Tyrkianytt nr. 2, februar 2018

Talsmannen for Initiative for Freedom of Expression, musikeren Şanar Yurdatapan og professor Baskın Oran har levert inn en kriminalklage mot president Recep Tayyip Erdoğan.

Nr. 2/februar 2018

Altan-brødrene og Nazli Ilicak dømt til livsvarig fengsel
Fredag 15. februar ble brødrene og journalistene Mehmet Altan (65), Ahmet Altan (67) og Nazli Ilıcak (73) dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i deltagelse i kuppforsøket i 2016.

Ahmet Altan er tidligere redaktør i avisen Taraf, som ble stengt da president Erdogan innførte unntakstilstand etter kuppforsøket.

Dette er de første dommene mot journalister i rettssaker knyttet til det mislykkede kuppforsøket, og sender farlige signaler foran rettssakene mot alle de andre journalistene som er anklaget for lignende forhold. Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) sier dommene innebærer en opptrapping av undertrykkelsen av pressefriheten.

I samarbeid med Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk PENs medieutvalg har Norsk PEN sendt et brev til president Erdogan der vi protesterer mot dommen

Freedom House: Tyrkisk presse går fra ‘delvis fri’ til ‘ikke fri’
Freedom House har lansert 2018-rapporten om status for verdens pressefrihet. Rapporten inkluderer politiske rettigheter og friheter over hele verden. Rapporten kan fortelle at demokratier blir angrepet over hele verden. Tyrkia har gått tilbake fra «delvis fri» til kategorien «ikke fri”. I løpet av denne rapportens 18-årige historie er Tyrkia blitt kategorisert “ikke fri” for første gang.

Rapporten ga Tyrkia 6 poeng mindre enn i fjorårets rapport. Tyrkia er også landet med den største nedgangen i poeng med hele 34 poeng i løpet av de siste 10 årene. Årsaken til tilbakegangen er ifølge rapporten ”de alvorlige konsekvensene av tungt press fra president Recep Tayyip Erdoğan mot opposisjonelle grupper etter det mislykkede kuppforsøket i 2016.»

Human Rights Watch 2018 World Report: «Media, aktivister og opposisjonelle mest utsatt i Tyrkia»
Human Rights Watch (HRW) lanserte nylig sin «2018 World Report» hvor menneskerettighetssituasjonen i mer enn 90 land er blitt analysert. I den 643-siders rapporten, som ble lansert av HRW for 28. gang, står det blant annet følgende om Tyrkia: «Det nye presidentvalget, som konsoliderer den sittende regjeringens maktposisjon, er et tilbakeslag for menneskerettigheter og rettstatprinsipper. Det mangler tilstrekkelige kontrollmekanismer mot misbruk fra den utøvende makt, har redusert parlamentets rolle og har gitt presidenten kontroll over de fleste rettslige avtaler.»

Tyrkiadelen av rapporten, som peker på en økning i restriksjoner mot media, opposisjonelle synspunkter og menneskerettighetsforkjempere, inkluderer tematikk som «tortur og mishandling i varetekt, gjenopptakelse av konfliktene med og opprør mot kurdisk opposisjon og Tyrkias rolle som en viktig internasjonal faktor fordi landet er vertskap for mange flyktninger», samt det ulike synet på menneskerettigheter i forholdet mellom Tyrkia og EU.

520 journalister dømt til 237 livstidsdommer og totalt 3762 års fengsel
Ifølge nettstedet BiaNets «BIA Media Monitoring Report» fra oktober til desember 2017 startet 122 journalister og mediearbeidere det nye året i fengsel. 66 av de 122 journalistene venter på rettssak, 31 av dem blir etterforsket, 21 av dem er allerede dømt og fire av dem venter på et svar da de har protestert mot straffen de fikk.

Mer enn 1000 lovbestemmelser er blitt endret under unntakstilstanden
Ifølge rapporten “Virkningen av nødlover i det juridiske lovverket” utarbeidet av Heinrich Böll stiftelsens tyrkiske representanter, er mer enn 1000 lovparagrafer blitt endret i forbindelse med innføringen av 30 nødlover.

I den 120-siders rapporten ble endringene i mikro- og makronivåene som følger av innføring av nødlover som omhandler Tyrkias politiske, sosiale og finansielle strukturer og relasjoner, analysert. Rapporten sier at endringene har ført til at den tyrkiske regjeringen har brukt nødlover til å omstrukturere politiske / juridiske / sosiale institusjoner på ulike områder, fra nasjonalt forsvar og innenlands sikkerhet til den juridiske sektoren, samt utdanning og helse.

Wikipedia fjerner innhold som “forstyrrer Tyrkia»
Wikipedia melder nå at artikler på nettsiden som “forstyrrer offisielle myndigheter” og har ført til at nettsiden ikke har vært tilgjengelig i Tyrkia, vil ble endret. Men nettstedet kan fortsatt ikke nås i Tyrkia.

Wikipedia sier de fortsatt ikke er informert om hvorfor nettsiden er blokkert, og styreleder for Wikimedia som eier Wikipedia, Katherine Maher, sier at “den tyrkiske versjonen av Wikipedia inneholder omtrent 300.000 artikler. Vi håper at brukerne fortsetter å produsere innhold, men hvis nettstedet forblir utestengt, vil våre bidragsytere bli forhindret fra å gjøre det. Vi ser frem til dagen da Wikipedia, en av de største informasjonskildene på tyrkisk, vil ha åpen tilgang igjen.

ECtHR dømmer Tyrkia for brudd på ytringsfriheten
I en sak meldt av avisen Yeni Evrensel til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECtHR) ble Tyrkia dømt for å ha krenket ytringsfriheten. De to berørte journalistene som ble dømt til bøter på grunn av artikkelen de publiserte om drapet på reporteren Metin Göktepe, vil motta en “moralsk erstatning” på totalt 5000 euro fra Tyrkia.

Göktepe ble drept den 8. januar 1996 etter å ha blitt satt i varetekt mens han var på et oppdrag. Yeni Evrensel publiserte deretter en artikkel med overskriften «Jeg må absolutt følge med på disse gutta» på den første markeringen for Göktepes død. Artikkelen inneholdt informasjon som antydet at politiet hadde slått Göktepe i hjel. Avisen ble anklaget for å «offentliggjøre identiteter til offentlige tjenestemenn som deltok i kampen mot terrorisme» i samsvar med artikkel 6/1 i antiterrorloven. Avisen ble dømt til en ukes midlertidig stenging og administrerende direktør Ali Karataş og eier Fevzi Saygılı ble ilagt bøter.

Tyrkia angriper syriske kurdere: minst 150 tatt i varetekt på grunn av omfattende anti-krigs protester
Etter angrepet gjennomført av de tyrkiske væpnede styrkene i Afrin (Syria), kom president Erdoğan med en uttalelse som truet de som har protestert mot operasjonen: «De som vil ut på gatene for å protestere, vil måtte betale en høy pris. Vi vil knuse alle dem som går mot oss i denne nasjonale kampen. Ingen kompromisser.”

Etter Erdogans uttalelse ble protester og uttalelser på sosiale medier begrenset og ofte etterforsket. Ankaras statsadvokatkontor startet etterforskning av nestleder i People’s Democratic Party (HDP), Nadir Yıldırım, talsmann Ayhan Bilgen og parlamentsmedlem Alican Önlü på bakgrunn av deres twittermeldinger i forbindelse med Afrin-angrepet. Yıldırım og Bilgen er siktet for å «anspore folk til hat, fiendskap og forbrytelser.» Önlü er siktet for å ”rakke ned på den tyrkiske nasjonen, regjeringen, den tyrkiske nasjonalforsamlingen og statlige institusjoner.»

I mange provinser er protester og demonstrasjoner blitt stanset av politiet. 11 av de 13 som ble satt i varetekt under protesten i Istanbul, ble arrestert for å ha «deltatt i en demonstrasjon uten tillatelse.» 12 personer ble arrestert for å ha «oppfordret folk til hat og fiendtlighet, samt propaganda for en terroristorganisasjon» gjennom sine innlegg på sosiale medier. Minst 150 personer ble satt i varetekt i operasjonene i 31 provinser. Dette antallet fortsetter å øke.

Mer enn 170 navn, inklusive tidligere statsråder, parlamentsmedlemmer, forfattere, intellektuelle, regissører, skuespillere, skribenter, journalister og NGOer, står bak et brev der de ber om at de tyrkiske væpnede styrkene avslutter sitt angrep på Afrin. Brevet ble sendt til alle medlemmer i parlamentet.

Erdogan: Krigsmotstandere er terrorister
I brevet står det blant annet: «Vi ønsker fred og ro i vårt land og vår region, ikke krig. Vi tror den beste måten å beskytte våre grenser på og å unngå kriger og konflikter, er å styrke vennskapet med og forholdet til våre naboland. Vi vet at det er mulig å gi oss sikkerhet gjennom gjensidig forhandling og samarbeid, i stedet for å bruke milliarder på våpen og sette våre unge borgeres liv i fare – med en krig som vil kunne etterlate titusenvis av familier uten hjem og ly.»

President Erdoğan går hardt ut mot alle som protesterer og sier at “de som sier nei til krig er terrorist-elskere”. Erdoğan er særlig ute etter uttalelsen fra Den tyrkiske medisinske unions (TTB) sentralråd om den militære operasjonen mot Afrin, med tittelen “Krig er et nasjonalt helseproblem.»

«En gruppe, den såkalte tyrkiske medisinske union, forsøker å gjennomføre en antikrigskampanje. Vi har aldri før hørt disse terrorist-elskerne si ja til fred. Disse herrene har aldri vært opptatt av problemene i dette landet”, sier Erdoğan. Som en følge av sin uttalelse er kontorene til den tyrkisk medisinske union blitt utsatt for et “raid” og flere leger er satt i varetekt. En etterforskning er nå igangsatt mot lederne i organisasjonen. President Erdoğan karakteriserer disse som «terroristprisere» fordi de ber om fred i Afrin. Åtte medlemmer av organisasjonens råd, inklusive TTBs leder Prof. Dr. Raşit Türkel, ble satt i varetekt på grunn av uttalelsen de publiserte etter den militære operasjonen i Afrin. Legene ble løslatt en uke senere, med såkalt domstolskontroll.

I Ankara har de lokale myndighetene forbudt alle protester i forbindelse med den såkalte Afrin-operasjonen. For alle offentlige og private møter, pressemeldinger, sultestreiker, demonstrasjoner, konserter, feiringer og andre aktiviteter krever nå myndighetene at det innhentes tillatelse fra lokaladministrasjonen i Ankara, De lokale myndighetene har nå

kunngjort at alle protestene som skulle organiseres var forbudt over hele provinsen, og at det ikke kunne gjennomføres protester uten tillatelse før hele Afrin-operasjonen var avsluttet.

Retorikken hardner til
Radioverten Ali Şentürk – åpenbart regimetro – kommenterer Afrin-operasjonen i en live-sending på denne måten: «Den som protesterer mot operasjonen, må bli skutt – uansett om de er journalister eller medlemmer av parlamentet. Alle som vil nøre opp under problemene i Tyrkia må bli sterkt straffet”, sier Şentürk. Ledelsen på hans stasjon, Kral FM, uttalte da at: «Det er umulig for oss å godkjenne disse irrasjonelle ytringene til denne programverten i et direktesendt program”.

Hver eneste dag blir nye mennesker satt i varetekt og arrestert på bakgrunn av sine innlegg på sosiale medier i forbindelse med Afrin-operasjonen. Innenriksdepartementet har kunngjort at 311 personer ble satt i varetekt mellom 22. og 29. desember 2017 på grunn av sine innlegg på sosiale medier, og de er alle blitt tiltalt for «ulovlig organisasjonspropaganda».

Under et gruppemøte i sitt parti, tok formannen i Nationalist Movement Party (MHP), Devlet Bahçeli, nok en gang opp uttalelsene fra TTB og deres rop om fred. «De er fiender av tyrker, en skam for medisinsk praksis. En umiddelbar rettssak mot dem må gjennomføres, ellers må organisasjonen stenges”, sier Bahçeli.

President Erdoğan uttalte også at ordet «tyrkisk» vil bli fjernet fra navnet til den tyrkiske medisinske unionen og den tyrkiske juristorganisasjonen, av ministerrådet. «De har ikke til hensikt å stå sammen med oss i vår kamp for å beskytte vår nasjon. Tvert imot har de til hensikt å beskytte terrorister og å støtte dem”, sier Erdoğan.

Anklage mot Erdogan
Talsmannen for Initiative for Freedom of Expression, musikeren Şanar Yurdatapan og professor Baskın Oran har nå innlevert en kriminalklage mot president Recep Tayyip Erdoğan. De to krever også en symbolsk “moralsk erstatning” på 1 tyrkisk lira til hver.

Yurdatapan og Oran hevder at Erdoğans tale, rettet mot intellektuelle som ber om fred, inneholder hatefulle ytringer. De to uttalte videre at med denne talen har presidenten begått «fornærmelse» og «oppfordring til hat og fiendtlighet.» «Dette er et offentlig brudd på ytringsfrihet fra presidenten, som har den høyeste myndighet, når han rakker ned på artister og intellektuelle som uttrykker sine meninger. Slike ytringer er beskyttet av grunnloven”, sier Oran.

ECtHR: Tyrkia er det landet som oftest bryter ytringsfriheten
Ifølge 2017-tallene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECtHR) står det totalt 56.250 saker på ECtHRs dagsorden fra i alt 47 Europarådets medlemsland innen 1. januar 2018. Tyrkia er det tredje landet med flest saker imot seg med 7.518. Ifølge ECtHR utgjør sakene mot Romania, Russland, Tyrkia og Ukraina mer enn 50 prosent av rettenes totale arbeidsbelastning. Sakene mot Tyrkia utgjør 13,3 prosent av den totale saksmengden.

En teaterforestilling for barn ble forbudt fordi den var «mot krig»
Teaterstykket «Environmentalist Rascals» (Miljøskurker) på İzmir Toprak Stage Theatre, ble stanset fordi det ga uttrykk for «å være imot krig og vold.» Lokale myndigheter uttalte at «det er upassende for våre barn blir presentert for politiske uttrykk som «anti-krig» i den følsomme perioden landet er i.” Myndighetene hadde heller ikke tillatt reklame og plakater for forestillingen.

 Dette er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS. Disse nyhetsbrevene vil fortsatt bli distribuert våre medlemmer, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

Norsk PEN, NR og NJ med felles brev til Erdoğan

I dag har Norsk PEN, Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ) sendt et felles brev til Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Brevet er sendt til den tyrkiske ambassaden i Norge.

 

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan
v/ Tyrkias ambassadør i Norge
Esat Safak Göktürk
Turkish Embassy
Halvdan Svartes gate 5
0244 Oslo

Oslo, 22. februar 2018

Fredag 15. februar ble brødrene og journalistene Mehmet Altan (65), Ahmet Altan (67) og Nazli Ilıcak (73) dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i deltagelse i kuppforsøket i 2016.

Ahmet Altan er tidligere redaktør i avisen Taraf, som ble stengt da president Erdogan innførte unntakstilstand etter kuppforsøket.

Dette er de første dommene mot journalister i rettssaker knyttet til det mislykkede kuppforsøket, og sender farlige signaler foran rettssakene mot alle de andre journalistene som er anklaget for lignende forhold. Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) sier dommene innebærer en opptrapping av undertrykkelsen av pressefriheten.

En lignende dom er falt over tre andre anklagede: Mediehuset Zamans markedssjef Yakup Şimşek, politiinstruktøren Şükrü Tuğrul Özşengül og Zamans designer Fevzi Yazıcı.

Samtidig er 18 journalister og medarbeidere i Cumhuriyet tiltalt for støtte til terrorisme gjennom sitt virke som kritiske skribenter og journalister. Tre journalister – Ahmet Şık, Murat Sabuncu og Akin Atalay – har sittet i varetekt i over ett år mens rettssaken pågår. Fredag 9. mars er det ny høring som vil dreie seg om disse tre skal slippes fri mens saken pågår.

Norsk PEN, Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ) tar avstand fra alle slike forsøk på å kriminalisere journalistikk. Vi er svært bekymret over myndighetenes vilje til å bruke makt for å kneble fri debatt og informasjon, og som fører til svekket tillit til det tyrkiske demokratiet.

Fredag 9. mars starter en ny rettsrunde med behandling av anklagene mot journalister og administrativt ansatte i Cumhuriyet. De er anklaget for å støtte terrorisme gjennom sin kritiske journalistikk. Fire rettshøringer har så langt vist at aktoratet ikke har fnugg av bevis i saken, og at dette er en ren politisk sak mot kritiske journalister.

Under henvisning til Europaparlamentets resolusjon fra februar 2018, der EU beskylder tyrkiske myndigheter for å bruke unntakstilstanden etter kuppforsøket i juli 2016 til å kneble all opposisjon, og krever umiddelbar løslatelse av alle som er arrestert for å ha utført sitt lovlige arbeid, benyttet sin ytringsfrihet eller er fengslet uten bevis

ber Norsk PEN, NR og NJ tyrkiske myndigheter om å:

  • løslate de tre journalistene i Cumhuriyet. Vi mener at rettssaken er en politisk prosess mot kritiske og uavhengige journalister og har ingenting med terroranklager eller kuppforsøk å gjør
  • løslate alle andre journalister, redaktører, akademikere og andre som er fengslet på grunn av falske anklager om deltagelse i kuppforsøket
  • stanse angrepene på uavhengige medier, journalister, akademikere og andre grupper og personer som bruker sine legitime demokratiske rettigheter.

Med vennlig hilsen

William Nygaard                             Thomas Spence
Styreleder Norsk PEN                 Norsk PENs Medieutvalg

Arne Jensen                                     Hege Iren Frantzen
Norsk Redaktørforening          Norsk Journalistlag

Tyrkisk domstol nekter å løslate journalister

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN
Dato: 17. januar 2018

De fengslede journalistene Sahin Alpay og Mehmet Altan.

11.  januar besluttet forfatningsdomstolen i Tyrkia at journalistene Mehmet Altan og Sahin Alpay satt i varetekt på feilaktig grunnlag og at fengslingen var et brudd på deres grunnleggende rettigheter. Domstolen besluttet derfor at Altan og Alpay skulle løslates umiddelbart. Samme dag trosset straffedomstoler i Istanbul avgjørelsen og nektet å frigi journalistene.

Straffedomstolene hevdet at dommen i forfatningsdomstolen var en «tilranelse av autoritet» og kunne derfor ikke aksepteres. Straffedomstolene uttalte videre at Altan og Alpay ville forbli i varetekt inntil avgjørelsen fra forfatningsdomstolen ble offentliggjort. Forfatningsdomstolen svarte kort tid etter via sin offisielle twitter-profil at dommen var tilgjengelige på deres hjemmeside og dermed offentliggjort.

Norsk PEN er sammen med PEN International og en rekke andre internasjonale ytringsfrihetsorganisasjoner bekymret over at de lokale straffedomstolene ikke følger forfatningsdomstolens beslutning. Løslatelsen av Altan og Alpay ville ha vært en historisk begivenhet som kunne ha gitt positive signaler om rettsstaten Tyrkia.

– Vi ønsker avgjørelsen i den tyrkiske forfatningsdomstolen velkommen, Altan og Alpay har vært fengslet i over ett år, kun for å ha utført sitt arbeid som journalister. Denne beslutningen utgjør en milepæl og er et viktig skritt for å forbedre presse- og ytringsfriheten i Tyrkia, sier William Nygaard, leder av Norsk PEN.

– Vi kritiserer imidlertid sterkt de lokale domstolene som nekter å følge beslutningen om å frigi journalistene, og vi ber dem om å iverksette forfatningsdomstolens dom umiddelbart. Dersom tyrkiske straffedomstoler ikke respekterer forfatningsdomstolen, vil det føre til en ytterligere forverring av Tyrkias konstitusjonelle krise og maktfordelingsprinsipp, fortsetter Nygaard.

Det var forventet at forfatningsdomstolens avgjørelse ville skape presedens for løslatelse av andre journalister i landet. I henhold til den tyrkiske forfatningens artikkel 153, trer alle forfatningsdomstolens avgjørelser i kraft umiddelbart og er bindende for lovgivende, utøvende og rettslige organer, herunder administrasjon og tjenestemenn.

For mer informasjon om saken mot Mehmet Altan og Sahin Alpay og andre aktuelle ytringsfrihets- og pressesaker, anbefaler vi den uavhengige, tyrkiske organisasjonen Bianet.

Nærmere informasjon:
Eugene Schoulgin, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe
Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN

500 dager i fengsel for syv kronikker

Jørgen Lorentzen, medlem av  Komité for fengslede forfattere i Norsk PEN
Aftenposten, 13. desember 2017

Nå vises det ingen nåde i klappjakten på alle som kan true presidents makt

Det har vært en hektisk uke i det tyrkiske rettssystemet. I fire saker på rad er det høringer mot 68 journalister fra forskjellige aviser.

I tillegg var det også høring i saken mot lederen for det kurdiskvennlige partiet HDP, Selahattin Demirtas.

Spesielt følsom sak

Jeg fulgte saken mot 30 tiltalte fra Zaman. Det ble nok en trist dag for det tyrkiske rettsapparatet.

Zaman var Tyrkias største avis før den 26. juli i fjor ble stengt av president Recep Tayyip Erdogan sammen med 44 andre aviser og 16 TV-stasjoner.

Avisen ble imidlertid overtatt av regjeringen i en voldelig overtagelse allerede i mars 2016, før kuppet! Dette var en del av en kampanje mot mediene hele det siste året før kuppforsøket 15. juli 2016.

Saken mot Zaman er spesielt følsom fordi avisen var knyttet til Gülen-bevegelsen, som president Erdogan anklager for å ha stått bak kuppforsøket i fjor. For de fleste av de tiltalte venter derfor den strengeste dom på tre ganger livstid i fengsel for medlemskap i en terrororganisasjon.

Tiltalen er fullstendig uavhengig av om de faktisk var en del av Gülen-nettverket, eller om de bare tilfeldigvis jobbet i avisen.

Saken er så sensitiv at det allerede er byttet dommere fire ganger i saken. Sannsynligvis er det få dommere som vil ha denne saken på sin CV. Han som sitter der i dag, er helt ny.

Tiltalt for syv kronikker

Blant de tiltalte er ingeniører, folk fra reklameavdelingen, distributører, redaktører og en rekke journalister og kronikkforfattere. Deriblant professorene og skribentene Sahin Alpay, Ahmet Turan Alkan og Ali Bulac. Dette er forfattere som har skrevet flere titalls bøker og vært skribenter de siste 40–50 årene.

– Hvilke sår heler dere ved å holde oss her? Vi blir kalt forrædere, vi er blitt deres hatobjekt nummer én. Dere ønsker at vi skal skalle hodet i veggen som gale. Men vi er friske, og vi blir her til balansen igjen er snudd. Jeg ønsker ikke nåde, men rettferdighet, påpekte Ahmed Turan Alkan i et sterkt innlegg.

– I dag er det imidlertid bedre å være tiltalt enn å sitte i dommerens stol, avsluttet Alkan med henvisning til at dommeren kun er en dukke blant presidentens leketøy.

Sahin Alpay holdt et smertefullt innlegg om at han i dag hadde sittet nøyaktig 500 dager i fengsel.

Han er tiltalt for syv kronikker han har skrevet for avisen. Det blir drøyt 70 dager pr. artikkel. Alpay er imidlertid ikke tiltalt for innholdet i artiklene, men bare for selve overskriftene.

Aktoratet ser ikke ut til å ta seg bryet med å lese artiklene, det holder med overskriftene. Disse menneskene er dømt uansett.

Alpay er 70 år og har hjerteproblemer.

– Jeg kommer til å dø i fengsel. Kan du ikke i hvert fall la meg ha noen måneder sammen med min familie nå mens rettssaken pågår. Hva kan dere tape? Jeg er for gammel til å stikke av, avsluttet Alpay.

Skjebnen er til tider ironisk, for Alpay foreslo til og med Erdogan for fredsprisen i 2009. Da var Erdogan og gülenistene venner.

Nå vises det ingen nåde i klappjakten på alle som kan true presidents makt.

– Aldri sett en tiltale som denne

Saken mot Zaman er på et vis mer vanvittig enn sakene mot kritiske aviser som Cumhuriyet eller Özgür Gundem.

Zaman var for det meste en regjeringstro avis, men i og med kuppet i fjor, havnet den på den gale siden og er derfor forhåndsdømt av statsmakten.

Derfor er tiltalen fullstendig i slappeste laget. Aktoratet har i de fleste tilfeller ikke engang lagt frem hva de tiltalte er tiltalt for, eller hva bevisene mot dem er. De tiltalte er bare listet opp i begynnelsen av tiltalen og deretter igjen mot slutten av den 70 sider lange teksten når straffen på opp mot tre ganger livstid presenteres.

En professor i jus, som var til stede under høringen, fortalte meg at i sine 30 år i faget hadde han aldri sett en tiltale som denne. Den ene etter den andre av de 30 tiltalte reiser seg da også og spør dommeren helt åpent om hva de skal forsvare seg mot.

Ingen steder står det noe om hva de er tiltalt for – uten at de visstnok skal være medlem av en terrororganisasjon, noe ingen av dem er.

Hvordan skal man forsvare seg mot noe som ikke er?

Hvordan skal du bevise fraværet av noe?

Aktor sier ikke et ord

I tyrkiske domstoler gjelder ikke regelen om at aktoratet skal bevise den kriminelle handlingen. Her gjelder det for de tiltalte å bevise at de ikke har gjort noe kriminelt. Derfor er det en underlig dag i rettssalen.

I løpet av hele dagen sier ikke aktor ett ord! Det komiske ved det oppstår når dommeren på slutten av dagen skal avsi foreløpig dom i saken, det vil si om noen kan slippe ut av fengsel mens saken pågår. Da glemmer han helt å gi ordet til aktor.

Da aktor griper inn, får han lese sine tildelte setninger om at saken mot de tiltalte er sterk. Ingen slipper ut mens saken pågår.

Innlegg fra fortvilte journalister

I løpet av dagen er det en rekke sterke innlegg fra fortvilte journalister, og det er vanskelig å forstå at ikke dommeren tar innleggene innover seg.

Nuriye Akman forteller at alt hun har gjort i disse årene, er å snakke med folk som journalist. Hun har til og med intervjuet Fethullah Gülen og stilte også ham kritiske spørsmål. Jeg er ingen klovn som danser for en konge, påpeker hun.

Lale Zar understreker at saken er et brudd på den tyrkiske grunnloven, hvor det står om bevisførsel mot alvorlige anklager, for i denne saken finnes det ingen bevis. Hvis staten ikke så at det kom et kupp, hvordan kan dere anklage meg for at jeg ikke forsto det? spør hun.

Mustafa Onal forteller at gudinnen Justitia, som står utenfor rettslokalet, gråter over rettstilstanden i Tyrkia og at 80 prosent av medlemmene i regjeringspartiet AKP ville kunne blitt arrestert med denne tiltalen, for også de har samarbeidet med gülenistene.

En av de andre eldre mennene reiser seg og sier ikke så mye. Tårene renner. Hva skal man egentlig si?

En hevnaksjon fra presidenten

Ahmet Turan Alkan understreker det alle vet, at dette er en politisk sak, en hevnaksjon fra presidenten for at Zaman 17. desember 2015 skrev om korrupsjon i Erdogans familie og flere av ministrene hans.

Fra sønnen hans, som sitter ved siden av meg, får jeg høre at han i løpet av de 500 dagene i fengsel har skrevet to romaner, men han får ikke lov til å ta dem ut av fengsel for publisering.

Etter en lang dag i retten avslutter dommeren med å lese opp foreløpig domsavsigelse. Tre av de tiltalte, som alle jobbet i reklameavdelingen, blir løslatt mens saken pågår.

Ingen journalister slipper ut.

Neste høring er 25. april. Da er Sahin Alpay 71 år og har sittet nærmere 650 dager i fengsel uten dom.

Saken mot journalistene i Cumhuriyet faller fra hverandre

Jørgen Lorentzen, medlem av  Komité for fengslede forfattere i Norsk PEN
Aftenposten, 2. november 2017

Finnes det noe stadium etter verre enn verst? Etter dypere enn dypest? Jeg har allerede sagt at det kan ikke bli verre enn dette. Hvordan skal man da uttrykke seg?

Språket har sine begrensninger og når man opplever total urettferdighet og meningsløshet, så griper man til de sterkeste uttrykkene man besitter. Likevel fortsetter det og meningsløsheten blir bare enda mer meningsløs.

Jeg er på den fjerde høringen i rettssaken mot den kjente, uavhengige avisen Cumhuriyet som foregår i det beryktede rettspalasset Caglayan i Istanbul.

Rettssalen er proppfull av advokater, journalister, internasjonale observatører, familie og tilhørere. Av de 17 tiltalte journalistene og styremedlemmene i avisen sitter fremdeles fire i fengsel uten dom mens denne farseaktige rettssaken fortsetter.

Ikke et nettverk

I alle de tidligere høringene er vi gang på gang blitt minnet på at en av de viktigste bevisene mot flere av dem er at de har brukt mobilappen Bylock, som har samme funksjon som WhatsApp.

Men journalistene benekter det. Hele saken med Bylock er jo bare en fiks idé fra statsadvokaten fordi mange av gülenistene, som er anklaget for kuppforsøket i juli i fjor, skal ha brukt Bylock. Dermed er alle med Bylock plutselig blitt gülenister og terrorister selv om en uavhengig rapport kan berette at Bylock ble brukt av minst 250.000 mennesker i 25 land og kan på ingen som helst måte knyttes til ett nettverk.

Endelig fikk også denne rettssaken en ekspert på Bylock og han kunne fortelle at mobilen til Emre Iper, en av de anklagede, ikke hadde et snev av Bylock og aldri har hatt det. Dette virket å komme overraskende på dommeren og han visste ikke helt hva han skulle si.

På samme måte har alle de andre «bevisene» mot journalistene falt, alle vitnene har snudd og endt med å forsvare avisen istedenfor å støtte aktoratet som de var innkalt som vitne for.

Nå har saken dermed rett og slett ingen beviser igjen, ingen vitner som kan vitne for aktoratet og ingen eksperter som kan bekrefte noen av ryktene som er spredt i den regjeringstro presse mot uavhengige og kritiske journalister i Tyrkia.

Dystopiske fortellinger

Fortvilelsen som sprer seg når ingen ting likevel skjer, kjenner man i luften i rettssalen. Den minner om en scene jeg så på flyet til Istanbul, Istanbul kırmızısı (Red Istanbul, 2017) som formiddagsunderholdning. Orhan spør en kvinnelig bekjent om det er slik at Deniz (en felles venn) er «så ulykkelig». Da titter kvinnen litt oppgitt opp på Orhan og svarer: «Vi er alle ulykkelige».

Dette er den korte beskrivelsen av den tyrkiske tilstanden under nåværende regime.

I pausen i rettssaken tirsdag fortalte et av familiemedlemmene meg om sitt besøk i fengselet i forrige uke. En av de innsatte hadde dagen før spurt en av vaktene om ikke han kunne få låne den siste romanen til Ahmet Altan fra det nylig etablerte biblioteket i fengslet. Vakten svarte at den boken hadde de dessverre ikke, men de hadde forfatteren selv sittende i en celle litt lenger bort, om det kunne hjelpe.

Vi måtte le, for slike tragikomiske og dystopiske fortellinger er det mange av. Det å le av galskapen gjør oss godt når det er blitt verre enn verst?

Tortur i fengselet

Ellers er ikke rapportene fra fengselet lystige.

En av dem som nylig er blitt sluppet ut, fortalte om omfattende tortur mot gülenistene. Faktisk blir de utsatt for verre tortur enn det kurderne blir utsatt for. Han understreket også at de over 50.000 nye, politiske fangene ikke er vant til å sitte i fengsel og er derfor hjelpeløst overlatt til fangevokterens infame metoder i motsetning til kurderne som er godt organisert i fengslene og tar seg av hverandre.

Jeg har til gode å høre europeiske ledere filleriste vår allierte Tyrkia for bruken av tortur, som er imot alle internasjonale lover. Dette må den nye utenriksministeren vår snarest gjøre noe med.

Vi har vært vitne til meningsløs pining fanger og ydmykelse av deres familier på selve årsdagen for politiets raid mot Cumhuriyet og arrestasjonen av de første journalistene 31. oktober 2016. Denne saken har også hatt høringer på to andre symboltunge dager som den 24. juli, pressefrihetens dag i Tyrkia og den 11. september, 9/11.

Enda en ny høring

Nå for første gang på mange år ryktes det om at det kan være endringer på gang i Tyrkia.

Det er kanskje ikke først og fremst fordi Meral Akşener har dannet et nytt parti, Det gode parti. Det er etablert for å slå Recep Erdogan i presidentvalget neste gang og det sies at flere av partitoppene i presidentens eget parti ønsker å reise utenlands for å sikre seg før det hele raser sammen. Hvor lenge kan man pine befolkningen?

Alle de fremmøtte under rettssaken håpet bare på en ting: At avisens ansatte og folkets helter, de siste fire som sitter i fengsel, Ahmet Şık, Murat Sabuncu, Akin Atalay og Emre Iper, skulle bli satt fri mens saken pågår.

Men da dommeren returnerte etter en lang dag i rettssalen forkynte han at ingen av de fire vil sluppet fri mens saken fortsetter.

Ny høring 25 desember. Vi er alle ulykkelige i dette landet!

2017: Turkey: Hasip Yanlıç

Norwegian PEN and PEN International are concerned at the arrest and detention of writer and Kurdish PEN member Hasip Yanlıç who was charged on 6 July 2017 with “aiding and abetting a terrorist organisation without being a member” after being arrested at his house in Diyarbakır. Norwegian PEN and PEN International fears that Hasip Yanlıç is being targeted for his writings and outspoken stance on linguistic rights and Kurdish education. In this letter, we call on the Turkish authorities to release Yanlıç immediately.

Minister of Justice Abdülhamit Gül
Ministry of Justice
Milli Müdafaa Caddesi: 22
Bakanlıklar
06659 Kızılay-Ankara
Republic of Turkey

Oslo 16th August 2017

Dear Minister,

Norwegian PEN is concerned to hear of the arrest of Hasip Yanlıç who on 6th July this year was charged with «aiding and abetting a terrorist organisation without being a member», and is currently being held in Diyarbakır Closed D Type Prison.

We fear that Yanlıç is being targeted solely for his writings and his outspoken stance on Kurdish education and linguistic rights.

Norwegian PEN calls for the immediate and unconditional release of Yanlıç, as well as of all other detained writers and jounalists as long as they are not being charged with a criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

We furthermore call on Turkish authorities to not use the state of emergency to crack down on peaceful protests, civil society, media and education. We likewise urge Turkish authorities to put an immediate stop to the crackdown on the Kurdish regions, and to do their utmost to bring about a peaceful solution to the ongoing conflict.

Yours sincerely,

Ms Johanne Fronth-Nygren
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
President Recep Tayyip Erdoğan
Prime Minister Binali Yıldırım
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Tyrkianytt nr 7, juli 2017

Tyrkianytt Nr 7/juli 2017

Nedenfor er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetsbrevene fra vår tyrkiske samarbeidspartner Initiative for Freedom of Expression som sender ut ukentlige “Freedom of Expression Bulletin”. Frem til folkeavstemningen i Tyrkia i april sender vi, med jevne mellomrom. ut en redigert utgave på norsk av disse nyhetsbrevene.
The Initiative for Freedom of Expression har kartlagt pågående rettssaker mot skribenter, journalister og andre frie ytrere i sin database Current Trial Library.

Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 Cumhuriyet-rettsaken
Syv av de 11 journalistene fra avisen Cumhuriyet, tiltalt for terrorisme i en rettsak i Istanbul forrige uke, blir nå løslatt, men er fortsatt under “juridisk overvåking”, Guray Oz, Bulent Utku, Turhan Guney, Mustafa kemal Gungor, Musa Kart, Hakan Karasinir og Onder Celik blir løslatt. Fire medarbeidere sitter fortsatt fengslet, blant annet Ahmet Sik. Neste rettsmøte i denne saken finner sted 11. september.
Rettsaken ble fulgt av Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe. Les hans kronikk Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes?, som sto på trykk i Aftenposten 27. juli. Lorentzen publiserte informasjon om rettssaken underveis, hans oppdateringer på Facebook kan leses i sammendrag her.
Direktør Kristenn Einarsson i Den norske Forleggerforening fulgte også rettssaken på vegne av IPA (International Publishers Association).

‘Forfølgelse’ som hovedsak i tyrkisk rett i 2016
Ifølge det tyrkiske justisdepartementet ble det igangsatt 46 193 undersøkelser der de tiltalte ble anklaget for «å rakke ned på den tyrkiske nasjonen, regjeringen i Republikken Tyrkia, nasjonalforsamlingen i Tyrkia og regjeringen og dens institusjoner» (artikkel 301 i den tyrkiske straffeloven), og for å «fornærme presidenten» (artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven). I løpet av 2016 ble det tatt ut tiltale i 4 936 av disse sakene. Det ble gjennomført rettsaker for 4 750 av de tiltalte, 138 av dem barn.

«Gezi»-anklager mot 192 personer etter fire år
Anklager er blitt utarbeidet mot 192 personer som deltok i Gezi Park-protester i Izmir, fire år etter protestene. De 24-siders anklagene krever totalt 80 års fengsel for de tiltalte. 23 av de 24 sidene i anklageskriftet består av en liste over navn, og deltakerne er anklaget for «å bryte loven om møter og demonstrasjoner.»

Massearrestasjoner av menneskerettighetsforkjempere Representanter fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner møttes tidligere denne måneden på Büyükada (den største av prinseøyene i Marmarahavet). Representantene ble arrestert på hotellet de bodde på. De ni representerte blant annet borgerforeningen, kvinnekoalisjonen, Amnesty International, en menneskerettighetsagenda-foreningen og en forening for overvåking av likeverdige rettigheter. Årsakene til at også en tysk og en svensk lærer ble arrestert er ikke kjent.
De ble arrestert og satt i varetekt den 5. juli for en uke, anklaget for «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon». Istanbul Terrorism and Organized Crimes Investigation Bureau utstedte så en ytterligere sju dagers varetekt. Advokat Selin Nakıpoğlu kunne da melde at hjemmene til de arresterte var blitt ransaket 10. juli og at deres advokater først ble informert etter at ransakingen var blitt gjennomført.
Etter arrestasjonen arrangerte Amnesty International et pressemøte i hovedkontoret i London. Amnesty Internationals direktør John Dalhuisen sa at arrestasjonene «avslører menneskerettighets- og rettferdighetssituasjonen i Tyrkia.» De arresterte MR-forkjemperne står overfor tre ulike terroranklager, som Dalhuisen kalte «absurde». «En stor opprydding blir utført i Tyrkia etter kuppforsøk … Alle opposisjonelle syn blir framstilt som fiender av folket. Nå må resten av verden gjøre det klart og tydelig at Tyrkia har krysset en grense», sa Dalhuisen.

Figen Yüksekdağ endelig i retten etter 242 dagers varetekt
Figen Yüksekday ble arrestert og satt i varetekt 4. november 2016. Hun er fortsatt en av lederne i People’s Democratic Party (HDP). Yüksekdağ er nå i retten for første gang siden hun ble arrestert.
En pressemelding som hennes advokater hadde skrevet ble stoppet av politiet. En rekke advokater forsøkte å reise til Ankara fra Istanbul for å være til stede under rettsaken, men bussene deres ble hindret av politiet. Andre partiledere, på vei til rettsaken fra forskjellige provinser, ble nektet innreise i Ankara. Tidligere ble HDP-styret, inklusive flere parlamentsmedlemmer, forhindret av politiet når de skulle til fengselet der Yüksekdağ satt i varetekt.

Den mest sensurerte nyhetsnettet i Tyrkia søker plass i Guinness Rekordbok.
Tyrkiske myndigheters kontor for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (BTK) har igjen sensurert nettsiden sendika.org. Dette nettstedet har rekord i å være den mest sensurerte nyhets-websiden i Tyrkia og har slitt med sensur siden 25. juli 2015. På denne bakgrunn søker nettstedet nå om plass i Guinness Rekordbok.

Leyla Zana frikjent i første høring
Diyarbakırs høyesterett har nå frifunnet People’s Democratic Party (HDP) parlamentsmedlem Leyla Zana, som var under tiltale for «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon», for å «rose forbrytelse og det kriminelle» og for å «delta ubevæpnet i ulovlige møter og demonstrasjoner og ikke spre seg til tross for advarsel». Zana ble frikjent i første rettsinstans, der tiltalen hadde en strafferamme på inntil 21 år, grunnet ulike marsjer og demonstrasjoner hun deltok i.

Unntakstilstanden forlenget igjen
Den tyrkiske unntakstilstanden, kunngjort 21. juli 2016 etter kuppet 15. juli, er blitt forlenget i tre måneder. I de tidligere kunngjøringene fra myndighetene vedrørende den midlertidige unntakstilstanden ble det angitt at denne prosessen forventes avsluttet så snart som mulig, og at man muligens ikke trengte å benytte hele tremånedersperioden. Men da unntakstilstanden hadde vart et helt år, var den blitt forlenget for fjerde gang.
26 lovbestemte avgjørelser ble vedtatt det første året av unntakstilstanden. Mange forskrifter, som var i strid med de internasjonale lovprinsipper, ble utarbeidet på bakgrunn av disse dekretene. Over 100 000 offentlige ansatte ble sagt opp fra offentlige tjenester og mer enn tusen private skoler, publiseringsinstitusjoner og foreninger ble stengt. Kun fem av disse forskriftene ble vedtatt etter å ha blitt diskutert i parlamentet.
Ifølge de siste tallene som ble offentliggjort av statsminister Binali Yıldırım, ble det reist straffesaker mot 168 977 mistenkte, og 33 180 av dem ble suspendert fra offentlig tjeneste. Ifølge informasjonen fra Justisdepartementet ble det gjennomført over 50 tusen arrestasjoner.

Tre måneders overvåkingsrapport fra BIA-net
Independent Communication Network (BIA-net) har lansert sin medieovervåkingsrapport for april – juni 2017. Totalt 136 journalister var i fengsel pr. 1. juli ifølge rapporten. De ulike anklagene inkluderte «medvirkning til kuppforsøk», «ulovlig organisasjonsmedlemskap», «ulovlig organisasjonspropaganda», «fornærmelser mot presidenten» og å «rakke ned på statsinstitusjoner». Kun 17 journalister ble frikjent og hele 13 journalister ble dømt til totalt 60 år og 11 måneders fengsel.

PEN International: «Vi har aldri registrert så mange forfattere i fengsel i ett land på en gang»
I en uttalelse i forbindelse med det første jubileum for kuppforsøk 15. juli 2016, har PEN International pekt på rettighetsbrudd og arrestasjoner av journalister og forfattere under unntakstilstanden. Uttalelsen, undertegnet av 35 PEN-sentre, påpeker blant annet: «Over 160 medier og utgivere er stengt siden juli 2016. Over 165 forfattere, journalister og medarbeiderne er blitt fengslet i påvente av rettssak. Dette gjør Tyrkia til den største fengsleren av journalister og forfattere i verden, og landet overgår nå Kina og Eritrea kombinert. Aldri i PENs nær 100-årige historie har vi registrert så mange journalister og forfattere i fengsel i ett land på en gang».

Tyrkia dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECHR)
Et søksmål ble i sin tid reist mot tre personer i organisasjonsutvalget for Newroz-feiringen i Denizli for 14 år siden. Saken hadde konkludert med dommer mot de tre tiltalte, som nå har sendt en søknad til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECHR). Komiteens medlemmer Mesut Yıldız, Mehmet Sıddık Eker og Zeynel Onver ble i 2006 dømt til halvannet års fengsel og 343 tyrkiske lira i bot med bakgrunn i påstanden om at noen deltakere i feiringen hadde «sunget illegale slagord og sanger», og at noen hadde «gitt uttrykk for separatistiske tanker». ECHR har bestemt at dommene mot organisasjonskomiteens medlemmer brøt friheten til å møte og til å organisere seg, og utstedte en bot på 1500 euro til dekning av domstolsutgifter som skal betales av tyrkiske myndigheter.

… og fornærmelsene fortsetter ….
People’s Democratic Partys (HDP) nestleder, Ahmet Yıldırım, er blitt dømt til 1 år og 2 måneders fengsel for å ha «fornærmet presidenten». Parlamentsmedlemmet er også blitt straffet ved at retten har fratatt ham hans politiske rettigheter. Yıldırım tiltalt på grunn av en pressemelding om portforbudet i Cizre den 12. september 2015.

Oversatt fra engelsk og redigert av Carl Morten Iversen.

Rettssaken mot Cumhuriyet, dag for dag

På vegne av Norsk PEN dekket Jørgen Lorentzen rettssaken mot de 17 ansatte i avisa Cumhuriyet 24. juli til 28. juli i Istanbul.

Nedenfor har vi samlet informasjon fra Jørgen Lorentzen underveis i rettssaken.

Du kan høre Jørgen Lorentzen fortelle fra rettssaken til Studio 2 på P2 24. juli.
Eller lese kronikken Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes?, som sto på trykk i Aftenposten 27. juli.

Det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes

Sjefredaktør Murat Sabuncu i den uavhengige avisen Cumhuriyet forklarer seg for retten.
Tegning: Murat Baso

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Av Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkiagruppe

Hvordan skal man reagere når hverdagen er blitt omgjort til galskap? Når de tingene du har gjort hver eneste dag i 20 -30 år plutselig er blitt kriminelt? Når du i tillegg må stå ovenfor dommen og forsvare det livet du har levd og den jobben du har gjort?

Hvordan skal man beskrive den galskapen jeg er vitne til når journalistikken nå er satt under tiltale i Tyrkia?

Under den nå pågående rettssaken mot 17 journalister fra den velkjente og respekterte avisen Cumhuriyet er det nettopp det hverdagslige som beskrives og mistenkes. Saken begynte på mandag og avsluttes i morgen. Det er disse 17 journalistene, redaktørene, tegnerne og styremedlemmene som i tur og orden (ikke alle, for to av dem har rømt landet) står foran dommeren og forteller om artikler de har skrevet, om telefoner de har tatt, personer de har møtt og intervjuet, om beslutninger om overskrifter som redaktøren har tatt, om redaksjonsmøter og diskusjoner om prioriteringer av saker, om strategier for mediehuset Cumhuriyet.

Vi hører om detaljer og hverdagsliv, om saker og ting som alle aviser i hele verden gjør hver eneste dag.

Store demonstrasjoner
Galskapen er at dette hverdagslivet plutselig er flyttet inn i et rettslokale. Ikke hvilket som helst rettslokale, men et av verdens største, rettspalasset Caglayan i Istanbul, som er i ferd med å gå gjennom sakene til de over 40 000 arresterte og tiltalte etter kuppforsøket i fjor. Aldri noensinne har så mange journalister og skribenter stått på listene over tiltalte, og myndighetene fortsetter å arrestere skribenter selv nå ett år etter kuppforsøket. Mandagen åpnet med store demonstrasjoner utenfor rettslokalet. Over tusen mennesker var møtt frem for å vise sin solidaritet med de fengslede journalistene. Deretter var det et kaos uten like da flere hundre mennesker forsøkte å presse seg frem for å komme inn i et rettslokale som tar 75 personer. Etter flere timers forsinkelse med mye hyling og skriking, kom saken endelig i gang mandag ettermiddag. Det var en sterk opplevelse å se de 11 tiltalte som har sittet fengslet siden oktober/november i fjor komme inn til trampeklapp og tilrop fra salen:

Familie som vinker og kysser i luften til mennene som vinker og smiler tilbake. Alle vil forsøke å si til hverandre at vi har det bra, alt er fint! Det var også sterkt å se hvordan de 11 mennene kastet seg om halsen på hverandre, for de har ikke sett hverandre siden de ble sperret inne.

Journalistikk på tiltalebenken
I to dager har jeg hørt på vitnemål fra de tiltalte. Det har skiftet mellom det dypt tragikomiske til det rent komiske, men mest av alt det hverdagslige, rapporteringer fra hverdagen som journalist. I den omfattende tiltalen på 368 sider er all bevisførsel relatert til tekster publisert i avisen gjennom de siste årene.

Derfor er det journalistikkens vesen og arbeidsformer som er på tiltalebenken.

Hovedanklagen mot avisen er at gjennom det som der er blitt skrevet så har den bidratt til å «diskreditere og nøytralisere den tyrkiske republikken og regjeringen» og dermed må anses for å «støtte en terrororganisasjon uten å være medlem».

I denne sammenheng dreier det seg da om støtte både til PKK (den kurdiske geriljaen) og Gulen-bevegelsen.

Det er ingen spesiell grunn til at disse 17 er på tiltalebenken, eller at det er kun 11 av dem som er fengslet. Det kunne like godt være 11 andre fra avisen. For det er gjennom tilfeldighetenes spill at den tyrkiske regjeringen kan skremme alle de andre fra kritisk aktivitet. Ingen vet hvem som blir fengslet eller tiltalt, og ingen vet når staten eventuelt slår til. Grensen mellom de som er innenfor og de som er utenfor er veldig tynn.

Gulen-kritiker tiltalt
Et eksempel på hvordan tilfeldighetene rår er arrestasjonen av kronikøren Ahmet Sik. Avisens ansatte bestemte seg for å sende et nyttårsbilde av hele redaksjonen og sende til de journalistene som var blitt fengslet to måneder tidligere. Ahmet Sik var med på dette bildet og vinket til sine kolleger i fengsel. Dagen etter, 30. desember, ble han selv arrestert. Da bildet kom frem på nyttårsaften til de Cumhuriyet-innsatte i gigantfengselet Silivri, så satt Sik selv i fengsel og mottok bildet hvor han står og vinker. Det er grunn til å legge til at Ahmet Sik lenge har vært den som sterkest har kritisert Gulen i tyrkisk offentlighet, til og med har han skrevet bok om det. Nå er han selv tiltalt for å støtte bevegelsen!

Kafkaaktig galskap i retten
Et annet eksempel er at mannen som utarbeidet tiltalen mot Cumhuriyet, Mehmet Ekici, nå selv er blitt tiltalt for å støtte Gulen-bevegelsen. Den anklagende er selv blitt anklaget.

Det er som om man ser på både den nye anklageren og dommerne at de sitter og svetter og er engstelige for hva de sier og uttrykker. Er de for ettergivende og vennligsinnet i sine refleksjoner og spørsmål, kan de selv risikere å bli fengslet. Det hele er blitt et politisk teater hvor alle vet hvilke roller de spiller og at det er lite de kan gjøre med det. Rettssalen i dag er fylt opp av den tyrkiske intelligentsia og selv dommerne har høyere utdanning. Likevel er det en nedverdigende

En journalists hverdag
I dag er det sjefredaktøren Murat Sabuncu (etter at Can Dündar måtte flykte) som har forklart seg.

«I min karrière har jeg skrevet hundrevis av artikler og aldri har jeg lovprist noen politiske ledere», forklarer han og fortsetter med å legge vekt på at avisens stolthet er dens uavhengighet gjennom hele den tyrkiske republikkens historie siden 1923.

Det er smertefullt å høre Sabuncu forklare seg om overskrifter (brukt i avisen) som er nevnt i tiltalen, artikler han har skrevet, mennesker han har snakket med.

Flere ganger må han gjøre det klart at det er en journalists oppgave å snakke med folk! Som de andre, er heller ikke Sabuncu redd for å sette ord på hva som her skjer – dette er en rettssak mot journalistikk!

«Vi er satt i fengsel for historier vi har fortalt», påpeker han, «intet annet».

167 journalister og skribenter er fengslet i Tyrkia i dag, det er vanskelig å se hvordan ytringsfriheten kan reddes i et land som sakte beveger seg mot stupet. Innimellom er det glimt av håp, for eksempel at hele 1100 advokater har signert som forsvarere for de 17 tiltalte. I stor grad fordi tre av de tiltalte, medlemmer av styret i Cumhuriyet, selv er advokater. Tydelige uttrykk for at solidaritet og samhold finnes fortsatt.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
For Norge og Europa er det viktigere enn noensinne å være tydelig i sin kritikk av rettsgalskapen som pågår i landet. Tyskland har skjerpet sin kritikk, fra Norge er det foreløpig stille.

Det er absolutt grunn for den norske regjeringen å klage Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Er det noe president Erdogan frykter så er det den. Allerede har flere tusen klaget sakene sine inn hit, og også Cumhuriyet-saken er klaget inn for domstolen. Saken mot Cumhuriyet vil fortsette frem til fredag, og det er lite sannsynlig at det blir avsagt noen dom i saken. Derfor er forsvarets viktigste krav at de 11 som sitter i fengsel blir frigitt mens saken pågår. Kun tilfeldighetene vil vise hva som skjer.

Jørgen Lorentzen rapporterer fra rettsaken mot journalistene og redaktørene i tyrkiske mediehuset Cumhuriyet. Saken avsluttes i morgen, fredag.

Kronikken ble publisert i Aftenposten 27. juli 2017.

PM: Tyrkisk rettsparodi

PRESSEMELDING FRA NORSK PEN

Jørgen Lorentzen, medlem av Norsk PENs Tyrkia-gruppe, observerte tidligere denne måneden tre ulike rettssaker mot skribenter og journalister i Istanbul.  I en kronikk i Aftenposten forrige uke sier han blant annet at sakene “er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.”

Samtlige rettssaker tiltrakk seg mange internasjonale observatører.  “Det internasjonale nærværet er viktig, og det hjelper”, sier Lorentzen etter hjemkomsten til Norge.  Men myndighetene liker ikke den oppmerksomheten rettssakene får internasjonalt.  Derfor gjør de alt de kan for å forhindre observasjon.  Saker blir utsatt eller forsinket, man skylder på feil på lydanlegget, man skifter rettssal til en som er så liten at observatører knapt får plass, etc.

De tre sakene er

Sakene mot en rekke journalister som deltok i en “gjesteredaktør”-kampanje til støtte for den stengte prokurdiske avisen Özgür Gündem.  Disse sakene ble utsatt for annen gang

Saken mot forfatteren Asli Erdogan.  Denne ble også utsatt til slutten av oktober, men hun, og medtiltalte Necime Alpay, fikk opphevet et pålagt reiseforbud.

Saken mot forfatter og journalist Ahmet Altan og broren Mehmed Altan som er tiltalt for å kjenne noen med tilknytning til kuppet i Tyrkia i fjor sommer.  De to har sittet fengslet uten dom siden 10. september i fjor og saken ble sist uke utsatt igjen.  Lorentzens kronikk forklarer mer om bakgrunnen for denne saken.

Ahmet Altan har også skrevet en 100-siders forsvarstale som han fikk lese opp i retten: A portrait of the Indictment as Judicial Porn.

«Det mest betenkelige er at det tyrkiske rettsvesenet nå har begynt å bruke det «ubevisste» i sin bevisførsel, for hovedanklagen i tiltalen mot Ahmet Altan er at han dagen før kuppet 15 juli i fjor deltok i et timelangt TV-show hvor han sendte ut «ubevisste beskjeder» om kuppet dagen etter!”, sier Lorentzen i en avsluttende kommentar.

Norsk PENs styreleder, William Nygaard, legger til at “rettssituasjonen i Tyrkia utvikler seg stadig mer foruroligende. PEN vil i tiden som kommer følge utviklingen med årvåkenhet og sikre at de internasjonale samfunn holdes orientert»

  1. juni 2017

Eventuelle spørsmål kan rettes til:
Jørgen Lorenzen, mobil: 464 23 318
William Nygaard, mobil: 908 92 601