2017 Russia: Oleg Sentsov

10 May marked three years since prominent Ukrainian writer and filmmaker Oleg Sentsov was arrested and sentenced to 20 years in prison on terrorism charges after an unfair trial by a Russian military court, marred by allegations of torture.

May 18st 2017

Prosecutor General of the Russian Federation, Mr. Yuri Yakovlevich Chaika

Human Right’s Ombudsman of the Russian Federation, Mrs. Tatiana Nikolaevna Moskalkova

To whom it may concern,

PEN International and The Norwegian Writers in Prison Committee hereby urge you to immediately free writer and filmmaker Oleg Sentsov from prison.

Sentsov was arrested on the grounds of “suspicion of plotting terrorist attacks” and sentenced to 20 years in prison during an unfair trial by Russian military court with serious flaws in the judicial proceedings. The key witness retracted his statement, saying it had been extracted under torture. Sentsov was still convicted and is currently being held in Russia, despite him being a Ukrainian citizen.

These unfair proceedings give reason to believe Sentsov was arrested and tried because of his opposition to Russia’s annexation of Crimea. We therefore urge you to immediately release him from prison. If there are grounds to prosecute him on these charges, this should be done by a civil court under Ukrainian law.

Oleg Sentsov has claimed he was tortured and mistreated in the time following his arrest on May 10th 2014. We therefore also urge for the Russian authorities to order an independent and impartial investigation into Sentsov’s allegations of torture and other ill-treatment.

Yours sincerely,
Mari Moen Holsve
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs, The Russian Embassy in Norway

En hilsen fra Asli Erdogan

Fra tid til annen får vi hilsener fra journalister, forfattere, bloggere og andre som Norsk PEN har aksjonert for.  Det viser at arbeidet vårt er viktig og nytter!

Onsdag 26. april tikket det inn en epost til Norsk PEN, med hilsen fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan. Hun ble arrestert 17. august i fjor sammen med 22 journalister og ansatte i den kurdiske avisa Özgur Gündem. Hun ble beskyldt for «å ha propagandert for terroristorganisasjonen PKK».

Kolleger fra hele verden protesterte og aksjonerte for Erdogans løslatelse og frifinnelsen av alle fengslede forfattere og journalister i Tyrkia. Erdogan ble løstlatt 29. desember, men siktelsen mot henne og de andre journalistene står ved lag, Erdogan kan idømmes syv års fengsel.

Her er hilsenen fra Asli Erdogan:

Dear friends, colleagues, members of Norwegian PEN

I would like to express my deepest gratitude and sincere thanks to all Norwegian writers, publishers and journalists, all intellectuals for the great support and solidarity I warmly felt while I was in prison. Without the international attention and support, I believe, they were and still are intending  to keep me unjustfully in that stone coffin until I was more or less dead, spiritually and perhaps actually too. I do not know the right words to thank people for my life, but I  will try, probably keep trying rest of my life.. I THANK YOU ALL on behalf of all the writers who have been oppressed, brutally silenced, degraded, jailed. I THANK You all on behalf of the eternal victim, that I too temporarily represent.

Hoping to meet in person one day,

All the best
ASLI ERDOGAN


Brev til statsminister Erna Solberg: Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

I anledning statsminister Erna Solbergs reise til Kina i disse dager, har Amnesty International i Norge, Norsk PEN, Den norske Tibet-komité, Den norske Helsingforskomité og Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg skrevet et felles brev til statsministeren, der vi oppfordrer henne til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina i sammenheng med statsministerens besøk til landet

Innledningsvis vil vi, de fem undertegnende organisasjonene, gjerne fastslå at vi synes det er positivt at Norge og Kina gjenoppretter normale politiske relasjoner. Den moderne menneskerettighetstanken bygger på at disse rettighetene er grunnverdiene for det internasjonale samfunnet og skal beskyttes og fremmes gjennom at landene holder hverandre ansvarlige. En god dialog mellom statene er forutsetning for at dette skal fungere.

Kinesiske myndigheter har imidlertid lagt seg på en linje der de prøver å bruke sin økonomiske og politiske makt til å tvinge andre land til å ti stille om kritikkverdige menneskerettighetsforhold i Kina. Hvis de lykkes med det, blir det ikke bare livsfarlig for alle de modige menneskerettighetsforkjemperne i landet som er helt avhengig av at det internasjonale samfunnet ikke svikter dem, det sender også svært farlige signaler til kinesiske og andre lands myndigheter om at internasjonale avtaler om menneskerettighetene lett kan forhandles bort.

Kina har store menneskerettslige utfordringer som på en del områder er resultat av en bevisst og systematisk politikk. Både sentrale og lokale styresmakter står ansvarlig for omfattende brudd på sivile rettigheter, fra ytrings- og trosfrihet til retten til rettferdig rettergang, men også systematisk diskriminering og marginalisering av enkelte etniske grupper.

Ytringsfrihet og forfølgelse av advokater
I de siste årene har vi sett en alarmerende opptrapping av forfølgelse, trakassering og fengsling av personer som stiller kritiske spørsmål til måten Kina styres på. De som rammes hardest er personer som avslører maktmisbruk og ulovligheter fra myndighetenes side eller prøver å oppmuntre til en fredelig offentlig debatt blant kinesere om hva slags stat de vil leve i. I tillegg blir stadig flere advokater arrestert eller på andre måter hindret i å utøve sitt yrke hvis de prøver å ta opp saker som er ubekvemme for styresmaktene.

9. juli 2015 satte kinesiske myndigheter i gang en klappjakt på menneskerettighetsforkjempere og advokater. I løpet av en måned ble minst 248 personer arrestert eller avhørt. Advokaten Zhou Shifeng og menneskerettsforkjemperne Gou Hongguo og Hu Shigen ble senere dømt til flere års fengsel for å ha prøvd å «undergrave staten». Seks andre av de som ble arrestert i juli 2015 er fortsatt i varetekt, siktet for «å søke krangel», «forsøk på å undergrave staten» og lignende anklager, og minst 20 har bitt løslatt på prøve og er delvis fortsatt under streng politikontroll.

Myndighetenes og Kommunistpartiets kontroll over det kinesiske rettsvesenet og forfølgelsen av advokater som ikke gjør noe annet enn jobben sin, undergraver kinesernes rett til rettferdig rettergang og et samfunn basert på lov og rett og gjør det vanskelig og svært risikabelt for landets borgere å prøve å forsvare seg mot maktmisbruk, korrupsjon og andre overgrep fra myndighetspersoner.

Sensur og overvåking av internett
Kinesiske myndigheters omfattende inngrep i menneskenes rett til å søke, motta og dele informasjon rammer ikke bare menneskerettighetsforkjempere. Kinesiske myndigheter har brukt enorme ressurser på å bygge det som muligens er verdens mest avanserte system for overvåking og sensur av internett. I november i fjor vedtok Folkekongressen en ny lov om internettsikkerhet, som gir myndighetene store fullmakter til å bryte ytringsfrihet og retten til privatliv. Loven forbyr blant annet bruken av internett til å «skade nasjonale interesser» eller «undergrave den sosiale ordenen» – formuleringer som ofte blir brukt som grunnlag for å fengsle personer som avslører menneskerettighetsbrudd eller på andre måter kritiserer myndighetene.

Lover og regler som definerer hvilke meningsytringer som er tillatt både på internett og i tradisjonelle medier er generelt svært utydelige og vide, og de åpner for alle slags tolkninger fra myndighetenes side. Dette fører til omfattende selvsensur blant journalister, bloggere, forfattere og andre som uttrykker seg offentlig og kveler nødvendig samfunnsdebatt.

Dødsstraff
Det er ikke bare uklare lover og fraværet av et uavhengig rettssystem som undergraver rettssikkerheten til kineserne, men også hemmelighold rundt rettslige temaer som myndighetene oppfatter som sensitive. Dette blir spesielt tydelig i sammenheng med bruken av dødsstraff i Kina. Etter alt å dømme, er det fortsatt flere tusen mennesker som blir henrettet i Kina hvert år. Kinesiske myndigheter påstår riktignok at bruken av dødsstraff blir stadig mer begrenset, og at den bare blir brukt «mot et lite antall ytterst alvorlige forbrytere», men samtidig behandles informasjon om dødsstraff fortsatt som statshemmelighet. Mangelen på konkret statistikk om bruken av dødsstraff i Kina gjør det ikke bare umulig å bedømme om den påståtte positive utviklingen er reell, men hindrer også enhver meningsfull debatt om dette temaet innad i landet.

Diskriminering av tibetanere og uigurere
Etniske tibetanere er utsatt for omfattende diskriminering og brudd på retten til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, både i den autonome regionen Tibet og i andre deler av Kina. I januar 2016 ble den tibetanske butikkeieren Tashi Wangchuk arrestert og siktet for «forsøk om å hisse opp til separatisme» fordi han hadde uttrykt et ønske om tibetansk som undervisningsfag på skolene i Tibet i et intervju med en journalist av The New York Times. Han er fortsatt i varetekt i påvente av en rettssak.

Mens kinesere flest nyter en større grad av frihet og i økende grad reiser utenlands, opplever tibetanere i og utenfor den autonome regionen regelmessig å bli nektet pass og reisedokumenter. Deres bevegelsesfrihet er sterkt hemmet.

Systematisk etnisk og religiøs diskriminering rammer også etniske uigurere i den autonome regionen Xinjiang Uigur. I september 2014 ble den uigurske økonomiprofessoren Ilham Tohti dømt til livstid i fengsel for «separatisme» fordi han hadde laget en internettside som la opp til dialog mellom uigurere og han-kinesere og informerte om uigurernes situasjon.

Trosfrihet
Brudd på religionsfrihet rammer også andre trossamfunn i Kina. September i fjor ble det lagt frem et forslag om å gi forskjellige kinesiske myndigheter økt adgang til å begrense religionsutøvelsen for å «stoppe infiltrering og ekstremisme». Kinesiske advokater som forsvarer kinesere som blir forfulgt på grunn av sin tro risikerer å miste sin tillatelse eller å havne selv i fengsel. Spesielt brutalt og omfattende er forfølgelsen av Falun Gong-utøvere: Besittelse av Falun Gong-litteratur kan være nok for å bli arrestert, torturert og dømt til lange fengselsstraffer.

I juli 2016 satte lokale myndigheter i gang med å rive en stor del av Larung Gar i provinsen Sichuan, muligens verdens største buddhistiske samfunn med over 10.000 innbyggere. Mange ser på dette som et forsøk på å svekke den tibetanske buddhismens innflytelse i Tibet.

Faglige rettigheter
Kina har i de siste årene fått flere lover og bestemmelser for å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Implementeringen av disse bestemmelsene har imidlertid vært ytterst svakt. Uavhengige fagforeninger er fortsatt forbudt, og de lokale forgreningene av den statlige kinesiske fagforeningen er ofte under kontroll av bedriftsledelsen, slik at de har lite rom for å ivareta de ansattes rettigheter.

Den langsommere veksten i den kinesiske økonomien over de siste årene har ført til en sterk opptrapping av forfølgelse og trakassering av organisasjoner eller enkeltpersoner som engasjerer seg for arbeidstakernes rettigheter. Dette har vi spesielt observert i provinsen Guangdong som gjerne omtales som «verdens fabrikk» på grunn av de mange bedrifter i regionen som produserer varer som underleverandører for den globale industrien.

Det må stilles krav til kinesiske myndigheter
Menneskerettighetsbruddene i Kina er mange og alvorlige, og på en rekke områder går utviklingen fra vondt til verre. Det er helt avgjørende at kinesiske myndigheter får klar beskjed fra sine internasjonale partnere om at kravet om respekt for menneskerettighetene er grunnlag for internasjonal samhandling og ikke kan forhandles bort. Det er mange mennesker i Kina som våger å stå opp for sine og andres rettigheter uansett hvor risikabelt det er, for å bygge en bedre og tryggere fremtid, og for dem er vår støtte og solidaritet helt avgjørende.

Derfor oppfordrer vi statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett. Vi ber statsministeren spesielt om å

  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive
  • understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte
  • uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker
  • uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for
  • minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur
  • understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

Med vennlig hilsen

Frode Elgesem, leder, Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

John Peder Egenæs, generalsekretær, Amnesty International i Norge

Bjørn Engesland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Hege Newth Nouri, generalsekretær, Norsk PEN

Tsomo Svenningsen, styreleder, Den norske Tibetkomité

Foto av Erna Solberg: Thomas Haugersveen/
Statsministerens kontor

Årets første markering foran Saudi Arabias ambassade


Fredag 6. januar 2017 holdt Norsk PENs styremedlem Dag Larsen appell under Amnestys månedlige demonstrasjon foran den saudiarabiske ambassaden i Oslo. Det er i disse dager to år siden bloggeren Raif Badawi mottok de første 50 av i alt 1000 piskeslag, som del av en straff han er idømt for å ha opprettet en blogg for fri ytring.  Les Dag Larsens appell her:

Appell ved Saudi-Arabias ambassade 6. januar

Den irske forfatteren Frank O’Connor kalte novellen «The Lonely Voice». Men mon tro om det ikke gjelder all skriving der det er en som forteller. Der det finnes en holdning eller en intensjon, en som skriver og vil noe med det, der handler det også om en som vil meddele seg. Det er denne ene stemmen som blir stående mot det hodeløse korets tilflukt i enstemt og ensrettet tale og skrift. Det kan være vanskelig nok å klare å stå imot et slikt kor i et land der du har lovbeskyttelse for å stå imot. Men hva med land der en frimodig ytring er grunnlovsstridig? Der religionen ikke tilhører deg, men en klasse som har full kontroll over statsapparatet. Der frafall fra troen kan føre til at du blir arrestert, tiltalt og dømt til fengsel og pisking. Og til og med dødsstraff for at du er en frafallen. Det skal stort mot til å skrive der dette er konsekvensene.

Saudi-Arabia er et slikt land. Det bryter daglig med grunnleggende menneskerettigheter, det bryter med verdier som angår selve troens vesen.  Der er religionen et politisk maktmiddel for å kontrollere innbyggerne og frata dem egenverdi. Og de vestlige landene, som ellers er særdeles ivrige til å påtale andre lands overgrep og brudd på ytringsfrihet og menneskerettigheter, og som med USA i spissen ikke unnslår seg å være med på å sette Midt-Østen i brann – ja, hva gjør de vestlige landene med Saudi-Arabia? Sitter så stille de bare kan i båten. Fordi de er avhengige av Saudi-Arabias olje. Det sies ofte at det er vanskelig å forstå seg på Midt-Østen, og det er sant, men det er heller ikke vanskeligere enn å forstå det viktigste og de vestlige landenes ynkelighet: Oljen som avgjørende ressurs, manges ulykke og verdens sterkeste maktmiddel.

Friheten til innbyggerne i enhver stat er avhengig av stemmer som tør å si det som det er, som tør å sette tankene fri til deling med andre. Tanker, meninger og kunnskap som kommer fra en til alle. Det er kraften i denne bevegelsen som skremmer despoter. De vet at tanker ikke er frie før alle har rett til å dele dem. Det er avgjørende for despoter å stanse de enkelte stemmene. Derfor er det så viktig for alle som støtter den frie tanken og den frimodige ytringen å støtte den ene stemmen. Og stanse despotene.

Dag Larsen
Styremedlem i Norsk PEN

Foto: Brit Bildøen

2016 Iran: Keywan Karimi

Prominent filmmaker Keywan Karimi has received a summons to begin serving his sentence on 23 November 2016. Karimi was sentenced to six years’ imprisonment and 223 lashes on 13 October 2015 by Branch 28 of Tehran Revolutionary Court for ‘insulting the holy sanctities’, ‘spreading propaganda against the system’ and ‘illegitimate relations’. An Appeals Court upheld his sentence in February 2016, ruling to suspend five of his six-year punishment for a period of five years. He is now required to serve a one-year prison term and receive 223 lashes.

To
President of the Islamic Republic of Iran, Hassan Rouhani
Pasteur Street, Pasteur Square
Tehran, Islamic Republic of Iran

Oslo, December 12th 2016

Your Excellency President Hassan Rouhani,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the conviction and harsh sentence imposed on filmmaker Keywan Karimi, and we are calling on the Iranian authorities to quash his conviction as it is connected to his peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are especially concerned about his flogging sentence, which violates the absolute prohibition in international law against torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.

We are also calling for the immediate and unconditional release of all other writers and journalists currently detained in Iran in connection with their peaceful exercise of their right to freedom of expression, in accordance with Article 19 of the International Covenant on Civil and Political Rights, to which Iran is a state party.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

1. desember 2016: Temakveld om Tsjetsjenia

Velkommen til Tsjetsjenia-kveld på Litteraturhuset!

Tre ulike stemmer forteller om livet i den russiske republikken som de siste tyve årene har vært herjet av krig, intern flukt og et autoritært regime. Vi ser nærmere på den skrivendes dilemma i krigen: Kan jeg fortsette å bruke ord, eller må jeg gripe til våpen? Hvilke valg må tas, hvilke muligheter finnes? Og hva er fremtiden for Tsjetsjenia og landets forfattere?

De tsjetsjenske eksilforfatterne Musa Mutaev, Mikail Eldin og Islam Elsanov bor i Norge, og bidrar alle på denne temakvelden. Musa Mutaev vil lese noen av sine tekster, mens Islam Elsanov vil vise kortfilmen «I villniset». Mikail Eldin samtaler med Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI og Tsjetsjenia-kjenner, om selvbiografien «The Sky Wept Fire» som skildrer hans virke som journalist og geriljasoldat.

Arrangør er Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere, som har tatt initiativ til en serie arrangementer med formål å presentere utenlandske forfattere som lever og arbeider i Norge.

Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Arrangementet er gratis og finner sted på Litteraturhuset i Oslo, Amalie Skram (2. etasje), torsdag 1. desember kl. 19.00.

Velkommen!

Arrangementet er støttet av Kulturrådet, Norsk Forfattersentrum, Fritt Ord og skribentorganisasjonene.

2016: International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists

anna-politkovskaya

In solidarity with PEN International and PEN Centers around the world, Norwegian PEN observes November 2nd as the International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists.  On this day we commemorate journalists who have been killed in their search for truth and transparency, and for reporting news to the public in an attempt to hold both governmental and non-governmental actors honest and accountable.  As PEN International reports, 80 cases of impunity for crimes against journalists were recorded in 2015, and it is high time to “end to the climate of impunity that allows attacks against journalists to go unpunished”.

In light of this international day of recognition, PEN wishes to highlight the case of Anna Politkovskaya, a prominent Russian investigative journalist and writer, whose work on the Chechen conflict and vociferous criticism of President Putin’s policies in Chechnya ultimately led to her untimely death on 7 October, 2006.

Due to her rigorous reporting for Novaya Gazeta, and her open critiques of Putin’s regime, Politkovskaya was subject to severe harassment from Russian authorities, and in 2004 she was poisoned a flight to North Ossetia, on her way to negotiate the release of hostages in a Beslan school.

On 7 October, 2006, Politkovskaya was the victim of a contract killing; she was found shot in the head in the elevator of her Moscow apartment, and though 5 men were finally convicted of her murder in June 2014, it is widely believed that the true masterminds behind her killing, and those that ordered the attack have not been brought to justice.

Tragically, Politkovskaya’s death is only one of many such stories among journalists.   Similarly, Akhmednabi Akhmednabiev was shot to death in 2015 outside his home in Makhachkala, and now, three years later, no one has been arrested in connection with his murder. In 2009, journalist and human rights defender Natalia Estemirova, a colleague of  Politkovskaya’s, was kidnapped and murdered in Grozny, Chechnya.  Her family is still awaiting justice seven years later.

According to PEN International, “impunity remains a serious concern in Russia, with the Committee to Protect Journalists recording at least 36 cases of murders of journalists in the country since 1992, the majority unresolved”.

Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee call on President Putin and the Russian authorities to honour their commitment to free speech and freedom within their media, and to demonstrate this commitment with a renewed investigation into Politkovskaya’s death, with an aim to identify and convict those who are truly responsible for her assassination.

An open letter to President Putin:

2 November, 2016

To His Excellency
President Vladimir Putin,

On behalf of Norwegian PEN and the Writers in Prison Committee, we call on you and the Russian authorities to honour your domestic and international commitments to freedom of expression, and to ensure the effective protection of this right for journalists, as well as their protection against all forms of violence that result from their work.

We observe November 2nd as the International Day to End Impunity for Crimes Against Journalists, and take this opportunity to remember Anna Politkovskaya, the journalist and writer who was assassinated on 7 October 2006, after taking a critical stance of the Russian government’s policies in Chechnya.

Although we recognize the efforts that have been made thus far in connection with Politkovskaya’s murder, namely the conviction of 5 of her killers in 2014, we do not feel that justice has been served, or that the actors truly responsible for her death have been exposed.

We urge the Russian authorities to demonstrate their commitment to end impunity for crimes against journalists by renewing their investigation into Politkovskaya’s death, and by identifying and convicting the masterminds behind her killing.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

Ms Iva Gavanski
Advisor, Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY: The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

2016 Tyrkia: Cemil Ugur

Norsk PENs komité for fengslede forfattere har sendt brev til president Erdogan (se under) med krav om umiddelbart å løslate journalist Cemil Ugur, som sitter fengslet anklaget for å være medlem av en terrororganisasjon og å spre propaganda for en ulovlig organisasjon. Anklagene mot Ugur kom da han i august rapporterte fra en solidaritetsmarkering for fengslede skribenter, utenfor et fengsel i Mersin.

cemil-ugur

To
President Recep Tayyip Erdoğan
Cumhurbaşkanlığı Külliyesi
06560 Beştepe-Ankara

Oslo, October 20th 2016

Dear President Recep Tayyip Erdoğan,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern about the situation for the journalist Cemil Uğur, who is being held in Mersin E Type Closed Prison. We are calling for Cemil Uğur’s immediate and unconditional release whom we consider is being held solely in connection with the peaceful exercise of his right to freedom of expression.

We are also calling for all detained writers and journalists to have access to lawyers and to be released if they are not to be charged with a recognizably criminal offence and tried promptly in accordance with international fair trial standards.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
PEN Norway

COPY:
The Turkish Embassy in Norway
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Seminar, 13th September: What’s happening in Turkey?

muzisyen sanar yurdatapan
We have invited Turkish activist and freedom of expression defender Sanar Yurdatapan to tell us about the situation for freedom of expression in Turkey after the coup attempt 15th July. Since 1995, Sanar Yurdatapan has been the driving force and spokesperson for the organisation The Initiative for Freedom of Expression. Link to the website: http://www.dusun-think.net/index.php?

The seminar will take place on Tuesday 13th September at 19:00 at the Fritt Ord Foundation in Uranienborgveien 2, Oslo.

PROGRAM:
Welcome by William Nygaard, President of Norwegian PEN

Introduction by Sanar Yurdatapan, former head of the Initiative for Freedom of Expression in Turkey.

Followed by a panel discussion led by Jørgen Lorentzen, member of the Turkey Committee in Norwegian PEN.
The participants are:
Nerina Weiss, researcher at FAFO
Siri Neset, researcher affiliated with the Chr. Michelsen Institute
Nils Butenschøn, professor at the Norwegian Center for Human Rights, University of Oslo
Eugene Schoulgin, vice-president of PEN International

The Turkish journalist Ragip Zarakolu will close the seminar with an appeal.

In response to the attempted coup in Turkey on 15th July 2016, the government introduced a state of emergency «to quickly remove all the elements of the terrorist organization that was involved in the attempted coup.» Since then, thousands of academics were dismissed, many journalists have been arrested, and publishers and media houses been closed. Civil servants in the military, the judiciary and the police have experienced gross violations of their rights. They have been accused of complicity in the coup and of sympathizing with the Gülen movement, which the Erdogan government believes was behind the coup.

A decree adopted under the state of emergency gives all ministers an opportunity to shut down any publication, publisher or dissemination channel which is deemed to pose a threat to national security; meanwhile, courts have forbidden the press to report a number of issues related to the coup.

The last week’s events have exacerbated circumstances that already set strict limitations on the fundamental rights and freedom of expression in Turkey.

What is Turkey’s role from now on? And what is Norway’s position?

Some key words for the evening’s debate include: human rights, freedom of expression, the EU, NATO, the relationship Russia and the United States, Kurds, migration and Syria, terror.

The seminar is organized by Norwegian PEN in cooperation with the Association of Norwegian Editors, the Norwegian Union of Journalists, the Norwegian Press Association, Oslo and Akershus University College, University of Oslo, the Norwegian Publishers Association and the Fritt Ord Foundation.

The seminar is free and open to all.

Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

Innlegg i Aftenposten 2. august 2016.

Prosessene i Tyrkia etter det mislykkede kuppforsøket er blitt kalt for «den største menneskejakten» i landets historie.

Mange tusen mennesker er fengslet. 131 nyhetsbyråer, TV-stasjoner, aviser, radiokanaler og magasiner er stengt. 15000 akademikere har mistet jobben.

Ca 2000 journalister, politikere, akademikere, kjendiser – til og med skolebarn – er pågrepet i kjølvannet av kuppforsøket, ifølge International Press Institute (IPI).

Vi har lenge vært bekymret

Vi har vært bekymret for situasjonen i Tyrkia lenge. Vi har protestert overfor den tyrkiske ambassaden i Norge og har på annet vis forsøkt å få oppmerksomhet om hvordan ytringsfrihet, pressefrihet og akademisk frihet er blitt undertrykket gjennom flere år.

Vi ser de siste ukenes hendelser mer som en forlengelse av en urovekkende utvikling som vi lenge har vært vitne til.

Et land som er vår NATO-allierte, og som er medlem av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet – og som derved har anerkjent de grunnleggende prinsipper om nettopp rettssikkerhet for enkeltpersoner, om ytringsfrihet og om pressefrihet, bør bidra med informasjon, dokumentasjon og åpenhet til sine partnere.

Så lenge denne menneskejakten er omfattet av så mye uklarhet og så liten innsikt, er det all grunn til å frykte at president Recep Erdogan benytter kuppforsøket til ytterligere å kneble maktkritiske stemmer.

Naturlig å søke allianser

Vi forventer derfor at Norge er en god alliert for Tyrkia og det tyrkiske folk, og at Norge bidrar til beste for demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten. Det er også naturlig, slik vi ser det, å søke allianser med andre medlemmer av NATO, Europarådet og OSSE.

Norge bør dessuten lede an i en allianse overfor Tyrkia med de andre nordiske landene, også med de baltiske landene innenfor den såkalte NB8-gruppen.

Seks viktige punkter

Vi forventer at Norge kan bidra slik:

1. Åpne rettssaker: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.

2. Observatører: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene. Norge kan også samarbeide med de skandinaviske landene om et slikt engasjement. Det vil videre være naturlig å oppmuntre andre medlemsland i NATO/Europarådet/OSSE til en lignende aktivitet.

3. Delegasjon: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.

4. Frie medier: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.

5. Akademisk frihet: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise. Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere er blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.

6. Bevilgninger: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.

7. Konferanse: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar.

Styrke vårt nærvær i Istanbul

Disse tiltakene la vi frem i et møte med utenriksminister Børge Brende i går – og vi oppfatter at statsråden var lydhør.

Særlig er rettsprosessene viktige å følge opp nå i første omgang. De fleste av disse vil finne sted i og rundt Istanbul, langt fra den norske ambassaden i Ankara.

Vi vil derfor oppfordre Norge til omsider å styrke vårt permanente nærvær i Istanbul.

Norge har lang tradisjon for å engasjere seg i enkeltlands forhold når mye står på spill. Det gjør det for Tyrkia nå.

Dette innlegget er signert av:
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Hege Iren Frantzen, nestleder Norsk Journalistlag
William Nygaard, styreleder Norsk PEN
Eugene Schoulgin, nestleder PEN International
Curt Rice, rektor Høgskolen i Oslo og Akershus
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo