New honorary members of PEN Norway: İlhan Sami Çomak and Ilham Tohti

PEN Norway has appointed two new honorary members. Honorary members are appointed upon the recommendation of the Writers in Prison Committee. When new honorary memberships are appointed, it means that we are committed to paying close attention to their cases.

11 June 2020, the board of PEN Norway appointed Ilham Tohti and İlhan Sami Çomak as new honorary members, upon the request by the Writers of Prison Committee in PEN Norway.

Ilhan Sami Çomak.

İlhan Sami Çomak

When the 21-year-old Turkish geography student Ilhan Çomak was arrested in 1994 in connection with a peaceful demonstration against the Turkish government’s treatment of Kurds, he had couldn’t have any idea of what to expect. Today, 26 years later, he is still serving a life sentence. Over the years, PEN International and other organizations, groups and individuals throughout Europe have appealed to the Turkish authorities for his release, every action fell on deaf ears. Ilhan Çomak is still locked up.Early in captivity, Çomak began writing poetry. Several of the poems have been translated into English by Welsh poet Caroline Stockford, who is also PEN Norway’s Turkey Adviser. In total, he has published eight books. They show a rare level of linguistic talent.In March, Çomak wrote a letter to everyone who had supported the campaign for his release, reflecting on what it means that he, as a 47-year-old, says, has been incarcerated for more than half his life. It is striking how little hatred and bitterness this text exudes. Rather, it is a radiance of energy that conveys an impassable and indomitable fascination with life’s small and great wonders, as well as a longing to once again be out in the open and participate in daily life. As he says: “I long to see vineyards in bloom, I long to get out into streets where children climb over garden walls to skip school, I long for rivers that run out of maps.”Such strength, resilience and imagination create great poetry Øivind Hånes, Chair Writers in Prison Committee, PEN Norway

Ilham Tohti.

Ilham Tohti

The Uighur economist and writer Ilham Tohti (b. 1969) has for many years been a sharp critic of the differential treatment the Muslim minority he belongs to in China. He has called for cooperation between central authorities and regional minorities.In 2006, he founded the uighurbiz.net website to promote reconciliation between Uighurs and China’s majority population. In January 2014, Tohti was arrested, and later sentenced to life imprisonment, for allegedly “separatism”.In April of that year, for sharp protests from the Chinese authorities, he was awarded the PEN / Barbara Goldsmith Freedom to Write Award for his long-standing commitment. Alexander Leborg, member of Writers in Prison Committee, PEN Norway

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

PEN-sentrene i Skandinavia ber om kraftigere reaksjon fra våre respektive land mot den nye sikkerhetsloven i Hongkong.

Norsk, Svensk og Dansk PEN reagerer i en felles uttalelse på Kinas brudd på “ett land, to systemer”-avtalen med den nye loven. Vi ber om at statslederne i alle de tre landene reagerer overfor Kina med å fordømme sikkerhetsloven.

Les hele uttalelsen fra PEN i Skandinavia:

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Kinas lovgivende forsamling, Den nasjonale folkekongressen, godkjente 28. mai planen om å vedta en sikkerhetslov for Hongkong. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner på mange hold, ikke minst fra Hongkongs egen befolkning. Den britiske reaksjonen har vært spesielt sterk. Hongkong var en britisk koloni fram til 1997. Kina og Storbritannia ble enige om at Hongkong skulle få status som selvstyrt region i den kinesiske folkerepublikken, og at Hongkong skulle få beholde sitt økonomiske og politiske system i 50 år etter overdragelsen – det vil si fram til 2047.

Ordningen ble kalt «Ett land – to systemer».

Med den nye sikkerhetsloven bryter kinesiske myndighetene denne avtalen. Dette er bakgrunnen for den uro som har hjemsøkt regionen i de senere år. Innbyggerne fikk forsikringer om at de skulle få beholde sine friheter, men opplever i stedet at Kina til stadighet griper inn i styre og stell og gradvis snevrer inn deres ytringsrom. Forfattere, kunstnere, journalister og akademikere føler seg nå utrygge. I 2016 ble flere bokhandlere bortført av kinesiske sikkerhetsagenter, den svensk-kinesiske bokhandleren og forleggeren Gui Minhai sitter fortsatt fengslet i Kina og ble dømt til ti års fengsel i februar i år. Hongkongs store akademiske miljø møtes også av kinesiske krav om å vise «ansvar» og å opptre «patriotisk». 

Det nye lovverket skal forhindre «separatisme», «oppvigleri», «terrorisme», «forræderi» og «utenlandsk innblanding». Kina får i tillegg opprette sine egne sikkerhetsorganer i Hongkong. Ved hjelp av ny teknologi vil ledelsen i Beijing kunne overvåke hver enkelt innbygger i den tidligere kronkolonien.

Norsk PEN, Svensk PEN og Dansk PEN er sterkt bekymret for utviklingen i Hongkong og konsekvensene av den nye loven. Vi står solidarisk med alle som jobber for det frie ord i Hongkong.

I tillegg til Storbritannia har EU og et stort antall andre land, som USA, Canada og Australia, tatt klar avstand fra Kinas forsøk på å undergrave Hongkongs selvstyre.

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

Kjersti Løken Stavrum, leder Norsk PEN
Per Øhrgaard, leder Dansk PEN
Jesper Bengtsson, leder Svensk PEN

Open Letter: Calling on Norway Oil Fund Divestment from Hikvision and Dahua

Six human rights organizations, including Norwegian PEN, ask the Norwegian Oil Fund to divest from the Chinese surveillance companies immediately.
Surveillance cameras. Photo by Paweł Czerwiński on Unsplash

March 11, 2020

We, a coalition of six human rights organizations, write to express our serious concerns regarding investments held by the Government Pension Fund of Norway (also known as the “Oil Fund”), in Chinese technology companies Hikvision Digital Technology and Zhejiang Dahua Technology, both of which are directly implicated in gross and continued human rights violations in the Uyghur region of China. The Fund must take immediate steps to divest from both companies.

Hikvision, the world’s largest maker of surveillance cameras, and Dahua, a large provider of video surveillance products and services, have both won more than $1 billion worth of Chinese governmentbacked contracts in the Uyghur region since 2016.

Hikvision and Dahua products and services have been used by the Chinese government to monitor and suppress Uyghurs, Kazakhs and other religious and ethnic groups, including the mass arbitrary detention of at least 1 million in internment camps. The issue has been repeatedly raised by human rights groups, the European Union, the UN and by the Norwegian Government itself, on a number of occasions.

Both companies were added to a US trade blacklist in October 2019 which includes 20 Chinese public security bureaus and six other companies, all implicated in human rights violations against Uyghurs
and other Turkic Muslims including mass detention and surveillance.

The Oil Fund makes clear its focus on responsible investment. It recognizes a set of international standards which includes integrating human rights into company policies and strategy, reporting on salient human rights issues, and engaging transparently on human rights through grievance mechanisms. The Oil Fund also has expressed its support for, and compliance with, the UN Guiding
Principles on Business and Human Rights.

These standards could not be further from those adopted by Hikvision and Dahua. Both companies qualify for observation or exclusion according to section 3 (a.) of the Fund’s own guidelines:

“Companies may be put under observation or be excluded if there is an unacceptable risk that the company contributes to or is responsible for: a) serious or systematic human rights violations, such as murder, torture, deprivation of liberty, forced labour and the worst forms of child labour […]”

Norway’s Oil Fund is by no means the only culprit, however. A growing number of investment funds, corporations and other entities have publicly disclosed investments in these companies and continue to do so.

While immediate divestment will not solve the human rights crisis, it would send a clear signal to these investors that the world’s largest sovereign wealth fund is not interested in supporting those that participate in, or enable, gross and systematic human rights violations. It would likewise ensure that the Oil Fund does not continue to profit from those violations going forward.

While we acknowledge that the Fund’s Ethical Council has indicated greater attention to investigating whether technology companies’ tools are being used for “improper surveillance”, the time is now to seriously reassess its investments in Hikvision and Dahua and to take appropriate action to ensure it complies with its own ethical standards.

Sincerely,

Norwegian Helsinki Committee
Norwegian PEN
Norwegian Uyghur Committee
Rafto Foundation for Human Rights
Uyghur Human Rights Project
World Uyghur Congress

For media inquiries, please contact:
  • Adiljan Abdurihim, Norwegian Uyghur Committee: info@uigurene.no
  • Peter Irwin, Uyghur Human Rights Project: pirwin@uhrp.org
  • Ryan Barry, World Uyghur Congress: ryan.barry@uyghurcongress.org

Kina må løslate Gui Minhai

Norsk PEN støtter Sveriges krav om å løslate den svensk-kinesiske bokhandleren og forleggeren Gui Minhai. 
Norsk PEN ber om at den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai løslates fra Kina.

Den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai har denne uken blitt dømt til ti års fengsel i Kina. I fjor mottok Gui Svenska PENs ytringsfrihetspris “Tucholskypriset”, til store protester fra den kinesiske ambassaden i Sverige.

Norsk PEN står ved våre svenske kolleger om å kreve Gui Minhai løslatt.

Les uttalelsen fra Norsk PEN om saken under.

Uttalelse fra Norsk PENs Kina-utvalg

«Den svensk-kinesiske bokhandleren og forleggeren Gui Minhai ble denne uken dømt til 10 års fengsel av en domstol i Ningbo i Kina. Gui er blitt kidnappet to ganger, han er blitt tvunget til å tilstå lovbrudd han ikke har begått og er blitt presset til å frasi seg sitt svenske statsborgerskap. Det siste innebærer at han ikke lenger har rett til å motta konsulær hjelp fra svenske myndigheter.

Dommen er et alvorlig angrep på Gui Minhais ytringsfrihet. Det er også et alvorlig angrep på ytringsfriheten generelt: Gui var forlegger og bokhandler i Hongkong og jobbet med å spre det skrevne ord. Med denne dommen sender kinesiske myndigheter en advarsel til andre som også måtte ønske å publisere informasjon som lederne i Beijing ikke ønsker at skal være offentlig tilgjengelig.

I desember uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at hun støttet sin svenske kollega etter at kinesiske myndigheter fremsatte trusler mot Sverige i forbindelse med saken mot Gui Minhai. Svenske myndigheter krever nå at Gui slippes fri og får gjenforenes med sin familie.

Det er et krav Norsk PEN støtter fullt ut. Det bør også Søreide gjøre.»

På vegne av Norsk PEN,
Norsk PENs Kina-utvalg.
Trine Angelskår (leder), Torbjørn Færøvik, Gerd Johnsen, Harald Bøckman og Inger Bentzrud.

For mer informasjon:
Hege Newth, generalsekretær. Telefon: 930 02 262

2020 Kina: Tashi Wangchuk

Butikkeier Tashi Wangchuk har nå sittet fire år i kinesisk fengsel. Hans forbrytelse: Å be om at tibetansk brukes mer i undervisning og hos myndighetene. Tashi kommer fra byen Kyegudo, og advarte mot at det tibetanske språket forsvinner for mandarin i skoleverket og hos regionale styringsmakter.

Da han i 2015 stilte opp i en video hos New York Times, ble det for mye for Kina. Tashi ble arrestert, torturert og dømt til fem år i fengsel for “oppfordring til separatisme”.

Under bildet følger brevet Norsk PEN og Fengslede forfatteres komité sender til president Xi Jinping i Kina om Tashis sak.

His Excellency Xi Jinping
President of the People’s Republic of China
State Council
Beijing 100032
P.R. China

Your Excellency,

The Norwegian PEN and its Writers in Prison Committee is hereby calling for the release of Tibetan language advocate Tashi Wangchuk.

Tashi Wangchuk, a Tibetan small-business owner, has spent the last four years in detention for his peaceful advocacy for the Tibetan language to be taught in schools and used in local government. He was secretly arrested on January 27th, 2016, after featuring in a New York Times report highlighting his efforts to lobby local authorities for Tibetan language education. Tashi was not afforded a trial until almost two years later, when he received a one-day trial on charges of “inciting separatism.” After the trial, which was not open to the public and in which Tashi had limited access to his lawyer, he received a five-year sentence. Today, on the fourth anniversary of his arrest, Tashi remains in prison for his language-rights advocacy.

We are deeply concerned over how Tashi’s arrest and trial were marked by a lack of due process, including the fact that Tashi was reportedly tortured prior to his trial. In January 2019, Tashi’s lawyer reported that he was denied access to his client, despite the fact that he intended to discuss Tashi’s time-sensitive options for filing a petition for his release.

We would additionally like to emphasize that Tashi’s peaceful advocacy is consistent with the Chinese Constitution and its national laws, as well as with international law. Tashi himself has repeatedly indicated that his advocacy involves the pursuit of rights that are already present within the Chinese national system. To put it more simply, Tashi has committed no cognizable crime.

We believe that the right of everyone to learn, teach, and develop their native language must be protected. As such, we call upon the government of the People’s Republic of China to release Tashi Wangchuk, and to honor its own domestic and international obligations to uphold ethnic minorities’ rights to learn and develop their own spoken and written languages.

On behalf of the Norwegian Writers in Prison Committee,

Øivind Hånes
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

Oslo, January 28th 2020

Kinesisk lovforslag farlig for frie ytrere i Hongkong

Photo by Lai Man Nung on Unsplash

Norsk PEN følger utviklingen i Hongkong med stigende uro og anmoder Kina og lokalregjeringen i Hongkong om å ta demonstrantenes krav på alvor.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg

«Befolkningen i Hongkong har gjennom fredelige demonstrasjoner gjort det klart at de frykter å miste ytringsfriheten og rettssikkerheten som de har krav på i dag», sier Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg.

Det som begynte som en protest mot et lovforslag som ville gjøre det mulig å utlevere mistenkte kriminelle til Fastlands-Kina, har i løpet av sommeren utviklet seg til en langt bredere bevegelse som handler om hongkongernes rett til selvbestemmelse under den såkalte «ett land, to systemer»-modellen. Søndag 18. august deltok 1,7 millioner mennesker – nesten en fjerdedel av befolkningen – i et fredelig demonstrasjonstog, ifølge arrangørene. 

«Kina må respektere Hongkongs minigrunnlov og avtalen som ble inngått med Storbritannia i 1997,» sier Trine Angelskår.

Hun minner om at Kina har forpliktet seg til å respektere Hongkongs særstatus i 50 år, fram til 2047. Innbyggerne skal ha organisasjonsfrihet samt presse- og ytringsfrihet, og ingen skal risikere å bli forfulgt på grunn av sin politiske overbevisning. Mange innbyggere i Hongkong opplever Beijing-myndighetene som stadig mer nærgående, og at de på ulike vis blander seg inn i territoriets indre forhold. 

«De siste årene har vi sett at flere forleggere i Hongkong enten er blitt tvunget til taushet eller bortført av Beijing-myndighetene. Lovforslaget om utlevering til Fastlands-Kina ville gjort tilværelsen enda farligere for hongkongere som skriver eller ytrer meninger som er på kant med det kinesiske kommunistpartiet,» sier hun.

Norsk PEN er særlig opptatt av å beskytte forfattere, journalister og andre som blir utsatt for trusler eller forfølgelse for å ha benyttet seg av sin grunnleggende rett til å ytre seg fritt.

Oslo, 22. august 2019.

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.

4. februar: Kinas angrep på uighurene

Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere egen befolkning og innfører kontrollmekanismer som minner om en politistat. Uighurene, en etnisk minoritet i Øst-Turkestan, er spesielt utsatt for menneskerettighetsbrudd og overgrep fra kinesiske myndigheter. Over én million uighurer har blitt tvangsinternert i såkalte re-utdanningsleire.

Tid: 4. februar kl. 17.30
Sted: Nedjma, Litteraturhuset i Oslo
Se opptaket fra arrangementet her

Lederen av uighurenes internasjonale organisasjon World Uighur Congress, Dolkun Isa, kommer for å fortelle om situasjonen for uighurene i Kina, sammen med én av de mest fremtredende ekspertene på feltet, Buzzfeeds utenrikskorrespondent Megha Rajagopalan, og forsker og Kina-ekspert Harald Bøckman. Samtalen blir ledet av Aftenpostens Kristoffer Rønneberg.

I den siste tiden har verden fått øynene opp for uighurenes forverrede situasjon i Kina. Kinesiske myndigheters målrettede overgrep mot uighurene har av eksperter blitt definert som etnisk rensning. Det anslås at mellom 1 og 2 millioner uighurer sitter vilkårlig fengslet i re-utdanningsleirer i Øst-Turkestan. Disse leirene blir av menneskerettighetsorganisasjoner beskrevet som konsentrasjonsleirer og gir en uhyggelig gjenklang av Maos beryktede leirer.

Seminaret er gratis og åpent for alle. Ingen påmelding.

Arrangører: Norsk PEN, Raftostiftelsen og Den norske Uighurkomiteen.

Arrangementet på Facebook.

Skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen

Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.

Av Harald Bøckman, medlem av Norsk PEN

Det forstående norske statsbesøket i Kina innledes med et besøk til verdensarvstedet Dunhuang i Gansu-provinsen i Nordvest-Kina. Det er et godt valg.

De buddhistiskinspirerte freskene på veggene i Mogao-grottene, som skriver seg fra det fjerde til det fjortende århundret, og viser et kosmopolitisk og tolerant Kina. Hvis kongeparet hadde fortsatt sin reise lenge vestover, inn i Øst-Turkestan eller Xinjiang, ville de ha støtt på en helt annen virkelighet.

Minoritet i egen region

Xinjiang, eller «Den nye grenseregionen» som den så betegnende heter, er Kinas største administrative enhet og har en utstrekning på fire og en halv gang så stor som Norge. Regionen har status som en selvstyrt region, men i dag skal man lete lenge etter noe som kan minne om selvstyre. Tvert imot foregår det en politisk og kulturell ensretting som man sjelden har opplevd selv i Folkerepublikkens historie.

Da Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, var om lag 5 prosent av befolkningen i Xinjiang etniske kinesere, i hovedsak administratorer og handelsfolk.

Den opprinnelige befolkningen var overveiende muslimsk, som uigurer, kasakher, kirgisere og tadsjiker, og snakker for det meste tyrkiske språk. Uigurene er den største gruppen med en antatt befolkning på rundt tolv millioner. En gruppe som står i en slags mellomposisjon, er kinesisktalende hui-folk som har sin egen variant av islam.

På grunn av langvarig kinesisk innvandring er den opprinnelige befolkningen i dag i ferd med å bli en minoritet i sin egen region.

Våger knapt ytre seg

Etter Sovjetunionens fall i 1991 har kinesiske myndigheter ført en aktivistisk politikk som har medført at Xinjiang i dag er blitt et økonomisk kraftsenter – på kinesernes premisser.

Da jeg en gang, for rundt 20 år siden – på en av mine mange reiser i regionen – spurte en drosjesjåfør i byen Hotan om hva den store bygningen vi kjørte forbi var (vel vitende om at det var hovedkvarteret til det lokale kommunistpartiet), svarte han spontant og opprørt med den karakteristiske tyrkisktalende aksenten uigurer uttaler kinesisk på:

«Womende hua bu suan!» – «Det vi sier, teller ikke!» I dag våger uigurer i Xinjiang knapt ytre seg offentlig, i fare for å bli internert. De skal bli kinesere, enten de vil eller ikke.

Den lokale responsen på økende kinesisk dominans og undertrykkelse har gjentatte ganger slått ut i desperat motstand, som oppstanden i Artush i 1990 – for øvrig den eneste større oppstanden som har vært jihad-inspirert – og i Ghulja/Yili i 1997. I 2009 ble regionens hovedstad Ürümqi rystet av en voldsom reaksjon på lynsjing av uighurske gjestearbeidere i Guangdong-provinsen i Sør-Kina.

Ellers skjedde det en rekke voldelige hendelser i Xinjiang og ellers i Kina i 2013 og 2014. Det er en permanent konflikt som blusser opp med jevne mellomrom.

Opprettingen av interneringsleirer

Den harde linjen som kinesiske myndigheter har ført overfor rimelige og rettmessige politiske og sosiale protester, er årsaken til det økende konfliktnivået. Allerede på 90-tallet iverksatte kinesiske myndigheter en «Slå hardt til»-kampanje.

For Xinjiangs vedkommende er denne kampanjen blitt permanent. I 2001 kastet Kina seg på USAs president Bush sin «War on terror» og fikk større handlingsrom for å ta seg til rette i Xinjiang. I 2014 ble dette utvidet til «Folkets krig mot terrorisme».

Men de gamle metodene har tydeligvis ikke vært tilstrekkelige.

Fra våren 2017 av har de iverksatt en bredt anlagt kampanje for å bringe alle muslimer i Xinjiang inn i den kinesiske folden. Kampanjen har to hovedkomponenter: oppretting av interneringsleirer og anvendelse av høyteknologisk overvåkingsutstyr. Det første tiltaket, oppretting av interneringsleirer, er i og for seg en gammel metode, men det har fått et enormt omfang som man ikke har sett i Kina siden slutten av 50-tallet. Opptil én million muslimer har til nå måttet tilbringe kortere eller lengre tid i slike leirer.

Det er også dokumentert jevnlig bruk av forskjellige former for tortur, og mange personer har bare forsvunnet. Kinesiske myndigheter har ikke benektet at slike leirer er blitt bygd og sier at formålet er å gi utdanning og fagkompetanse for å motarbeide «de tre onder»: separatisme, terrorisme og fundamentalisme.

Hva slags «forbrytelser» kan medføre at man blir sendt til en interneringsleir? Listen er lang, som å ha fulgt med på utenlandske nettsteder, hatt kontakt med utlandet, ha islamske navn, ha for langt skjegg og følge fastlagte rutiner for bønn.

Disse leirene er massive indoktrineringsinstitusjoner. Listen over kjente uigurer som er blitt internert, er lang, fra profesjonelle fotballspillere til universitetsfolk, skribenter, religiøse ledere og popsangere.

For det andre er Xinjiang blitt et enormt utprøvingsområde for å bygge opp biometriske databaser. Det dreier seg ikke bare om elektronisk ansiktsgjenkjennelse, men også irisskanning, blodprøver, fingeravtrykk og DNA-registre. Det er Orwells skrekkversjon satt i system.

Bør vise at man kjenner situasjonen

Hvorfor driver kinesiske myndigheter en så massiv undertrykkelse av Xinjiangs folk? Den pågående kampanjen har en adresse: «Ett belte og en vei», en strategisk plan som partileder Xi Jinping introduserte i 2013 for å øke kinesisk dominans gjennom Eurasia («beltet») og landene rundt Indiahavet («veien»). De gamle Silkeveiene gikk gjennom Xinjiang, men det nye Silkebeltet er noe helt annet enn det vi vanligvis forbinder med silke.

Det som foregår i Xinjiang i dag, er intet mindre enn et utprøvingsområde for å realisere en gammel nasjonalistisk kinesisk drøm om å gjøre alle innbyggere i landet til kinesere. Allerede fra 2002 av har all undervisning fra grunnskolen av skjedd på kinesisk.

Det vil være en skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen under det forestående besøket. Her bør man vise at man kjenner situasjonen godt, som for eksempel å kreve at den frittalende uighurske forfatteren og samfunnsøkonomen Ilham Tohti, som i 2014 ble dømt til livsvarig fengsel på grunn av påstått separatistisk agitasjon, blir satt fri. Det vil være et nederlag overfor kinesisk maktarroganse om man ikke gir klart uttrykk for det vi står for.

Kronikken er skrevet på vegne av Norsk PEN og ble publisert i Aftenposten 9. oktober 2018.

GI LIU XIA ET NYTT LIV I EUROPA!

Norsk PEN og fire norske skribentorganisasjoner oppfordrer statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen til å ta ansvar for den kinesiske poeten Liu Xia.

Skriv under på oppropet her.

I snart åtte år har Liu Xia blitt holdt i husarrest, isolert fra omverdenen. Ektemannen Liu Xiaobo, som ble fengslet umiddelbart etter at tildelingen av Nobels Fredspris for 2010 ble kjent, døde i fjor sommer. Men hans enke Liu Xia lever fortsatt under streng overvåking. Situasjonen er kritisk. Helsen hennes har forverret seg, og følgende uttalelse tyder på at hun er i ferd med å resignere:

«Nå har jeg ingenting å være redd for. Om jeg ikke kan reise, vil jeg dø i hjemmet mitt. Xiaobo er borte, og det finnes ingenting her i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve. Å bruke døden som trass kunne ikke ha vært lettere for meg

Vi mener at Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen. Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause. Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få bosette seg i Tyskland. Den norske regjeringen kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere v/Brit Bildøen (leder), Johanne Fronth-Nygren, Øivind Hånes, Jørgen Lorentzen og Mari Moen Holsve
Norsk PEN v/William Nygaard
Den norske Forfatterforening v/Heidi Marie Kriznik
Norsk Oversetterforening v/Ika Kaminka
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening v/Geir Hønneland
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere v/Taran Bjørnstad

OPPROP TIL STØTTE FOR LIU XIA