Turkey’s judicial madness

 

The case against Ahmed Altan and his brother Mehmed Altan is the beginning of a long day’s journey into a dark night in Turkish legal history.

“What does the indictment say? We are said to know the men who are alleged to know the men who are alleged to have directed the coup.”

Judicial pornography

This is the beginning of the well-known Turkish author, Ahmed Altan’s defense against the accusations directed at him, implying that he has a connection to the coup attempt in Turkey on July 15 last year. He even calls his defense speech for “A portrait of an indictment as judicial porn”. We cannot be sure that the judges in Turkey understand the allusion to James Joyce.

The trial started Monday, June 19, with chaos outside the courtroom, where many international observers, family, friends, acquaintances and supporters wanted to observe the proceedings.

After waiting for a long time, the case was moved to another courtroom in this Kafkaesque palace, Caglayan in Istanbul (the world’s largest) before it was postponed for several hours due to the sound system. That’s how they work to get rid of bothersome listeners. In the end, we started in a small room in order to exclude half of the attendants.

Madness

And, dear reader, I ask you to continue reading, in order to be involved in the legal madness that is about to start in Turkey. For the case against Ahmed Altan and brother Mehmed Altan, also author and journalist, is the beginning of a long day’s journey into a dark night in the Turkish legal history.

Following the coup attempt last summer, not one single sentence has yet been passed, and the cases are only now starting. There are over 100,000 cases related to the event queued up for the constitutional!

In the case of the brothers Altan, 17 people are grouped together in one case to make it more effective. Several of these 17 have nothing in common and do not know each other, they are randomly merged. Only some of them are present in the courtroom, many of them have fled and already live in exile.

Twitter is the new power medium

The Altan brothers were arrested on 10. September last year and have been in custody since, in the famous prison Silivri, one hour’s drive west of Istanbul.

If you happen to be there, you will be presented to guards who can proudly showcase the world’s biggest prison! Not only that, but it is also the prison in the world which, as per today, has the most journalists and writers imprisoned, currently more than 170 people.

The Altan brothers were informed about the arrest through a twitter message containing a list of “journalists to be arrested.” The following day, this was repeated in the pro-Erdogan newspapers, and subsequently the police arrived and arrested the Altan brothers.

The indictment was announced in newspapers

Just as bad with the indictment. They were told that it was secret until it was published, some time ago, in all pro government newspapers – once more. Only then did Ahmed Altan know what he was charged with. And with what?  To know someone!

“First, let me ask this,” Ahmed Altan opened in court, “how can knowing someone be accepted as the evidence of a crime?”

The main foundation for the brothers’ participation in the coup on July 15 is that they both participated in a live TV show the day before. The program is ironically called Özgür Düsünce (Free Thought). The program can still be viewed in its entirety on youtube.

Talked about the coup

During the program they were talking about President Erdogan, that he cannot stay in power much longer, that there will be a new election in two years, and then Erdogan’s days may be numbered. Likewise, they also talked about the possibilities of a coup, and that coups are a part of Turkish history.

This talk about a coup means that the prosecutor believes they must have known about the coup the following day and that they must have been participating. The free thought and speech has become the paranoid state’s confirmation of a coup. It’s tempting to add that we, who have seen James Bond, know that if you’re a coup maker, you do not talk about it on a talk show the day before.

Consequently, Ahmed and his brother are accused of wanting to “overthrow the Turkish government, prevent the government from performing its duties, be a member of an armed terrorist organization and spread propaganda for a terrorist organization.” For this, they may risk a penalty of three times the life sentence + 5 years. The fact that the state adds five years demonstrates how it plays on the irrational and at random.

A judicial parody

The accusations against Ahmed Altan is over 200 pages, but that is easy when several of the witness statements and charges have been copied in several times. The court obviously did not care about proofreading.

Similarly, Ahmed Altan’s defense speech is 60 pages, and fortunately for us foreigners, translated into English. Altan´s text is in itself a literary piece of work about a judicial parody that could easily be a historical document from this era in Turkish history. Because ultimately, it is the literature that survives!

Writing about women, men and God

If anyone has asked the question who is this Ahmed Altan really? I can add that several of his books have been translated into English, and recently, while the author himself was in jail, his last book, “Endgame” was published.

It is difficult not to read the book as an allegory of today’s Turkey, while it is unmistakably Altan in the descriptions of the sexually released woman and the difficult interaction between man and woman. The passages of the conversation with God about who is really the best writer, God or the author himself, are cleverly done in a country where you should write intelligently about religion if you want to survive.

High spirits

Whoever wins the endgame is not yet settled. In a conversation I had outside the courtroom with the son and daughter of Ahmed Altan, they say that their father is in a good mood and in good condition.

Still they are only allowed to meet him one hour every Friday, and all they say is recorded and can be used against their father. But, as also his son and daughter say, his books are free, they are still translated into a variety of languages and travel freely around the world.

Judgment of the judges

In his defense speech, Altan ends with citing the English writer John Fowles – that all judges in the world will ultimately be judged for their decisions!

The judges of Turkey have a lot to answer for. Every day, between 300 and 500 cases from Turkey arrive at the Strasbourg Human Rights Court. And here, in the palace of Istanbul, we have only just begun.

On June 21st, there was a case against nine people associated with the Kurdish-friendly newspaper Özgür Gündem, and then on June 22nd the case against the writer Asli Erdogan and Necmiye Alpay, and then, in the coming days and weeks and months, cases against over 100,000 others – journalists, writers, teachers, nurses, attorneys and judges.

The judges will have a busy time and ultimately they will not judge, because the judges, as Altan finish his defence, “are the one who will be judged.”

Jørgen Lorentzen
Norwegian PEN

Tyrkias rettslige galskap

Den internasjonale delegasjonen som følger saken mot brødrene Altan utenfor rettspalasset Caglayan i Istanbul. På plakatene står det (f.v.): Frigi Altan-brødrene. Vi krever at de slippes fri. Altanbrødrene må slippes fri. Foto: Jørgen Lorentzen

«Hva er vi tiltalt for? Vi er tiltalt for å kjenne noen menn som visstnok skal kjenne noen menn som kjenner til dem som visstnok skal stå bak kuppet. Er jeg skyldig hvis jeg kjenner naboen, som har en bror som skal ha drept sin kone?»

Juridisk pornografi

Slik lyder begynnelsen på den kjente, tyrkiske forfatteren Ahmed Altans forsvarstale mot anklagene som er rettet mot ham om at han skal ha noe med kuppforsøket i Tyrkia 15. juli i fjor å gjøre. Selv kaller han forsvarstalen sin for «Et portrett av en tiltale som juridisk pornografi». Vi kan ikke være sikre på at dommerne her nede forstår allusjonen til James Joyce.

Rettssaken begynte mandag 19. juni med kaos utenfor rettslokalet, med en rekke internasjonale observatører, familie, venner, bekjente og støttespillere som vil inn og høre på.
Etter å ha ventet lenge, ble saken flyttet til et annet rettslokale i dette kafkaske rettspalasset Caglayan i Istanbul (verdens største) før det ble utsatt i flere timer på grunn av lydanlegget. Slik jobber de for å bli kvitt brysomme tilhørere. Til slutt kom vi i gang i et lite lokale for å utestenge halvparten av de fremmøtte.

Galskap

Og, kjære leser, jeg ber deg fortsette å lese, for her skal dere bli involvert i en rettslig galskap som er i ferd med å starte i Tyrkia. For saken mot Ahmed Altan og broren Mehmed Altan, også forfatter og journalist, er begynnelsen på en lang dags ferd mot en mørk natt i tyrkisk juridisk historie.

Etter kuppforsøket i fjor sommer er ennå ikke én dom felt, og sakene er først nå i ferd med å begynne. I kø står over 100.000 saker relatert til hendelsen!

I saken mot brødrene Altan er 17 personer gruppert sammen i én sak for å gjøre det mer effektivt. Flere av disse 17 har ingen ting til felles og kjenner hverandre ikke, de er tilfeldig slått sammen. Bare noen av dem er til stede i rettssalen, mange av dem er flyktet og allerede i eksil.

Twitter er det nye makt-mediet

Brødrene Altan ble arrestert 10. september i fjor og har sittet i varetekt siden, i det berømte fengslet Silivri, en times kjøretur vest for Istanbul.

Stikker du tilfeldigvis innom der, vil du bli presentert for vakter som stolt kan vise frem verdens største fengsel! Ikke bare det, men det er også det fengslet i verden som pr. i dag har flest journalister og forfattere fengslet, nå over 170 personer.

Selve arrestasjonen ble Altan-brødrene informert om gjennom en twittermelding som inneholdt en liste over «journalister som skal bli arrestert». Dagen etter ble dette gjentatt i pro-Erdogan aviser, og først deretter kom politiet og arresterte Altan-brødrene.

Tiltalen bekjentgjort i aviser

Like ille var det med tiltalen. De fikk beskjed om at den var hemmeligstemplet inntil den for en tid tilbake ble publisert i samtlige pro-regjeringsaviser – nok en gang. Først da fikk Ahmed Altan vite hva han var tiltalt for. Og hva er det? For å kjenne noen!

«La meg begynne med å spørre», åpnet Ahmed Altan i retten, «når ble det å kjenne noen akseptert som et bevis for en kriminell handling

Hovedbegrunnelsen for brødrenes deltagelse i kuppforsøket 15. juli er at de begge deltok i et direktesendt TV-show dagen før. Programmet heter ironisk nok Özgür Düsünce, på norsk Fri Tanke. Programmet kan fremdeles i sin helhet sees på YouTube.

Snakket om kupp

Her snakker de om at president Erdogan ikke kan sitte ved makten svært mye lenger, at det vil komme et valg om to år og da er kanskje Erdogans dager talte. Likeledes snakker de også om mulighetene for et kupp, og at kupp er en del av den tyrkiske historien.

Dette snakket om kupp gjør at statsadvokaten mener de må ha visst om kuppet dagen etter, og at de dermed må ha vært deltagende. Den frie tanke og tale er blitt til den paranoide statens bekreftelse på kuppmakeri. Det er fristende å legge til at vi som har sett James Bond, vet at er man kuppmaker, så sitter man ikke og snakker om det på et talkshow dagen før.

Av dette er Ahmed og broren anklaget for å ville «styrte den tyrkiske regjeringen, hindre regjeringen fra å gjøre sine oppgaver, være medlem av en bevæpnet terroristorganisasjon og spre propaganda for en terroristorganisasjon». For dette kan de risikere en straff på tre ganger livsvarig fengsel + 5 år. At staten legger til fem år, viser hvordan den spiller på det irrasjonelle og tilfeldige.

En rettsparodi

Tiltalen mot Ahmed Altan er på over 200 sider, men det kan den fort bli når flere av vitnemålene og anklagene er kopiert inn flere ganger. Domstolen har tydeligvis ikke brydd seg om korrekturlesning.

Likeledes er Ahmed Altans forsvarstale på 119 sider, og heldigvis for oss fremmøtte utlendinger, oversatt til engelsk. Altans tekst er i seg selv et litterært verk over en rettsparodi som lett kan bli stående som et historisk dokument over denne epoken i tyrkisk historie. For til slutt er det litteraturen som overlever!

Skriver om kvinner, menn og Gud

Hvis noen har stilt seg spørsmålet hvem er egentlig denne Ahmed Altan? så kan jeg legge til at fire av hans bøker er oversatt til norsk, og nå, for en måned siden, mens forfatteren selv satt i fengsel, kom hans siste bok på norsk.

Oversatt av Ingrid Austveg Evans er Den siste leken en fryd å lese, om en forfatter som kommer til en landsby som i sin helhet styres av én mann, Mustafa.

Det er vanskelig ikke å lese boken som en allegori over dagens Tyrkia, samtidig som den er umiskjennelig altansk i beskrivelsene av den seksuelt frigjorte kvinnen og det vanskelige samspillet mellom mann og kvinne. Passasjene med samtalen med Gud om hvem som egentlig er den beste forfatter, Gud eller forfatteren selv, er smart gjort i et land hvor man skal skrive intelligent om religion hvis man vil overleve.

Ved godt mot

Hvem som vinner den siste leken er ennå ikke avgjort. I en samtale jeg hadde utenfor rettslokalet med sønnen og datteren til Ahmed Altan, kan de fortelle at faren er ved godt mot og har det etter forholdene bra.

Selv får de kun lov til å møte ham én time hver fredag, og alt de sier blir tatt opp og kan brukes mot faren. Men, som også sønn og datter sier, hans bøker er frie, de blir fortsatt oversatt til en rekke språk og reiser fritt rundt i verden.

Dommen over dommerne

I sin forsvarstale avslutter Altan med å sitere den engelske forfatteren John Fowles – om at alle dommere i verden til syvende og sist vil bli dømt for sine beslutninger!

Dommerne i Tyrkia vil ha mye å stå til rette for. Hver dag kommer det inn mellom 300 og 500 saker fra Tyrkia til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og her, i rettspalasset i Istanbul, har vi så vidt begynt.

Onsdag (21. juni) var det saken mot ni personer knyttet til den kurdiskvennlige avisen Özgür Gündem, torsdag fortsetter saken mot forfatteren Asli Erdogan, og deretter, på rekke og rad, saker mot over 100.000 andre – journalister, forfattere, lærere, sykepleiere, advokater og dommere.

Dommerne vil få en travel tid, og til syvende og sist er det ikke de som vil dømme, men som vil bli dømt.

Kronikken sto på trykk i Aftenposten 21. juni 2017.