All posts by Hege Newth

Kinesisk lovforslag farlig for frie ytrere i Hongkong

Photo by Lai Man Nung on Unsplash

Norsk PEN følger utviklingen i Hongkong med stigende uro og anmoder Kina og lokalregjeringen i Hongkong om å ta demonstrantenes krav på alvor.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg

«Befolkningen i Hongkong har gjennom fredelige demonstrasjoner gjort det klart at de frykter å miste ytringsfriheten og rettssikkerheten som de har krav på i dag», sier Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg.

Det som begynte som en protest mot et lovforslag som ville gjøre det mulig å utlevere mistenkte kriminelle til Fastlands-Kina, har i løpet av sommeren utviklet seg til en langt bredere bevegelse som handler om hongkongernes rett til selvbestemmelse under den såkalte «ett land, to systemer»-modellen. Søndag 18. august deltok 1,7 millioner mennesker – nesten en fjerdedel av befolkningen – i et fredelig demonstrasjonstog, ifølge arrangørene. 

«Kina må respektere Hongkongs minigrunnlov og avtalen som ble inngått med Storbritannia i 1997,» sier Trine Angelskår.

Hun minner om at Kina har forpliktet seg til å respektere Hongkongs særstatus i 50 år, fram til 2047. Innbyggerne skal ha organisasjonsfrihet samt presse- og ytringsfrihet, og ingen skal risikere å bli forfulgt på grunn av sin politiske overbevisning. Mange innbyggere i Hongkong opplever Beijing-myndighetene som stadig mer nærgående, og at de på ulike vis blander seg inn i territoriets indre forhold. 

«De siste årene har vi sett at flere forleggere i Hongkong enten er blitt tvunget til taushet eller bortført av Beijing-myndighetene. Lovforslaget om utlevering til Fastlands-Kina ville gjort tilværelsen enda farligere for hongkongere som skriver eller ytrer meninger som er på kant med det kinesiske kommunistpartiet,» sier hun.

Norsk PEN er særlig opptatt av å beskytte forfattere, journalister og andre som blir utsatt for trusler eller forfølgelse for å ha benyttet seg av sin grunnleggende rett til å ytre seg fritt.

Oslo, 22. august 2019.

Sensursforståelsen må tilpasses en ny verden av ytringer og aktører

 

Av Rune Ottosennestleder i Norsk PEN . Svar på Arne Jensens innlegg i Medier24 fra 7. august.

Arne Jensen skal ha takk for et grundig og kritisk innlegg mot min bruk av ordet «sensur» om Entras pålegg til gatekunstneren AFK og hans kollektiv om å fjerne en utstilling til støtte for Julian Assange og ytringsfrihet i Media City i Bergen.

Jensens historiske gjennomgang av sensurbegrepet er lærerik og nyttig. Av og til er det nødvendig å snakke med store bokstaver for å bli hørt.  Ordbruken er vel også uttrykk for Norsk PENs og mitt engasjement i det som vi anser som en alvorlig sak. Jeg har ingen store innvendinger mot Jensens historiske gjennomgang av sensurbegrepet. Og diskuterer gjerne om andre formuleringer er mer presis for å forklare sakens realiteter.

Arne Jensen vil spare sensur-ordet til bruk når myndigheter og maktinstitusjoner er involvert i slike saker. Jeg ønsker en mer fleksibel bruk. Vi ser stadig eksempler på at også arbeidsgivere og utleiere sliter med å akseptere reell ytringsfrihet i sine omgivelser. Og vi trenger en effektiv måte å håndtere slike spørsmål på.

Slik jeg brukte ordet tror jeg folk forstår hva vi mener. Sensur brukes, slik jeg oppfatter det, i dagligtalen som en urettmessig fjerning av en ytring som burde hatt ytringsrom.

En faktisk sensursforståelse må etter mitt syn tilpasses en ny verden av ytringer og aktører. Ordet ble jo også opprinnelig innført om kirkens bruk av sensur og senere overtatt om myndighetenes. Arne Jensen er selv inne på at det kan være riktig å bruke sensur når Facebook fjerner et innlegg.

Det vi stod overfor var en situasjon der “noen” presser en part (huseier) til å fjerne kunstverk fra utstillingsvegger, for dermed å bryte en avtale – en avtale som var inngått om visning. Det er altså ikke en redaksjonell vurdering som er gjort, men det er gitt etter for press. Det er noe helt annet.

Utstillingen som ble fjernet var plassert på et sted som kan sammenlignes med et galleri. Det er et åpent område som mange, ikke bare leietagere – mange av dem fra redaksjoner som baserer sin virksomhet på ytringsfrihet – fritt kan oppholde seg i og passere daglig. Jeg er derfor ikke enig i at dette kun skal sees som et brudd på en avtale. Jeg mener saken har større ringvirkninger. Etter å ha undersøkt med hovedkontoret til PEN International i London har vi fått eksempler fra andre land der ikke-statlige aktører har tatt seg til rette mot ytringer de misliker. Dette må det utvikles en beredskap mot.

Ville en tilsvarende utstilling om Edward Snowden vakt samme reaksjon? Det er en interessant problemstilling fordi sakene til Julian Assange, Edward Snowden, og  Chelsea Manning, er beslektet. Dette er personer som er blitt møtte med uholdbare repressive tiltak for varsling og publisistisk virksomhet for å avdekke grove menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og Irak. Som tiltale etter spionparagrafen med en mulig påfølgende rettsforfølgelser risikerer de tiår i fengsel.

Det er i dette perspektivet vi må se utstillingens innhold, kravet om at den skulle bli fjernet og mobiliseringen for å få den opp igjen. Denne gangen lyktes vi, hva med neste gang? Hvis man reagerer så sterkt på at Assange blir satt inn i et ytringsfrihetsperspektiv at man ikke kan se det på veggen hver dag i tre uker uten å kreve det fjernet, bør vi diskutere ytringsfrihetskulturen og atmosfæren på arbeidsplassene og i det offentlige rom.

Hva er det kunstnerne vil oppnå med utstillingen? Gjennom en blanding av plakater til støtte for Assange og egne verk vil de provosere fram en debatt om vilkårene for pressefriheten i global målestokk. Lignende plakater og verk er spredd i bybildet i Bergen med kommunal tillatelse, og har tydeligvis skapt engasjement og debatt i bybildet. Er ikke det bare positivt selv om man ikke er enig?

I sin avgrensning av sensurbegrepet mener Jensen at det ville være avtalebrudd, men ikke sensur hvis et sameie som inngår en avtale med en kunstner, fjerner kunsten før avtaletiden er gått. Det vil kun være avtalebrudd «men sensur er det ikke». Jensen skriver: Er det sensur dersom Oslo kommune ber oss eller enda verre, pålegger sameiet om å gjøre det samme? Ja utvilsomhet».

Hvis vi bytter ut Oslo med Bergen og tenker oss at Bergen kommune pålegger en huseier som har utstillingen på sitt område om å fjerne det, da er det «utvilsomt» sensur. Men når Entra ber kunstkollektivet om fjerne samme type utstillingsmateriale er det avtalebrudd «men sensur er det ikke». Men er ikke konsekvensen av inngrepet i begge disse tilfellene det samme?

Norsk PEN samarbeidet nylig sammen med NJ, NR og NP overfor den britiske ambassaden der vi ba om at Julian Assange ikke må utleveres til USA. Arne Jensen og jeg uttrykte begge bekymring overfor den britiske ambassadøren for de langsiktige konsekvensene for pressefriheten hvis Assange skulle bli utlevert til USA. Jeg er sikker på at vi også vil stå sammen i kampen for å skape en god ytringsfrihetskultur og hvilke begreper som er mest egnet.

Sensuren ingen vil ta ansvar for

Av Rune Ottosen, nestleder Norsk PEN

3. august ble en utstilling av gatekunstneren AFK og et lokalt kunstnerkollektiv  fjernet fra lokalene til Media City i Bergen mot kunstnerens vilje. Norsk PEN har karakterisert dette som et alvorlig angrep på ytringsfriheten og et klart tilfelle av sensur av et kunstverk.

Opprinnelig var det avtalt at AFK skulle ha utstillingen #WeAreMillions i Media Citys lokaler i tre uker. Utstillingen har et fokus på situasjonen til WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange spesielt og pressefrihet generelt, belyst gjennom en rekke plakater.

AFK fikk beskjed fra Entra, som eier bygningen, om å fjerne utstillingen med frist 2. august, to uker før avtalt tid. AFK ønsket ikke å etterkomme dette, men tilbød dem som ønsket å fjerne utstillingen plass på utstillingsveggen til å begrunne hvorfor. Det er verdt å merke seg at AFK hele tiden har søkt dialog med sine kritikere. Hensikten med utstillingen er nettopp å skape debatt om pressefrihetens vilkår i dag.

Hans ukjente kritikere svarer på invitasjonen med sensur. Hendelsen reiser flere prinsipielle spørsmål. Hvilken makt skal eiendomsselskaper som Entra ha over vilkårene for ytringsfrihet i de lokalene de eier? Kan bedrifter som er fundert på ytringsfrihet, som mediebedrifter, produksjonsselskaper og universiteter, leve med at det bedrives sensur i eget arbeidsmiljø?

Da Norsk PEN ble klar over denne situasjonen 2. august henvendte vi oss til Entra med tre spørsmål:
1. Hvorfor har AFK fått beskjed om å fjerne utstillingen?
2. Flere mediebedrifter er leietakere hos Media City – har noen av disse bedt om at utstillingen må fjernes?
3. Har Entra vurdert hvorvidt en henvendelse om å fjerne utstillingen kan være problematisk i et ytringsfrihetsperspektiv?
Samme kveld fikk jeg svar på spørsmålene av kommunikasjonssjef i Entra ASA Ida Kr. Schlotterbeck og hun sier at Entra ikke ønsker å gå ut med hvilke reaksjoner som er kommet på utstillingen og hvem som har reagert. Hun viser til at det er Compass Group som disponerer lokalene der utstillingen står.
Morgenen etter kunne Bergensavisen melde at utstillingen var fjernet. I stedet for å diskutere sin egen rolle skyver Entra selskapet Compass Group foran seg. Selskapet er ikke nevnt som part i den opprinnelige avtalen mellom AFK og Media City, selv om en ansatt der har underskrevet på kontrakten. Entra må komme på banen og begrunne sine handlinger.

Det er ikke tvil om at Entra har akseptert at utstillingen skulle settes opp. Det er Entra som har sendt ut varsler om at leietakere har klaget, og det er Entra som ba AFK fjerne utstillingen. De vet hvem klagerne er og de bør vite hvem som fysisk har fjernet utstillingen. Da må de faktisk kunne begrunne sin beslutning offentlig.

Norsk PEN krevde at utstillingen skulle settes opp igjen i tråd med avtalen med kunstneren. Dette kravet er innfridd.

Men saken er fortsatt ikke løst. En rekke mediebedrifter har lokaler i Media City. Noen må vite hvem som har tatt initiativ til å fjerne utstillingen. Kollektiv selvsensur om ansvarsforholdet er i seg selv problematisk. Hvis ledelsen i disse mediebedriftene aksepterer sensur i sitt eget kontorlandskap er det grunn til å se mørkt på vilkårene for ytringsfrihet i Norge i tiden som kommer.

BA og BT har markert sin avstand til hendelsen på lederplass. Det er bra, men jeg håper noen av de mange journalistene i Media City graver videre. Alle fakta er ikke på bordet i denne saken.

Kronikken ble publisert i Bergens Tidende 6. august 2019. Oppdatert 6. august.

Norsk PEN protesterer mot sensur av kunstutstilling i Bergen

Foto: Skjermdump fra Bergensavisen

Den 3. august ble en utstilling av gatekunstneren AFK fjernet fra lokalene til Media City i Bergen.

Dette er et alvorlig angrep på ytringsfriheten og et klart tilfelle av sensur av et kunstverk, sier nestleder Rune Ottosen.

Opprinnelig var det avtalt at AFK skulle ha utstillingen #WeAreMillions i Media Citys lokaler i tre uker. Utstillingen har et fokus på situasjonen til WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange spesielt og pressefrihet generelt, belyst gjennom en rekke plakater. AFK fikk beskjed fra Entra som eier bygningen om å fjerne utstillingen med frist 2. august, to uker før avtalt tid. AFK ønsket ikke å etterkomme dette, men tilbød dem som ønsket å fjerne utstillingen plass på utstillingsveggen til å begrunne hvorfor. Representanter for Compass Group som drifter det aktuelle området sier i en SMS til NRK Hordaland: «Vi må innrømme at vi ikke forutså disse reaksjonene, men etter at Entra har mottatt en del reaksjoner fra byggets leietakere har vi blitt enige om å ta utstillingen ned tidligere enn planlagt». Her innrømmes det at man har gitt etter for press. Spørsmålet er fra hvem?

  • – Norsk PEN ber om at utstillingen settes opp igjen i tråd med avtalen med kunstneren.
  • – Norsk PEN ber leietakeren/leietakerne som har krevd utstillingen fjernet om stå fram og begrunne hvorfor.
  • – Norsk PEN ber personen(e) som fjernet utstillingen om å stå fram og begrunne sin handling.

En rekke mediebedrifter har lokaler i Media City. Noen må vite hvem som har tatt initiativ til å fjerne utstillingen. Kollektiv selvsensur om ansvarsforholdet er i seg selv problematisk.

Hvis ledelsen i disse mediebedriftene aksepterer sensur i sitt eget kontorlandskap er det grunn til å se mørkt på vilkårene for ytringsfrihet i Norge i tiden som kommer, sier Rune Ottosen.

Gezi Park’s second hearing confirms lack of rule of law in Turkey

We, the undersigned human rights and freedom of expression organisations, condemn the interim judicial decision taken in the second hearing of the Gezi Park trial. The indictment accuses 16 civil society figures and arts practitioners in Turkey of having planned to “attempt to overthrow the government” and of having financed the peaceful Gezi Park protests. If found guilty, they face a sentence of life imprisonment without parole.

We share the view that “the trial is in itself an act of intimidation”, having been opened 6 years after the Gezi protests took place in 2013. We are extremely concerned that this trial may once again contribute to creating a chilling effect on the fulfillment of the rights to freedom of assembly and expression and the legitimate right to protest as enshrined in the Turkish Constitution. We call for a concerted response by the European Union and Europe Member States to put urgent, consistent and collective pressure upon the Government of Turkey to restore the rule of law and the independence of the judiciary in Turkey.

On 18 July 2019, the judicial panel decided to reject the requests of defence lawyers for the release of Osman Kavala from 21 months of pre-trial detention and for the lifting of judicial control measures, including the travel ban, on the other defendants. Sarah Clarke, ARTICLE 19’s Head of Europe and Central Asia, said: “This decision represents a disturbingly clear example of the continuous absence of the rule of law and lack of independence of the judiciary in Turkey.” The indictment itself shows the total lack of tangible evidence for these allegations.

We strongly object the continuing pre-trial detention of Osman Kavala, who has now been in a maximum-security prison for 631 days. Kavala said in his defence statement, “I was never asked to make any statements during my time in detention or in custody with the police in relation to the allegations against me. I was not questioned by the prosecutor at any time after I was arrested. The indictment was prepared 16 months after I was arrested and this too indicates that there was no evidence to hand.”

Grounds for Kavala’s arrest are insufficiently supported in the indictment, raising serious concerns relating to the proportionality and legitimacy of his arrest. The lengthy pre-trial detention, which started 4 years after the Gezi Park protests took place, is unwarranted and disproportionate as a legal precaution against the defendant’s absconding or posing a ‘threat to society’. The excessive length of Kavala’s pre-trial detention of 21 months, his rights to presumption of innocence, to humane treatment, to the right to a fair trial and to liberty and security have all been violated in the most unnacceptable manner.

During the second hearing, defence lawyers argued that the evidence collected between May and November 2013 in relation to the Gezi protests was “re-evaluated”. In an earlier case drawing on some of the same evidence, an Istanbul court in 2015 acquitted all 26 defendants (including two of the defendants in the current Gezi Park case, (Mücella Yapıcı and Tayfun Kahraman). In the current case, the court has failed to take into consideration that 2015 judgement.

Furthermore, the defence demonstrated the inappropriateness of the charges under Article 312 of the Turkish Criminal Code which clearly includes the reference to an “act of force or violence” in the definition of the offence. The 2013 Gezi Park protests represented a peaceful and non-violent movement. The actual excessive use of force was that used by the police against civilians including the extensive use of teargas against the crowds. The indictment, as the defence lawyers proved time and again, contains no reference to an armed organisation (as per Article 314 of the Turkish Criminal Code), which further questions the basis of the accusations.

Norwegian PEN President, Kjersti Løken Stavrum said, “We will continue to monitor this trial and to advocate for all charges to be dropped against the 16 defendants. The fact that the 657-page indictment, bereft of concrete evidence, was accepted by the judicial panel is sadly, once more a clear indication of the poor state of the rule of law in Turkey.”

The next hearing of the Gezi Park trial will take place in Silivri on 8-9 October 2019, when other defendants will be heard and plaintiffs’ requests will be evaluated by the court.

ARTICLE 19
Articolo 21
Danish PEN
ECPMF (European Centre for Press and Media Freedom)
English PEN
Front Line Defenders
Index on Censorship
Norwegian PEN
OBC Transeuropa
PEN America
PEN Flanders
PEN International
PEN Netherlands
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
RSF (Reporters Without Borders)
SEEMO (South East Europe Media Organisation)
Swedish PEN
Swiss Italian and Reto-Romanch PEN Centre
Wales PEN Cymru

Turkey: Gezi Park case must be dismissed

                                            

Taksim Square – Gazi Park Protests, ?stanbul- Photo: Alan Hilditsch

24 June 2019 – PEN centres in fourteen countries today joined PEN International and Norwegian PEN in calling for the Turkish authorities to immediately and unconditionally release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu and drop all charges against them and their 14 co-defendants including prominent figures in the Taksim resistance such as Mücella Yapıcı, Tayfun Kahraman and Can Atalay. All defendants face life imprisonment on the charge of ‘attempting to overthrow the government’ during the Gezi Park protests of 2013. Representatives of PEN International, Norwegian PEN and PEN Turkey will be monitoring the hearings at Silivri High Security Prison’s courthouse near Istanbul on 24 and 25 June, 2019.

‘We condemn the Turkish authorities’ efforts to prosecute 16 civil society figures for their alleged role in the 2013 Gezi Park protests. Such spurious charges, for which the defendants face life in prison without the possibility of parole, should be dropped. The distinct lack of evidence in this case underlines its deeply political nature and serves as a stark reminder of the Turkish authorities’ readiness to silence dissenting voices,’ said Jennifer Clement, President of PEN International.

A 657-page long indictment, released on 19 February 2019 and accepted by Istanbul’s 30th High Criminal Court on 4 March 2019, accuses the defendants of being responsible for crimes allegedly committed by protestors across Turkey during May and June 2013 and reframes the overwhelmingly peaceful protests as a conspiracy to overthrow the government. The indictment lists the plaintiffs as the then-Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan, his entire cabinet at the time and 746 other complainants. Evidence consists mainly of intercepted telephone calls from the defendants, extensive details of foreign travel over a number of years and social media posts. The evidence further consists of surveillance camera photographs of publisher and civil society leader Osman Kavala meeting various people. With the exception of the phone calls, the majority of the evidence is dated after the protests took place.

Two of the defendants, Osman Kavala and rights-defender Yiğit Aksakoğlu, have been held in pre-trial detention in Silivri prison since 1 November 2017 and 17 November 2018 respectively. Three of the defendants – actor and director Memet Ali Alabora, actor Pınar Öğün and novelist and playwright Meltem Arıkan – are notably accused of having provoked the Gezi park protests with their play Mi Minör, staged in December, 2012. All defendants have been charged with ‘attempting to overthrow the government or partially or wholly preventing its functions’ under Article 312 of Turkey’s Criminal Code, the most severe sentence under Turkish law.

‘No evidence contained in the indictment successfully links any of the accused to a concerted effort to bring down the government, nor does it establish that any of the defendants were aware of plots to do so. Not only have the rights of liberty and security of Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu been violated under Turkey’s constitution and the European Convention on Human Rights, but said violations appear to infringe the Convention’s Article 18, in that these detentions and the bringing of the case overall has a purely political motivation,’ said Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN.

‘Osman Kavala has been arbitrarily deprived of his liberty for 20 months; Yiğit Aksakoğlu for over seven months. Prominent figures in the Taksim resistance as well as writers, actors and filmmakers are in the witness box. We call on the Turkish authorities to release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu immediately and unconditionally, to drop charges against all defendants in this case and to urgently end their crackdown on civil society,’ said Caroline Stockford, Turkey Adviser to Norwegian PEN.

Additional information
In May 2013 a peaceful protest against an urban development plan was staged in Istanbul’s Taksim Gezi Park, one of the few green spaces in the city. Local protests quickly spread and turned into the biggest civil protest in Turkey’s history, with over 3 million people taking to the streets across 81 cities. Nine people lost their lives and thousands were injured, as police repeatedly used aggressive tactics and excessive force against protestors. While thousands of people were arrested during the course of the protests, most cases that went to trial ended in acquittal. Four years later, however, the Turkish authorities began to arrest those they suspected of organising the protests in an apparent attempt to secure public support and solidify power.

Civil society leader, philanthropist, publisher, and human rights defender Osman Kavala, who is accused of financing the Gezi movement, was first detained on 18 October 2017 at Istanbul’s Atatürk airport upon returning from the city of Gaziantep, south-eastern Turkey. On 1 November 2017, a Court in Istanbul ruled that he be remanded in Silivri Prison, where he has been detained since. On 22 May 2019, Turkey’s Constitutional Court rejected an application to end his continued pre-trial detention. His case is pending before the European Court of Human Rights.

The defendants, in alphabetical order of surnames, are:
Yiğit Aksakoğlu (Civil society professional) – held in pretrial detention
Memet Ali Alabora (Director, actor) – abroad
Hakan Altınay (Chair of Open Society Foundation) – in Turkey, subject of travel ban
Meltem Arıkan (Novelist, playwright) – abroad
Can Atalay (Lawyer and human rights defender) – in Turkey
Can Dündar (Journalist, author) – abroad
İnanç Ekmekci – abroad
Yiğit Ekmekçi (Chair of Anadolu Kültür) – in Turkey, subject of travel ban
Hikmet Germiyanoğlu (NGO consultant) – in Turkey
Tayfun Kahraman (Urban planner) – in Turkey
Osman Kavala (Director of Open Society Foundation) – in pretrial detention
Çiğdem Mater (Film producer) – in Turkey, subject of travel ban
Pınar Öğün (Actor) – abroad
Mine Özerden (Civil society and arts project coordinator) – in Turkey, subject of travel ban
Mücella Yapıcı (Architect and engineer) – in Turkey
Gökçe Yılmaz – in Turkey
Report by English PEN – ‘The Gezi protests: the impact on freedom of expression in Turkey’

The Gezi Park Protests: the impact on freedom of expression in Turkey

Signatories
Danish PEN
English PEN
French PEN
German PEN
Kurdish PEN
Norwegian PEN
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN International
PEN Netherlands
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
Scottish PEN
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Media enquiries
PEN International        mike.halmshaw@pen-international.org
Norwegian PEN            cevirimiz@gmail.com

PEN-leder dekker lokalvalg og rettssak i Istanbul

Den tyrkiske filantropen og aktivisten Osman Kavala ble arrestert 1. november 2017. Foto: Bianet

Norsk PENs leder Kjersti Løken Stavrum er til stede i Istanbul for å dekke dagens lokalvalg, samt første dag av rettssaken mot Osman Kavala som starter i Silivri-fengselet i morgen, 24. juni.

– Denne rettssaken omtales som «En sak uten bevis». Den har skapt bekymring og protester fra mange hold. Vi i Norsk PEN prioriterer å være til stede for å minne om at i denne saken er det demokratiet i Tyrkia som sitter på tiltalebenken, uttaler Kjersti Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum er tilgjengelig for kommentarer på tlf: +47 98203070.

I 2017 ble filantropen Osman Kavala varetektsfengselt, det er 600 dager siden.

Les mer om saken mot ham her.

Tyrkianytt – nr. 5/mai 2019

Utstillingen av Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidlig i mai. Tayyare Cultural Center ble stengt en dag etter åpningen på grunn av “uanstendighet.”

Cumhuriyet-saken: Journalister fengslet igjen
Tidligere skribenter og funksjonærer i avisen Cumhuriyet Daily som ble dømt til fengsel i mindre enn fem år og har fått dommen bekreftet av appellretten, ble nylig fengslet igjen.

I påvente av resultatet av deres søknad til Konstitusjonsdomstolen (AYM), noe som tok to år og fire måneder, overgav Musa Kart, Emre İper, Önder Çelik, Mustafa Kemal Güngör, Hakan Kara og Güray Öz seg i Kocaeli-fengselet etter rettssaken. Tegneserieartist Musa Kart delte en melding på sosiale medier og sa: “Jeg tror at denne saken vil fortsette i publikums samvittighet. Godhjertede, sensitive folk oppsummerer hva vi har gjennomgått de siste dagene: Den som slår en annen går fri, mens tegneserieskapere og journalister blir fengslet … Med håp om å kunne møtes en dag journalister ikke må uttale seg ved fengselsdørene, adjø.”

Demirtaş-saken: Fortsatt arrestert
Tidligere formann i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, som har sittet arrestert i Edirne-fengselet siden november 2016, forblir arrestert. Demirtaş deltok i en høring i Ankara Sincan-fengselet fra Edirne ved hjelp av et audiovisuelt informasjonsteknologisystem.

Demirtaş er tiltalt for “ledelse av en terroristorganisasjon”, “propaganda for en terroristorganisasjonen”, “å bryte loven om møter og demonstrasjoner”, “offentlig oppfordring til ondskap og fiendtlighet”, “offentlig provokasjon for å motstå loven”, “oppfordringer til å begå lovbrudd” og “å lovprise lovbruddet og overtrederen”. Demirtaş uttalte at han er tiltalt på grunn av møter han har holdt i Imralı og Qandil og på grunn av hans uttalelser, og at anklagerne har åpnet en etterforskning for å granske nederlaget til Justis- og utviklingspartiet (AKP) i lokalvalget. Retten har derfor besluttet at Demirtaş må forbli fengslet og har planlagt neste høring til 18. og 19. juni 2019.

Kvinne arrestert etter “sit-down”-demonstrasjon mot misbruk av barn
Yasemin Babat Kayan ble arrestert etter å ha protestert mot seksuelt misbruk av en femåring i Istanbul med en “sit-down”-protest på Taksim-plassen. Kayan gjennomførte en protest der hun krevde slutt på seksuelle misbruk og voldtekter av barn og ba myndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak i saken. “Jeg vil ikke lenger bekymre meg for mitt barn. Jeg ønsker generelt ikke å bekymre meg for barn. Jeg ønsker ikke å våkne opp til de samme nyhetene hver dag. Hvis det er en forbrytelse å være mot barnemishandling som mor, kom jeg hit for å si ifra”, sa Kayan. Politiet arresterte Kayan og hevdet at det er et protestforbud ved Taksim utstedt av myndighetene i Istanbul.

1. mai 2019: Nok et forbud mot å demonstrere på Taksim-plassen, 132 arrestert
Taksim-plassen ble stengt i år mens 1. mai ble feiret andre steder i Istanbul med sanger og danser, også i andre provinser i Tyrkia. Etter at myndighetene i Istanbul hadde stengt Taksim-plassen 1. mai, samlet arbeidstaker-, arbeids- og yrkesorganisasjoner seg i Bakırköy for en markering. Grupper og politiske organisasjonsmedlemmer som ønsket å feire 1. mai på Taksim ble hindret av politiet i Şişli og Beşiktaş. I følge Contemporary Lawyers Association (ÇHD) ble 132 personer, som brukte sin konstitusjonelle rettighet til å demonstrere, arrestert.

Sensur av “obskøn” kunst i Bursa
Utstillingen av maleren Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidligere i mai. Tayyare Cultural Center ble så stengt en dag etter åpningen på grunn av “uanstendighet.”  Myndighetene har vist til en bestemmelse i senterets regelverk for utstillinger. Der står det: “Arrangementer må ikke være av en karakter som fornekter, ydmyker, håner, provoserer eller misbruker nasjonale verdier.”

IHD lanserer “Rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, 2018”
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association of Turkey (IHD) har offentliggjort en rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia i 2018. Ifølge rapporten ble rettigheten til livet brutt for 673 mennesker, inkludert 32 barn, i løpet ev ett år. I alt 2719 mennesker ble utsatt for tortur – 356 i forbindelse med varetekt, 246 utenfor varetekt og 2598 under demonstrasjoner stoppet av politi eller sikkerhetsstyrke. Totalt 849 fredelige demonstrasjoner ble stoppet eller forbudt av myndighetene.

Ayse Celik er løslatt!
Konstitusjonsdomstolen har uttalt at Ayse Celiks ytringsfrihet er blitt krenket. Ayse Celik har nå gjenvunnet sin frihet og blitt gjenforent med sin halvannet år gamle datter. Denne beslutningen feires av alle hennes støttespillere og mest av alle de som støttet henne ved å undertegne hennes uttalelser, men som ikke fikk samme dom, samt de rundt 50 000 som signerte kampanjen change.org, adressert til forfatningsdomstolen.

Konstitusjonsdomstolen uttalte at ikke-voldelige meninger ikke kan aksepteres som “terroristisk propaganda”. Retten påpekte at tolkning av “propaganda”-kriminalitet som en abstrakt trusselkriminalitet vil legge press på konstitusjonelle rettigheter og friheter, spesielt ytringsfrihet. De uttrykte at slike inngrep truer og skader demokratiet. Ikke desto mindre blir et vitalt punkt ignorert både av den konstitusjonelle domstolen og nyhetsbyråene som dekker utviklingen. Ayse Celik ble tiltalt for sine uttalelser der hun ba om fred, men hun ble ikke straffet for dette. Straffen gjaldt en annen uttalelse som ble betraktet som “terroristisk propaganda”.

Konstitusjonsdomstolen, som overså denne juridiske absurditeten, understreker at Ayse Celiks ord er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Til tross for denne positive uttalelsen fra retten vil den første høringen av Ayşe Çelik, som ble løslatt gjennom et konstitusjonelt dekret, bli avholdt 26. juni.

Tyrkia har nå vært to år uten Wikipedia
Wikipedia har vært forbudt i Tyrkia i to år. Dette er bare ett av flere eksempler som illustrerer omfanget av internett- og mediesensuren i landet. Verdens største online leksikon ble forbudt i Tyrkia i 2017 på bakgrunn av «nasjonal sikkerhet». Ytringsfrihetsorganisasjonene, Article 19, ARTICOLO 21, PEN International, Norsk PEN, Det internasjonale Presseinstitutt (IPI), Det europeiske senter for presse- og mediefrihet (ECPMF) samt P24 og the Initiative for Freedom of Expression fra Tyrkia, lanserte en felles uttalelse og oppfordret den tyrkiske regjeringen til å avslutte alle tiltak for å hindre ytringsfriheten.

Organisasjonene påpekte at sensur av Wikipedia er et kraftig slag mot ytringsfrihet og retten til fri informasjon, og uttalte: “Vi inviterer offentlige myndigheter til å fjerne forbudet mot alle utilgjengelige nettsteder.”
Mer informasjon på denne lenken.

Tyrkia “feirer” World Press Freedom Day i stadig mørkere omgivelser
Som “verdens største journalistfengsel” var Tyrkia igjen i fokus 3. mai. Tyrkia ble rangert som 157 blant 180 land i den globale pressefrihetsindeksen som årlig lanseres av Journalister Uten Grenser. Tyrkia er også blant landene med en “ikke fri presse” i 2019-rapporten fra New York baserte Freedom House. Tyrkia er landet med størst antall journalister i fengsel i verden. Det sitter 142 journalister i tyrkiske fengsler ifølge data fra Den tyrkiske Journalistorganisasjonen. Et flertall av disse journalistene er blitt dømt på bakgrunn av tre saker: “Organisering av statskupp,” “medlemskap i en terroristorganisasjonen” og “å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.”

Ifølge data fra tyrkiske BiaNet ble 16 av 204 journalister som var tiltalt i de tre første månedene av 2019 dømt til mer enn 50 års fengsel totalt.

Hva skjedde under de lokale valgene 2019
31. mars ble de første lokale valgene i det man i Tyrkia kaller “Den tyrkiske typen presidentstyre”, gjennomført. Valget ble historisk, både når det gjelder valgkampanjene og spesielt utviklingen etterpå. At det herskende partiet (Erdogans AKP) ikke godkjente valgresultatet, avslører den eksisterende politiske dynamikken i Tyrkia. Et annet eksempel på dette skjedde før valget 7. juni, noe som betyr at “overlevelsesproblemet” som ofte brukes av AKP som valgkampslagord, i realiteten betyr at den herskende makt må få overleve. Lederen i det konservative Nasjonalistpartiet (MHP) følte ikke engang behovet for å ignorere dette og oppsummerte situasjonen ved å si: “Gjenvalg i Istanbul er et spørsmål om overlevelse”.

Forbud mot LGBTI- aktiviteter fortsetter i Ankara til tross for rettsavgjørelse
Et debattmøte med tittelen “LGBTI Rights and Restrictions”, samt et kort filminnslag ble sensurert av myndighetene i Ankara på bakgrunn av “sosial følsomhet, generell moral, generell helse og beskyttelse av rettighetene og frihetene til andre.”

Sensur av alle LGBTI-aktiviteter som ble proklamert under unntakstilstanden ble nylig tilbakekalt av forvaltningsdomstolen. Forbudene fungerer imidlertid fortsatt. Et universitet i Ankara uttalte videre at LGBTI-arrangementer og arrangementer som skal gjennomføres innenfor samme tematikk og planlegges å bli holdt på universitetet, ikke vil bli tillatt.

Politiet angriper den 9. “pride-marsjen”
Politiet blokkerte et universitetscampus før den 9. pridemarsjen som allerede var blitt erklært forbudt av universitetsledelsen. Politiet angrep studenter som forsøkte å delta i marsjen. Ved å blande seg med studentene som hadde samlet seg for å marsjere, anholdt politiet 17 studenter og en student ble skadet i hodet med en gummikule skutt av politiet.

Tyrkisk valgråd kunngjør en “begrunnet beslutning”
Det tyrkiske valgstyret (YSK) har kunngjort årsaken til avgjørelsen om å avlyse valget av borgermester i Istanbul 16 dager etter at valget ble dømt ugyldig.  Beslutningen inneholdt ingen informasjon angående påstanden om at stemmene på Erdogans parti, Justis- og utviklingspartiet (AKP) var blitt stjålet.

Ingen forklaringer ble gitt på årsaken til at en av fire stemmer i konvoluttene ble kansellert og de andre tre ble akseptert. Det øverste valgstyrets leder, Sadi Güven, har uttalt at det ikke var noe juks med stemmesedlene selv om det, ved 754 valgurner, var personer som ledet arbeidet uten å være offentlige tjenestemenn og at det blant disse var hele 1104 AKP-medlemmer som hjalp til ved 750 av urnene.

YSK-formann Sadi Güven og tre rådsmedlemmer har lagt inn merknader om innvendinger mot beslutningen. “Innvendinger som er kommet etter at alle stemmer er avgitt, kan ikke brukes som et argument for kansellering etter at valget er gjennomført,” uttalte Güven.

Konstitusjonsdomstolen uttaler at Osman Kavala ikke er blitt utsatt for rettighetsbrudd
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avvist en søknaden fra forretningsmann Osman Kavala, som ble arrestert 1. november 2017 i forbindelse med demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul.

Kavala hadde søkt Konstitusjonsdomstolen fordi han mente at hans “rett til personlig frihet og sikkerhet” ble krenket fordi han ble offer for en ulovlig arrestasjon, samt at han kun hadde begrenset tilgang til etterforskningsdokumentene og at evalueringen av arrestasjonen hans ble gjennomført uten at han var til stede i retten. Høyesterett besluttet at det ikke var begått rettighetsbrudd i saken mot Kavala med 10 stemmer mot 5. Se også Tyrkia-nytt nr. 3-2019, nr. 9-2018 og nr. 7-2018.

Syv dømt til fengsel i Özgür Gündem-saken
I søksmålet mot den stengte avisen Özgür Gündems redaksjoner, administrerende redaktør og 20 forfattere, ble syv personer dømt til totalt over 15 års fenges for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda». Se også Tyrkia-nytt nr. 4-2019, nr. 3-2019 og nr. 9-2018.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Ytringsfrihetsdelegasjon til den britiske ambassade

Fra venstre: Rune Ottosen (Norsk PEN), Arne Jensen (Norsk Redaktørforening), Elin Floberghagen (Norsk Presseforbund), ambassadør Richard Wood, Hilde Tretterud (Norsk Journalistlag) og Kjersti Løken Stavrum (Norsk PEN)

På den Internasjonale Varslerdagen, 5. juni, møtte en delegasjon fra Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag den britiske ambassadøren Richard Wood. Ytringsfrihetsorganisasjonene overrakte ambassadøren et brev der vi  ber den engelske regjeringen om å sikre at Julian Assange ikke blir utlevert til USA.

Letter to Ambassador Richard Wood:

 

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.