Appell til støtte for regimekritiske protester i Iran

Asieh Amini, styremedlem i Norsk PEN, holder appell foran Stortinget til støtte for det iranske folket.

I de siste ukene har det iranske folket protestert mot tyranniet, og situasjonen i Iran har fått oppmerksomhet fra media og folk over hele verden. De protesterende krever demokrati og sosial rettferdighet i Iran, de krever grunnleggende menneskerettigheter og verdighet. Demonstrasjonene blir sett og hørt av det iranske regimet, som møter demonstrantene med brutal makt og undertrykkelse.

Appell ved Asieh Amini, styremedlem i Norsk PEN.

Artikkel 19 i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter gir alle rett til menings- og ytringsfrihet. Denne retten «omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser».

Å kritisere, protestere og si «nei» til regimet er det iranske folkets rettigheter. Men hvordan kan folk si sin mening når iranske myndigheter systematisk og vedvarende sensurerer media, trakasserer journalister og aktivister, blokkerer aktiviteter fra sivilsamfunnet og arbeidstakerorganisasjoner og forbyr folket å demonstrere?

Det iranske regimet har i stedet for å lytte til folket svart med undertrykkelse, tyranni og vold.
Vi i Norsk PEN ser at iranske journalister og sivile aktivister jobber med fredelige metoder for å forsvare sine rettigheter og støtte folket. Men svaret på denne fredelige innsatsen har ikke vært noe annet enn vold, fengslinger og trakassering fra regimet. Vi har vært vitne til forfølgelsen av kvinner og menn som har lidd de strengeste straffene og til og med mistet livet bare for å si sannheten, bare for å ha brukt sin grunnleggende rett til å ytre seg fritt. Iran topper listen over land som har flest fengslede forfattere og journalister rundt om i verden, sammen med Tyrkia, Egypt og Kina.

Nå har folk gått ut i gatene, de protesterer og verden hører dem.
Vi hører dem: arbeidere, studenter, lærere og alle i gatene i Iran som sier nei til tyranniet! Vi hører dere! Og vi krever sammen med dere retten til å protestere, til å si hva dere mener om staten Iran. Og den retten må respekteres og anerkjennes av myndighetene.

Norsk PEN viser solidaritet med det iranske folket og krever at det iranske regimet må stanse all voldsbruk mot folket! Vi står sammen med folket som kjemper for vår felles verdighet, rettferdighet, likestilling og demokrati. Vi forsvarer retten til ytringsfrihet, retten til å kritisere regimet, bestemme dens politiske og sosiale status i en rettferdig og demokratisk prosess i Iran.

Appell ved Asieh Amini, styremedlem i Norsk PEN
Holdt lørdag 13. januar 2018 kl. 12.00, Eidsvolds plass

Anledning: Markering til støtte for regimekritiske protester i Iran

Støtt vårt arbeid - bli medlem av Norsk PEN!

Norsk PEN trenger flere medlemmer – jo flere vi er, jo sterkere står vi.

Hvorfor bli medlem?
Folk blir medlem av mange ulike årsaker, og nettopp det bidrar til å gjøre Norsk PEN til en mangfoldig og sterk organisasjon.
Som medlem vil du:
– bidra til at vi kan opprettholde høy aktivitet med stor gjennomslagskraft
– støtte vårt arbeid som pådriver i sentrale nasjonale temaer om ytringsfrihet
– være med på å protestere mot overgrep, trakassering, fengsling, og i verste fall drap, på forfattere og andre frie ytrere.
– slutte deg til et fellesskap med over 900 forfattere, journalister, bloggere, musikere, bibliotekarer, avistegnere og andre frie ytrere og aktivister

Hvem kan bli medlem:
I vedtektene heter det at «Alle som er har gjort en innsats for den frie tanke og det frie ord, kan tas opp som medlem i Norsk PEN». Det vil si at alle som på ulike måter er avhengige av ytringsfrihet i sitt arbeid, er velkommen til å søke om medlemskap. I Norsk PEN er forfattere, journalister, skribenter, forleggere, karikaturtegnere, musikere, billedkunstnere, filmskapere, jurister, akademikere, bibliotekarer, byråkrater, lærere, politikere, komikere, skuespillere, og mange andre yrkesgrupper blant våre medlemmer.

Hvor mye koster det?
Kontingenten er på kr. 450 per år.

Hvordan bli medlem?
Last ned Søknad om medlemskap i Norsk PEN, fyll ut søknaden og sende den til pen@norskpen.no. Du kan også sende den med post til Norsk PEN, Wergelandsveien 29, 0167 Oslo.

Kan jeg støtte Norsk PEN på andre måter?
Du kan gjerne støtte vårt arbeid for forfulgte og truede forfattere og journalister gjennom et bidrag til Norsk PENs Krisefond for forfulgte forfattere.

Støtte kan betales inn til
Krisekontoen 1254.62.25060
eller
vippse til 85438.

19. oktober: Aktivisme eller diplomati? Strategier for ytringsfrihetsarbeid

Velkommen til vårt arrangement på Litteraturhuset i Oslo, 19. oktober 2017:

Hvilke former for ytringsfrihetsarbeid gir best resultater på kort og lang sikt? Er det aksjoner innenfor landets grenser eller påtrykk utenfra fra eksilmiljøer eller diplomati? Hvem er det viktig å få på banen? Hva slags karakter bør appeller ha? Skal de være høflige, bedende, indignerte eller rasende? Hvordan kan vi skape bevegelser i en fastlåst materie som kan hjelpe mennesker som lever under fortvilende forhold? Hva kan utgjøre en forskjell?

Medvirkende:
Idrak Abbasov, journalist fra Aserbajdsjan, tidligere fribyforfatter i Bø
Asieh Amini, journalist, poet og menneskerettighetsaktivist fra Iran, tidligere fribyforfatter i Trondheim
Hilde Frafjord Johnson, bl.a. tidligere statsråd, og fra 2011-2014 spesialutsending for FN til Sør-Sudan
Abazar Hamid, musiker og fredsaktivist fra Sudan, tidligere fribymusiker i Harstad

Arrangør er Norsk PENs Komité for fengslede forfattere, som har tatt initiativ til en serie arrangementer med hovedformål å presentere utenlandske forfattere, journalister og andre ytrere, som lever og arbeider i Norge.

Arrangementet er gratis og finner sted på Litteraturhuset i Oslo, Amalie Skram (2. etasje), torsdag 19. oktober kl. 20.00.

Velkommen!

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).

Arrangementet er støttet av skribentorganisasjonene, Norsk Forfattersentrums medlemsfond og Stiftelsen Fritt Ord.

2017: Turkey: Hasip Yanlıç

Norwegian PEN and PEN International are concerned at the arrest and detention of writer and Kurdish PEN member Hasip Yanlıç who was charged on 6 July 2017 with “aiding and abetting a terrorist organisation without being a member” after being arrested at his house in Diyarbakır. Norwegian PEN and PEN International fears that Hasip Yanlıç is being targeted for his writings and outspoken stance on linguistic rights and Kurdish education. In this letter, we call on the Turkish authorities to release Yanlıç immediately.

Minister of Justice Abdülhamit Gül
Ministry of Justice
Milli Müdafaa Caddesi: 22
Bakanlıklar
06659 Kızılay-Ankara
Republic of Turkey

Oslo 16th August 2017

Dear Minister,

Norwegian PEN is concerned to hear of the arrest of Hasip Yanlıç who on 6th July this year was charged with «aiding and abetting a terrorist organisation without being a member», and is currently being held in Diyarbakır Closed D Type Prison.

We fear that Yanlıç is being targeted solely for his writings and his outspoken stance on Kurdish education and linguistic rights.

Norwegian PEN calls for the immediate and unconditional release of Yanlıç, as well as of all other detained writers and jounalists as long as they are not being charged with a criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

We furthermore call on Turkish authorities to not use the state of emergency to crack down on peaceful protests, civil society, media and education. We likewise urge Turkish authorities to put an immediate stop to the crackdown on the Kurdish regions, and to do their utmost to bring about a peaceful solution to the ongoing conflict.

Yours sincerely,

Ms Johanne Fronth-Nygren
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
President Recep Tayyip Erdoğan
Prime Minister Binali Yıldırım
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2017 Russia: Oleg Sentsov

10 May marked three years since prominent Ukrainian writer and filmmaker Oleg Sentsov was arrested and sentenced to 20 years in prison on terrorism charges after an unfair trial by a Russian military court, marred by allegations of torture.

May 18st 2017

Prosecutor General of the Russian Federation, Mr. Yuri Yakovlevich Chaika

Human Right’s Ombudsman of the Russian Federation, Mrs. Tatiana Nikolaevna Moskalkova

To whom it may concern,

PEN International and The Norwegian Writers in Prison Committee hereby urge you to immediately free writer and filmmaker Oleg Sentsov from prison.

Sentsov was arrested on the grounds of “suspicion of plotting terrorist attacks” and sentenced to 20 years in prison during an unfair trial by Russian military court with serious flaws in the judicial proceedings. The key witness retracted his statement, saying it had been extracted under torture. Sentsov was still convicted and is currently being held in Russia, despite him being a Ukrainian citizen.

These unfair proceedings give reason to believe Sentsov was arrested and tried because of his opposition to Russia’s annexation of Crimea. We therefore urge you to immediately release him from prison. If there are grounds to prosecute him on these charges, this should be done by a civil court under Ukrainian law.

Oleg Sentsov has claimed he was tortured and mistreated in the time following his arrest on May 10th 2014. We therefore also urge for the Russian authorities to order an independent and impartial investigation into Sentsov’s allegations of torture and other ill-treatment.

Yours sincerely,
Mari Moen Holsve
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs, The Russian Embassy in Norway

En hilsen fra Asli Erdogan

Fra tid til annen får vi hilsener fra journalister, forfattere, bloggere og andre som Norsk PEN har aksjonert for.  Det viser at arbeidet vårt er viktig og nytter!

Onsdag 26. april tikket det inn en epost til Norsk PEN, med hilsen fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan. Hun ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK».

Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løstlatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag, Erdogan kan idømmes syv års fengsel.

Her er hilsenen fra Asli Erdogan:

Dear friends, colleagues, members of Norwegian PEN

I would like to express my deepest gratitude and sincere thanks to all Norwegian writers, publishers and journalists, all intellectuals for the great support and solidarity I warmly felt while I was in prison. Without the international attention and support, I believe, they were and still are intending  to keep me unjustfully in that stone coffin until I was more or less dead, spiritually and perhaps actually too. I do not know the right words to thank people for my life, but I  will try, probably keep trying rest of my life.. I THANK YOU ALL on behalf of all the writers who have been oppressed, brutally silenced, degraded, jailed. I THANK You all on behalf of the eternal victim, that I too temporarily represent.

Hoping to meet in person one day,

All the best
ASLI ERDOGAN


Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

Årets første markering foran Saudi Arabias ambassade


Fredag 6. januar 2017 holdt Norsk PENs styremedlem Dag Larsen appell under Amnestys månedlige demonstrasjon foran den saudiarabiske ambassaden i Oslo. Det er i disse dager to år siden bloggeren Raif Badawi mottok de første 50 av i alt 1000 piskeslag, som del av en straff han er idømt for å ha opprettet en blogg for fri ytring.  Les Dag Larsens appell her:

Appell ved Saudi-Arabias ambassade 6. januar

Den irske forfatteren Frank O’Connor kalte novellen «The Lonely Voice». Men mon tro om det ikke gjelder all skriving der det er en som forteller. Der det finnes en holdning eller en intensjon, en som skriver og vil noe med det, der handler det også om en som vil meddele seg. Det er denne ene stemmen som blir stående mot det hodeløse korets tilflukt i enstemt og ensrettet tale og skrift. Det kan være vanskelig nok å klare å stå imot et slikt kor i et land der du har lovbeskyttelse for å stå imot. Men hva med land der en frimodig ytring er grunnlovsstridig? Der religionen ikke tilhører deg, men en klasse som har full kontroll over statsapparatet. Der frafall fra troen kan føre til at du blir arrestert, tiltalt og dømt til fengsel og pisking. Og til og med dødsstraff for at du er en frafallen. Det skal stort mot til å skrive der dette er konsekvensene.

Saudi-Arabia er et slikt land. Det bryter daglig med grunnleggende menneskerettigheter, det bryter med verdier som angår selve troens vesen.  Der er religionen et politisk maktmiddel for å kontrollere innbyggerne og frata dem egenverdi. Og de vestlige landene, som ellers er særdeles ivrige til å påtale andre lands overgrep og brudd på ytringsfrihet og menneskerettigheter, og som med USA i spissen ikke unnslår seg å være med på å sette Midt-Østen i brann – ja, hva gjør de vestlige landene med Saudi-Arabia? Sitter så stille de bare kan i båten. Fordi de er avhengige av Saudi-Arabias olje. Det sies ofte at det er vanskelig å forstå seg på Midt-Østen, og det er sant, men det er heller ikke vanskeligere enn å forstå det viktigste og de vestlige landenes ynkelighet: Oljen som avgjørende ressurs, manges ulykke og verdens sterkeste maktmiddel.

Friheten til innbyggerne i enhver stat er avhengig av stemmer som tør å si det som det er, som tør å sette tankene fri til deling med andre. Tanker, meninger og kunnskap som kommer fra en til alle. Det er kraften i denne bevegelsen som skremmer despoter. De vet at tanker ikke er frie før alle har rett til å dele dem. Det er avgjørende for despoter å stanse de enkelte stemmene. Derfor er det så viktig for alle som støtter den frie tanken og den frimodige ytringen å støtte den ene stemmen. Og stanse despotene.

Dag Larsen
Styremedlem i Norsk PEN

Foto: Brit Bildøen

2016 Iran: Keywan Karimi

Prominent filmmaker Keywan Karimi has received a summons to begin serving his sentence on 23 November 2016. Karimi was sentenced to six years’ imprisonment and 223 lashes on 13 October 2015 by Branch 28 of Tehran Revolutionary Court for ‘insulting the holy sanctities’, ‘spreading propaganda against the system’ and ‘illegitimate relations’. An Appeals Court upheld his sentence in February 2016, ruling to suspend five of his six-year punishment for a period of five years. He is now required to serve a one-year prison term and receive 223 lashes.

To
President of the Islamic Republic of Iran, Hassan Rouhani
Pasteur Street, Pasteur Square
Tehran, Islamic Republic of Iran

Oslo, December 12th 2016

Your Excellency President Hassan Rouhani,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the conviction and harsh sentence imposed on filmmaker Keywan Karimi, and we are calling on the Iranian authorities to quash his conviction as it is connected to his peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are especially concerned about his flogging sentence, which violates the absolute prohibition in international law against torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.

We are also calling for the immediate and unconditional release of all other writers and journalists currently detained in Iran in connection with their peaceful exercise of their right to freedom of expression, in accordance with Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which Iran is a state party.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

1. desember 2016: Temakveld om Tsjetsjenia

Velkommen til Tsjetsjenia-kveld på Litteraturhuset!

Tre ulike stemmer forteller om livet i den russiske republikken som de siste tyve årene har vært herjet av krig, intern flukt og et autoritært regime. Vi ser nærmere på den skrivendes dilemma i krigen: Kan jeg fortsette å bruke ord, eller må jeg gripe til våpen? Hvilke valg må tas, hvilke muligheter finnes? Og hva er fremtiden for Tsjetsjenia og landets forfattere?

De tsjetsjenske eksilforfatterne Musa Mutaev, Mikail Eldin og Islam Elsanov bor i Norge, og bidrar alle på denne temakvelden. Musa Mutaev vil lese noen av sine tekster, mens Islam Elsanov vil vise kortfilmen «I villniset». Mikail Eldin samtaler med Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI og Tsjetsjenia-kjenner, om selvbiografien «The Sky Wept Fire» som skildrer hans virke som journalist og geriljasoldat.

Arrangør er Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere, som har tatt initiativ til en serie arrangementer med formål å presentere utenlandske forfattere som lever og arbeider i Norge.

Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Arrangementet er gratis og finner sted på Litteraturhuset i Oslo, Amalie Skram (2. etasje), torsdag 1. desember kl. 19.00.

Velkommen!

Arrangementet er støttet av Kulturrådet, Norsk Forfattersentrum, Fritt Ord og skribentorganisasjonene.