Kronikk: Når skal vi forstå alvoret?

I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill.
Foto: Stephen Brayne

Av: Rune Ottosen, leder av varslerutvalget i Norsk PEN

Innlegget er opprinnelig publisert hos NRK Ytring 7. september 2020.

Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.

Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill.

Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater.

Flere leger, samt FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, har konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur. Vi som var til stede under rettshøringene for seks måneder siden, kunne se at han var i dårlig forfatning og ble hindret i kommunikasjon med sine advokater.

Norsk PEN leverte i juni 2019 sammen med presseorganisasjonene en protest mot en mulig utlevering til USA til den britiske ambassaden.

På rettssakens første dag vil Norsk PEN levere en ny protest til den britiske ambassaden. Det vil skape alvorlig presedens dersom en australsk statsborger kan utleveres til USA og en mulig dom etter Espionage act, til en lang fengselsstraff for publisistisk virksomhet.

Det er fortsatt dette som er sakens kjerne, på tross av at det amerikanske Justisdepartementet 24. juni utvidet tiltalen mot Assange.

Det er ingen prinsipielle, nye punkter i tiltalen utover de 18 punktene som lå i den opprinnelige tiltalen. Men detaljene i den utvidede tiltalen viser at en eventuell dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.

Et av de nye punktene i tiltalen omfatter en konferanse i Malaysia der han oppfordret hackere til å avdekke krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. En australsk statsborger risikerer altså lang fengselsstraff i USA blant annet for noe han har sagt på en konferanse i et tredje land.

Det er i seg selv en tvilsom rettspraksis at motparten underveis i saken kommer med en utvidet tiltale med nye, omfattende dokumenter som advokatene til Assange nå må gjennomgå.

Norsk PEN mener at den pågående kampen mot utlevering av Julian Assange fra Storbritannia til USA må sees i sammenheng med en pågående kamp mot press på ytringsfriheten i global målestokk.

FNs spesialrapportør for tortur har anklaget svenske domstoler for å ha konspirert med britisk rettsvesen for å holde overgrepsanklagen mot Assange gående i ni år hos svensk påtalemyndighet uten at det ble reist tiltale. Saken ble endelig henlagt i fjor høst.

Verken svenske eller norske medier har fanget opp det viktige nyhetspoenget at Nils Melzer som FN-representant i sterke ordelag anklager svenske myndigheter for å ha fabrikkert bevis i saken mot Assange.

Under oppholdet i den ecuadorianske ambassaden ble Assange kontinuerlig overvåket av CIA. Hele døgnet, i alle rom, også på toalettet. Dette vet vi takket være en varsler i det spanske firmaet som hadde ansvaret for sikkerheten i ambassaden.

Blant de oppgavene amerikansk etterretning ønsket hjelp til var å innhente DNA fra Assange to små barn under deres besøk i ambassaden. Forsvarerne gjorde i forrige rettsrunde i sin prosedyre et poeng av at denne overvåkningen umuliggjorde trygg kommunikasjon mellom Assange og hans advokater.

Denne krenkingen av Assanges menneskerettigheter er «obstruction of justice», og i seg selv en grunn til at hele saken burde vært avvist.

Det underlige er at ikke flere ser den selvsensurerende effekten ved at president Trump har klarlagt at First Amendment (ytringsfrihet) ikke skal gjelde utenfor USAs grenser. Kan lovens lange arm for fremtiden strekke seg fra USAs spesialdomstoler og ramme kritiske journalister over hele verden som avdekker overgrep begått av USA?

Det er ti år siden Wikileaks ble verdenskjent da videoen «Collateral Murder» dokumenterer at amerikanske helikopterpiloter dreper sivile, inkludert to Reuter-journalister. Det er ikke tilfeldig at Reportere uten grenser advarer mot konsekvensen av en dom mot Assange.

Mye tyder på at dersom USA lykkes med å få Assange utlevert og dømt vil det settes i gang nye rettsprosesser mot andre som har bidratt til publisering av graderte dokumenter. Hvor fristende vil det etter dette være å gå løs på graveprosjekter som avdekker krigens sanne ansikt?

I den senere tid er det publisert omfattende opprop fra juridiske organisasjoner og jurister over hele verden som advarer mot journalisters rettssikkerhet dersom han blir utlevert og dømt.

Hvem blir den neste?

PEN Norway in London: “Main issue is the lack of access to the court room itself”

Brief report from the first day of trial against Julian Assange outside the Old Bailey, Central Criminal Court in London.
Sara Whyatt, PEN Norway, and Daniel Gorman, English PEN on the podium for Assange. Photo: Stephen Brayne

Brief Report on Observation of first day of resumed hearings on Julian Assange extradition, Old Bailey, Central Criminal Court, London

Sara Whyatt, 7 September 2020

I arrived just after 8 am, an hour before Assange was due to arrive at the court. There were already some press gathered at the prisoners’ entrance, a large gate to the side of the court building. Around 10 or so Assange supporters had also gathered early with placards, and some writing messages – ‘Journalism is not a crime’ and ‘Julian Assange = publisher’ on the pavement. Around 6-7 police standing by talking with journalists and protestors in a friendly manner.

Photo: Stephen Brayne

Main activity was around the court entrance where lawyers and other court officials enter with around 20 or so international media and some individual press. A crowd of some 150 or so supporters from various groups gathered there, some with posters of Assange, others in carnival type clothing. Some dancers, drummers. One dressed up as an official with ‘Wikileaks CIA’ badge, another as a Kangaroo (as in Kangaroo court – she was indeed Australian). A van with a large poster for Assange drove past the entrance and continued to drive around the whole time I was there. There as a large air balloon with #freeassange. Again a benign police presence of around 10-12 officers.

Protesters outside the Old Bailey. Photo: Stephen Brayne

Most eye catching was the presence of veteran punk designer, Vivienne Westwood who had designed banners, cloaks, and clothing for the occasion with around 15 young people dressed in Julian Assange design clothes – at one point creating a catwalk.

One of the #freeassange support group organisers set up a sturdy metal podium with microphone and speakers on the opposite side of the court room entrance. He then organised speakers to address the crowd. First was Julian Assange’s father, then Rebecca Vincent of RSF, a speaker from the National Union of Journalists, journalist John Pilger, Vivienne Westwood, and Kristinn Hrafnsson, the editor in chief of Wikileaks.

Wikileaks editor in chief Kristinn Hrafnsson speaking to the press. Hrafnsson was not allowed entry to the public gallery seats. Photo: Stephen Brayne

I was asked at the last minute to take to the podium for PEN. Daniel Gorman of English PEN had with him the text of the PEN International resolution on Assange. So I gave a brief statement, with Daniel at one side, saying that in 2019 100s of writers had gathered at the PEN International Congress in Manila, representing tens of thousands of writers in over 100 countries, and that they had passed a resolution that had been proposed by PEN Norway. I then read out the final section of that resolution. Some applause.

Overall, the conduct of the protestors was good natured, and the fairly limited police presence unobtrusive. The main issue is the lack of access to the court room itself. I joined a queue for the public gallery until it was confirmed that there were only 8 spaces of which 6 were for family, so only two places in actuality. There were around 10 people ahead of me. There was some surmise that because it was already known that access would be limited, fewer people were attempting to get in.

Photo: Stephen Brayne

What was noticeable is that there were only three mainstream international NGOs present as far as I could see: PEN, RSF and Amnesty International, and from the UK National Union of Journalists.

I stayed for around 3 hours, by which time some of the crowd had also begun to leave. I had not known of the revocation of the CVP to NGOs until after my return home.

On behalf of PEN Norway,
Sara Whyatt

Sara Whyatt for Norsk PEN utenfor rettssalen. Foto: Stephen Brayne
Vivienne Westwood taler under protesten for Julian Assange. Foto: Stephen Brayne

 

 

Photo: Stephen Brayne
Photo: Stephen Brayne
Photo: Stephen Brayne
Photo: Stephen Brayne
Photo: Stephen Brayne

Oppsummering: Første dag i rettssaken mot Julian Assange

I dag har vært en nedslående dag for det britiske rettssystemet. Rettssaken mot Julian Assange skal være offentlig og åpent tilgjengelig. Det er den ikke.
Norsk PEN møtte opp utenfor Den britiske ambassade mandag 7. september 2020 for å markere starten på rettssaken mot Julian Assange. Fra venstre: Rune Ottosen, Hege Newth, Lars Gule, Agnete Haaland og Kai Sibbern. Foto: Katarina Goldfain Johnsen
I dag markerte Norsk PEN starten av andre del i rettssaken mot Julian Assange utenfor Den britiske ambassaden. Vi møtte Storbritannias ambassdør til Norge, og overleverte et brev der vi ber om at Storbritannia stanser utleveringssrettssaken. Vi har også sendt et brev til USAs Charge d’affairs i Norge, der vi ber USA droppe anklagene mot Assange.
Første dag av den andre høringen i rettssaken mot Julian Assange er over. Vi har fulgt med saken som best vi kan, men det har ikke vært lett:
 
Norsk PENs representant i London, Sara Whyatt, forsøkte å få plass inne i rettssalen. Da hun fikk beskjed om at det bare er åtte plasser tilgjengelig for publikum, hvorav seks er forbeholdt familien, sier det seg selv at det ikke var plass til offentligheten inne i retten.
Sara Whyatt for Norsk PEN utenfor rettssalen. Foto: Stephen Brayne
Whyatt holdt en appell under støttemarkeringen før rettssakens start. Det samme gjorde Reportere uten grenser, den tyske parlamentarikeren Heike Haensel, Julian Assanges far og flere andre.
I sin appell leste Whyatt opp deler av PEN Internationals resolusjon fra den internasjonale PEN-kongressen i 2019.
Vivienne Westwood taler under protesten for Julian Assange. Foto: Stephen Brayne
Nektet videotilgang
Norsk PEN skulle også følge saken gjennom videooverføring, etter at vi fikk bekreftet fra retten i forrige uke at vi ville få tilgang. Denne tillatelsen ble i dag morges, etter rettssakens start, trukket tilbake uten forvarsel og uten begrunnelse. Etter hvert fikk vi en e-post om at dommeren har valgt å utelate alle observatører fra videooverføringen. Det betyr at NGOer som oss, Amnesty International og andre ikke fikk tilgang til å følge saken. Kun journalister fikk følge saken i dag.
 
Det britiske rettssystemet har i lang tid visst at interessen for utleveringsrettssaken mot Julian Assange er enorm. De har ikke tilrettelagt godt nok for at observatører kan følge saken, verken i februar da rettssaken startet, eller nå.
 
Dette er uholdbart fra et rettsvesen, særlig når det skjer i et demokrati. Vi gir oss ikke uten protest.

Norsk PEN til stede under rettssaken mot Julian Assange

Covid-19 stopper ikke PENs engasjement for publisisten Julian Assange, som kan forvente en tiltale på 175 års fengsel hvis han utleveres til USA.
Julian Assange må løslates fra Belmarsh fengsel.

I februar var Norsk PENs representanter Rune Ottosen og Katarina Goldfain Johnsen i London for å delta som observatører i første del av utleveringsrettssaken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I USA venter en tiltale om spionasje, med en strafferamme på 175 år.

Norsk PEN mener en utlevering av den australske statsborgeren Julian Assange fra Storbritannia til USA, vil sette en farlig presedens for all publisistisk virksomhet. Assange står tiltalt for å ha publisert sanne dokumenter i 2010 som viser overgrep og krigsforbrytelser fra USA i Irak og Afghanistan. Norsk PEN mener offentligheten har rett til å vite om disse overgrepene, og at Assange ikke bør straffeforfølges for å ha publisert dem.

7. september fortsetter høringene mot Julian Assange i London. Høringene er ventet å vare i tre til fire uker.

Her er en oversikt over Norsk PENs engasjement i den anledning:

  • Vi er til stede i rettssalen i London. Norsk PEN har engasjert Sara Whyatt, mangeårig ansatt i PEN International, til å observere rettssakens første dag.
  • Vi følger tre uker med høringer gjennom videooverføring. Norsk PEN har, etter mange runder med rettsvesenet, fått tilgang til å følge høringene i september virtuelt gjennom rettens videooverføring.
  • Vi overleverer et protestbrev til Storbritannias ambassadør til Norge, der vi ber Storbritannia om å stanse utleveringsrettssaken mot Assange, og løslate publisisten. Norsk PEN frykter for konsekvensene, både for Assange personlig og ytringsfriheten generelt, dersom han blir utlevert til USA.
  • Vi sender et protestbrev til USAs ambassadør til Norge, der vi ber USA om å droppe anklagene mot Assange, og stanse forfølgelsen av journalister og publisister.
  • Vi vil holde den norske befolkningen oppdatert på rettssaken gjennom leserinnlegg og oppdateringer i sosiale medier. Følg oss gjerne.

Norsk PEN om Assange:

Kronikk i NRK Ytring 7.9.2020: Når skal vi forstå alvoret?
Klassekampen, 7.9.2020: Han er Trumps brekkstang

For ytterligere informasjon, kontakt kommunikasjonsrådgiver Katarina Goldfain Johnsen på mobil 478 95 235 eller katarina@norskpen.no.

UK: Release WikiLeaks publisher Julian Assange

For Julian Assange’s 49th birthday, PEN Norway with the Courage Foundation, PEN International, English PEN, German PEN, PEN Melbourne, PEN Perth, Sydney PEN and other civil society organisations sent an open letter calling for the release of WikiLeaks publisher Julian Assange.
Photo by Babak Fakhamzadeh CC BY 2.0

Rt Hon Robert Buckland QC MP
Secretary of State for Justice and Lord Chancellor
Ministry of Justice
102 Petty France
London
SW1H 9AJ

CC: Rt Hon Dominic Raab, Secretary of State for Foreign and Commonwealth Affairs

3 July 2020

Dear Rt Hon Robert Buckland QC MP,

On 8 June 2020, responding to a question in the House of Lords about the United Kingdom’s stance regarding the protection of journalists and press freedoms, Minister of State Lord Ahmad
of Wimbledon said, “Media freedom is vital to open societies. Journalists must be able to investigate and report without undue interference”.

We, the undersigned, agree with this statement and call on the UK government to uphold its commitment to press freedom in its own country. At the time of Lord Ahmad’s remarks,
WikiLeaks publisher Julian Assange had been imprisoned on remand in the high-security HMP Belmarsh for more than a year as he faces extradition to the United States on charges of publishing. We call on the UK government to release Mr Assange from prison immediately and to block his extradition to the US.

The US government has indicted Mr Assange on 18 counts for obtaining, possessing, conspiring to publish and for publishing classified information. The indictment contains 17 counts under the
Espionage Act of 1917 and one charge of conspiring (with a source) to violate the Computer Fraud and Abuse Act, which uses Espionage Act language. This is the first ever use of such charges for the publication of truthful information in the public interest, and it represents a gravely dangerous attempt to criminalise journalist-source communications and the publication by journalists of classified information, regardless of the newsworthiness of the information and in complete disregard of the public’s right to know.

On 24 June 2020, the US Department of Justice issued a second superseding indictment against Mr Assange, adding no new charges but expanding on the charge for conspiracy to commit computer intrusion. This new indictment employs a selective and misleading narrative in an attempt to portray Mr Assange’s actions as nefarious and conspiratorial rather than as contributions to public interest reporting.

The charges against Mr Assange carry a potential maximum sentence of 175 years in prison.
Sending Mr Assange to the US, where a conviction is a near certainty, is tantamount to a death sentence.

This is an unprecedented escalation of an already disturbing assault on journalism in the US, where President Donald Trump has referred to the news media as the “enemy of the people”.
Whereas previous presidents have prosecuted whistleblowers and other journalistic sources under the Espionage Act for leaking classified information, the Trump Administration has taken the further step of going after the publisher.

Mr Assange himself has been persecuted for publishing for nearly a decade. In 2012, with fears of a US prosecution that later proved prescient, Mr Assange sought and was granted asylum from the government of Ecuador, and he entered the Ecuadorian embassy in London. Because the UK declined to guarantee Mr Assange wouldn’t be extradited to the US, the United Nations’ Working Group on Arbitrary Detention ruled that Mr Assange’s detention was indeed arbitrary and called on the UK to “immediately [allow] Wikileaks founder Julian Assange to walk free from the Ecuadorian embassy in London”.

President Obama’s administration prosecuted US Army intelligence analyst Chelsea Manning for disclosing hundreds of thousands of documents to WikiLeaks on the US’ wars in Iraq and Afghanistan, as well as State Department cables and files on inmates at the Guantanamo Bay prison. But the administration, which had empanelled a Grand Jury investigation into WikiLeaks as early as 2010, explicitly decided not to prosecute Mr Assange due to what it termed the “New York Times problem.” As the Washington Post explained in November 2013, “If the Justice Department indicted Assange, it would also have to prosecute the New York Times and other news organizations and writers who published classified material, including The Washington Post and Britain’s Guardian newspaper”.

When President Trump came to power, then-Attorney General of the US Jeff Sessions announced that prosecuting Assange would be a “priority”, despite the fact that no new evidence or information had come to light in the case. In April 2017, in a startling speech against
WikiLeaks’ constitutional right to publish, then-CIA director Mike Pompeo declared WikiLeaks a “non-state hostile intelligence service” and said, “Julian Assange has no First Amendment
privileges”.

On 11 April 2019, Ecuador illegally terminated Mr Assange’s diplomatic asylum in violation of the Geneva Refugee Convention and invited the British police into their embassy, where he was
immediately arrested at the request of the US. Mr Assange served a staggering 50 weeks in prison for a bail violation, but when that sentence ended in September 2019, he was not released.
Mr Assange continues to be detained at HMP Belmarsh, now solely at the behest of the US.
Even before the lockdown initiated by the coronavirus pandemic, Mr Assange has been held in conditions approaching solitary confinement, confined to his cell more than 22 hours a day. Now
under containment measures, Mr Assange is even more isolated, and he hasn’t seen his own children in several months. Furthermore, Mr Assange has been allowed extremely limited access to his lawyers and documents, severely hampering his ability to participate in his own legal defence. Following a visit to HMP Belmarsh accompanied by medical doctors in May 2019, UN Special Rapporteur on Torture Nils Melzer determined that Mr Assange had endured psychological torture.

Mr Assange’s extradition hearing, which commenced for one week in February 2020 and is scheduled to continue for three more weeks, is set to resume in September. But the coronavirus, which has reportedly already killed at least one fellow inmate at HMP Belmarsh and which continues to spread through prisons at an alarming rate, puts the health and well-being of Mr Assange, who suffers from a chronic lung condition that makes him especially vulnerable to Covid-19, at serious risk.

The continued persecution of Mr Assange is contributing to a deterioration of press freedom in the UK and is serving to tarnish the UK’s international image. Reporters Without Borders cited the disproportionate sentencing of Mr Assange to 50 weeks in prison for breaking bail, the Home Office’s decision to greenlight the US extradition request, and Mr Assange’s continued detention as factors in the UK’s decline in ranking to 35th out of 180 countries in the 2020 World Press Freedom Index.

We call on the UK government to release Mr Assange without further delay and block his extradition to the US – a measure that could save Mr Assange’s life and preserve the press freedom that the UK has committed to championing globally.

Signed:
Nathan Fuller, Executive Director, Courage Foundation
Rebecca Vincent, Director of International Campaigns, Reporters Without Borders (RSF)
Adil Soz, International Foundation for Protection of Freedom of Speech
Anthony Bellanger, General Secretary – International Federation of Journalists (IFJ)
Archie Law, Chair Sydney Peace Foundation
Carles Torner, Executive Director, PEN International
Christine McKenzie, President, PEN Melbourne
Daniel Gorman, Director, English PEN
Kjersti Løken Stavrum, President, PEN Norway
Lasantha De Silva, Freed Media Movement
Marcus Strom, President, MEAA Media, Australia
Mark Isaacs, President of PEN International Sydney
Michelle Stanistreet, general secretary, National Union of Journalists (NUJ)
Mousa Rimawi, Director, MADA – the Palestinian Center for Development and Media Freedoms
Naomi Colvin, UK/Ireland Programme Director, Blueprint for Free Speech
Nora Wehofsits, Advocacy Officer, European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)
Peter Tatchell, Peter Tatchell Foundation
Ralf Nestmeyer, Vice President, German PEN
Rev Tim Costello AO, Director of Ethical Voice
Robert Wood, Chair, PEN Perth
Ruth Smeeth, Chief Executive Officer, Index on Censorship
Sarah Clarke, Head of Europe and Central Asia, ARTICLE 19
Silkie Carlo, Director, Big Brother Watch
William Horsley, Media Freedom Representative, Association of European Journalists
Foundation for Press Freedom (Fundación para la Libertad de Prensa)
Americans for Democracy & Human Rights in Bahrain (ADHRB)

#freejulianassange #dontextraditeassange #happybirthdayjulian

8. juni, varslerdagen 2020: Julian Assange

Verden trenger varslere. Varslere trenger publisister. En av disse, Julian Assange, holdes fengslet i Storbritannia for å ha avslørt USAs krigsforbrytelser.

Arrangementsbilde med teksten "Varslerdagen 2020: Julian Assange" og et bilde av en hvithåret, hvit mann som ser i kamera (Julian Assange).

Tid: 8. juni klokken 15
Sted: Youtube og Facebook

Varslergruppa i Norsk PEN markerer den internasjonale varslerdagen 8. juni ved å sette søkelys på situasjonen til Julian Assange. Mens Covid-19 herjer britiske fengsler, forhindrer Assanges lungesykdom ham i å delta i sine egne rettsmøter gjennom video. Det er for farlig bare å transportere ham gjennom fengselskorridorene i frykt for smitte.

Vi inviterer deg til å følge en studiosamtale om Julian Assanges sak. Her går Norsk PENs varslergruppe ved Rune Ottosen og Kai Sibbern gjennom den komplekse saken og oppdaterer oss på siste nytt. I tillegg viser vi intervjuer med:

  • John Shipton, Julian Assanges far, forteller i et intervju med Rune Ottosen om anklagene mot Wikileaks, Julian Assanges ni år på den ecuadorianske ambassaden, hans nylig kjente forlovede og to sønner – og hva han tenker om rettssaken til høsten.
  • Arne Ruth, tidligere redaktør for blant annet Dagens Nyheter i Sverige, som har tatt initiativ til et svensk opprop for Assange. Ruth kommenterer i intervjuet på den oppsiktsvekkende stillheten i svensk presse om FNs spesialrapportør på tortur, Nils Melzer, som i en rapport retter hard kritikk mot Sveriges påtalemyndighet.
Om Julian Assange-rettssaken og Norsk PENs engasjement:

På begynnelsen av 2010-tallet publiserte Wikileaks en rekke dokumenter som dokumenterte krigsforbrytelser gjort av USA i krigene i Irak og Afghanistan. Dokumentene stammet fra en soldat i det amerikanske forsvaret, varsleren Chelsea Manning. Julian Assange var da sjef for Wikileaks.

I februar 2020 begynte rettssaken om utlevering av Assange fra Storbritannia til USA. USA ønsker publisisten utlevert fordi han skal ha konspirert med Chelsea Manning om å få tak i hemmelig informasjon. Dersom han blir utlevert til USA, venter en siktelse under den såkalte Espionage Act, med en mulig strafferamme på 175 år.

Norsk PEN var til stede under rettssaken i februar, og dokumenterte rettsprosessen gjennom sosiale medier og avisinnlegg. Norsk PEN har protestert mot en mulig utlevering gjennom flere uttalelser og demonstrasjoner.

Arrangementet ser du på Norsk PENs Facebookside eller Youtube-konto. Du trenger ikke opprette egen konto for å se samtalen på Youtube. Dersom du har en konto anbefaler vi å følge Norsk PENs kanal slik at du alltid får beskjed når vi legger ut noe nytt.

Julian Assange er i risikogruppen. Slipp ham ut av fengsel

Onsdag ble Julian Assange nektet løslatelse mot kausjon. Publisisten er i risikogruppen for koronaviruset, og bør slippes ut av fengsel nå.
Julian Assange må løslates fra Belmarsh fengsel.

Presidenten i “Prison Governors Association”, Andrea Albutt, har advart om at Covid-19-epidemien vil kreve liv i britiske fengsler. Onsdag 25. mars avleverte Julian Assanges advokater en søknad om at han bør løslates mot kausjon.

Covid-19-trusselen mot innsatte i fengsler er reell. Så langt har 13 personer fått påvist viruset i britiske fengsler.

– Kravet fra Julian Assanges advokater er både betimelig og helt nødvendig for å beskytte hans helse. Det er en kjent sak at Assanges helsetilstand er dårlig. Han har en kronisk lungesykdom og tilhører risikogruppen. Assange må løslates, sier Norsk PENs nestleder, Rune Ottosen.

Dommer Vanessa Baraitser var uenig i advokatenes påstander, og avslo kravet om løslatelse mot kausjon. Det begrunnet dommeren i at fengselet håndterte koronarisikoen, og at hun mente fluktfaren hvis Assange slippes ut er reell.

– Hadde Assange blitt behandlet som en vanlig fange, ville han vært løslatt allerede. Det formelle grunnlaget for fengslingen av ham gjelder brudd på kausjonsbestemmelsene da han søkte tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i 2012. Selv etter maksimumsstraffen i lovverket, ville Assange ha blitt løslatt i 2019. Han er nå å regne som en politiske fange, sier Ottosen.

Utleveringssaken mot Julian Assange skal etter planen fortsette med en tre uker lang høring i Woolwich Crown Court fra 18. mai. På grunn av koronaepidemien frykter flere at rettssaken kan utsettes, mens Assange fortsatt holdes fengslet under tunge vilkår i Belmarsh fengsel.

– Flere leger og FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, har konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur. Vi som var til stede under høringene for en måned siden, kunne se at han var i dårlig forfatning. Faren for å bli smittet av Covid-19 er en tilleggsbelastning. Assange bør slippe ut og få skikkelig legebehandling, sier Ottosen.

Rapport fra en britisk rettssal

Hvor var Julian Assange i sin egen rettssak?

Utenfor rettsbygningen var det tilløp til håndgemeng for å komme inn på rettssakens første dag. Foto: Norsk PEN/Katarina Goldfain Johnsen

Innlegg publisert i Dagsavisen 11. mars 2020.

«Good luck! I hope you win the case». Uber-sjåføren smiler til oss idet vi går ut av bilen ved Woolwich Crown Court, en times tid øst for London sentrum.

Det er en grå februarmorgen. På de meterhøye stålgjerdene henger bannere og plakater. «Free Julian Assange», står det. Utenfor gjerdene har flere overnattet i telt.

Området er spesialbygget for rettssaker mot terrorister og massedrapsmenn. Gjennom en tunnel fra Belmarsh fengsel kan den tiltalte føres direkte ut fra «Storbritannias Guantanamo Bay» over i rettssalen.

Vi er her for å følge rettssaken mot publisisten Julian Assange.

I tillegg til oss fra Norsk PEN, er det delegasjoner fra EU-parlamentet, Reportere uten grenser fra UK, Tyskland og Frankrike, varslerorganisasjonen Courage Foundation og andre tilreisende. Noen sier det aldri har vært mer internasjonal interesse for en sak i en britisk domstol før.

For å komme oss inn må vi krangle. Det er rift om plassene, og vaktene aner ikke hva de skal gjøre. Det er kaotisk. Man skulle tro de ikke var forberedt på interessen for saken. Det stemmer ikke.

Selve rettsrommet er lite. Det er plass til advokater fra begge sider, dommer og en håndfull journalister.

Vi reiser oss for dommeren. Deretter ledsages en gråkledd mann inn i salen. Julian Assange plasseres i et bur, bak resten av salen. Buret er kanskje to ganger tre meter stort og dekket med skuddsikkert glass.

Assange sitter helt stille, gjør ikke noe vesen ut av seg. Så usynlig er han i sin egen rettssak at dommeren etter en av pausene setter retten uten at noen oppdager at hovedpersonen mangler.

Julian Assange blir nektet å sitte med advokatene sine. For å kommunisere med dem, må han stikke nesen ut gjennom sprekker mellom glassvinduene og påkalle oppmerksomhet. Påtalemyndighetens advokater kan høre alt han sier. Flere ganger klager Assange på at han selv ikke hører hva som blir sagt i saken der han er tiltalt.

Han ser plaget ut. Det gjør vondt å se et menneske bli behandlet slik.

FNs spesialrapportør mot tortur, Nils Melzer, har i en omfattende rapport dokumentert og konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur. En aksjon fra Wikileaks, støttespillere og andre innsatte i Belmarsh, har gjort at Assange for en måned siden slapp ut av isolat. Der hadde han sittet i ni måneder. 60 leger har signert et opprop for å få ham ut av fengsel på humanitært grunnlag.

Forsvarerne ber dommeren gjøre noe med behandlingen Assange får i Belmarsh-fengselet, der han under første dag ble satt i håndjern elleve ganger, strippet og kroppsvisitert flere ganger og fratatt rettspapirer. Dommeren svarer at fengselet noen meter unna ikke er hennes jurisdiksjon. – Vi er bekymret, tvitrer sjefen for UKs Reportere uten grenser.

Alle kan se at Assange ikke har det bra. Han har sunket sammen på dag to, blunker febrilsk og klarer knapt å holde seg våken.

Og vi med. Lyden for tilhørere er elendig. Vi hører «Free Julian Assange» fra gata bedre enn vi hører hva som sies i retten. Mikrofonene til advokatene står på pappkasser oppå bordene. Ingen snakker rett inn i dem.

Flere ganger faller lyden ut og det er iblant umulig å høre hva som blir sagt. Under første dag leverte pressen en protest til dommeren over umulige tekniske forhold i det tilhørende presseannekset med liveoverføring fra rettssalen.

Der journalistene som fulgte rettssaken hadde vanskelige forhold å jobbe under, var det enda verre for vanlige tilhørere. De ble nektet tilgang til det som i utgangspunktet skulle være en åpen rettshøring. Med bare 20 plasser avsatt til publikum, og flere hundre personer i kø på første dag, sier det seg selv at det ble vanskelig for vanlige folk å få tilgang.

Og slik gikk uka. Å få plass inne i rettssalen var umulig hvis man var sent ute til køa. Sent ute betyr etter klokken 6 om morgenen.

Selv i Erdogans Tyrkia er forholdene for publikum bedre i en profilert sak. I det nybygde gigantfengselet Silivri sitter filantropen Osman Kavala. Mindre kontroversiell enn Assange, men likhetene i fasilitetene slår meg likevel.

I Istanbul får familie og venner 500 tilhørerplasser. Presse, internasjonale observatører, diplomater, advokater og politikere får det samme. Inne i rettssalen blir Kavala flankert av vakter, men han slipper i alle fall å sitte i et bur, slik Assange gjør.

Til syvende og sist handler denne saken om retten til å publisere ubehagelige sannheter som makthavere ikke liker. Og vi bør bli bekymret når USA, verdens mektigste land, krever en australsk borger utlevert fra et tredjeland for å ha delt informasjon som verden ellers ikke ville fått vite om.

Lydene fra gata har stilnet. Mannen med megafon er flyttet ut til et lyskryss og roper «Free Julian Assange» til bilene som kjører forbi.

Han holder koken. Det må vi også gjøre.

Rettssaken fortsetter i mai. Vi får håpe det blir varmere innen den tid.

Appell: Kampen om Assanges utlevering er et veiskille

Norsk PEN har som kjerneområde å arbeide for forfulgte journalister, forfattere og publisister verden over. Den rettslige prosessen mot Assange må sees i et slikt perspektiv.

Norsk PEN tilsluttet seg demonstrasjonen utenfor Stortinget torsdag 20. februar. Andre talere var Wikileaks-ambassadør Joseph Farrell og Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Norsk PEN/Hege Newth

Av: Rune Ottosen, nestleder i Norsk PEN

FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, dokumenterte i Klassekampen 20. februar at Assanges menneskerettigheter har blitt systematisk krenket siden prosessen mot ham startet. Dette har skjedd både gjennom overvåking og trakassering i de syv årene han satt i Ecuadors ambassade, og gjennom den ni år lange prosessen mot ham i det svenske rettssystemet. Svensk rett reiste aldri tiltale mot ham for voldtekt. Assange har ikke fått anledning til å forsvare seg i retten. Og den saken er nå lagt død.

Melzer har dokumentert at bevis i saken er manipulert og at saken er trenert for å få fokus bort fra hva saken handler om. Vi må holde fast ved sakens kjerne. Julian Assange er tiltalt for å ha lekket dokumentasjon i 2010 om USAs krigsforbrytelser og grove brudd på menneskerettighetene i Irak og Afghanistan. Assange er en varsler og en kilde og har benyttet seg av sin ytringsfrihet. Innholdet i avsløringene burde fått konsekvenser for noen andre enn Julian Assange.

Allerede etter de første avsløringene startet USAs påtalemyndighet forberedelser for å sette Assange bak lås og slå. Tiltalen vi nå ser representerer et veiskille.

Hvis Assange blir utlevert og stilt for retten, risikerer han 175 års fengsel. Assange er tiltalt etter den amerikanske «Espionage Act» som ble vedtatt under første verdenskrig for å håndtere faktiske spioner. Man skal være klar over at tiltaler etter spionasjeloven ikke er som vanlige rettsprosesser. De er basert på hemmelige rettsforhandlinger og begrensede rettigheter for den tiltalte.

Etter flere års arbeid for å finne grunnlag for å tiltale Assange, ga president Obamas administrasjon opp. Obamas juridiske rådgivere konkluderte med at dersom man skulle tiltale Assange, måtte man også tiltale New Yorks Times og andre nyhetsorganer som hadde publisert materiale med basis i de samme WikiLeaks-lekkasjene. Dette var ikke forenelig med den amerikanske «First Amendment» som er den viktigste juridiske garantien for ytringsfrihet og journalisters rettigheter. Vi skal merke oss at president Trump som i motsetning til Obama vil utfordre First Amendment, har sagt at prinsippene nedfelt i First Amendment kun gjelder i USA. De som praktiserer ytringsfrihet og utfordrer USA utenfor landets grenser, kan risikere nye anslag i framtiden. Også derfor må saken mot Assanges sees som en test. Hva vil verdenssamfunnet akseptere av amerikanske anslag mot deres borgeres ytringsfrihet?

Strafferammen i tiltalen er grotesk. Spesielt sett i lys av at ingen av dem som står bak de mange krigsforbrytelsene som Assange har bidratt til å avdekke, er etterforsket eller tiltalt. Trolig vil de heller aldri bli det. Maktens utøvere i supermakten USA er rasende på de som utfordrer dem, slik Assange har gjort gjennom sin varsling.

Det er derfor vi må protestere høylytt når et slikt grovt anslag mot ytringsfriheten skjer foran våre øyne. Det er ikke bare Assanges skjebne og liv som står på spill. Alle som driver kritisk og undersøkende journalistikk må se at hvis Assange blir dømt vil det kunne få konsekvenser for dem. Hvem blir den neste, må vi spørre oss.

Mens Aftenposten og andre tunge medier som publiserte lekkasjene Assange kom med (og som attpåtil vant priser for publiseringene)  er påfallende passive og står heller ikke tydelig opp for mannen som ga dem alle de store nyhetssakene.

Men det er tegn som tyder på at det er et økt folkelig engasjement for Assange. På et rent humanitært grunnlag er det grunn til å reagere på den umenneskelige behandlingen av Assange med langvaig isolasjon og urimelige begrensinger på tilgang til besøk. Leger, advokater og hans far, som har møtt ham i fengsel, sier at Assange er i elendig forfatning og preget av mange års trakassering. Til og med hans medfanger i Belmarsh-fengselet har reagert på det de mener er en umenneskelig behandling av Assange. Han er flyttet fra isolat og får ha omgang med andre fanger etter blant annet aksjoner fra medfangene.

I tiden fram mot rettssaken bør alle tilhengere av ytringsfrihet advare mot ringvirkninger og den nedkjølende effekten både for varsling og for kritisk journalistikk dersom Assange skulle bli utlevert og dømt. Vi må si med Arnulf Øverlands: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Edward Snowden, som har fått Norsk PENs Ossietzkypris, er blant dem som ser de vidtgående konsekvensene av rettsforfølgelsen av Assange. Han skrev nylig på Twitter at «De som så en annen vei, fordi de personlig mislikte Julian Assange, da det amerikanske justisdepartementet siktet ham med henvisning til en juridisk teori om at det å publisere tydelig journalistikk av offentlig interesse kan innebære flerfoldige brudd på spionasjeloven av 1917, bør nå tenke grundig igjennom hvor denne veien fører hen.»

La oss fortsette kampen mot utlevering av Julian Assange av hensyn til ham selv, men like mye for vår egen del. Det er våre rettigheter og ytringsfriheten som står på spill i britisk rett nå.

Appell ble holdt på demonstrasjon mot utlevering av Julian Assange utenfor Stortinget 20. februar. 

Første uke med høringer mot Julian Assange er over

USA hevder han er en kriminell. Assanges advokater mener det handler om ytringsfrihet. Første uke i Woolwich Crown Court er over. Hva skjedde?
Utenfor rettsbygningen var det tilløp til håndgemeng for å komme inn på rettssakens første dag. Foto: Norsk PEN/Katarina Goldfain Johnsen

Denne uken startet første runde med høringer i utleveringsaken mot Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i London. Norsk PEN var til stede med to observatører: Nestleder Rune Ottosen og kommunikasjonsrådgiver Katarina Goldfain Johnsen.

Det ble en en rystende affære: Å komme inn i bygningen som publikummer var omtrent umulig. Det var satt av 20 plasser til tilhørere, med hundrevis av mennesker som kjempet om de samme setene. Journalister kunne krangle seg til en plass i tilhørende presserom der rettssaken ble liveoverført på skjerm. Her var det rot med akkrediteringer, journalister ventet i timesvis på å komme inn, lyden var elendig og falt til tider bort.

Verst var det å se Julian Assange: Han satt i et eget bur, flankert av to vektere. Assange fikk ikke sitte sammen med sine advokater, og kunne knapt kommunisere med disse. Tilbake i fengselet etter rettssakens første dag ble han nektet tilgang til rettsdokumenter, lagt i håndjern elleve ganger, avkledd og kroppsvisitert to ganger, flyttet rundt på ulike celler. Forsvaret leverte en klage dagen etter, men dommeren mente fengselet var utenfor hennes jurisdiksjon.

Publisisten Julian Assange står i USA tiltalt for brudd på deres spionasjelov fra 1917. Loven er ikke brukt tidligere, før den de seneste årene har blitt tatt i bruk over ti ganger. Nå vil USA ha den australske statsborgeren utlevert fra Storbritannia. De hevder Assange har hjulpet varsleren Chelsea Manning med å hente ut hemmelige dokumenter, samt at Wikileaks har satt liv i fare gjennom publisering av nevnte dokumenter. Begge anklagene ble tilbakevist fra Assanges advokater, som mener dette er en ytringsfrihetssak.

Det er Norsk PEN enige i. Dokumentene USA reagerer på viser krigsforbrytelser utført av amerikanske soldater i Irak og Afghanistan. Takket være Wikileaks fikk verden vite om dette. Saken om Julian Assange handler til syvende og sist om: Skal man ha lov til å publisere sann informasjon fra en varsler?

Det mener vi man skal. Du kan høre Rune Ottosen forklare hvorfor i Nyhetsmorgen, eller Katarina Goldfain Johnsen i Studio 2.

På denne Twitter-listen fra Courage Foundation kan du se hva som skjedde i rettssalen denne uken. Journalisten Kevin Gosztola tvitret også jevnlig. Eks-ambassadør Craig Murrays blogg kan også anbefales for å få et blikk fra tilhørerbenken.

Norsk PEN vil fortsette å følge saken mot Julian Assange. De neste høringene i saken går fra 18. mai til 5. juni. Norsk PEN kommer til å være til stede.