En mer inkluderende samfunnsdebatt — ja, takk!

Av Nancy Herz, leder Ungdommens ytringsfrihetsråd.

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Det var tilfeldigheter som fikk meg til å sende inn mitt første innlegg til lokalavisen. Siden det første innlegget i Haugesunds Avis i 2013 har jeg skrevet flere titalls tekster i både lokale og nasjonale medier. Det å vite at noen leste og lyttet motiverte meg til å skrive mer, og det samme gjorde viten om at i andre land risikerer noen livet for å gjøre det samme.

I Norge risikerer vi ikke fengsel eller dødsstraff for å bruke stemmen vår, men det er likevel begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre. En av disse begrensningene er netthets, trusler og sjikane som gjør at unge kvier seg for å delta i samfunnsdebatten. Hvorfor er det slik? Gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd håper jeg å være med på å finne ut av det – og å skape en mer åpen samfunnsdebatt med plass til flere unge stemmer. Prosjektet skjer i regi av Norsk PEN og Fritt Ord, og jeg håper unge folk fra hele landet med ulike identiteter og erfaringer vil søke!

Det er nemlig ikke lenge siden jeg snakket med en engasjert venninne som fortalte meg at «jeg ville skrive noe om den saken, men orker ikke hets akkurat nå». Det er trist å høre, men det er gjenkjennelig.

Undersøkelser viser at unge deltar sjeldnere i samfunnsdebatter enn andre aldersgrupper. Rådet vil finne ut hvorfor, men jeg tror at en del av svaret ligger i frykten for hets og trusler og det faktum at det er vanskelig å komme unna på grunn av sosiale medier.

Sjikane rammer også ungdommer ulikt. Unge som er mørkere i huden enn meg, som har en annen kjønnsidentitet eller kjønnslegning enn meg eller en annen funksjonsvariasjon opplever hets og trusler på andre måter.

Samfunnsdebattant Andreas Hasle beskrev dette godt da han i 2018 skrev:

«Å delta i debatten har alltid kostet mer for noen enn for andre, men med sosiale medier blir det stadig vanskeligere å slippe unna. Det hever terskelen. Kanskje har vi tiet i hjel den neste Deeyah Khan, Amal Aden eller Lan Marie Berg allerede før de har hevet stemmen. Det har ikke Norge råd til.»

Når noen grupper ikke deltar i samfunnsdebatten overlater vi muligheten til å forme samfunnet og sette dagsorden til de få. Dette er et demokratisk problem. Mitt ønske for arbeidet med Ungdommens ytringsfrihetsråd er å skape en mer åpen samfunnsdebatt, hvor unge ikke må vurdere om de orker å bli hetset før de bruker stemmen sin. Denne åpenheten kan uttrykkes på følgende måter:

  • Åpenhet i å ikke diskreditere meningsmotstanderne sine opplevelser og å ta dem på alvor.
  • Åpenhet i språket: ikke bidra til å skape et debattklima hvor vi snakker om «oss» og «dem».
  • Åpenhet i form av å gi folk muligheten til å ombestemme seg og endre mening.
  • Åpenhet i form av å løfte frem nye stemmer.
  • Åpenhet i form av å ikke bruke hersketeknikker.

Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor.

Jeg valgte å bruke min stemme slik at flere kan bruke sin både ute i offentligheten og på hjemmebane. Det håper jeg flere vil gjøre.

 Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 27. juni 2020.