Årets første markering foran Saudi Arabias ambassade


Fredag 6. januar 2017 holdt Norsk PENs styremedlem Dag Larsen appell under Amnestys månedlige demonstrasjon foran den saudiarabiske ambassaden i Oslo. Det er i disse dager to år siden bloggeren Raif Badawi mottok de første 50 av i alt 1000 piskeslag, som del av en straff han er idømt for å ha opprettet en blogg for fri ytring.  Les Dag Larsens appell her:

Appell ved Saudi-Arabias ambassade 6. januar

Den irske forfatteren Frank O’Connor kalte novellen «The Lonely Voice». Men mon tro om det ikke gjelder all skriving der det er en som forteller. Der det finnes en holdning eller en intensjon, en som skriver og vil noe med det, der handler det også om en som vil meddele seg. Det er denne ene stemmen som blir stående mot det hodeløse korets tilflukt i enstemt og ensrettet tale og skrift. Det kan være vanskelig nok å klare å stå imot et slikt kor i et land der du har lovbeskyttelse for å stå imot. Men hva med land der en frimodig ytring er grunnlovsstridig? Der religionen ikke tilhører deg, men en klasse som har full kontroll over statsapparatet. Der frafall fra troen kan føre til at du blir arrestert, tiltalt og dømt til fengsel og pisking. Og til og med dødsstraff for at du er en frafallen. Det skal stort mot til å skrive der dette er konsekvensene.

Saudi-Arabia er et slikt land. Det bryter daglig med grunnleggende menneskerettigheter, det bryter med verdier som angår selve troens vesen.  Der er religionen et politisk maktmiddel for å kontrollere innbyggerne og frata dem egenverdi. Og de vestlige landene, som ellers er særdeles ivrige til å påtale andre lands overgrep og brudd på ytringsfrihet og menneskerettigheter, og som med USA i spissen ikke unnslår seg å være med på å sette Midt-Østen i brann – ja, hva gjør de vestlige landene med Saudi-Arabia? Sitter så stille de bare kan i båten. Fordi de er avhengige av Saudi-Arabias olje. Det sies ofte at det er vanskelig å forstå seg på Midt-Østen, og det er sant, men det er heller ikke vanskeligere enn å forstå det viktigste og de vestlige landenes ynkelighet: Oljen som avgjørende ressurs, manges ulykke og verdens sterkeste maktmiddel.

Friheten til innbyggerne i enhver stat er avhengig av stemmer som tør å si det som det er, som tør å sette tankene fri til deling med andre. Tanker, meninger og kunnskap som kommer fra en til alle. Det er kraften i denne bevegelsen som skremmer despoter. De vet at tanker ikke er frie før alle har rett til å dele dem. Det er avgjørende for despoter å stanse de enkelte stemmene. Derfor er det så viktig for alle som støtter den frie tanken og den frimodige ytringen å støtte den ene stemmen. Og stanse despotene.

Dag Larsen
Styremedlem i Norsk PEN

Foto: Brit Bildøen

2016 Iran: Keywan Karimi

Prominent filmmaker Keywan Karimi has received a summons to begin serving his sentence on 23 November 2016. Karimi was sentenced to six years’ imprisonment and 223 lashes on 13 October 2015 by Branch 28 of Tehran Revolutionary Court for ‘insulting the holy sanctities’, ‘spreading propaganda against the system’ and ‘illegitimate relations’. An Appeals Court upheld his sentence in February 2016, ruling to suspend five of his six-year punishment for a period of five years. He is now required to serve a one-year prison term and receive 223 lashes.

To
President of the Islamic Republic of Iran, Hassan Rouhani
Pasteur Street, Pasteur Square
Tehran, Islamic Republic of Iran

Oslo, December 12th 2016

Your Excellency President Hassan Rouhani,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the conviction and harsh sentence imposed on filmmaker Keywan Karimi, and we are calling on the Iranian authorities to quash his conviction as it is connected to his peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are especially concerned about his flogging sentence, which violates the absolute prohibition in international law against torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.

We are also calling for the immediate and unconditional release of all other writers and journalists currently detained in Iran in connection with their peaceful exercise of their right to freedom of expression, in accordance with Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which Iran is a state party.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

1. desember 2016: Temakveld om Tsjetsjenia

Velkommen til Tsjetsjenia-kveld på Litteraturhuset!

Tre ulike stemmer forteller om livet i den russiske republikken som de siste tyve årene har vært herjet av krig, intern flukt og et autoritært regime. Vi ser nærmere på den skrivendes dilemma i krigen: Kan jeg fortsette å bruke ord, eller må jeg gripe til våpen? Hvilke valg må tas, hvilke muligheter finnes? Og hva er fremtiden for Tsjetsjenia og landets forfattere?

De tsjetsjenske eksilforfatterne Musa Mutaev, Mikail Eldin og Islam Elsanov bor i Norge, og bidrar alle på denne temakvelden. Musa Mutaev vil lese noen av sine tekster, mens Islam Elsanov vil vise kortfilmen «I villniset». Mikail Eldin samtaler med Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI og Tsjetsjenia-kjenner, om selvbiografien «The Sky Wept Fire» som skildrer hans virke som journalist og geriljasoldat.

Arrangør er Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere, som har tatt initiativ til en serie arrangementer med formål å presentere utenlandske forfattere som lever og arbeider i Norge.

Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Arrangementet er gratis og finner sted på Litteraturhuset i Oslo, Amalie Skram (2. etasje), torsdag 1. desember kl. 19.00.

Velkommen!

Arrangementet er støttet av Kulturrådet, Norsk Forfattersentrum, Fritt Ord og skribentorganisasjonene.

2016: International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists

anna-politkovskaya

In solidarity with PEN International and PEN Centers around the world, Norwegian PEN observes November 2nd as the International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists.  On this day we commemorate journalists who have been killed in their search for truth and transparency, and for reporting news to the public in an attempt to hold both governmental and non-governmental actors honest and accountable.  As PEN International reports, 80 cases of impunity for crimes against journalists were recorded in 2015, and it is high time to “end to the climate of impunity that allows attacks against journalists to go unpunished”.

In light of this international day of recognition, PEN wishes to highlight the case of Anna Politkovskaya, a prominent Russian investigative journalist and writer, whose work on the Chechen conflict and vociferous criticism of President Putin’s policies in Chechnya ultimately led to her untimely death on 7 October, 2006.

Due to her rigorous reporting for Novaya Gazeta, and her open critiques of Putin’s regime, Politkovskaya was subject to severe harassment from Russian authorities, and in 2004 she was poisoned a flight to North Ossetia, on her way to negotiate the release of hostages in a Beslan school.

On 7 October, 2006, Politkovskaya was the victim of a contract killing; she was found shot in the head in the elevator of her Moscow apartment, and though 5 men were finally convicted of her murder in June 2014, it is widely believed that the true masterminds behind her killing, and those that ordered the attack have not been brought to justice.

Tragically, Politkovskaya’s death is only one of many such stories among journalists.   Similarly, Akhmednabi Akhmednabiev was shot to death in 2015 outside his home in Makhachkala, and now, three years later, no one has been arrested in connection with his murder. In 2009, journalist and human rights defender Natalia Estemirova, a colleague of  Politkovskaya’s, was kidnapped and murdered in Grozny, Chechnya.  Her family is still awaiting justice seven years later.

According to PEN International, “impunity remains a serious concern in Russia, with the Committee to Protect Journalists recording at least 36 cases of murders of journalists in the country since 1992, the majority unresolved”.

Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee call on President Putin and the Russian authorities to honour their commitment to free speech and freedom within their media, and to demonstrate this commitment with a renewed investigation into Politkovskaya’s death, with an aim to identify and convict those who are truly responsible for her assassination.

An open letter to President Putin:

2 November, 2016

To His Excellency
President Vladimir Putin,

On behalf of Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee, we call on you and the Russian authorities to honour your domestic and international commitments to freedom of expression, and to ensure the effective protection of this right for journalists, as well as their protection against all forms of violence that result from their work.

We observe November 2nd as the International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists, and take this opportunity to remember Anna Politkovskaya, the journalist and writer who was assassinated on 7 October 2006, after taking a critical stance of the Russian government’s policies in Chechnya.

Although we recognize the efforts that have been made thus far in connection with Politkovskaya’s murder, namely the conviction of 5 of her killers in 2014, we do not feel that justice has been served, or that the actors truly responsible for her death have been exposed.

We urge the Russian authorities to demonstrate their commitment to end impunity for crimes against journalists by renewing their investigation into Politkovskaya’s death, and by identifying and convicting the masterminds behind her killing.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

Ms Iva Gavanski
Advisor, Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2016 Tyrkia: Cemil Ugur

Norsk PENs komité for fengslede forfattere har sendt brev til president Erdogan (se under) med krav om umiddelbart å løslate journalist Cemil Ugur, som sitter fengslet anklaget for å være medlem av en terrororganisasjon og å spre propaganda for en ulovlig organisasjon. Anklagene mot Ugur kom da han i august rapporterte fra en solidaritetsmarkering for fengslede skribenter, utenfor et fengsel i Mersin.

cemil-ugur

To
President Recep Tayyip Erdoğan
Cumhurbaşkanlığı Külliyesi
06560 Beştepe-Ankara

Oslo, October 20th 2016

Dear President Recep Tayyip Erdoğan,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the situation for the journalist Cemil Uğur, who is being held in Mersin E Type Closed Prison. We are calling for Cemil Uğur’s immediate and unconditional release whom we consider is being held solely in connection with the peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are also calling for all detained writers and journalists to have access to lawyers and to be released if they are not to be charged with a recognizably criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Seminar, 13th September: What’s happening in Turkey?

muzisyen sanar yurdatapan
We have invited Turkish activist and freedom of expression defender Sanar Yurdatapan to tell us about the situation for freedom of expression in Turkey after the coup attempt 15th July. Since 1995, Sanar Yurdatapan has been the driving force and spokesperson for the organisation The Initiative for Freedom of Expression. Link to the website: http://www.dusun-think.net/index.php?

The seminar will take place on Tuesday 13th September at 19:00 at the Fritt Ord Foundation in Uranienborgveien 2, Oslo.

PROGRAM:
Welcome by William Nygaard, President of Norwegian PEN

Introduction by Sanar Yurdatapan, former head of the Initiative for Freedom of Expression in Turkey.

Followed by a panel discussion led by Jørgen Lorentzen, member of the Turkey Committee in Norwegian PEN.
The participants are:
Nerina Weiss, researcher at FAFO
Siri Neset, researcher affiliated with the Chr. Michelsen Institute
Nils Butenschøn, professor at the Norwegian Center for Human Rights, University of Oslo
Eugene Schoulgin, vice-president of PEN International

The Turkish journalist Ragip Zarakolu will close the seminar with an appeal.

In response to the attempted coup in Turkey on 15th July 2016, the government introduced a state of emergency «to quickly remove all the elements of the terrorist organization that was involved in the attempted coup.» Since then, thousands of academics were dismissed, many journalists have been arrested, and publishers and media houses been closed. Civil servants in the military, the judiciary and the police have experienced gross violations of their rights. They have been accused of complicity in the coup and of sympathizing with the Gülen movement, which the Erdogan government believes was behind the coup.

A decree adopted under the state of emergency gives all ministers an opportunity to shut down any publication, publisher or dissemination channel which is deemed to pose a threat to national security; meanwhile, courts have forbidden the press to report a number of issues related to the coup.

The last week’s events have exacerbated circumstances that already set strict limitations on the fundamental rights and freedom of expression in Turkey.

What is Turkey’s role from now on? And what is Norway’s position?

Some key words for the evening’s debate include: human rights, freedom of expression, the EU, NATO, the relationship Russia and the United States, Kurds, migration and Syria, terror.

The seminar is organized by Norwegian PEN in cooperation with the Association of Norwegian Editors, the Norwegian Union of Journalists, the Norwegian Press Association, Oslo and Akershus University College, University of Oslo, the Norwegian Publishers Association and the Fritt Ord Foundation.

The seminar is free and open to all.

Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

Innlegg i Aftenposten 2. august 2016.

Prosessene i Tyrkia etter det mislykkede kuppforsøket er blitt kalt for «den største menneskejakten» i landets historie.

Mange tusen mennesker er fengslet. 131 nyhetsbyråer, TV-stasjoner, aviser, radiokanaler og magasiner er stengt. 15000 akademikere har mistet jobben.

Ca 2000 journalister, politikere, akademikere, kjendiser – til og med skolebarn – er pågrepet i kjølvannet av kuppforsøket, ifølge International Press Institute (IPI).

Vi har lenge vært bekymret

Vi har vært bekymret for situasjonen i Tyrkia lenge. Vi har protestert overfor den tyrkiske ambassaden i Norge og har på annet vis forsøkt å få oppmerksomhet om hvordan ytringsfrihet, pressefrihet og akademisk frihet er blitt undertrykket gjennom flere år.

Vi ser de siste ukenes hendelser mer som en forlengelse av en urovekkende utvikling som vi lenge har vært vitne til.

Et land som er vår NATO-allierte, og som er medlem av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet – og som derved har anerkjent de grunnleggende prinsipper om nettopp rettssikkerhet for enkeltpersoner, om ytringsfrihet og om pressefrihet, bør bidra med informasjon, dokumentasjon og åpenhet til sine partnere.

Så lenge denne menneskejakten er omfattet av så mye uklarhet og så liten innsikt, er det all grunn til å frykte at president Recep Erdogan benytter kuppforsøket til ytterligere å kneble maktkritiske stemmer.

Naturlig å søke allianser

Vi forventer derfor at Norge er en god alliert for Tyrkia og det tyrkiske folk, og at Norge bidrar til beste for demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten. Det er også naturlig, slik vi ser det, å søke allianser med andre medlemmer av NATO, Europarådet og OSSE.

Norge bør dessuten lede an i en allianse overfor Tyrkia med de andre nordiske landene, også med de baltiske landene innenfor den såkalte NB8-gruppen.

Seks viktige punkter

Vi forventer at Norge kan bidra slik:

1. Åpne rettssaker: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.

2. Observatører: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene. Norge kan også samarbeide med de skandinaviske landene om et slikt engasjement. Det vil videre være naturlig å oppmuntre andre medlemsland i NATO/Europarådet/OSSE til en lignende aktivitet.

3. Delegasjon: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.

4. Frie medier: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.

5. Akademisk frihet: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise. Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere er blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.

6. Bevilgninger: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.

7. Konferanse: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar.

Styrke vårt nærvær i Istanbul

Disse tiltakene la vi frem i et møte med utenriksminister Børge Brende i går – og vi oppfatter at statsråden var lydhør.

Særlig er rettsprosessene viktige å følge opp nå i første omgang. De fleste av disse vil finne sted i og rundt Istanbul, langt fra den norske ambassaden i Ankara.

Vi vil derfor oppfordre Norge til omsider å styrke vårt permanente nærvær i Istanbul.

Norge har lang tradisjon for å engasjere seg i enkeltlands forhold når mye står på spill. Det gjør det for Tyrkia nå.

Dette innlegget er signert av:
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Hege Iren Frantzen, nestleder Norsk Journalistlag
William Nygaard, styreleder Norsk PEN
Eugene Schoulgin, nestleder PEN International
Curt Rice, rektor Høgskolen i Oslo og Akershus
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

Amanuel Asrat: Ei fengsla poetisk stemme

Den prislønna poeten Amanuel Asrat sit fengsla på femtande året. Truleg blir han halden fanga utan tiltale eller rettssak.
Av Magnhild Bruheim, medlem av Norsk PENs komité for fengslede forfattere. Artikkelen er skrevet for Agenda Magasin.
amanuel

Amanuel Asrat vart arrestert i heimen sin 23. september 2001 under ein aksjon mot statlege og private media, gjennomført av den eritreiske regjeringa for å slå ned på kritikarar av regimet. Opposisjonspolitikarar, studentar og ei rekkje journalistar vart arresterte, det same vart redaktørane av alle privateigde aviser. Ein av desse var Asrat, som var redaktør i Zemen, ei av dei leiande avisene i landet.

Oppblomstring av eritreisk poesi
Amanuel Asrat har fått mykje av æra for oppblomstringa av eritreisk poesi tidleg på 2000-talet. Saman med to venner stifta han ein litterær klubb i 2001, og dette inspirerte til danninga av liknande litterære klubbar i alle dei store eritreiske byane. Asrat er sjølve ein kjent poet og låtskrivar. I skrivinga tar han opp tema som krig og fred og dagleglivet til dei underpriviligerte.

Sommaren 1999 vart eit av dikta hans tildelt ein pris frå the National Holidays Coordinating Committee, som blir drive av People’s Front for Democracy and Justice. Prisen blir rekna som ein av dei mest prestisjefylte blant litterære og kunstnariske prisar i Eritrea. Priskomiteen la vekt på den tydelege anti-krigslinja i poesien til Asrat.

Det prislønna diktet som på engelsk har tittelen «The Scourge of War», viser til den pågåande grensetvisten med nabolandet Etiopia, og skildrar ein blodig kamp mellom to brør.

I 2001 hadde Zemen, avisa der Asrat arbeidde, vorte den leiande litterære avisa i Eritrea, og vart driven av ei gruppe kritikarar som var med på å forme det kulturelle landskapet i landet. På den tida var Asrat kjent som landets mest populære kunstkritikar.

Ingen pressefridom
Ifølgje Committee to Protect Journalists er Eritrea eit av verdas verste land når det gjeld brot på menneskerettane det siste tiåret, etter Kina og Iran. PEN International har opplysningar som tyder på at minst 25 journalistar, forfattarar og politikarar sit fengsla uten rettstryggleik og utan rett til å ytre seg.

Organisasjonen Reportarar utan grenser rangerte i 2010 landet på 178. plass av 178 land når det gjaldt pressefridom. Og ifølgje BBC er Eritrea i dag det einaste landet i Afrika utan uavhengige privateigde media.

Eritrea vart sjølvstendig i 1993 og er ein autoritær eittpartistat med «People’s Front for Democracy and Justice» (PFDJ) som einaste lovlege politiske parti. Isaias Afwerki, som så langt er Eritreas einaste president, var frigjeringsleiar under borgarkrigen med Etiopia. I år 1998 til 2000 var Eritrea i krig med landet dei nokre år tidlegare hadde frigjort seg frå. Den uløyste grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia er framleis med på å hemme den demokratiske og økonomiske utviklinga i landet.

I 1997 vart det vedtatt ei grunnlov som skal garantere for demokrati og menneskerettar, men den har aldri tatt til å gjelde. Nasjonale val har fleire gonger vorte tillyst, men kvar gong avlyst «av omsyn til tryggleiken i landet». Politisk opposisjon er ikkje tillatt, og religionsfridomen er avgrensa. Det er ikkje pressefridom, alle typar media har sidan 2001 vorte kontrollert av myndigheitene og underlagt streng sensur. Ein reknar med at tusenvis av samvitsfangar sit vilkårleg fengsla, utan rettssak. Landet har i tillegg store sosiale utfordringar, som analfabetisme, og arbeidsløysa er stor.

Flyktningar i Noreg
Forholda i Eritrea har ført til store flyktningestraumar. Av dei 200 000 menneska som kom seg over Middelhavet til Europa i 2014, var mange eritrearar, som ikkje såg nokon framtidsutsikter i landet sitt. I 2013 og 2014 utgjorde eritrearar den største gruppa flyktningar som kom hit til landet, skreiv Aftenposten i 2015.

Den norske regjeringa har det siste året vurdert å sende tilbake tusenvis av eritrearane som har søkt om og fått innvilga asyl i Noreg. Bakgrunnen var opplysningar om at den nærmast evigvarande militærtenesta da var redusert til 18 månader. Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Jøran Kallmyr, sa til Aftenposten at dersom det stemte at flyktningane ikkje ville bli straffa med lengre samfunnsteneste, var det grunnlag for å endre den norske praksisen med å gje asyl.

Signala om at regjeringa vurderte å sende eritrearar tilbake, vekte skarpe reaksjonar, mellom anna frå Norsk organisasjon for asylsøkjarar, NOAS. Dei meinte det var grunn til å tvile på lovnadane frå regimet til president Afwerki.

Den norske regjeringa arbeider framleis med returavtale, i tillegg arbeider dei for å etablere omsorgssenter for mindreårige inne i Eritrea. Blant eritrearane som har kome til Noreg, er fleire forfattarar og andre skribentar. Tre av desse er nå fribyforfattarar her. I 2014 vart PEN Eritrea etablert av norske fribyforfattarar.

Uvisst om tilstanden til dei fengsla
Bakgrunnen for arrestasjonane i 2001 var at 15 dissidentmedlemmer i regjeringspartiet PFDJ publiserte eit ope brev der dei fordømte maktmisbruken til presidenten og kalla handlingane hans ulovlege og grunnlovsstridige. Etter dette vart alle dissidentar arresterte, og private aviser vart forbodne. Dette var aviser som hadde publisert intervju og artiklar relaterte til det opne brevet.

Dei eritreiske styresmaktene hevda at arrestasjonane var nødvendige for å ta vare på den nasjonale einskapen. I april 2003 sa president Isaias Afewerki til Radio France Internationale at journalistane som var oppførte som arresterte eller sakna, var betalte for å skapa splitting i landet. Han meinte at ein spion ikkje kunne kallast journalist. I eit anna intervju i 2004 påstod president Afewerki at det ikkje hadde funnest nokon uavhengige media i Eritrea, berre journalistar lønna av CIA. PEN International meiner arrestasjonane vart brukte for å kneble kritikken av den eritreiske regjeringa.

Fjorten år etter aksjonen er situasjonen framleis uklar for Asrat og dei andre fangane. Det er ukjent om det er reist tiltale mot dei, eller om det har vore noko rettssak. Det er grunn til å vera uroa for helsa deira, ettersom dei truleg har vorte utsette for tortur og anna mishandling, mellom anna manglande tilgang på medisinsk behandling. Ifølgje rapportar har minst fire av journalistane døydd i varetekt, mest sannsynleg er talet så høgt som ni. Asrat er truleg ein av dei som har overlevd, internert i fengselet Eiraeiro nord for Asmara.

The Scourge of War

Av Amanuel Asrat.

I samband med International Translation Day i 2015 omsette PEN-medlemmer frå heile verda det prislønna diktet The Scourge of War til sine språk, i alt 15. Diktet er omsett til engelsk ved Tedros Abraham:

Where two brothers pass each other
Where two brothers meet each other
Where two brothers conjoin
In the piazza of life and death
In the gulf of calamity and cultivation
In the valley of fear and peace
Something resounded.

The ugliness of the thing of war
When its spring comes
When its ravaging echoes knock at your door
It is then that the scourge of war brews doom
But…
You serve it willy-nilly
Unwillingly you keep it company
Still, for it to mute how hard you pray!

Bekymringsmelding til den tyrkiske ambassaden

Mandag 14. mars var Norsk PEN, Dommerforeningen, International Commission of Jurists-Norge og Presseforbundet i møte med Ülkü Kocaefe, fungerende ambassadør ved den tyrkiske ambassaden i Oslo. Vi uttrykte vår bekymring for ytringsfriheten,  pressefriheten og rettssikkerheten i Tyrkia. Bekymringene ble oppsummert i følgende brev til ambassaden:

Ülkü Kocaefe
Deputy Chief of Mission of the Turkish Embassy
Turkish Embassy
Halvdan Svartes gate 5
0244 Oslo

Oslo, 14 March 2016

Firstly, we, the undersigned, express our deepest sympathy to the Turkish people after the latest brutal attack in Ankara.

We are extremely concerned about the increasing climate of fear and censorship and the stifling of critical voices in Turkey.

Freedom of expression is one of the most frequently violated rights in Turkey. According to statistics by the European Court of Human Rights (ECHR), Turkey single-handedly surpassed the 46 other states in the Council of Europe (CoE) in terms of cases involving violations of the right to freedom of expression in 2014 and 2015.

Turkish authorities are persecuting citizens that exercise their right to freedom of speech by criticizing the Turkish president and government. Judges, academics, writers and journalists are imprisoned.

Many journalists are imprisoned because of their critical articles, and even more writers and journalists are awaiting punishment for having performed their duty towards society.

Prosecution solicitors, having investigated allegations of serious corruption in President Recep Tayyip Erdogan’s family and associates, have lost their jobs and been prosecuted. Judges have been jailed because of their rulings.

Academics, who asked the government to resume the peace process with the Kurdistan Workers’ Party (PKK), have been accused of supporting terrorism and several of them have lost their positions.

We regret to learn about the police attack on the offices of Kurdish PEN in South East Turkey on 2 February. Rohat Aktas, editor of the Kurdish daily Azadiya Welat was killed 24 February while reporting from Cizre in southeast Turkey.

Both leading international human rights organizations, the Council of Europe and the EU have strongly criticized the Turkish authorities. In the Reporters Without Borders’ ranking of press freedom in the world’s states, Turkey holds a dismal 149th place out of 180.

Freedom of expression – a right enshrined in Turkey’s constitution – is the cornerstone of a democratic and fair society. For a society to be open, free and diverse, individuals must be able to live without fear of reprisals or censorship for what they believe or express.

We, the undersigned organizations therefore  call on Turkish authorities to:
– Ensure free and open debate and expression, offline and online;
– Respect the independence of judges and the judiciary
– Abstain from undue pressure on judges
– Re-establish the independence of the Turkish High Council of Judges and Prosecutors in order to restore its competence as an efficient guarantor for independent judges and an independent judiciary
– Release the judges Metin Özçelik and Mustafa Başer from imprisonment
– Review all relevant articles of the law with a view to bringing them into accord with international human rights standards, in particular the ICCPR and the European Convention on Human Rights, to which Turkey is a state party;
– Drop the charges against Can Dündar and Erdem Gül;
– Release all other writers and journalists detained or on trial in violation of their peaceful exercise of their right to freedom of expression.
– Conduct a swift, transparent and thorough investigation into the death of Rohat Aktas and urge the government in Ankara to look for a peaceful and diplomatic solution to the conflict in southeast Turkey.

Sincerely,

William Nygaard,President Norwegian PEN
Ingjerd Thune , President Norwegian Association of Judges
Vidar Strømme, Board member ICJ-Norway
Kjersti Løken Stavrum, Secretary General, Norwegian Press Association

Les også en samlet juriststands brev Børge Brende, der de ber Regjeringen om å reagere overfor Tyrkia – her.

Ytringsfrihet i overvåkingens tid – Elleve spørsmål til Regjeringen

Hvor mye overvåking utsettes vi for? Og hvorfor? Dagens uoversiktlige situasjon er lite tilfredsstillende og rammer i seg selv ytringsfriheten i Norge.

JON WESSEL-AAS
WILLIAM NYGAARD
ELISABETH EIDE
REIDUN KJELLING NYBØ
THOMAS SPENCE
KNUT OLAV ÅMÅS
KJERSTI LØKEN STAVRUM

Hvordan kan vi trygge ytringsfriheten i overvåkingens tid? Spørsmålet er helt sentralt for å sikre kvaliteten i vår offentlige debatt, og det står dessverre fremdeles ubesvart – to og et halvt år etter Edward Snowdens avsløring av omfattende og ukontrollert amerikansk overvåking.

Kunnskapen om USAs og Storbritannias omfattende overvåking og kartlegging av oss alle, vissheten om at det skjer uavhengig av landegrenser – og ikke minst, opplysningen om at Norge er en del av den særlige gruppen som jobbet tett sammen om dette, de såkalte «Ni øyne», har skapt berettiget bekymring hos mange – men også en urovekkende taushet fra ledende politikere.

Hvordan kan vi alle være sikre på at vi kan kommunisere fortrolig, for eksempel mellom kilde og journalist uten at dette registreres og lagres, i tilfelle det kan komme til nytte en gang?

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen har fått ros for sin åpenhet om at han ønsker å kontrollere all tele- og datatrafikk til og fra Norge. Man kan også si at det gir ytterligere grunn til undring at etterretningen ber om slik helt tøylesløs overvåking.

Vi mener at ytringsfriheten, det vil si den reelle følelsen av frihet til å ytre seg, vil lide som følge av slike meldinger fra etterretningstjenesten og usikkerheten om status for overvåkingen som har oppstått etter Snowdens avsløringer.

Norske myndigheters fullmakter til å bedrive hemmelig kommunikasjonskontroll har også blitt kraftig utvidet i Norge i løpet av det seneste tiåret. Vi mener derfor at det er behov for en prinsipiell gjennomgåelse av status for overvåkingen.

Vi mener videre at debatten om ytringsfrihetens reelle vilkår er havnet i skyggen av ønskene om stadig mer overvåking begrunnet i frykt for terror. I ettermiddag har vi derfor samlet norske politikere til å møte blant andre FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kaye og OSSEs representant for pressefrihet, Dunja Majatovic, til et seminar på Litteraturhuset i Oslo for å løfte denne viktige debatten som angår alle. I den forbindelse vil vi derfor rette følgende spørsmålene til Regjeringen:

  1. Er dagens kontroll- og overvåkningsregime forenlig med en åpen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven skal sikre oss?

  2. Kan pressen love sine kilder reelt kildevern, når rommet for fortrolig kommunikasjon innskrenkes?

  3. Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvåkning av journalisters kildekommunikasjon?

  4. Etterretningssjefen ønsker å overvåke all grensekryssende datatrafikk. Vil dette blir innført?

  5. Hvor mange nordmenn ble utsatt for elektronisk kommunikasjonskontroll i fjor – og hvilken økning er det sammenlignet med tidligere år?

  6. Kan nordmenn føle seg trygge på at e-post med sensitive stikkord ikke blir registrert?

  7. Hvilke initiativ har norske myndigheter tatt overfor USA etter kjennskapen om NSAs overvåking av nordmenn, slik statsministeren refererte til i oktober 2013 – og har USA respondert?

  8. FN har opprettet en spesialutsending for å sikre folks privatliv i den digitale tidsalder. Vil Norge utlevere alt materiale denne utsendingen ber om, slik alle medlemsland oppfordres til?

  9. FN understreker at ingen skal bli utsatt for tilfeldig og ulovlig overvåking. Vil Norge ta imot FNs spesialutsending og iverksette de tiltak spesialutsendingen eventuelt anbefaler for å få en slutt på en slik vilkårlig overvåking?

  10. Politidirektoratet skriver i sin rapport Datakrimstrategien at «Mer omfattende datalagring vil ha en forebyggende effekt. Det er viktig å sikre digitale spor kontinuerlig, helst før datakriminaliteten finner sted». Mener regjeringen en slik «for sikkerhets skyld»-tilnærming vil være hensiktsmessig?

Vi ser – i likhet med mange andre – klare paralleller mellom dagens uavklarte vilkår for overvåking og den gang den såkalte Lund-kommisjonen ble opprettet for å avdekke omfanget av den ulovlige overvåkingen av nordmenn på 70-tallet. Vi legger derfor til et siste spørsmål: Vil Regjeringen vurdere å opprette en kommisjon i 2016 om overvåkingens rolle, rammer og konsekvenser for ytringsfriheten og dermed for vårt demokrati?

Artikkelforfatterne er hhv leder av norsk avdeling av Den internasjonale juristkommisjon, styreleder og nestleder i Norsk PEN, generalsekretær Norsk Redaktørforening (konst.), leder Norsk Journalistlag, direktør Fritt Ord og generalsekretær Norsk Presseforbund.