All posts by Katarina Goldfain Johnsen

Oppsummering: Første dag i rettssaken mot Julian Assange

I dag har vært en nedslående dag for det britiske rettssystemet. Rettssaken mot Julian Assange skal være offentlig og åpent tilgjengelig. Det er den ikke.
Norsk PEN møtte opp utenfor Den britiske ambassade mandag 7. september 2020 for å markere starten på rettssaken mot Julian Assange. Fra venstre: Rune Ottosen, Hege Newth, Lars Gule, Agnete Haaland og Kai Sibbern. Foto: Katarina Goldfain Johnsen
I dag markerte Norsk PEN starten av andre del i rettssaken mot Julian Assange utenfor Den britiske ambassaden. Vi møtte Storbritannias ambassdør til Norge, og overleverte et brev der vi ber om at Storbritannia stanser utleveringssrettssaken. Vi har også sendt et brev til USAs Charge d’affairs i Norge, der vi ber USA droppe anklagene mot Assange.
Første dag av den andre høringen i rettssaken mot Julian Assange er over. Vi har fulgt med saken som best vi kan, men det har ikke vært lett:
 
Norsk PENs representant i London, Sara Whyatt, forsøkte å få plass inne i rettssalen. Da hun fikk beskjed om at det bare er åtte plasser tilgjengelig for publikum, hvorav seks er forbeholdt familien, sier det seg selv at det ikke var plass til offentligheten inne i retten.
Sara Whyatt for Norsk PEN utenfor rettssalen. Foto: Stephen Brayne
Whyatt holdt en appell under støttemarkeringen før rettssakens start. Det samme gjorde Reportere uten grenser, den tyske parlamentarikeren Heike Haensel, Julian Assanges far og flere andre.
I sin appell leste Whyatt opp deler av PEN Internationals resolusjon fra den internasjonale PEN-kongressen i 2019.
Vivienne Westwood taler under protesten for Julian Assange. Foto: Stephen Brayne
Nektet videotilgang
Norsk PEN skulle også følge saken gjennom videooverføring, etter at vi fikk bekreftet fra retten i forrige uke at vi ville få tilgang. Denne tillatelsen ble i dag morges, etter rettssakens start, trukket tilbake uten forvarsel og uten begrunnelse. Etter hvert fikk vi en e-post om at dommeren har valgt å utelate alle observatører fra videooverføringen. Det betyr at NGOer som oss, Amnesty International og andre ikke fikk tilgang til å følge saken. Kun journalister fikk følge saken i dag.
 
Det britiske rettssystemet har i lang tid visst at interessen for utleveringsrettssaken mot Julian Assange er enorm. De har ikke tilrettelagt godt nok for at observatører kan følge saken, verken i februar da rettssaken startet, eller nå.
 
Dette er uholdbart fra et rettsvesen, særlig når det skjer i et demokrati. Vi gir oss ikke uten protest.

Dette er Ungdommens ytringsfrihetsråd!

16 unge mennesker er nå valgt ut til å delta i Ungdommens ytringsfrihetsråd. De skal møtes gjennom et år for å kartlegge hvordan det står til med ytringsfriheten i sin egen aldersgruppe og komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten.
Ungdommens ytringsfrihetsråd. Øverst fra venstre: Steve Contreras, Katrine Opheim, Ask Berglund, Anna Dordisdatter Malkenes, Eliana Hercz, Henrik Stokken, Samara Isak, Sara El-Hasan, Agnes Nordvik, Marianne Knudsen, Sheila Kassim, John-Egil Magga, Bibi Fatima Musavi, Oliver Stavik, Haydarali Nawrozi og Nikita Amber Abbas. Foto: Privat

4. september 2020

I juni 2020 annonserte Norsk PEN og Fritt Ord planen om å etablere et ungdomsråd som skal diskutere og vurdere ungdoms utfordringer og muligheter i dagens ytringsfrihetsklima. Unge mellom 16 og 26 år ble invitert til å søke.

Da fristen gikk ut 1. juli, hadde det kommet inn 119 søknader. De 16 deltakerne som er med er ti jenter, fem gutter og én ikke-binær transperson.  Deltakerne er valgt for å sikre bred representasjon på kjønn, alder, funksjonsvariasjon, geografi, bakgrunn og erfaring.

– Vi hadde mange kvalifiserte søkere til rådet, og det var vanskelig å finne de seksten som skulle være med på arbeidet videre. Deltakerne er valgt på bakgrunn av sine erfaringer og kunnskap, og for å skape en god sammensetning i rådet. Jeg tror at vi har satt sammen et råd med folk som kan utfylle og utfordre hverandre. Samtidig har vi en felles erfaring av det å være ung i Norge i dag, og de utfordringene det bærer med seg når man skal bruke stemmen sin i det offentlige ordskiftet, sier forfatter og menneskerettighetsforkjemper Nancy Herz, som skal lede rådet.

Deltakerne i Ungdommens ytringsfrihetsråd skal møtes fire helger gjennom skoleåret 2020-2021. Til slutt skal rådet komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten.

– Norsk PENs overordnede mål da vi tok initiativ til dette prosjektet, var å bevisstgjøre unge på viktigheten av ytringsfrihet og bidra til at flere unge vil delta i den offentlige debatten. Den store interessen for deltakelse i Ungdommens ytringsfrihetsråd er veldig gledelig, og vitner om et sterkt behov for et råd der unge selv kan møtes og analysere, diskutere og bryne seg på andre unges utfordringer rundt ytringsfrihet. Vi ser frem til å følge opp ungdommens vurderinger og anbefalinger for å oppnå et debattklima som inkluderer alle, sier Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN.

– Fra undersøkelser vet vi at unge mennesker er storforbrukere av sosiale medier, og samtidig at denne gruppen vegrer seg mest for å ytre seg offentlig. Fritt Ord ønsker at ungdomsrådet kan være med på å peke på utfordringer unge mennesker møter i dag, og vise alternative veier å gå. Å kunne gi ungdom og unge voksne en arena til å utvikle løsninger for hvordan de kan bli bedre rustet til å delta i samfunnsdebatten, er noe vi gjerne vil bidra til, sier Anne-Lise Sognnes og Joakim M. Lie, prosjektledere for Ungdomsrådet fra Stiftelsen Fritt Ord. 

De 16 medlemmene i rådet

Nikita Amber Abbas (19) er født og oppvokst i Oslo, med pakistansk bakgrunn. Hun har studert til å bli barne- og ungdomsarbeider med studiekompetanse, og jobber nå på Universitetet i Oslo. Hun har hatt verv i bl.a. Plan International, Ungdommens rettighetsorgan, Norges Handikapforbund Ungdom, Ungdomstelefonen og Ungdomsrådet for Oslo universitetssykehus. «Jeg vil være en stemme for alle de som ikke får brukt sin. Jeg vil at alle skal bli hørt, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor».

Ask Berglund (24) er opprinnelig fra Helgeland, men nå bosatt i Bærum. Hen har flere års erfaring i ungdomsfrivilligheten, hovedsaklig i Skeiv Ungdom der hen har hatt både lokale og nasjonale tillitsverv. «I Ungdommens ytringsfrihetsråd ønsker jeg å kunne bidra med et perspektiv som ikke-binær transperson til problemstillingen om at noen ytringer begrenser andres ytringsfrihet og frihet til å leve et fritt liv.»

Steve Contreras (25) kommer fra Oslo, men bor i Bergen. For tiden går han siste året sitt i filosofi og tredjeåret i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gjennom studiet har han vært engasjert som city manager for Future Leaders Bergen og prosjektleder for «Innorett-dagene», en konferanse om teknologi og juss. «Mitt perspektiv  som jeg vil ta med i ytringsfrihetsrådet er at jeg vil utfordre folks «sikre» kunnskaper og skape en mer ydmyk tilnæring til den.» 

Sara El-Hasan (21) er norsk-syrer, og går nå sitt siste år på bachelorprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vært elevrådsleder for Oslo største videregående skole Kuben, nestleder for ungdomsrådet på Stovner, frivillig ved Frivillighetssentralen på Stovner og leder for Amnesty International sin ungdomsgruppe på Kuben. «Det som motiverer meg mest til å være med i dette rådet er at frihet har ulike former, og det å kunne ytre seg fritt uansett omstendighet er en av dem. Å kunne ytre seg fritt om viktige, og ikke minst sårbare temaer, er ikke enkelt. Dette særlig for unge voksne som har en flerkulturell bakgrunn, slik som meg. Det er en stemme inni meg som jeg vil prøve å ta i bruk, og trosse utfordringene med.»

Eliana Hercz (25) kommer fra Oslo. Hun er på siste år av en master i religion og samfunn ved Universitetet i Oslo. De siste årene har hun vært engasjert i brobyggings- og dialogarbeid i skolen gjennom prosjektet Jødiske veivisere og som prosjektkoordinator for Dialogpilotene. Der har hun jobbet med temaer som identitet, fordommer, utenforskap, rasisme og antisemittisme. “En fellesnevner i dette arbeidet har vært å fremme bevissthet rundt forholdet mellom ytringsfrihet og ytringsansvar, en problemstilling jeg ser fram til å jobbe med i Ungdommens ytringsfrihetsråd”.

Samara Isak (18) er født i Somalia, og kom til Norge da hun var ett år gammel. Hun går i tredje klasse på videregående skole, studiespesialisering. Hun har blant annet brukt stemmen sin gjennom leserinnlegg i Aftenposten. «For meg er det viktig å vise at vi unge ikke tar ytringsfriheten for gitt». 

Sheila Feruzi Kassim (26) er født i Bergen og oppvokst både i Norge og Tanzania hvor familien hennes opprinnelig er fra. Hun jobber som frilans film- og videoprodusent i Bergen, og er også styreleder hos Vuma Projects hvor hun jobber tett med utfordringer innenfor ytringsfrihet. «Jeg har selv beveget meg fra høy grad av selvsensur til en bevissthet rundt ytringsfrihet og deltakelse. Gjennom ungdommens ytringsfrihetsråd ønsker jeg å bidra med refleksjoner rundt dette, og samtidig lære mer om hvordan å inkludere og engasjere flere i offentlig debatt.»

Marianne Knudsen (20) er fra Trondheim, og studerer sosiologi. Hun er nestleder i Norges Handikappforbund Ungdom, ambassadør for ungdomskampanjen Stopp hatprat, og leder podkasten “Hemma”. “Jeg er både skeiv og funksjonshemmet, og kan bidra med viktige minoritetsperspektiver inn i arbeidet med ytringsfrihet.”

John-Egil Svinsås Johansen Magga (24) kommer fra Tromsø. Han studerer for tiden statsvitenskap på Universitetet i Tromsø. Han har hatt verv i Unge Venstre, Tromsø Venstre, Norske Samers riksforbund, den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, blant annet. «Med min samiske identitet så er jeg veldig opptatt av urfolks stemmer blir hørt i dette arbeidet.»

Anna Malkenes (16) bor på Bøler og går første året på videregående skole i Oslo. Hun har har engasjert seg politisk siden hun var 11 år gammel. Hun er født på Tøyen og har gått på ungdomsskolen både i Bremanger i Sogn og Fjordane og på Skullerud, øst i Oslo. «Dette gir meg en erfaringsbakgrunn som kan bringe viktige perspektiver til arbeidet i Ungdommens ytringsfrihetsråd.»

Bibi Fatima Musavi (22) er fra Oslo, og har en bachelorgrad i journalistikk fra OsloMet. Hun studerer for tiden midtøstenstudier på Universitetet i Oslo. «Jeg kommer fra Oslo, har bodd her hele livet og bor fortsatt her på Nordstrand. Jeg ønsker å være med i rådet fordi jeg ønsker å styrke ungdommers stemme i samfunnsdebatten, særlig minoritetsungdom.»

Haydarali Nawrozi (21) kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for åtte år siden, og bor nå i Drammen. Han tar en bachelorgrad i statsvitenskap ved Universitetet i Sør-Øst Norge. «Gjennom å ytre oss kan vi uttrykke oss og utveksle ideer og meninger. Jeg som er vokst opp i et samfunn hvor det å ytre seg var veldig begrenset og tøft, og derfor føler jeg det er ekstra viktig med ytringsfrihet.»

Agnes Nordvik (18) er fra Oslo, og går siste året på videregående skole. Som 13-åring begynte hun å delta i samfunnsdebatten, og i dag har hun flere verv, blant annet som leder for Arbeiderpartiets likestillingskampanje #Hunbørstille og juniorådgiver i URO, ungdomsorganisasjonen til Plan International Norge. “Vi er mange som opplever netthets og det er et demokratisk problem. Jeg gleder meg til å være med i Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi vi trenger en samfunnsdebatt hvor alle slipper til!”

Katrine Opheim (21) kommer fra Tromsø og Kirkenes. Nå bor hun i Oslo og studerer Internasjonale studier på Universitetet i Oslo. Tidligere har hun studert to år i Kina, ved United World College of Changshu China. På fritida lager hun feministisk studentradio i Radio Nova. «Jeg er opptatt av taushetskultur og strukturelle utfordringer rundt ytringsfrihet.»

Oliver Stavik (21) har vokst opp i en bygd på Romsdalskysten, men bor nå i Trondheim. Han studerer Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Tidligere har han studert juss ved Universitetet i Oslo og jobbet for Norsk-Tysk Handelskammer. «Jeg takket ja til å sitte i rådet fordi ytringsfriheten ikke er – og skal heller ikke være – behagelig. Derfor må den hele tiden beskyttes mot intolerante mennesker.»

Henrik Stokken (24) kommer fra og bor i Kråkstad, utenfor Ski. Han har fagbrev som mediegrafiker og studerer for tiden samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Har tidligere jobbet som prosjektmedarbeider i Tankesmien Civita. «Jeg er medlem i et kristent trossamfunn, og ønsker å fremme synet til unge kristne minoriteter, samtidig som det vil bli interessant å diskutere hvordan man skal møte mennesker med andre livssyn i samfunnet.»

Kontaktpersoner:

Hege Newth, generalsekretær Norsk PEN: hege@norskpen.no, mobil: 930 02 262

Anne-Lise Sognnes, Fritt Ord: annelise@frittord.no eller mobil: 905 84 316 (mandag til fredag kl. 10-16)

Om arrangørene:

Nancy Herz (24 år) er en norsk-libanesisk prisbelønt forfatter, foredragsholder og menneskerettighetsforkjemper oppvokst i Haugesund. Hun er medforfatter av boka Skamløs (Gyldendal, 2017) og brenner for ytringsfrihet, kvinners rettigheter og retten til å leve fritt.

Norsk PEN er en uavhengig medlemsorganisasjon, og den norske avdelingen av PEN International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. Norsk PEN jobber bredt for fri ytring både i Norge og internasjonalt, med fokus på blant annet fengslede og forfulgte forfattere, journalister og andre frie ytrere, varslervern, pressefrihet, personvern, og økt allmenn bevissthet og kunnskap om verdien av fri debatt og ytringskultur.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Fritt Ord gir hvert år en lang rekke tilskudd til ulike prosjekter som stimulerer til levende debatt og uredd bruk av det frie ord, og til forskningsprosjekter på ytringsfrihetsfeltet. Fritt Ord arrangerer også hvert år en konkurranse der elever i videregående skole inviteres til å levere bidrag med ytringsfrihet og demokrati som overordnet tema.

Norsk PEN til stede under rettssaken mot Julian Assange

Covid-19 stopper ikke PENs engasjement for publisisten Julian Assange, som kan forvente en tiltale på 175 års fengsel hvis han utleveres til USA.
Julian Assange må løslates fra Belmarsh fengsel.

I februar var Norsk PENs representanter Rune Ottosen og Katarina Goldfain Johnsen i London for å delta som observatører i første del av utleveringsrettssaken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I USA venter en tiltale om spionasje, med en strafferamme på 175 år.

Norsk PEN mener en utlevering av den australske statsborgeren Julian Assange fra Storbritannia til USA, vil sette en farlig presedens for all publisistisk virksomhet. Assange står tiltalt for å ha publisert sanne dokumenter i 2010 som viser overgrep og krigsforbrytelser fra USA i Irak og Afghanistan. Norsk PEN mener offentligheten har rett til å vite om disse overgrepene, og at Assange ikke bør straffeforfølges for å ha publisert dem.

7. september fortsetter høringene mot Julian Assange i London. Høringene er ventet å vare i tre til fire uker.

Her er en oversikt over Norsk PENs engasjement i den anledning:

  • Vi er til stede i rettssalen i London. Norsk PEN har engasjert Sara Whyatt, mangeårig ansatt i PEN International, til å observere rettssakens første dag.
  • Vi følger tre uker med høringer gjennom videooverføring. Norsk PEN har, etter mange runder med rettsvesenet, fått tilgang til å følge høringene i september virtuelt gjennom rettens videooverføring.
  • Vi overleverer et protestbrev til Storbritannias ambassadør til Norge, der vi ber Storbritannia om å stanse utleveringsrettssaken mot Assange, og løslate publisisten. Norsk PEN frykter for konsekvensene, både for Assange personlig og ytringsfriheten generelt, dersom han blir utlevert til USA.
  • Vi sender et protestbrev til USAs ambassadør til Norge, der vi ber USA om å droppe anklagene mot Assange, og stanse forfølgelsen av journalister og publisister.
  • Vi vil holde den norske befolkningen oppdatert på rettssaken gjennom leserinnlegg og oppdateringer i sosiale medier. Følg oss gjerne.

Norsk PEN om Assange:

Kronikk i NRK Ytring 7.9.2020: Når skal vi forstå alvoret?
Klassekampen, 7.9.2020: Han er Trumps brekkstang

For ytterligere informasjon, kontakt kommunikasjonsrådgiver Katarina Goldfain Johnsen på mobil 478 95 235 eller katarina@norskpen.no.

Uttalelse: Utenriksministeren må huske ytringsfriheten

Norsk PEN ber utenriksminister Ine Eriksen Søreide klargjøre hvilke menneskerettslige spørsmål hun vil ta opp med sin kinesiske kollega.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Delta på markering for menneskerettigheter i Kina. Oslo, 27. august klokken 17 i krysset Inkognitogata/Riddervolds gate (ved statsministerboligen). Se mer her. 

Norge tar torsdag 27. august imot Kinas utenriksminister Wang Yi. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide oppgir til VG at Norge kommer til å ta opp menneskerettighetene som tema i møtene med den kinesiske delegasjonen. Dette er «alltid er del av den politiske samtalen med Kina», sier hun. Det hadde vært fint for den offentlige forståelsen av Norges forhold til Kina om utenriksministeren oppgir hvilke konkrete temaer hun akter å ta opp i disse møtene og hva hun håper å oppnå med dette.

Ytringsfriheten i Kina, et land som allerede rangeres som et av verdens minst frie, blir stadig dårligere. Norsk PEN er dypt bekymret for situasjonen til personer som likevel våger å ytre seg kritisk til statsmakten i Kina.

Tidligere i år ble en rekke varslere straffet eller kneblet etter at de fortalte om koronavirusutbruddet i Wuhan. Noen av dem er sporløst forsvunnet. I Hongkong, et land som tidligere var kjent for sitt blomstrende meningsmangfold, er personer som ytrer seg kritisk til den nye sikkerhetsloven blitt arrestert. I Xinjiang i nordvest-Kina er minst en million mennesker — i hovedsak muslimske uigurer — sendt til interneringsleirer. I Tibet risikerer man å bli kastet i fengsel dersom man oppbevarer er lite bilde av den religiøse lederen Dalai Lama, til tross for at ytringsfrihet og religionsfrihet er nedtegnet i den kinesiske grunnloven.

Myndighetene i Beijing viser gang på gang at de ikke ønsker å overholde sitt eget lovverk eller internasjonale traktater de har inngått. Norsk PEN håper at Ine Eriksen Søreide husker på dette når hun møter den kinesiske utenriksministeren på torsdag, ikke minst når hun diskuterer en mulig frihandelsavtale mellom våre to land.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kina-utvalg
Kjersti Løken Stavrum, leder av Norsk PEN

Opprop til støtte for ytringsfrihet og demokrati i Hviterussland

Protester etter presidentvalget i Hviterussland. 16. august 2020. Foto: Nasja Niva/Wikimedia Commons

Norske forfattere og oversettere er dypt urolige med tanke på situasjonen i Hviterussland/Belarus. Våre hviterussiske kolleger har over lengre tid hatt store utfordringer med å uttrykke seg fritt, og vi er svært bekymret over den dramatiske utviklingen etter det manipulerte valget 9. august.

Vi protesterer sterkt mot at journalister blir truet, angrepet og arrestert, at nettaviser blir blokkert og at innbyggerne ikke har fri tilgang på informasjon, og uttrykker vår fulle støtte til den hviterussiske befolkningen generelt og til våre skribentkolleger spesielt.

En samlet forfatter- og oversetterstand gir sin tilslutning til de fredelige demonstrasjonene, krever frie og rettferdige valg og fremmer betydningen av full ytringsfrihet i Hviterussland/Belarus.

Norsk Oversetterforening
Den norske Forfatterforening
Forfatterforbundet
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Dramatikerforbundet
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk PEN

Appell: Danmark må ikke utvise Adelina Kiame (aka Aaiún Nin)

Norsk PEN ber sammen med Svensk, Dansk og Islandsk PEN om at poet og forfatter Adelina Kiame ikke sendes tilbake til Angola.
Adelina Kiame, også kjent som Aaiún Nin. Foto: Instagram/Aaiún Nin.

Poeten Adelina Kiame, også kjent under kunstnernavnet Aaiún Nin, risikerer å bli kastet ut av Danmark. Kiame er fra Angola, men har bodd i Danmark over tid, og nå fått endelig avslag på søknad om asyl i Danmark.

Kiame er kjent for sine dikt som inneholder temaer som homofili, rasisme, minoritetsspørsmål, samt at hun flere ganger har ytret seg kritisk overfor angolanske myndigheter og tradisjoner i landet.

Norsk, Dansk, Svensk og Islandsk PEN er derfor bekymret for hva som vil skje forfatteren dersom hun utvises til Angola, et land der homofile stadig forfølges. Vi frykter at hun utsettes for stor fare i hjemlandet, og ber den danske utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tesfaye om å gripe inn.

Les hele appellen fra Norsk, Dansk, Svensk og Islandsk PEN:

Nordisk PEN-appell for Adelina Kiame_10.08.2020

2020 Iran: Narges Mohammadi

Deprivation of health care in Iranian prisons is a serious danger to political prisoners including Narges Mohammadi.

President Hassan Rouhani
Pasteur Street, Pasteur Square
Tehran
Islamic Republic of Iran

PEN Norway is deeply concerned by the health conditions of journalist, human rights defender, and honorary member of PEN Norway, Narges Mohammadi in Zanjan prison in Iran. Narges Mohammadi recently stated in a letter from prison that she and 11 of her cellmates had many of the symptoms of Covid-19. After pressure from her family, Mohammadi was given a COVID test on 8 July but the authorities have reportedly refused to disclose the results. In the letter, she mentioned the lack of hygienic items and bad and unhealthy food in the prison and the inattention of prison officials to the needs of sick prisoners. She had already objected to the barring of the right to have a regular telephone call to her children.

PEN Norway calls on the Iranian authorities to take immediate responsibility and care of Narges Mohammadi and the other prisoners’ health. Our most important demand is her unconditional release from prison and the opportunity to visit and talk to her children and family.

Narges Mohammadi has been sentenced to 16 years prison, and all of her charges are related to her human rights activities, including opposing the death penalty and protest against the violation of social and political rights.

PEN Norway:
  • Calls on the Iranian authorities to drop the charges laid against Narges Mohammadi immediately and unconditionally.
  • Calling Iranian authorities to observance all related articles to prisoners’ rights of the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), which has been signed by the Iranian state.
  • Calling on the Iranian authorities to stop harassing Narges Mohammadi and other prisoners by banning them from visiting or talking to their families and forcing them to be held in high-risk prison conditions, especially with the outbreak of COVID-19.

On behalf of the Norwegian Writers in Prison Committee,

Asieh Amini

For the reader:

TAKE ACTION! Share on Facebook, Twitter and other social media

Send appeals to:

Leader of the Islamic Republic

Grand Ayatollah Sayed ‘Ali Khamenei

The Office of the Supreme Leader Islamic Republic Street

End of Shahid Keshvar Doust Street, Tehran, Islamic Republic of Iran Email: http://www.leader.ir/langs/en/…

Twitter: @khamenei_ir (English-language account), @Khamenei_ar

(Arabic-language), @Khamenei_es (Spanish-language account).

Head of the Judiciary

Ebrahim Raisi c/o Public Relations Office

Number 4, Deadend of 1 Azizi – Vali Asr Street Tehran,

Islamic Republic of Iran

President of the Islamic Republic of Iran

Hassan Rouhani
Pasteur Street, Pasteur Square
Tehran
Islamic Republic of Iran

Email: media@rouhani.ir http://rouhani.ir/register.php

Twitter: @HassanRouhani (English) and @Rouhani_ir (Persian)

And copy to the Embassy of Iran in your country. You can find embassy addresses here.

Background

Narges Mohammadi is an Iranian writer, journalist and human rights defender, and Honorary Member of Danish, Belgian, Norwegian and Swedish PEN. She is the former Vice-President and spokesperson of the Defenders of Human Rights Center (DHRC), which advocates for human rights reform and represents political prisoners and prisoners of conscience in legal proceedings. She is serving a total of 16 years in prison for ‘gathering and colluding with intent to harm national security’,  ‘spreading propaganda against the system’ and ‘founding and running an illegal organisation’ for her work with the Campaign for Step by Step Abolition of the Death Penalty, known by its Persian acronym, Legam.

Mohammadi was imprisoned at Evin Prison in May 2015 where she was held until December 2019 when she was transferred to Zanjan Prison, some 300 km from Tehran, after she had staged protests against prison conditions and the killings of hundreds of protestors who were demonstrating against gas price rises in November 2019. She suffered bruising and other injuries while being transferred, described by Amnesty International as having been violent and a punishment for her prison activism.

On 22 February 2020, she was served with further charges for these prison protests on accusation of ‘spreading propaganda against the system’ and ‘assembly and collusion with intent to take action against national security’. Evidence against her reportedly includes staging sit-ins, conducting educational classes and ‘defaming’ the governor of Evin prison by asserting that that prison guards had used verbal abuse, death threats and beatings against inmates. She faces an additional five yearsin prison and 74 lashes.

Mohammadi suffers from a neurological disorder that can result in seizures, temporary partial paralysis, and a pulmonary embolism – a blood clot in her lung for which she is said to be denied essential medication that could prevent further clots forming.  In May 2019 she underwent an emergency hysterectomy after which she was returned to Evin Prison. In June 2019, PEN received reports that Narges Mohammadi was being denied adequate medical care and antibiotics to treat a subsequent infection resulting from the surgery.

As the COVID-19 pandemic took hold in Iran, its spread in prisons became a key concern and led in March 2020 to the release on furlough of over 85,000 prisoners. However, many political prisoners, including Mohammadi, remain imprisoned. Then on 13 July, in a letter from prison published by her family, she describes suffering COVID-19 symptoms, adding that other inmates had also contracted the virus. After pressure from her family, Mohammadi was given a COVID test on 8 July but the authorities have reportedly refused to disclose the results.

Narges Mohammadi has written for various reformist journals, among these Payam-e Hajar which was later banned for its articles promoting the rights of all, regardless of gender, religious or political affiliation. She is the author of political essays, including Reforms, strategy and tacticsShe is married to the prominent journalist Taghi Rahmani, who spent a total of 17 years in prison then fled Iran for France in May 2011 where he now lives in exile with the couple’s teenage twins. Mohammadi has been denied telephone calls from her children for over a year. 

Narges Mohammadi was an awardee of the 2013 PEN/Oxfam Novib Free Expression Award.

Belarus: PEN calls for the immediate release of political prisoners

PEN krever umiddelbar løslatelse av politiske fanger i Hviterussland, inkludert journalist Paviel Seviaryniec. 
Journalist and politician Paviel Seviaryniec is in prison. Photo: PEN Belarus.
Søndag 7. august er det valg i Hviterussland. For første gang på mange år har det vært reelle forsøk på å utfordre makten til sittende president Aleksandr Lukashenko. Lukashenko har vært president i Hviterussland i 26 år.
Nå er 24 personer registrert som politiske fanger i Hviterussland. Flere av dem er journalister, forfattere og politikere, og er pågrepet i forbindelse med årets valg.
– Vi er dypt bekymret og kommer til å følge med på presidentvalget søndag. Utviklingen har gått fra vondt til verre i Hviterussland, og situasjonen for ytrings- og pressefrihet er nå veldig alvorlig. Vi ser et sterkt behov for at verdenssamfunnet blir gjort oppmerksom på og reagerer på dette, sier Norsk PENs generalsekretær Hege Newth.

PEN krever umiddelbar løslatelse av politiske fanger i Hviterussland, inkludert journalist Paviel Seviaryniec. Seviaryniec har blitt holdt isolert siden han ble arrestert for to måneder siden. Han har ikke fått snakke med verken advokat eller familie.

Les en uttalelse fra Norsk PEN og 25 andre PEN-sentre her:

PEN International, Belarus PEN and 24 PEN Centres are highly concerned about the systematic violations of the right to freedom of expression and other human rights that are central to democratic participation of political opponents and dissenting voices in the run-up to the presidential elections in Belarus, to take place on 9 August 2020.

“As of today, 24 individuals in Belarus have been recognised as political prisoners,” said President of the Belarusian PEN Centre Sviatlana Aleksievič (Svetlana Alexievich). “Among them are bloggers and journalists, patrons of culture – those who in 2020 awakened the Belarusian society, and for the first time in 26 years create serious competition for the authoritarian regime of Aliaksandr Lukašenka (Alexander Lukashenko). Today, Belarusian writers stand by their people as the story is being written in the streets and squares, not at desks. PEN Belarus demands that the Belarusian authorities release all the political prisoners immediately. We demand respect for free speech and other political rights and express the hope for free and fair election on 9 August in Belarus.”

Since the start of the current election campaign on 6 May until 31 July 2020, 204 political activists, journalists, bloggers and participants in peaceful assemblies have been administratively arrested and received a total of 2,937 days of detention under administrative law provisions commonly used for political persecution, in addition to many others being fined, according to the Viasna Human Rights Center and the Belarusian Helsinki Committee. Almost 30 people have faced criminal charges on trumped-up accusations of economic crimes or organising mass unrest. Among them is blogger Siarhej Cichanoŭski (Syarhei Tsikhanouski), who had planned to run for president as a “protest candidate”, as well as other bloggers who supported him. According to credible reports, Cichanoŭski faces inhumane detention conditions.

Also among the political prisoners is journalist and politician Paviel Seviaryniec (Pavel Seviarynets), winner of the 2007 Aleś Adamovič Literary Award and the 2014 Francišak Aliachnovič Award. He was detained near his house after attending a pre-election picket on 7 June 2020, and is now serving several consecutive administrative detention sentences, including on charges of violating the rules pertaining to organising and holding assemblies.

“We are very concerned about the conditions in which Paviel Sieviaryniec and Siarhej Cichanoŭski are being held,” said Salil Tripathi, Chairperson of the Writers in Prison Committee of PEN International. “For instance, since the arrest of Paviel Sieviaryniec, he has been held in solitary confinement and has not been allowed to see his lawyer or to receive parcels from his family. We are especially alarmed by the credible reports that Seviarynieс is subjected to cruel and inhuman treatment, including sleep deprivation and the denial of basic hygiene needs, adequate clothing and the opportunity to exercise. Seviarynieс must be released unconditionally and without any further delay, and the allegations of his ill-treatment must be promptly and effectively investigated.”

On 18 June, presidential challenger Viktar Babaryka, a philanthropist and former CEO of Belgazprombank, and his son Eduard Babaryka, who headed the cultural crowdsourcing and fundraising platforms Ulej and MolaMola, were also detained. Viktar has been an eminent supporter of the arts and literature in Belarus, and Eduard, through the platforms he led, has been instrumental in providing support to independent cultural projects.

The arrest of presidential challengers and their supporters gave rise to mass protests, in which people have called for an end to the 26-year rule of President Lukašenka, the release of political prisoners, and fair elections. During these protests, several journalists were beaten by members of the security forces and at least 62 journalists have been arrested merely for exercising their profession. For instance, Radio Svaboda journalist Anton Trafimovič had his nose broken during his detention on 15 July; and, a criminal case was filed on charges of organising mass unrest against Ihar Losik, administrator of Telegram channel “Belarus Halaunoha Mozhu” (Belarus of the brain) and a Radio Svaboda consultant, and who has been held in a KGB prison since 25 June.

The repression of dissenting voices is moreover not limited to high profile cases, direct political opponents and journalists, but extends to anyone who voices criticism of the government. For instance, museum guides to musicians, teachers to TV presenters and many other professionals have lost their employment after they criticised the authorities.

“It is clear that, when political opponents are jailed and impeded from standing, when journalists are arrested for reporting on protests and political events, and when ordinary citizens are punished for peacefully expressing their views, free and fair elections are impossible,” said Emmanuel Pierrat, Chairperson of the Writers for Peace Committee of PEN International. “The authorities in Belarus must stop their politically motivated persecution of dissenting voices and allow for the democratic process to run its course unobstructed.”

Signed by:

PEN International
Belarus PEN
Brazil PEN
Czech PEN
Danish PEN
English PEN
Estonian PEN
Ethiopian PEN
French PEN
German PEN
Independent Chinese PEN Centre
New Zealand Society of Authors Te Puni Kaituhi O Aotearoa (PEN NZ) Inc
PEN America
PEN Bangladesh
PEN Croatia
PEN Latvia
PEN Netherlands
PEN Norway
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
PEN Ukraine
PEN Zimbabwe
Polish PEN
Romanian PEN
San Miguel de Allende PEN
Swedish PEN

Narges Mohammadi kan være smittet av Covid-19. FN-eksperter krever henne løslatt

Den iranske menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi må løslates.

Æresmedlem i Norsk PEN, Narges Mohammadi, har siden 29. juni vist symptomer på Covid-19. 5. juli mistet hun bevisstheten i fengselet hun holdes i. Hun ble testet 8. juli, men myndighetene har ikke delt testresultatene med Mohammadi.

Nå krever en gruppe med 16 FN-rapportører at Mohammadi løslates i landet som er hardt rammen av koronapandemien. Ekspertene skriver:

“We are extremely concerned for Ms. Mohammadi’s well-being. We previously raised concerns that she and other individuals in Iranian prisons are at great risk if they contract COVID-19 and we called for their immediate release.”

“For those with underlying health conditions, such as Ms. Mohammadi, it may have life-or-death consequences. The Iranian authorities must act now before it is too late,” skriver ekspertene.

Les hele uttalelsen her.

Mohammadi er utdannet fysiker, men er best kjent som journalist og menneskerettighetsforkjemper. Hun er tilknyttet Defenders of Human Rights Center i Iran, et senter startet av Nobels fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Mohammadi har jevnlig blitt fengslet som følge av sitt arbeid, og soner nå en dom på 16 års fengsel. Norsk PEN har mange ganger uttrykt bekymring over fengslingen og bedt om at hun blir løslatt.

Asieh Amini, iransk journalist bosatt i Norge, og styremedlem i Norsk PEN, oppfordret i april til å sende brev til Mohammadi i fengsel.

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd

Forfatteren vet hvordan det er å ytre seg som ung i den offentlige samtalen: – Vi skal lytte til unges opplevelser og løfte de frem i debatten.
Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Av: Katarina Goldfain Johnsen

Nancy Herz, forfatter og menneskerettighetsaktivist, skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN og Fritt ord, der vi inviterer opp til 15 ungdommer og unge voksne til å si sitt om situasjonen for unges ytringsfrihet i dag.

Utlysningen er ute, med søknadsfrist 1. juli.

– Vi håper unge med ulik bakgrunn, erfaring og engasjement søker seg til Ungdommens ytringsfrihetsråd. Først da får vi et bredt perspektiv på tematikken, det både trenger og ønsker vi, sier Herz.

Skamløs

Herz er for mange kjent som forfatter av boka “Skamløs”, sammen med Sofia Srour og Amina Bile. “De skamløse jentene” startet for alvor debatten om negativ sosial kontroll i mediene, og har siden da mottatt blant annet Fritt ords honnørpris og Skamløsprisen. Herz har engasjert seg i temaer som retten til å leve fritt og ytringsfrihet, og deltar ofte i samfunnsdebatten.

– Jeg sa ja til å lede Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi ytringsfrihet står mitt hjerte nærmest. Noen vil kanskje spørre hvorfor vi skal diskutere dette i Norge når vi har det så bra sammenlignet med andre deler av verden. Det er riktig at man ikke blir dømt til døden for å bruke stemmen her, men vi vet likevel at det finnes begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre, sier hun og nevner sjikane av minoriteter, kvinner og unge.

Vil ikke delta

Sistnevnte er for eksempel aldersgruppen som deltar minst i den offentlige debatten, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse (2019).  Ungdommens ytringsfrihetsråd skal bruke mye tid på å diskutere hvorfor det er slik. Herz tror sjikane på nett har mye å si.

– Flere forteller meg at de unngår å delta fordi de frykter netthets. Det kjenner også jeg på innimellom. Det er trist når det blir sånn.

– Ikke alle har en organisasjon eller et politisk parti i ryggen, og da kan det føles ensomt å stå fram med sin mening.

Håper på mange deltakere

Herz håper å få til en endring gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet skal møtes fire ganger i løpet av høsten 2020 og våren 2020.

– Da vil vi diskutere utfordringer for ytringsfriheten i Norge i dag, dele erfaringer og lære mer fra fagfolk om det å bruke ytringsfriheten. Rådet skal selv være med på å forme mandatet sitt og sluttresultatet. Sammen skal vi prøve å utarbeide konkrete løsninger som gir en mer åpen og inkluderende samfunnsdebatt. Jeg håper det blir givende for deltakerne, sier Herz.

– Hvem kan søke om plass i Ungdommens ytringsfrihetsråd?

– Alle med engasjement! Det er det viktigste man tar med seg inn. At man bryr seg om noe, har brukt eller har lyst til å bruke stemmen sin i samfunnsdebatten.  Jeg oppfordrer alle til å søke, vi skal finne et fellesskap i hverandre og trenger en kombinasjon av ulike stemmer, sier Herz.

– Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor, sier Herz.

Utlysningen finner du her. Søknadsfrist er 1. juli, og sammensetningen av Ungdommens ytringsfrihetsråd vil være klar i første halvdel av august.