4. februar: Kinas angrep på uighurene

Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere egen befolkning og innfører kontrollmekanismer som minner om en politistat. Uighurene, en etnisk minoritet i Øst-Turkestan, er spesielt utsatt for menneskerettighetsbrudd og overgrep fra kinesiske myndigheter. Over én million uighurer har blitt tvangsinternert i såkalte re-utdanningsleire.

Tid: 4. februar kl. 17.30
Sted: Nedjma, Litteraturhuset i Oslo

Lederen av uighurenes internasjonale organisasjon World Uighur Congress, Dolkun Isa, kommer for å fortelle om situasjonen for uighurene i Kina, sammen med én av de mest fremtredende ekspertene på feltet, Buzzfeeds utenrikskorrespondent Megha Rajagopalan, og forsker og Kina-ekspert Harald Bøckman. Samtalen blir ledet av Aftenpostens Kristoffer Rønneberg.

I den siste tiden har verden fått øynene opp for uighurenes forverrede situasjon i Kina. Kinesiske myndigheters målrettede overgrep mot uighurene har av eksperter blitt definert som etnisk rensning. Det anslås at mellom 1 og 2 millioner uighurer sitter vilkårlig fengslet i re-utdanningsleirer i Øst-Turkestan. Disse leirene blir av menneskerettighetsorganisasjoner beskrevet som konsentrasjonsleirer og gir en uhyggelig gjenklang av Maos beryktede leirer.

Seminaret er gratis og åpent for alle. Ingen påmelding.

Arrangører: Norsk PEN, Raftostiftelsen og Den norske Uighurkomiteen.

Arrangementet på Facebook.

Skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen

Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.

Av Harald Bøckman, medlem av Norsk PEN

Det forstående norske statsbesøket i Kina innledes med et besøk til verdensarvstedet Dunhuang i Gansu-provinsen i Nordvest-Kina. Det er et godt valg.

De buddhistiskinspirerte freskene på veggene i Mogao-grottene, som skriver seg fra det fjerde til det fjortende århundret, og viser et kosmopolitisk og tolerant Kina. Hvis kongeparet hadde fortsatt sin reise lenge vestover, inn i Øst-Turkestan eller Xinjiang, ville de ha støtt på en helt annen virkelighet.

Minoritet i egen region

Xinjiang, eller «Den nye grenseregionen» som den så betegnende heter, er Kinas største administrative enhet og har en utstrekning på fire og en halv gang så stor som Norge. Regionen har status som en selvstyrt region, men i dag skal man lete lenge etter noe som kan minne om selvstyre. Tvert imot foregår det en politisk og kulturell ensretting som man sjelden har opplevd selv i Folkerepublikkens historie.

Da Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, var om lag 5 prosent av befolkningen i Xinjiang etniske kinesere, i hovedsak administratorer og handelsfolk.

Den opprinnelige befolkningen var overveiende muslimsk, som uigurer, kasakher, kirgisere og tadsjiker, og snakker for det meste tyrkiske språk. Uigurene er den største gruppen med en antatt befolkning på rundt tolv millioner. En gruppe som står i en slags mellomposisjon, er kinesisktalende hui-folk som har sin egen variant av islam.

På grunn av langvarig kinesisk innvandring er den opprinnelige befolkningen i dag i ferd med å bli en minoritet i sin egen region.

Våger knapt ytre seg

Etter Sovjetunionens fall i 1991 har kinesiske myndigheter ført en aktivistisk politikk som har medført at Xinjiang i dag er blitt et økonomisk kraftsenter – på kinesernes premisser.

Da jeg en gang, for rundt 20 år siden – på en av mine mange reiser i regionen – spurte en drosjesjåfør i byen Hotan om hva den store bygningen vi kjørte forbi var (vel vitende om at det var hovedkvarteret til det lokale kommunistpartiet), svarte han spontant og opprørt med den karakteristiske tyrkisktalende aksenten uigurer uttaler kinesisk på:

«Womende hua bu suan!» – «Det vi sier, teller ikke!» I dag våger uigurer i Xinjiang knapt ytre seg offentlig, i fare for å bli internert. De skal bli kinesere, enten de vil eller ikke.

Den lokale responsen på økende kinesisk dominans og undertrykkelse har gjentatte ganger slått ut i desperat motstand, som oppstanden i Artush i 1990 – for øvrig den eneste større oppstanden som har vært jihad-inspirert – og i Ghulja/Yili i 1997. I 2009 ble regionens hovedstad Ürümqi rystet av en voldsom reaksjon på lynsjing av uighurske gjestearbeidere i Guangdong-provinsen i Sør-Kina.

Ellers skjedde det en rekke voldelige hendelser i Xinjiang og ellers i Kina i 2013 og 2014. Det er en permanent konflikt som blusser opp med jevne mellomrom.

Opprettingen av interneringsleirer

Den harde linjen som kinesiske myndigheter har ført overfor rimelige og rettmessige politiske og sosiale protester, er årsaken til det økende konfliktnivået. Allerede på 90-tallet iverksatte kinesiske myndigheter en «Slå hardt til»-kampanje.

For Xinjiangs vedkommende er denne kampanjen blitt permanent. I 2001 kastet Kina seg på USAs president Bush sin «War on terror» og fikk større handlingsrom for å ta seg til rette i Xinjiang. I 2014 ble dette utvidet til «Folkets krig mot terrorisme».

Men de gamle metodene har tydeligvis ikke vært tilstrekkelige.

Fra våren 2017 av har de iverksatt en bredt anlagt kampanje for å bringe alle muslimer i Xinjiang inn i den kinesiske folden. Kampanjen har to hovedkomponenter: oppretting av interneringsleirer og anvendelse av høyteknologisk overvåkingsutstyr. Det første tiltaket, oppretting av interneringsleirer, er i og for seg en gammel metode, men det har fått et enormt omfang som man ikke har sett i Kina siden slutten av 50-tallet. Opptil én million muslimer har til nå måttet tilbringe kortere eller lengre tid i slike leirer.

Det er også dokumentert jevnlig bruk av forskjellige former for tortur, og mange personer har bare forsvunnet. Kinesiske myndigheter har ikke benektet at slike leirer er blitt bygd og sier at formålet er å gi utdanning og fagkompetanse for å motarbeide «de tre onder»: separatisme, terrorisme og fundamentalisme.

Hva slags «forbrytelser» kan medføre at man blir sendt til en interneringsleir? Listen er lang, som å ha fulgt med på utenlandske nettsteder, hatt kontakt med utlandet, ha islamske navn, ha for langt skjegg og følge fastlagte rutiner for bønn.

Disse leirene er massive indoktrineringsinstitusjoner. Listen over kjente uigurer som er blitt internert, er lang, fra profesjonelle fotballspillere til universitetsfolk, skribenter, religiøse ledere og popsangere.

For det andre er Xinjiang blitt et enormt utprøvingsområde for å bygge opp biometriske databaser. Det dreier seg ikke bare om elektronisk ansiktsgjenkjennelse, men også irisskanning, blodprøver, fingeravtrykk og DNA-registre. Det er Orwells skrekkversjon satt i system.

Bør vise at man kjenner situasjonen

Hvorfor driver kinesiske myndigheter en så massiv undertrykkelse av Xinjiangs folk? Den pågående kampanjen har en adresse: «Ett belte og en vei», en strategisk plan som partileder Xi Jinping introduserte i 2013 for å øke kinesisk dominans gjennom Eurasia («beltet») og landene rundt Indiahavet («veien»). De gamle Silkeveiene gikk gjennom Xinjiang, men det nye Silkebeltet er noe helt annet enn det vi vanligvis forbinder med silke.

Det som foregår i Xinjiang i dag, er intet mindre enn et utprøvingsområde for å realisere en gammel nasjonalistisk kinesisk drøm om å gjøre alle innbyggere i landet til kinesere. Allerede fra 2002 av har all undervisning fra grunnskolen av skjedd på kinesisk.

Det vil være en skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen under det forestående besøket. Her bør man vise at man kjenner situasjonen godt, som for eksempel å kreve at den frittalende uighurske forfatteren og samfunnsøkonomen Ilham Tohti, som i 2014 ble dømt til livsvarig fengsel på grunn av påstått separatistisk agitasjon, blir satt fri. Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.

Kronikken er skrevet på vegne av Norsk PEN og ble publisert i Aftenposten 9. oktober 2018.

GI LIU XIA ET NYTT LIV I EUROPA!

Norsk PEN og fire norske skribentorganisasjoner oppfordrer statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen til å ta ansvar for den kinesiske poeten Liu Xia.

Skriv under på oppropet her.

I snart åtte år har Liu Xia blitt holdt i husarrest, isolert fra omverdenen. Ektemannen Liu Xiaobo, som ble fengslet umiddelbart etter at tildelingen av Nobels Fredspris for 2010 ble kjent, døde i fjor sommer. Men hans enke Liu Xia lever fortsatt under streng overvåking. Situasjonen er kritisk. Helsen hennes har forverret seg, og følgende uttalelse tyder på at hun er i ferd med å resignere:

«Nå har jeg ingenting å være redd for. Om jeg ikke kan reise, vil jeg dø i hjemmet mitt. Xiaobo er borte, og det finnes ingenting her i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve. Å bruke døden som trass kunne ikke ha vært lettere for meg

Vi mener at Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen. Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause. Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få bosette seg i Tyskland. Den norske regjeringen kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere v/Brit Bildøen (leder), Johanne Fronth-Nygren, Øivind Hånes, Jørgen Lorentzen og Mari Moen Holsve
Norsk PEN v/William Nygaard
Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik
Norsk Oversetterforening v/Ika Kaminka
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/Geir Hønneland
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Taran Bjørnstad

OPPROP TIL STØTTE FOR LIU XIA

2018 China: Liu Xia

WORLD POETRY DAY 2018: Liu Xia is a poet, artist, and founding member of the Independent Chinese PEN Centre. Xia has been held under unofficial house arrest in her Beijing apartment since her late husband, the poet Liu Xiaobo, was named the winner of the Nobel Peace Prize in October 2010. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity. Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee calls for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 21.03.18

Your Excellency,

Today, on World Poetry Day, our thoughts are with poet Liu Xia who has been held in unofficial house arrest during her husbands long imprisonment, and after his death still lives under strong surveillance. There are reports that Liu Xia’s mental and physical health continue to suffer due to her detention. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity.

Together with our PEN colleagues worldwide we call for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and call for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted. Liu Xia should be granted access to all necessary medical care.

We urge Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), which provides for freedom of legitimate expression, and freedom of movement and reminding them that as a signatory to the ICCPR China is obliged to ‘refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Chinese Embassy of Norway

10. mars: I lomma på Kina?

SAMTALE før visningen av The Last Dalai Lama?
+ fotoutstilling

I samarbeid med Den norske Tibet-komite og Human Rights Human Wrongs.

Sted: Debattscenen, Cinemateket
Tid: 10. mars kl 14-15.00

Gratis adgang.

I takt med Kinas økonomiske fremgang øker landets ambisjoner om innflytelse på verdensbasis. Totalitære og udemokratiske prinsipper eksporteres og internasjonale institusjoner som Haag-domstolen og FN ignoreres. Mange land demper sin kritikk av Kinas menneskerettighetsbrudd i bytte mot økonomisk samarbeid.

Med pisk og gulrot har Kinas lange arm også nådd Skandinavia. Endelig kan norske statsledere reise til Beijing, med ivrige næringslivsledere på slep, velkomne til bords etter seks år i «fryseboksen». Er det i det hele tatt mulig å føre likeverdig dialog med en totalitær stormakt som Kina, eller er tiden inne for vestlige demokratier til å samle seg om en felles politikk?

Panel: Stein Ringen, professor ved Oxford University og forfatter av boken «The Perfect Dictatorship: China in the 21st Century, Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker og Jørgen Lohne, journalist og tidligere utenrikskorrespondent i Beijing.

SAMTALE  “I lomma på Kina?” før visningen av “The Last Dalai Lama?” + fotoutstilling med Christian Houge. Gratis adgang.

FOTOUTSTILLING med fotograf Christian Houge.

Med personlig invitasjon fra HH Dalai Lama fikk fotografen Christian Houge (f. 1972) en unik tilgang til eksiltibetaneres dagligliv, gjennom klosterliv, ritualer, utdanning og festivaler. Den norske Tibetkomite viser i samarbeid med den kritikerroste fotografen en miniutstilling i Cinemateket gjennom hele festivalen 7.-13. mars 2018

Facebook: https://www.facebook.com/events/461315924271816/

Web: http://hrhw.no/index.php/event/i-lomma-pa-kina/

 

10 mars  15:00–16:30

FILMVISNING

The Last Dalai Lama?
2017, USA, 82 min
Director: Mickey Lemle
Producer: Mickey Lemle

The Last Dalai Lama er en slags update på filmen om den buddhistiske lederen regissør Mickey Lemle lagde for 24 år siden. Gjennom intervjuer og arkivmateriale kommer vi tett på Lamaen og på situasjonen i Tibet. I løpet av et langt liv har han rørt mange. Vi møter komponisten Philip Glass og til og med George W. Bush som ble så fasinert av Dalai Lamas fredfullhet at han malte et portrettmaleri av ham. Til tross for sin høye alder, er Lamaen involvert i forskningsprosjekter rettet mot opplysning om følelser.

For å hindre at de kinesiske myndighetene selv skulle utnevne en Dalai Lama som kan brukes til å herske over det tibetiske folket, har Dalai Lama sagt at han ikke vil bli gjenfødt. Betyr dette at den fjortende Dalai Lama er den siste?

http://hrhw.no/index.php/event/the-last-dalai-lama/

Løslat Gui Minhai

Gui Minhai. Photo: CCTV screenshot.

Internasjonalt opprop mot fengslingen av Gui MInhai:
Kina må stanse de fremprovoserte tilståelsene og løslate foreleggeren Gui Minhai nå!

“Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg har blitt brukt av Sverige som brikke i et spill; mitt gode liv er ødelagt og jeg kan aldri mer stole på svenskene.”

Dette sa den varetektsfengslede forleggeren og svenske statsborgeren Gui Minhai da kinesiske myndigheter, for tredje gang, tvang ham til å møte pressen. Nok en gang viser Kina forakt for internasjonale konvensjoner og grunnleggende menneskerettigheter, blant dem retten til en rettferdig rettssak.

“Intervjuet” fulgte et velkjent mønster ved at kinesiske myndigheter forsøkte å avlede oppmerksomheten bort fra sin grovt manglende respekt for rettssikkerhet, gjennom offentlig å sette enkeltmennesker i et dårlig lys. Listen over kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner er i Gui Minhais tilfelle opprørende og lang.

Gui Minhai ble den 17. oktober 2015 bortført fra sitt feriehus i Thailand av sivilkledd kinesisk politi. I lang tid etter bortføringen fantes det ingen tilgjengelige opplysninger om hvor han befant seg.

Han dukket opp igjen i januar 2016 da kinesiske myndigheter innrømmet å ha arrestert Gui Minhai. En statskontrollert tv-kanal viste en tilståelsesvideo der Gui Minhai sier at han frivillig hadde reist tilbake til Kina for å melde seg for politiet etter et trafikalt lovbrudd som skulle skrive seg helt tilbake til 2003. Han hevdet videre at han ikke ønsket noen form for bistand fra svenske myndigheter.

Selv om myndighetene innrømmet at Gui Minhai var i kinesisk varetekt, ble han verken anklaget, ført for retten eller dømt for noe som helst. Noen måneder senere ble det imidlertid igjen vist en fjernsynsoverført “tilståelse”. Denne gangen innrømmet Gui Minhai å ha distribuert ikke-lisensierte bøker til Kina, og nok en gang hevdet han at han ikke ønsket at svenske myndigheter skulle handle på hans vegne.

Siden løslatelsen fra fengsel i oktober 2017 har Gui Minhai vært under streng overvåkning, mens han har bodd i en leilighet i Ningbo. Tilgangen til internett og muligheten til å kommunisere med omverdenen har vært begrenset, til tross for gjentatte forsikringer fra kinesiske myndigheter om at han var en “fri mann og at svenske myndigheter kan ha så mye kontakt de måtte ønske med sin landsmann”. Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, har uttalt at å gi konsulær bistand til en svensk statsborger med behov for medisinsk oppfølging er “helt i tråd med grunnleggende internasjonale konvensjoner, inkludert Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem”.

Etter alvorlige symptomer som kan tyde på at Gui Minhai lider av Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en sykdom som i økende omfang ødelegger nerver i hjerne og ryggmarg, la den svenske ambassaden til rette for at han skulle undersøkes av et legeteam ved ambassaden i Beijing.

På toget fra Shanghai til Beijing 20. januar, i følge med to svenske diplomater, entret ti sivilkledde politibetjenter toget og dro Gui Minhai vekk fra sitt svenske reisefølge. Gui Minhai forsvant igjen, og først 6. februar bekjentgjorde en talsperson for kinesiske myndigheter at Gui Minhai var varetektsfenglset.

PEN International, som har aksjonert for Gui Minhai siden han forsvant, fordømmer på det sterkeste de handlinger som kinesiske myndigheter har utsatt Gui Minhai for. Han har igjen blitt fengslet på grunnlag av alvorlige men svakt begrunnede anklager og uten noen bevis. Dette er brudd både på retten til ytringsfrihet og på grunnleggende prinsipper om rettssikkerhet.

Uten tilgang til advokat, og i et åpenbart påtvunget ”intervju” den 9. februar, bebreidet Gui Minhai svenske myndigheter for den situasjonen han nå befinner seg i. Nok en gang hevdet han at han ikke ønsker noen form for bistand, verken fra svenske myndigheter eller andre som har vært involvert i saken hans.

Den internasjonale forleggerforeningens pris, Prix Voltaire, skulle overrekkes til årets prisvinner, Gui Minhai, i New Dehli 12. februar. På grunn av kinesiske myndigheters ”maktpåliggende tiltak” overfor Minhai, forble prisvinnerens stol på podiet tom – på samme måte som da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels Fredspris i 2010.

Prix Voltaire er en utmerkelse som skal hedre ”forsvarere av friheten til å publisere”. Gui Minhai har bidratt til fri spredning av tanker og ideer gjennom forlaget han driver, Mighty Current og Causeway Bay Bookstore i Hong Kong.

Overgrepene mot Gui Minhai står i sterk kontrast til Kinas påstander om å være et moderne og ansvarlig medlem av det internasjonale samfunnet.

Ytringsfriheten er selve kjernen i menneskerettighetene. Vi ber innstendig om at det internasjonale samfunnet bryter tausheten og legger press på kinesiske myndigheter med følgende krav: Vis respekt for ytringsfriheten og grunnleggende rettsprinsipper; løslat Gui Minhai umiddelbart og uten betingelser; gi Gui Minhai tilgang til nødvendig medisinsk behandling og kontakt med sin familie; gi ham tilgang til både konsulær og juridisk bistand.

PEN International
PEN America
English PEN
Hong Kong PEN
Svenska PEN
Norsk PEN
Dansk PEN

Artikkelen ble publisert i Dagbladet, Dagens Nyheter og Hong Kong Free Press

Hundens år – bedre kår for ytringsfriheten?

I dag feires kinesisk nyttår. Norsk PEN håper at det nye året – hundens år – vil bringe med seg positive endringer for ytringsfriheten i Kina, og vi skal i året som kommer fortsette å legge press på norske myndigheter, slik at de tar opp menneskerettighetsbrudd med sine kinesiske kollegaer.

Det er også tibetansk nyttår, Losar, i dag. Med håp om at Tibet snart vil bli fritt fra kinesisk okkupasjon og undertrykkelse, ønsker vi våre tibetanske venner Losar Tashi Delek!

Infografikk: Norsk PEN/ Larissa Avelar

 

 

 

Løslat Liu Xiaobo og gi ham nødvendig medisinsk behandling

Norsk PEN ber statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende om å oppfordre kinesiske myndigheter til å løslate Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia, samt sikre at Xiaobo får den beste medisinske behandlingen, i Kina eller utenlands dersom han ønsker det.

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende

Oslo, 28. juni 2017

Kjære Erna Solberg og Børge Brende,

Den kinesiske poeten og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble arrestert 8. desember 2008, og dømt til 11 års fengsel for sine dissidentskrifter og sin fredelige aktivisme. Hans fengsling for “forsøk på omvelting av statsmakten” var relatert til hans rolle som den ledende forfatteren bak “Charter’08”, et manifest som krever beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratiske reformer i Kina.

I oktober 2010 ble Liu Xiaobo som kjent tildelt Nobels fredspris for sin fortsatte ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. I fengsel og ute av stand til å delta på prisutdelingen i Oslo, var han representert av en tom stol.

Norsk PEN konstaterer at Liu Xiaobos midlertidig er ute av fengselet, men det er dramatisk og meget trist at han er blitt diagnostisert med livstruende kreft. Dessuten er han fremdeles under myndighetenes bevoktning, og hans kone er fortsatt i husarrest.

Etter fredspristildelingen og fram til statsministerens besøk i Kina i desember 2016, har Norges forhold til Kina vært problematisk. Nå som forholdet er blitt normalisert, ber vi den norske regjeringen overbringe en henstilling til de kinesiske myndighetene der dere ber om at Liu Xiaobo får anledning til å reise og søke medisinsk behandling utenfor Kina hvis han ønsker det.

Vi ber også om at de kinesiske myndighetene oppfordres til å løse hans kone, Liu Xia, fra husarrest, slik at hun kan være sammen med og bistå sin mann i denne kritiske perioden i hans og hennes liv.

Med vennlig hilsen,

William Nygaard
Styreleder, Norsk PEN

Norsk PENs brev til president Xi Jingping.

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Felles kronikk om menneskerettighetssituasjonen i Kina i forbindelse med statsministerens besøk til landet 7.-9. april 2017

Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Den norske Tibet-komité
Norsk PEN
Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Det fremstår som en «signingsferd» for norsk næringsliv.

Statsministeren og Utenriksdepartementet har gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under den forestående reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et ”krevende” tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres ”kanaler og mekanismer” for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i den norske politikken overfor Kina. Utenriksministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne ”trusselen” velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter: at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske standpunkter. De ”kanaler og mekanismer” som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.

Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativt i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn da. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensinger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet, diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

I tillegg har forventningene vært økende til at både næringsliv og stat skal respektere menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å ”jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler”. Samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi klar beskjed om at regjeringen forventer at norsk næringsliv fremmer menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter når norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:

”Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.”

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de ”kanaler og mekanismer” som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. april 2017.