Kinesisk lovforslag farlig for frie ytrere i Hongkong

Photo by Lai Man Nung on Unsplash

Norsk PEN følger utviklingen i Hongkong med stigende uro og anmoder Kina og lokalregjeringen i Hongkong om å ta demonstrantenes krav på alvor.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg

«Befolkningen i Hongkong har gjennom fredelige demonstrasjoner gjort det klart at de frykter å miste ytringsfriheten og rettssikkerheten som de har krav på i dag», sier Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg.

Det som begynte som en protest mot et lovforslag som ville gjøre det mulig å utlevere mistenkte kriminelle til Fastlands-Kina, har i løpet av sommeren utviklet seg til en langt bredere bevegelse som handler om hongkongernes rett til selvbestemmelse under den såkalte «ett land, to systemer»-modellen. Søndag 18. august deltok 1,7 millioner mennesker – nesten en fjerdedel av befolkningen – i et fredelig demonstrasjonstog, ifølge arrangørene. 

«Kina må respektere Hongkongs minigrunnlov og avtalen som ble inngått med Storbritannia i 1997,» sier Trine Angelskår.

Hun minner om at Kina har forpliktet seg til å respektere Hongkongs særstatus i 50 år, fram til 2047. Innbyggerne skal ha organisasjonsfrihet samt presse- og ytringsfrihet, og ingen skal risikere å bli forfulgt på grunn av sin politiske overbevisning. Mange innbyggere i Hongkong opplever Beijing-myndighetene som stadig mer nærgående, og at de på ulike vis blander seg inn i territoriets indre forhold. 

«De siste årene har vi sett at flere forleggere i Hongkong enten er blitt tvunget til taushet eller bortført av Beijing-myndighetene. Lovforslaget om utlevering til Fastlands-Kina ville gjort tilværelsen enda farligere for hongkongere som skriver eller ytrer meninger som er på kant med det kinesiske kommunistpartiet,» sier hun.

Norsk PEN er særlig opptatt av å beskytte forfattere, journalister og andre som blir utsatt for trusler eller forfølgelse for å ha benyttet seg av sin grunnleggende rett til å ytre seg fritt.

Oslo, 22. august 2019.

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.

4. februar: Kinas angrep på uighurene

Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere egen befolkning og innfører kontrollmekanismer som minner om en politistat. Uighurene, en etnisk minoritet i Øst-Turkestan, er spesielt utsatt for menneskerettighetsbrudd og overgrep fra kinesiske myndigheter. Over én million uighurer har blitt tvangsinternert i såkalte re-utdanningsleire.

Tid: 4. februar kl. 17.30
Sted: Nedjma, Litteraturhuset i Oslo
Se opptaket fra arrangementet her

Lederen av uighurenes internasjonale organisasjon World Uighur Congress, Dolkun Isa, kommer for å fortelle om situasjonen for uighurene i Kina, sammen med én av de mest fremtredende ekspertene på feltet, Buzzfeeds utenrikskorrespondent Megha Rajagopalan, og forsker og Kina-ekspert Harald Bøckman. Samtalen blir ledet av Aftenpostens Kristoffer Rønneberg.

I den siste tiden har verden fått øynene opp for uighurenes forverrede situasjon i Kina. Kinesiske myndigheters målrettede overgrep mot uighurene har av eksperter blitt definert som etnisk rensning. Det anslås at mellom 1 og 2 millioner uighurer sitter vilkårlig fengslet i re-utdanningsleirer i Øst-Turkestan. Disse leirene blir av menneskerettighetsorganisasjoner beskrevet som konsentrasjonsleirer og gir en uhyggelig gjenklang av Maos beryktede leirer.

Seminaret er gratis og åpent for alle. Ingen påmelding.

Arrangører: Norsk PEN, Raftostiftelsen og Den norske Uighurkomiteen.

Arrangementet på Facebook.

Skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen

Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.

Av Harald Bøckman, medlem av Norsk PEN

Det forstående norske statsbesøket i Kina innledes med et besøk til verdensarvstedet Dunhuang i Gansu-provinsen i Nordvest-Kina. Det er et godt valg.

De buddhistiskinspirerte freskene på veggene i Mogao-grottene, som skriver seg fra det fjerde til det fjortende århundret, og viser et kosmopolitisk og tolerant Kina. Hvis kongeparet hadde fortsatt sin reise lenge vestover, inn i Øst-Turkestan eller Xinjiang, ville de ha støtt på en helt annen virkelighet.

Minoritet i egen region

Xinjiang, eller «Den nye grenseregionen» som den så betegnende heter, er Kinas største administrative enhet og har en utstrekning på fire og en halv gang så stor som Norge. Regionen har status som en selvstyrt region, men i dag skal man lete lenge etter noe som kan minne om selvstyre. Tvert imot foregår det en politisk og kulturell ensretting som man sjelden har opplevd selv i Folkerepublikkens historie.

Da Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, var om lag 5 prosent av befolkningen i Xinjiang etniske kinesere, i hovedsak administratorer og handelsfolk.

Den opprinnelige befolkningen var overveiende muslimsk, som uigurer, kasakher, kirgisere og tadsjiker, og snakker for det meste tyrkiske språk. Uigurene er den største gruppen med en antatt befolkning på rundt tolv millioner. En gruppe som står i en slags mellomposisjon, er kinesisktalende hui-folk som har sin egen variant av islam.

På grunn av langvarig kinesisk innvandring er den opprinnelige befolkningen i dag i ferd med å bli en minoritet i sin egen region.

Våger knapt ytre seg

Etter Sovjetunionens fall i 1991 har kinesiske myndigheter ført en aktivistisk politikk som har medført at Xinjiang i dag er blitt et økonomisk kraftsenter – på kinesernes premisser.

Da jeg en gang, for rundt 20 år siden – på en av mine mange reiser i regionen – spurte en drosjesjåfør i byen Hotan om hva den store bygningen vi kjørte forbi var (vel vitende om at det var hovedkvarteret til det lokale kommunistpartiet), svarte han spontant og opprørt med den karakteristiske tyrkisktalende aksenten uigurer uttaler kinesisk på:

«Womende hua bu suan!» – «Det vi sier, teller ikke!» I dag våger uigurer i Xinjiang knapt ytre seg offentlig, i fare for å bli internert. De skal bli kinesere, enten de vil eller ikke.

Den lokale responsen på økende kinesisk dominans og undertrykkelse har gjentatte ganger slått ut i desperat motstand, som oppstanden i Artush i 1990 – for øvrig den eneste større oppstanden som har vært jihad-inspirert – og i Ghulja/Yili i 1997. I 2009 ble regionens hovedstad Ürümqi rystet av en voldsom reaksjon på lynsjing av uighurske gjestearbeidere i Guangdong-provinsen i Sør-Kina.

Ellers skjedde det en rekke voldelige hendelser i Xinjiang og ellers i Kina i 2013 og 2014. Det er en permanent konflikt som blusser opp med jevne mellomrom.

Opprettingen av interneringsleirer

Den harde linjen som kinesiske myndigheter har ført overfor rimelige og rettmessige politiske og sosiale protester, er årsaken til det økende konfliktnivået. Allerede på 90-tallet iverksatte kinesiske myndigheter en «Slå hardt til»-kampanje.

For Xinjiangs vedkommende er denne kampanjen blitt permanent. I 2001 kastet Kina seg på USAs president Bush sin «War on terror» og fikk større handlingsrom for å ta seg til rette i Xinjiang. I 2014 ble dette utvidet til «Folkets krig mot terrorisme».

Men de gamle metodene har tydeligvis ikke vært tilstrekkelige.

Fra våren 2017 av har de iverksatt en bredt anlagt kampanje for å bringe alle muslimer i Xinjiang inn i den kinesiske folden. Kampanjen har to hovedkomponenter: oppretting av interneringsleirer og anvendelse av høyteknologisk overvåkingsutstyr. Det første tiltaket, oppretting av interneringsleirer, er i og for seg en gammel metode, men det har fått et enormt omfang som man ikke har sett i Kina siden slutten av 50-tallet. Opptil én million muslimer har til nå måttet tilbringe kortere eller lengre tid i slike leirer.

Det er også dokumentert jevnlig bruk av forskjellige former for tortur, og mange personer har bare forsvunnet. Kinesiske myndigheter har ikke benektet at slike leirer er blitt bygd og sier at formålet er å gi utdanning og fagkompetanse for å motarbeide «de tre onder»: separatisme, terrorisme og fundamentalisme.

Hva slags «forbrytelser» kan medføre at man blir sendt til en interneringsleir? Listen er lang, som å ha fulgt med på utenlandske nettsteder, hatt kontakt med utlandet, ha islamske navn, ha for langt skjegg og følge fastlagte rutiner for bønn.

Disse leirene er massive indoktrineringsinstitusjoner. Listen over kjente uigurer som er blitt internert, er lang, fra profesjonelle fotballspillere til universitetsfolk, skribenter, religiøse ledere og popsangere.

For det andre er Xinjiang blitt et enormt utprøvingsområde for å bygge opp biometriske databaser. Det dreier seg ikke bare om elektronisk ansiktsgjenkjennelse, men også irisskanning, blodprøver, fingeravtrykk og DNA-registre. Det er Orwells skrekkversjon satt i system.

Bør vise at man kjenner situasjonen

Hvorfor driver kinesiske myndigheter en så massiv undertrykkelse av Xinjiangs folk? Den pågående kampanjen har en adresse: «Ett belte og en vei», en strategisk plan som partileder Xi Jinping introduserte i 2013 for å øke kinesisk dominans gjennom Eurasia («beltet») og landene rundt Indiahavet («veien»). De gamle Silkeveiene gikk gjennom Xinjiang, men det nye Silkebeltet er noe helt annet enn det vi vanligvis forbinder med silke.

Det som foregår i Xinjiang i dag, er intet mindre enn et utprøvingsområde for å realisere en gammel nasjonalistisk kinesisk drøm om å gjøre alle innbyggere i landet til kinesere. Allerede fra 2002 av har all undervisning fra grunnskolen av skjedd på kinesisk.

Det vil være en skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen under det forestående besøket. Her bør man vise at man kjenner situasjonen godt, som for eksempel å kreve at den frittalende uighurske forfatteren og samfunnsøkonomen Ilham Tohti, som i 2014 ble dømt til livsvarig fengsel på grunn av påstått separatistisk agitasjon, blir satt fri. Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.

Kronikken er skrevet på vegne av Norsk PEN og ble publisert i Aftenposten 9. oktober 2018.

GI LIU XIA ET NYTT LIV I EUROPA!

Norsk PEN og fire norske skribentorganisasjoner oppfordrer statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen til å ta ansvar for den kinesiske poeten Liu Xia.

Skriv under på oppropet her.

I snart åtte år har Liu Xia blitt holdt i husarrest, isolert fra omverdenen. Ektemannen Liu Xiaobo, som ble fengslet umiddelbart etter at tildelingen av Nobels Fredspris for 2010 ble kjent, døde i fjor sommer. Men hans enke Liu Xia lever fortsatt under streng overvåking. Situasjonen er kritisk. Helsen hennes har forverret seg, og følgende uttalelse tyder på at hun er i ferd med å resignere:

«Nå har jeg ingenting å være redd for. Om jeg ikke kan reise, vil jeg dø i hjemmet mitt. Xiaobo er borte, og det finnes ingenting her i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve. Å bruke døden som trass kunne ikke ha vært lettere for meg

Vi mener at Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen. Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause. Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få bosette seg i Tyskland. Den norske regjeringen kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere v/Brit Bildøen (leder), Johanne Fronth-Nygren, Øivind Hånes, Jørgen Lorentzen og Mari Moen Holsve
Norsk PEN v/William Nygaard
Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik
Norsk Oversetterforening v/Ika Kaminka
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/Geir Hønneland
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Taran Bjørnstad

OPPROP TIL STØTTE FOR LIU XIA

2018 China: Liu Xia

WORLD POETRY DAY 2018: Liu Xia is a poet, artist, and founding member of the Independent Chinese PEN Centre. Xia has been held under unofficial house arrest in her Beijing apartment since her late husband, the poet Liu Xiaobo, was named the winner of the Nobel Peace Prize in October 2010. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity. Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee calls for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council Beijing 100032
P.R. China

Oslo, 21.03.18

Your Excellency,

Today, on World Poetry Day, our thoughts are with poet Liu Xia who has been held in unofficial house arrest during her husbands long imprisonment, and after his death still lives under strong surveillance. There are reports that Liu Xia’s mental and physical health continue to suffer due to her detention. PEN International believes that the ongoing, extra-judicial house arrest of Liu Xia is a form of punishment for the human rights work carried out by her husband, Liu Xiaobo, and is extremely concerned for her physical and psychological integrity.

Together with our PEN colleagues worldwide we call for the immediate and unconditional release from extra-judicial house arrest of the poet and artist Liu Xia, and call for all restrictions on her freedom of movement and expression to be lifted. Liu Xia should be granted access to all necessary medical care.

We urge Chinese authorities to ratify the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), which provides for freedom of legitimate expression, and freedom of movement and reminding them that as a signatory to the ICCPR China is obliged to ‘refrain from acts that would defeat or undermine the treaty’s objective and purpose.

Yours sincerely,

Ms Brit Bildøen
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Chinese Embassy of Norway

10. mars: I lomma på Kina?

SAMTALE før visningen av The Last Dalai Lama?
+ fotoutstilling

I samarbeid med Den norske Tibet-komite og Human Rights Human Wrongs.

Sted: Debattscenen, Cinemateket
Tid: 10. mars kl 14-15.00

Gratis adgang.

I takt med Kinas økonomiske fremgang øker landets ambisjoner om innflytelse på verdensbasis. Totalitære og udemokratiske prinsipper eksporteres og internasjonale institusjoner som Haag-domstolen og FN ignoreres. Mange land demper sin kritikk av Kinas menneskerettighetsbrudd i bytte mot økonomisk samarbeid.

Med pisk og gulrot har Kinas lange arm også nådd Skandinavia. Endelig kan norske statsledere reise til Beijing, med ivrige næringslivsledere på slep, velkomne til bords etter seks år i «fryseboksen». Er det i det hele tatt mulig å føre likeverdig dialog med en totalitær stormakt som Kina, eller er tiden inne for vestlige demokratier til å samle seg om en felles politikk?

Panel: Stein Ringen, professor ved Oxford University og forfatter av boken «The Perfect Dictatorship: China in the 21st Century, Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker og Jørgen Lohne, journalist og tidligere utenrikskorrespondent i Beijing.

SAMTALE  “I lomma på Kina?” før visningen av “The Last Dalai Lama?” + fotoutstilling med Christian Houge. Gratis adgang.

FOTOUTSTILLING med fotograf Christian Houge.

Med personlig invitasjon fra HH Dalai Lama fikk fotografen Christian Houge (f. 1972) en unik tilgang til eksiltibetaneres dagligliv, gjennom klosterliv, ritualer, utdanning og festivaler. Den norske Tibetkomite viser i samarbeid med den kritikerroste fotografen en miniutstilling i Cinemateket gjennom hele festivalen 7.-13. mars 2018

Facebook: https://www.facebook.com/events/461315924271816/

Web: http://hrhw.no/index.php/event/i-lomma-pa-kina/

 

10 mars  15:00–16:30

FILMVISNING

The Last Dalai Lama?
2017, USA, 82 min
Director: Mickey Lemle
Producer: Mickey Lemle

The Last Dalai Lama er en slags update på filmen om den buddhistiske lederen regissør Mickey Lemle lagde for 24 år siden. Gjennom intervjuer og arkivmateriale kommer vi tett på Lamaen og på situasjonen i Tibet. I løpet av et langt liv har han rørt mange. Vi møter komponisten Philip Glass og til og med George W. Bush som ble så fasinert av Dalai Lamas fredfullhet at han malte et portrettmaleri av ham. Til tross for sin høye alder, er Lamaen involvert i forskningsprosjekter rettet mot opplysning om følelser.

For å hindre at de kinesiske myndighetene selv skulle utnevne en Dalai Lama som kan brukes til å herske over det tibetiske folket, har Dalai Lama sagt at han ikke vil bli gjenfødt. Betyr dette at den fjortende Dalai Lama er den siste?

http://hrhw.no/index.php/event/the-last-dalai-lama/

Løslat Gui Minhai

Gui Minhai. Photo: CCTV screenshot.

Internasjonalt opprop mot fengslingen av Gui MInhai:
Kina må stanse de fremprovoserte tilståelsene og løslate foreleggeren Gui Minhai nå!

“Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg har blitt brukt av Sverige som brikke i et spill; mitt gode liv er ødelagt og jeg kan aldri mer stole på svenskene.”

Dette sa den varetektsfengslede forleggeren og svenske statsborgeren Gui Minhai da kinesiske myndigheter, for tredje gang, tvang ham til å møte pressen. Nok en gang viser Kina forakt for internasjonale konvensjoner og grunnleggende menneskerettigheter, blant dem retten til en rettferdig rettssak.

“Intervjuet” fulgte et velkjent mønster ved at kinesiske myndigheter forsøkte å avlede oppmerksomheten bort fra sin grovt manglende respekt for rettssikkerhet, gjennom offentlig å sette enkeltmennesker i et dårlig lys. Listen over kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner er i Gui Minhais tilfelle opprørende og lang.

Gui Minhai ble den 17. oktober 2015 bortført fra sitt feriehus i Thailand av sivilkledd kinesisk politi. I lang tid etter bortføringen fantes det ingen tilgjengelige opplysninger om hvor han befant seg.

Han dukket opp igjen i januar 2016 da kinesiske myndigheter innrømmet å ha arrestert Gui Minhai. En statskontrollert tv-kanal viste en tilståelsesvideo der Gui Minhai sier at han frivillig hadde reist tilbake til Kina for å melde seg for politiet etter et trafikalt lovbrudd som skulle skrive seg helt tilbake til 2003. Han hevdet videre at han ikke ønsket noen form for bistand fra svenske myndigheter.

Selv om myndighetene innrømmet at Gui Minhai var i kinesisk varetekt, ble han verken anklaget, ført for retten eller dømt for noe som helst. Noen måneder senere ble det imidlertid igjen vist en fjernsynsoverført “tilståelse”. Denne gangen innrømmet Gui Minhai å ha distribuert ikke-lisensierte bøker til Kina, og nok en gang hevdet han at han ikke ønsket at svenske myndigheter skulle handle på hans vegne.

Siden løslatelsen fra fengsel i oktober 2017 har Gui Minhai vært under streng overvåkning, mens han har bodd i en leilighet i Ningbo. Tilgangen til internett og muligheten til å kommunisere med omverdenen har vært begrenset, til tross for gjentatte forsikringer fra kinesiske myndigheter om at han var en “fri mann og at svenske myndigheter kan ha så mye kontakt de måtte ønske med sin landsmann”. Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, har uttalt at å gi konsulær bistand til en svensk statsborger med behov for medisinsk oppfølging er “helt i tråd med grunnleggende internasjonale konvensjoner, inkludert Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem”.

Etter alvorlige symptomer som kan tyde på at Gui Minhai lider av Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en sykdom som i økende omfang ødelegger nerver i hjerne og ryggmarg, la den svenske ambassaden til rette for at han skulle undersøkes av et legeteam ved ambassaden i Beijing.

På toget fra Shanghai til Beijing 20. januar, i følge med to svenske diplomater, entret ti sivilkledde politibetjenter toget og dro Gui Minhai vekk fra sitt svenske reisefølge. Gui Minhai forsvant igjen, og først 6. februar bekjentgjorde en talsperson for kinesiske myndigheter at Gui Minhai var varetektsfenglset.

PEN International, som har aksjonert for Gui Minhai siden han forsvant, fordømmer på det sterkeste de handlinger som kinesiske myndigheter har utsatt Gui Minhai for. Han har igjen blitt fengslet på grunnlag av alvorlige men svakt begrunnede anklager og uten noen bevis. Dette er brudd både på retten til ytringsfrihet og på grunnleggende prinsipper om rettssikkerhet.

Uten tilgang til advokat, og i et åpenbart påtvunget ”intervju” den 9. februar, bebreidet Gui Minhai svenske myndigheter for den situasjonen han nå befinner seg i. Nok en gang hevdet han at han ikke ønsker noen form for bistand, verken fra svenske myndigheter eller andre som har vært involvert i saken hans.

Den internasjonale forleggerforeningens pris, Prix Voltaire, skulle overrekkes til årets prisvinner, Gui Minhai, i New Dehli 12. februar. På grunn av kinesiske myndigheters ”maktpåliggende tiltak” overfor Minhai, forble prisvinnerens stol på podiet tom – på samme måte som da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels Fredspris i 2010.

Prix Voltaire er en utmerkelse som skal hedre ”forsvarere av friheten til å publisere”. Gui Minhai har bidratt til fri spredning av tanker og ideer gjennom forlaget han driver, Mighty Current og Causeway Bay Bookstore i Hong Kong.

Overgrepene mot Gui Minhai står i sterk kontrast til Kinas påstander om å være et moderne og ansvarlig medlem av det internasjonale samfunnet.

Ytringsfriheten er selve kjernen i menneskerettighetene. Vi ber innstendig om at det internasjonale samfunnet bryter tausheten og legger press på kinesiske myndigheter med følgende krav: Vis respekt for ytringsfriheten og grunnleggende rettsprinsipper; løslat Gui Minhai umiddelbart og uten betingelser; gi Gui Minhai tilgang til nødvendig medisinsk behandling og kontakt med sin familie; gi ham tilgang til både konsulær og juridisk bistand.

PEN International
PEN America
English PEN
Hong Kong PEN
Svenska PEN
Norsk PEN
Dansk PEN

Artikkelen ble publisert i Dagbladet, Dagens Nyheter og Hong Kong Free Press

Hundens år – bedre kår for ytringsfriheten?

I dag feires kinesisk nyttår. Norsk PEN håper at det nye året – hundens år – vil bringe med seg positive endringer for ytringsfriheten i Kina, og vi skal i året som kommer fortsette å legge press på norske myndigheter, slik at de tar opp menneskerettighetsbrudd med sine kinesiske kollegaer.

Det er også tibetansk nyttår, Losar, i dag. Med håp om at Tibet snart vil bli fritt fra kinesisk okkupasjon og undertrykkelse, ønsker vi våre tibetanske venner Losar Tashi Delek!

Infografikk: Norsk PEN/ Larissa Avelar