europeiske menneskerettighetsdomstolen som eventuelt ville kunne overprøve tyrkisk rett.

Tyrkiske medier har meldt at det ble tydelig gitt uttrykk for Europarådets “ubehag” med tyrkiske domstoler.  Dette ifølge justisministeren selv.

Venezia-kommisjonen, det rådgivende organ for konstitusjonelle saker i Europarådet, har utarbeidet en ny rapport etter et besøk i Tyrkia. Rapporten hevder at Tyrkia er «på vei til enevelde» og at landet «mangler alle nødvendige mekanismer for å hindre et autoritært regime.»

Overvåkingskommisjonen oppnevnt av Europarådets parlamentarikerforsamling har også besluttet å sette Tyrkia under politisk og juridisk overvåking igjen, den samme status landet hadde i en periode fram til 2004. Den oppgitte årsaken er at Tyrkias demokratiske institusjoner ikke fungerer i henhold til europeiske standarder.

Samtidig har Utenriksdepartementet i USA lansert sin årlige menneskerettighetsrapport. Rapporten fokuserer på Tyrkia over hele 75 sider, og peker særlig på problemene med rettferdige rettssaker og ytringsfrihet.

I tillegg har representanter fra seks internasjonale ytringsfrihetsorganisasjoner (blant disse var PEN International) foretatt observasjonsreiser i Tyrkia mellom 27. februar til 2. mars 2017. Etter besøkene er det blitt påpekt at demokratiet er truet i Tyrkia, særlig på grunn av rettighetsbrudd overfor journalister.

Regjeringen gir selv tillatelse til valgkamp fra opposisjonen

Et høyere valgråd i Tyrkia har nå evaluert protestene fra frivillige organisasjoner (NGOer) mot forbudet mot å drive valgkamp rettet mot den kommende folkeavstemmingen 16. april.  Forbudet gjelder alle, med unntak av visse politiske partier (men ikke det kurdiske – HDP).  Rådet har nå gitt distriktsguvernørene fullmakt til å gi tillatelse til motdemonstrasjoner, men disse er direkte tilknyttet regjerende myndigheter og altså president Erdogan.

Heksejakt mot parlamentarikere i det kurdiske partiet HDP

Leyla Zana, parlamentariker i Folkets demokratiske parti (HDP) er siktet og står overfor en strafferamme på opptil 21 år.  Hun er anklaget for ”medlemskap i en væpnet terroristorganisasjon», for å «delta i ulovlige møter og demonstrasjoner» og for å “lovprise kriminalitet og kriminelle.» Tiltalen, utarbeidet av Diyarbakırs femte “High Criminal Court”, antyder at en “seierssikker håndbevegelse fra Zana”, da hun ankom “Democratic Society Congress” (DTK) for å holde en tale på kvinnedagen 8 mars, er tilstrekkelig bevis.

En annen rettsinstans har dømt journalisten og maleren Zehra Doğan til 2 år, 9 måneder og 22 dager fengsel på grunn av hennes omtale av ytringer (på en vegg) gjort av et 10 år gammelt barn.

Sanar Yurdatapan dømt

Dommen mot Norsk PENs mangeårige kollega, musikeren og ytringsfrihetsforkjemperen Sanar Yurdatapan, som ble dømt for å delta som en av flere frivillige redaktører i solidaritetskampanjen for avisen Özgür Gündem, er nå blitt offentliggjort.  Yurdatapan ble dømt til 1 år og 3 måneder betinget fengsel for “å drive propaganda for en [ulovlig] organisasjon”, samt en bot på 1590 Euro for «publisering og distribusjon av publikasjoner fra [ulovlige] organisasjoner».

Yurdatapan er også en av flere som, i en kort video med tittelen “Ja? Nei? Hvorfor?”, forsøker å forklare folk innholdet i de konstitusjonelle endringene det skal stemmes over, og de konsekvensene det vil kunne få dersom Erdogans syn vinner frem.  Du kan se videoen på denne lenken:
https://youtu.be/sicnjX5Aiis

President Erdogan – mer og mer fornærmet

Ifølge en rapport utarbeidet av Professor Dr. Yaman Akdeniz og Assisterende Prof. Dr. Kerem Altıparmak for “Human Rights Common Platform” (IHOP) vedrørende søksmål for å ha fornærmet president Erdogan, har 2673 søksmål for denne “forbrytelsen” – å fornærme presidenten – blitt registrert i løpet av de siste seks årene. Bare 280 av disse søksmålene har resultert i frifinnelse.

 

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra februar 2017: Grunnlovsendringen – representanter for HDP arrestert, arrestert for å ha sunget kurdisk sang, Orham Pamuk sensurert, Pınar Selek forfølges, og president Erdogan stadig fornærmet.

Februar 2017

Grunnlovsendringen – ytterligere to representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) arrestert
Danis Bektaş og Ayhan Bilgen, som ble satt i varetekt og deretter løslatt, ble varetektsfengslet igjen etter protester fra aktors kontor. De to parlamentsmedlemmene ble arrestert på grunn av «ulovlig organisasjonsmedlemskap». Pågripelsen var basert på en tale framført av HDPs representantskap i forbindelse med demonstrasjoner i Kobane 6.-8. oktober i fjor.  Det sitter for tiden 12 parlamentsmedlemmer fra HDP i tyrkiske fengsler. En juridisk kommisjon i HDP har uttalt at 510 anklager mot HDPs parlamentsmedlemmer nå er blitt til søksmål og tilsvarer totalt 18 livstidsdommer og 3126 års fengsel for 55 parlamentsmedlemmer basert på 645 forskjellige anklagepunkter.

Samtidig melder “Transparency International” at mer enn 80 personer er satt i varetekt i løpet av siste måned fordi de har gjennomført kampanjer mot folkeavstemmingen om grunnlovsendringene.  “Forbrytelsene” består i å spre skriftlig informasjon som argumenterer mot grunnlovsendringen.

Freedom House: Tyrkia opplevde det største tilbakeslaget i menneskerettigheter i 2016
I sin nye rapport med tittelen “Populister og autokrater: Den doble trusselen mot et globalt demokrati», plasserte Tyrkia seg innenfor kategorien “delvis fri” som i 2015. Imidlertid fikk Tyrkia en 28 poeng lavere vurdering basert på data fra de siste ti årene, og havner på listen sammen med Gambia og Den Sentralafrikanske Republikk.

Europarådet er også blant organisasjonene som har pekt på forverrede forhold for ytringsfriheten i Tyrkia.  Rådet påpekte allerede i fjor høst at en dramatisk kursendring må til for å redde ytrings- og pressefriheten i landet, og sa samtidig at muligheten for demokratisk debatt i Tyrkia har krympet urovekkende, blant annet som følge av “økt rettslig trakassering av journalister, medlemmer av parlamentet, akademikere og vanlige borgere, samt statlige tiltak som har redusert pluralisme og ført til selvsensur. Det første skritt å ta, er å oppheve dagens unntakstilstand og reversere de utallige uakseptable brudd på ytringsfriheten,» uttalte rådets menneskerettskommisær, Nils Muižnieks.

Slått og arrestert for å ha sunget kurdisk sang i en park – aktor vil ha 15 års fengsel
12 personer er siktet for «ulovlig organisasjonspropaganda» etter først å ha blitt slått, så tatt i forvaring og arrestert for å synge en kurdisk sang i en park i Esenyurt, Istanbul.  Tiltalen vil kunne gi en fengselsstraff på opptil 15 år og Istanbuls 24. “High Criminal Court” har nå bestemt at de tiltalte fortsatt skal holdes arrestert i Silivrifengselet utenfor Istanbul, der de allerede er blitt holdt fengslet i seks måneder.

Det er også reist en parallell sak mot avisen “Cumhuriyet” fra 21. august 2016 som hadde overskriften «Arrestert etter å ha sunget en folkesang.»

Orhan Pamuk til tyrkisk avis: Jeg stemmer nei i folkeavstemmingen.  Uttalelsen ble sensurert
Nobelprisvinner Orhan Pamuk bekrefter nå at et intervju han ga til Washington-korrespondenten for Hürriyet, Cansu Camlibel, der han blant annet sier at han vil stemme nei i folkeavstemmingen om grunnlovsendringer senere i vår, aldri ble publisert.  Avisens eier, Dogan-gruppen, har tidligere sparket en medarbeider in TV-kanalen Kanal D for å ha kommet med en lignende uttalelse.

Høyesterett krever at den fjerde frifinnelsen av Pınar Selek blir kjent ugyldig
Høyesterett har nå krevet at den fjerde frifinnelse av sosiologen Pınar Selek blir kjent ugyldig. Selek har vært anklaget i forbindelse med en eksplosjon i Istanbuls krydderbasar for snart 20 år siden. Straffedomstolen frifant Pınar Selek for fjerde gang 19. desember 2014, men saken er blitt sendt til Høyesterett for å revurderes etter innvendinger fra aktors kontor.  En lokal støttegruppe – «Vi er fortsatt vitner» – har fulgt saken siden starten. I en uttalelse fra gruppen heter det: «Ikke et eneste nytt dokument ble lagt inn i saksmappen og aktors kontor påstår nå at de bevisene som avkreftet Seleks befatning med eksplosjonen, er forfalsket.

Allerede i 2006 skrev daværende leder av Norsk PEN, Kjell Olaf Jensen, en artikkel om saken der han kalte den “årets groveste rettsovergrep”.  Jensens artikkel gir en fyldig bakgrunn om saken og kan leses her.

President Erdogan – stadig fornærmet
I løpet av de siste tre ukene er det registrert hele 13 ulike saker (arrestasjoner, anklager eller rettsaker) som angår lovbestemmelsen som forbyr kritikk av Tyrkias president.  Både parlamentarikere, særlig da medlemmer av HDP, og vanlige borgere er berørt og svært mange saker handler om “fornærmelser av presidenten på sosiale medier”.  Enkelte saker blir henlagt eller utsatt, i enkelte andre får de tiltalte en betinget dom, men det er fortsatt mulig å bli sperret inne for å ha fornærmet president Erdogan.

Dette er en redigert utgave på norsk av de siste tre nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”.  Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Tyrkia-nytt fra Norsk PEN

Tyrkia-nytt fra januar 2017: Grunnlovsendring, menneskerettighetsorganisasjoner etterforskes, Darwin’s evolusjonsteori “artenes opprinnelse” fjernes fra skolebøker

PEN-delegasjonen stoppet utenfor Silivri-fengselet i januar. Foto: William Nygaard

Januar 2017

Grunnlovsendringen – representanter for “Folkets demokratiske parti” (HDP) forsøkt fjernet fra parlamentet før avstemming

“Citizen Initiative” sier i en melding at forsøk på å utelukke det tredje største partiet i Parlamentet når det skal stemmes over de konstitusjonelle endringene senere i vinter, er en urovekkende utvikling for demokratiet i Tyrkia. På bakgrunn av arrestasjonene av representanter for HDP, har “Citizens Initiative” oppfordret til støtte for HDP.

“Citizens Initiative” har også sendt brev til politikere om grunnlovsendringene som skal gjennomføres i parlamentet, og uttaler at ”i tilfelle utkastet blir vedtatt, vil det parlamentariske systemet bli suspendert” og ber om at parlamentet ikke blir en “virksomhet uten funksjon.”

“Det er ingen arresterte journalister i Tyrkia”

Justisminister Bekir Bozdag har nylig uttalt at «ingen i Tyrkia er arrestert fordi de utfører journalistisk arbeid.”

Disse uttalelsene fra Bozdag motsier imidlertid de rapportene som ble lansert av både nasjonale og internasjonale presseorganisasjoner tidligere denne måneden. Reporters Without Borders (RSF) indikerer at det er mer enn 100 journalister i tyrkiske fengsler, og at dette tallet har økt med fire i 2016 sammenlignet med året før. Committee to Protect Journalists (CPJ) har,  i sin 2016 World Press Freedom Report, også sagt at  minst 257 journalister over hele verden ble fengslet i 2016, og at rekorden tilhører Tyrkia med 81 fengslede journalister.  Amerikanske Freedom House har annonsert at Tyrkia har gått tilbake til «Not Free» i 2016 i en oversikt over pressefrihet internasjonalt. Ifølge data fra Det tyrkiske journalistforbundet og Den tyrkiske journalistunionen, er det ca 150 pressearbeidere i tyrkiske fengsler.

Blant disse er Norsk PENs nærmeste samarbeidspartner i Tyrkia, Sanar Yurdatapan, som nylig fikk en dom på et år og tre måneders fengsel for å “spre propaganda på vegne av en ulovlig organisasjon” fordi han deltok i en solidaritetsaksjon for den allerede stengte avisen Özgür Gündem.

Menneskerettighetsorganisasjoner i Tyrkia etterforskes

Påtalemyndighetene i Ankara har nå startet etterforskning av flere tyrkiske MR-organisasjoner for brudd på den famøse paragraf 301 i den tyrkiske straffeloven.  Paragrafen forbyr borgere å “rakke ned på repubikken Tyrkia, på det tyrkiske og på landets institusjoner.”  I følge en talsmann for “Human Rights Association, ble etterforskningen igangsatt i forbindelse en rapport om portforbudet i Tyrkia som organisasjonen hadde under arbeid.

Samtidig har det tyrkiske innenriksdepartementet stoppet virksomheten til 94 ulike organisasjoner, basert på en lov om “nasjonal unntakstilstand”.  Departementet påstår at organisasjonene er blitt «kjent for å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.» 42 av organisasjonene hevdes å ha forbindelser med FETÖ (det myndighetene i Tyrkia har klassifisert som Fethullah Gülens “terrororganisasjon”), 26 med PKK / KCK, 19 med organisasjoner som er klassifisert som «ekstreme venstreorienterte» og 4 med IS.

Darwin’s evolusjonsteori “artenes opprinnelse” fjernes fra tyrkiske skolebøker

Det tyrkiske utdanningsdepartementet har nå “omstukturert” lærerplanene i den videregående skole og bestemt at det ikke lenger skal undervises i biologi.  Darwins teori blir nå forklart som «en teori som forklarer endringen i arter og fremveksten av nye arter; så vel som faktorer og mekanismer som påvirker utviklingen » og evolusjonslæren er nå blitt erstattet med et kapittel myndighetene kaller “organismer og miljø.”

 

The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i databasen Current Trial Library.

Vi anbefaler også en rundtur i deres Museum of Crimes of Thought.

Nærmere informasjon om enkeltsaker:
Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Åpent brev til president Recep Tayyip Erdoğan

asli_erdogan3

I mange år har Tyrkia og Norge hatt sterke bånd; Norsk PEN og Tyrkisk PEN har et nært samarbeid, og mange tyrkiske forfattere og journalister er kjente for norske lesere.

To av dem er Aslı Erdoğan og Ahmet Altan, begge forfattere og journalister som nå blir kneblet i et politisk klima med stadig dårligere vilkår for ytringsfrihet og meningsforskjeller.

Flere bøker av Aslı Erdoğan og Ahmet Altan har blitt oversatt til norsk, og romaner som Erdoğans Steinbygningen (2009), og Altans Ensomhetens private historie (1991) er utgitt av Gyldendal.  Erdoğan har, i lys av sitt store litterære talent og problemene hun har opplevd den siste tiden, blitt utnevnt til æresmedlem av Norsk PEN. Både Norsk PEN og forlaget hennes, Gyldendal, er dypt sjokkerte over nyheten om at statsadvokaten har begjært livstidsdom mot henne.

Erdoğan og Altan er en uunnværlig del av den rike veven som utgjør samtidas verdenslitteratur. I tillegg er arbeidet deres som journalister en inspirasjon for borgere til å engasjere seg aktivt i politikk. Å tvinge disse stemmene til taushet er å innrømme at regimet er så svakt at det ikke tåler motstand, ikke våger åpenhet og ikke vil beskytte sine innbyggeres fundamentale rettigheter.

Vi er svært bekymret over at Erdoğan og Altan, høyt respekterte skribenter her i Norge, har blitt sjikanert, arrestert, fengslet, mishandlet og brakt til taushet under din regjering. Vi oppfordrer deg til å følge dine internasjonale forpliktelser til å beskytte dine borgere og kunstnere, og deres rett til å ytre seg fritt. Vi utfordrer deg til å vise styrken til din regjering gjennom å ønske meningsforskjeller velkomne som en del av et sunt demokrati. Og til sist ber vi deg innstendig om å renvaske navnene til Asli Erdoğan og Ahmet Altan, og til å slutte å straffe dem for ganske enkelt å ha mot til å være uenige.

Brit Bildøen, leder Norsk PENs Komité for fengslede forfattere
William Nygaard, leder Norsk PEN
Arne Magnus, administrerende direktør Gyldendal

Brevet sto på trykk i Dagsavisen 18. november.
Klassekampen skrev om saken 21. november: Stør tyrkisk forfatter.

2016 Tyrkia: Cemil Ugur

Norsk PENs komité for fengslede forfattere har sendt brev til president Erdogan (se under) med krav om umiddelbart å løslate journalist Cemil Ugur, som sitter fengslet anklaget for å være medlem av en terrororganisasjon og å spre propaganda for en ulovlig organisasjon. Anklagene mot Ugur kom da han i august rapporterte fra en solidaritetsmarkering for fengslede skribenter, utenfor et fengsel i Mersin.

cemil-ugur

To
President Recep Tayyip Erdoğan
Cumhurbaşkanlığı Külliyesi
06560 Beştepe-Ankara

Oslo, October 20th 2016

Dear President Recep Tayyip Erdoğan,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the situation for the journalist Cemil Uğur, who is being held in Mersin E Type Closed Prison. We are calling for Cemil Uğur’s immediate and unconditional release whom we consider is being held solely in connection with the peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are also calling for all detained writers and journalists to have access to lawyers and to be released if they are not to be charged with a recognizably criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs