Uttalelse: Utenriksministeren må huske ytringsfriheten

Norsk PEN ber utenriksminister Ine Eriksen Søreide klargjøre hvilke menneskerettslige spørsmål hun vil ta opp med sin kinesiske kollega.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Delta på markering for menneskerettigheter i Kina. Oslo, 27. august klokken 17 i krysset Inkognitogata/Riddervolds gate (ved statsministerboligen). Se mer her. 

Norge tar torsdag 27. august imot Kinas utenriksminister Wang Yi. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide oppgir til VG at Norge kommer til å ta opp menneskerettighetene som tema i møtene med den kinesiske delegasjonen. Dette er «alltid er del av den politiske samtalen med Kina», sier hun. Det hadde vært fint for den offentlige forståelsen av Norges forhold til Kina om utenriksministeren oppgir hvilke konkrete temaer hun akter å ta opp i disse møtene og hva hun håper å oppnå med dette.

Ytringsfriheten i Kina, et land som allerede rangeres som et av verdens minst frie, blir stadig dårligere. Norsk PEN er dypt bekymret for situasjonen til personer som likevel våger å ytre seg kritisk til statsmakten i Kina.

Tidligere i år ble en rekke varslere straffet eller kneblet etter at de fortalte om koronavirusutbruddet i Wuhan. Noen av dem er sporløst forsvunnet. I Hongkong, et land som tidligere var kjent for sitt blomstrende meningsmangfold, er personer som ytrer seg kritisk til den nye sikkerhetsloven blitt arrestert. I Xinjiang i nordvest-Kina er minst en million mennesker — i hovedsak muslimske uigurer — sendt til interneringsleirer. I Tibet risikerer man å bli kastet i fengsel dersom man oppbevarer er lite bilde av den religiøse lederen Dalai Lama, til tross for at ytringsfrihet og religionsfrihet er nedtegnet i den kinesiske grunnloven.

Myndighetene i Beijing viser gang på gang at de ikke ønsker å overholde sitt eget lovverk eller internasjonale traktater de har inngått. Norsk PEN håper at Ine Eriksen Søreide husker på dette når hun møter den kinesiske utenriksministeren på torsdag, ikke minst når hun diskuterer en mulig frihandelsavtale mellom våre to land.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kina-utvalg
Kjersti Løken Stavrum, leder av Norsk PEN

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

PEN-sentrene i Skandinavia ber om kraftigere reaksjon fra våre respektive land mot den nye sikkerhetsloven i Hongkong.

Norsk, Svensk og Dansk PEN reagerer i en felles uttalelse på Kinas brudd på “ett land, to systemer”-avtalen med den nye loven. Vi ber om at statslederne i alle de tre landene reagerer overfor Kina med å fordømme sikkerhetsloven.

Les hele uttalelsen fra PEN i Skandinavia:

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Kinas lovgivende forsamling, Den nasjonale folkekongressen, godkjente 28. mai planen om å vedta en sikkerhetslov for Hongkong. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner på mange hold, ikke minst fra Hongkongs egen befolkning. Den britiske reaksjonen har vært spesielt sterk. Hongkong var en britisk koloni fram til 1997. Kina og Storbritannia ble enige om at Hongkong skulle få status som selvstyrt region i den kinesiske folkerepublikken, og at Hongkong skulle få beholde sitt økonomiske og politiske system i 50 år etter overdragelsen – det vil si fram til 2047.

Ordningen ble kalt «Ett land – to systemer».

Med den nye sikkerhetsloven bryter kinesiske myndighetene denne avtalen. Dette er bakgrunnen for den uro som har hjemsøkt regionen i de senere år. Innbyggerne fikk forsikringer om at de skulle få beholde sine friheter, men opplever i stedet at Kina til stadighet griper inn i styre og stell og gradvis snevrer inn deres ytringsrom. Forfattere, kunstnere, journalister og akademikere føler seg nå utrygge. I 2016 ble flere bokhandlere bortført av kinesiske sikkerhetsagenter, den svensk-kinesiske bokhandleren og forleggeren Gui Minhai sitter fortsatt fengslet i Kina og ble dømt til ti års fengsel i februar i år. Hongkongs store akademiske miljø møtes også av kinesiske krav om å vise «ansvar» og å opptre «patriotisk». 

Det nye lovverket skal forhindre «separatisme», «oppvigleri», «terrorisme», «forræderi» og «utenlandsk innblanding». Kina får i tillegg opprette sine egne sikkerhetsorganer i Hongkong. Ved hjelp av ny teknologi vil ledelsen i Beijing kunne overvåke hver enkelt innbygger i den tidligere kronkolonien.

Norsk PEN, Svensk PEN og Dansk PEN er sterkt bekymret for utviklingen i Hongkong og konsekvensene av den nye loven. Vi står solidarisk med alle som jobber for det frie ord i Hongkong.

I tillegg til Storbritannia har EU og et stort antall andre land, som USA, Canada og Australia, tatt klar avstand fra Kinas forsøk på å undergrave Hongkongs selvstyre.

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

Kjersti Løken Stavrum, leder Norsk PEN
Per Øhrgaard, leder Dansk PEN
Jesper Bengtsson, leder Svensk PEN

Kinesisk lovforslag farlig for frie ytrere i Hongkong

Photo by Lai Man Nung on Unsplash

Norsk PEN følger utviklingen i Hongkong med stigende uro og anmoder Kina og lokalregjeringen i Hongkong om å ta demonstrantenes krav på alvor.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg

«Befolkningen i Hongkong har gjennom fredelige demonstrasjoner gjort det klart at de frykter å miste ytringsfriheten og rettssikkerheten som de har krav på i dag», sier Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg.

Det som begynte som en protest mot et lovforslag som ville gjøre det mulig å utlevere mistenkte kriminelle til Fastlands-Kina, har i løpet av sommeren utviklet seg til en langt bredere bevegelse som handler om hongkongernes rett til selvbestemmelse under den såkalte «ett land, to systemer»-modellen. Søndag 18. august deltok 1,7 millioner mennesker – nesten en fjerdedel av befolkningen – i et fredelig demonstrasjonstog, ifølge arrangørene. 

«Kina må respektere Hongkongs minigrunnlov og avtalen som ble inngått med Storbritannia i 1997,» sier Trine Angelskår.

Hun minner om at Kina har forpliktet seg til å respektere Hongkongs særstatus i 50 år, fram til 2047. Innbyggerne skal ha organisasjonsfrihet samt presse- og ytringsfrihet, og ingen skal risikere å bli forfulgt på grunn av sin politiske overbevisning. Mange innbyggere i Hongkong opplever Beijing-myndighetene som stadig mer nærgående, og at de på ulike vis blander seg inn i territoriets indre forhold. 

«De siste årene har vi sett at flere forleggere i Hongkong enten er blitt tvunget til taushet eller bortført av Beijing-myndighetene. Lovforslaget om utlevering til Fastlands-Kina ville gjort tilværelsen enda farligere for hongkongere som skriver eller ytrer meninger som er på kant med det kinesiske kommunistpartiet,» sier hun.

Norsk PEN er særlig opptatt av å beskytte forfattere, journalister og andre som blir utsatt for trusler eller forfølgelse for å ha benyttet seg av sin grunnleggende rett til å ytre seg fritt.

Oslo, 22. august 2019.