Sveriges håndtering av korona: Var det lov å være uenig?

Norsk PEN inviterer til videomøte med styreleder Kjersti Løken Stavrum og Svenska PENs styreleder Jesper Bengtsson. Tema er landenes ulike håndtering av korona, og hvordan dette har påvirket ytringsfriheten.
Smittekartet fra den tyske folkehelseinstituttet viser hvor annerledes koronakrisen ser ut i Sverige kontra andre europeiske land.

Tid: Onsdag 24. juni klokken 14.00
Sted: Youtube og Facebook

Åpne barer og kontorlandskap har vært virkeligheten i Sverige denne våren. Kontrasten er stor til Norge, der vi har tilbrakt tiden hver for oss, tvunget inn i strenge kohorter og minimert samværet med andre. Har landenes ulike håndtering av koronakrisen fått konsekvenser for ytringsfriheten?

I en videosamtale mellom Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum og Svenska PENs styreleder Jesper Bengtsson skal vi få høre mer om nettopp det.

Sverige har nå Europas høyeste antall smittetilfeller per innbygger. Så atskilt som nå har våre naboland knapt vært før i historien. I skrivende stund er Gotland eneste område hos ‘söta bror’ som regnes som trygt nok til at nordmenn får besøke det.

Kunne man si imot den svenske strategien da det blåste som verst? Er det åpent for kritikk av valgene de styrende har tatt? Og hva med Norge – diskuterte vi egentlig noen gang hytteforbudet høyt nok?

Samtalen ledes av Kai Sibbern, nestleder i Norsk PEN.

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

PEN-sentrene i Skandinavia ber om kraftigere reaksjon fra våre respektive land mot den nye sikkerhetsloven i Hongkong.

Norsk, Svensk og Dansk PEN reagerer i en felles uttalelse på Kinas brudd på “ett land, to systemer”-avtalen med den nye loven. Vi ber om at statslederne i alle de tre landene reagerer overfor Kina med å fordømme sikkerhetsloven.

Les hele uttalelsen fra PEN i Skandinavia:

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Kinas lovgivende forsamling, Den nasjonale folkekongressen, godkjente 28. mai planen om å vedta en sikkerhetslov for Hongkong. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner på mange hold, ikke minst fra Hongkongs egen befolkning. Den britiske reaksjonen har vært spesielt sterk. Hongkong var en britisk koloni fram til 1997. Kina og Storbritannia ble enige om at Hongkong skulle få status som selvstyrt region i den kinesiske folkerepublikken, og at Hongkong skulle få beholde sitt økonomiske og politiske system i 50 år etter overdragelsen – det vil si fram til 2047.

Ordningen ble kalt «Ett land – to systemer».

Med den nye sikkerhetsloven bryter kinesiske myndighetene denne avtalen. Dette er bakgrunnen for den uro som har hjemsøkt regionen i de senere år. Innbyggerne fikk forsikringer om at de skulle få beholde sine friheter, men opplever i stedet at Kina til stadighet griper inn i styre og stell og gradvis snevrer inn deres ytringsrom. Forfattere, kunstnere, journalister og akademikere føler seg nå utrygge. I 2016 ble flere bokhandlere bortført av kinesiske sikkerhetsagenter, den svensk-kinesiske bokhandleren og forleggeren Gui Minhai sitter fortsatt fengslet i Kina og ble dømt til ti års fengsel i februar i år. Hongkongs store akademiske miljø møtes også av kinesiske krav om å vise «ansvar» og å opptre «patriotisk». 

Det nye lovverket skal forhindre «separatisme», «oppvigleri», «terrorisme», «forræderi» og «utenlandsk innblanding». Kina får i tillegg opprette sine egne sikkerhetsorganer i Hongkong. Ved hjelp av ny teknologi vil ledelsen i Beijing kunne overvåke hver enkelt innbygger i den tidligere kronkolonien.

Norsk PEN, Svensk PEN og Dansk PEN er sterkt bekymret for utviklingen i Hongkong og konsekvensene av den nye loven. Vi står solidarisk med alle som jobber for det frie ord i Hongkong.

I tillegg til Storbritannia har EU og et stort antall andre land, som USA, Canada og Australia, tatt klar avstand fra Kinas forsøk på å undergrave Hongkongs selvstyre.

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

Kjersti Løken Stavrum, leder Norsk PEN
Per Øhrgaard, leder Dansk PEN
Jesper Bengtsson, leder Svensk PEN

Nytt styre i Norsk PEN

Årsmøtet i annerledesåret 2020 er gjennomført, og Norsk PEN har fått nytt styre.
Norsk PENs styre i 2020-2021 består av: Kjersti Løken Stavrum, Kai Sibbern, Gerd Johnsen, Arne Svingen, Kai Eide, Asieh Amini, Ingeborg Senneset, Øivind Hånes, og Agnete G. Haaland. Varamedlemmer er Nazneen Khan-Østrem, Teresa Grøtan og Lars Gule.

Norsk PEN gjennomførte årsmøtet 2020 digitalt den 6. mai. Medlemmer av Norsk PEN kunne avgi sin stemme gjennom et skjema her på nettsiden til Norsk PEN.

Alle styremedlemmer som ønsket gjenvalg ble gjenvalgt, og nye styremedlemmer ble valgt inn:

  • Kai Sibbern er ny nestleder i Norsk PEN. Sibbern har sittet i styret i PEN siden 2018, og var tidligere journalist i NRK i over 40 år. Der har han blant annet ledet Dagsnytt 18 og Verdibørsen. Sibbern er utdannet jurist.
  • Agnete G. Haaland er nytt styremedlem. Haaland er skuespiller, og har tidligere vært leder for Den Nationale Scene i Bergen.
  • Gerd Johnsen er nytt styremedlem. Johnsen har vært varamedlem til styret i forrige periode. Hun er til daglig forlagssjef i Res Publica.
  • Nazneen Khan-Østrem er nytt varamedlem til styret. Khan-Østrem er til daglig forlagsredaktør for dokumentar i Aschehoug forlag.

Styret i Norsk PEN 2020-2021 består av Kjersti Løken Stavrum (leder), Kai Sibbern (nestleder), Gerd Johnsen, Ingeborg Senneset, Kai Eide, Asieh Amini, Arne Svingen, Agnete G. Haaland og Øivind Hånes. Varamedlemmer er Teresa Grøtan, Nazneen Khan-Østrem og Lars Gule.

Tusen takk til avtroppende nestleder Rune Ottosen og avtroppende styremedlem Trygve Åslund for god innsats over mange år.

Takk til alle medlemmer som deltok på digitalt årsmøte.

Vi gleder oss til å ta fatt på nytt år med nytt styre – og er klare til å brette opp ermene for ytringsfrihet.

Ungarn: Falske nyheter, knebling av pressen og jødiske forfattere ut av pensum

I anledning pressefrihetens dag møtte Norsk PENs medieutvalg Ungarns ambassadør Anna Mária Sikó for å snakke om den foruroligende utviklingen for presse- og ytringsfriheten i landet.
Norsk PEN er sammen med mange andre menneskerettighetsorganisasjoner bekymret for utviklingen i Ungarn. 
På to år har Ungarn falt 16 plasser på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Blant funnene organisasjonen har gjort, nevnes at journalister utestenges fra regjeringens pressekonferanser, regjeringen snakker ikke med kritiske medier og et nytt medieråd med medlemmer nominert av det styrende partiet Fidesz avgjør hvem som får lisenser til å kringkaste nyheter.
Norsk PENs medieutvalg, ved leder Thomas Spence, Kjersti Løken Stavrum og Annette Groth, møtte mandag 4. mai Ungarns ambassadør Anna Mária Sikó for å overbringe våre bekymringer. Du kan lese ambassadørens svar i slutten av denne saken.
Vi tok opp:
 
  • Den nye loven som strammer inn i pressens allerede vanskelige vilkår i landet. Loven forbyr “falske nyheter”, og gir statsministeren og regjeringen fullmakt til å bestemme hvilke nyheter som skal forbys.
  • Fjerningen av jødiske forfattere fra pensum i skolene. Nobelprisvinner Imre Kertész er en av forfatterne som nå er fjernet for å gi plass til “mer patriotisk innhold”.
  • Mangfold i medieeierskapet. At mediene eies av personer og organisasjoner nær statsminister Viktor Orbán underminerer legitimiteten i den frie pressen.

Vi takker for at ambassadøren tok imot besøket, og ber henne viderebringe våre bekymringer til den ungarske regjeringen.

Les hele brevet fra Norsk PEN her: Letter to the Ambassador of Hungary 4 May 2020

Ambassadøren har svart på våre bekymringer i et brev du finner nederst i denne saken. Her skriver hun blant annet:

“I would like to first and foremost thank you for accepting my invitation and for participating in an open-minded and honest discussion about my country. We appreciate the interest in Hungary and the appetite for news about it. However, we would appreciate it even more if the discussion about Hungary and the Hungarian Government would include all sides not just the critiques, and if it was based more on facts than impressions and feelings”

 
Medieutvalget i Norsk PEN består av leder Thomas Spence, Kjersti Løken Stavrum, Annette Groth og Mina Liavik Karlsen.

6. mai: Hva skjer i Hong Kong? Med Jason Y. Ng (digitalt arrangement)

Forfatter Jason Y. Ng tar oss med til virkeligheten i Hong Kong under koronakrisa.


English version below.

Se samtalen på Facebook eller Youtube.

I begynnelsen av februar møttes Norsk PEN-leder Kjersti Løken Stavrum og forfatter Jason Y. Ng til en samtale om Hong Kong under Bergen International Literary Festival. Der diskuterte de voldsomme opptøyer, kravene fra demonstrantene og motstanden mot et Kina som stadig griper hardere tak om Hong Kongs selvstyre.

Siden har vi hørt lite fra den lille øygruppen utenfor Kinas sørøstkyst. Men hva skjer egentlig i Hong Kong nå? Hva har hendt etter at demonstrasjonene la seg? Og hva har korona fått å si for ytringsfriheten? Vi skal bli litt klokere etter praten med Jason Y. Ng.

Om deltakerne:

  • Jason Y. Ng er en prisbelønt forfatter, aktivist og den første lederen av PEN Hong Kong. Han har skrevet flere bøker om Hong Kong, og bidrar jevnlig med spalter for The Guardian og South China Morning Post. I 2011 ble Ng kåret til Årets mann av ELLE Hong Kong.
  • Kjersti Løken Stavrum er leder for Norsk PEN, direktør for Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier og leder for Regjeringens ytringsfrihetskommisjon. Tidligere journalist og redaktør. I desember 2019 reiste hun til Hong Kong for å se situasjonen på nært hold.

//

Jason Y. Ng brings us the real Hong Kong.

In the beginning of February, Norwegian PEN President Kjersti Løken Stavrum and author and activist Jason Y. Ng met for a conversation on Hong Kong during Bergen International Literary Festival. They discussed massive rallies, the demands of the protesters and resistance against a China that is only becoming more aggressive against Hong Kong’s separate governing system.

Today, February feels like a long time ago. We have heard little about the events here since then. So what is actually happening in Hong Kong now? What happened after the demonstrations? And how has the COVID-19 situation affected freedom of speech? We will know more after this webtalk.

About the participants:

  • Jason Y. Ng is an author, activist and the first President of PEN Hong Kong. He is a columnist for The Guardian and South China Morning Post. In 2011 he was named Man of the Year by ELLE Hong Kong, and the two first books fo the Hong Kong trilogy were awarded with the Harvard Book Award.
  • Kjersti Løken Stavrum is the President of Norwegian PEN, CEO of Tinius Trust and Blommenholm Industrier and head of the Norwegian Government’s commission on freedom of speech. Former journalist and editor. In December 2019 she went to Hong Kong to see the situation up close.

Ytringsfrihet er sunn medisin i krisetider

Trenger vi mer eller mindre ytringsfrihet nå? Svaret bør være opplagt.
Norsk PENs styreleder: Kjersti Løken Stavrum. Foto: Tinius Trust

Av Kjersti Løken Stavrum
Leder av Norsk PEN

Det tyrkiske politiet kom om natten. De gjør alltid det, helst i grålysningen. Denne gangen var det İsmet Çiğit de var ute etter, redaktøren i lokalavisen i Kocaeli sørøst for Istanbul. Çiğit ble fraktet ut av hjemmet sitt i håndjern, men ble løslatt da han forklarte at det hele var en feil. Det var ikke han som hadde skrevet nyhetene om koronaspredningen. Da pågrep politiet kollegaen hans i stedet.

Etter at de to ble hektet av politiet, skriver ikke avisen lenger nyheter om koronasmitten.

– Jeg vet at nyhetene vi publiserte var korrekte, sier Çiğit til nettstedet bianet.org. – Men heretter formidler vi bare de offisielle uttalelsene fra myndighetene.

Det finnes ingen vinnere etter en slik hendelse. Det finnes bare fravær av informasjon – og uheldige, i verste fall dødelige konsekvenser som følge av det. Kanskje trodde noen i et glimt av galskap at det hjalp makt og myndighet å sensurere informasjonen, å undertrykke det faktum at folk blir smittet, syke og dør. Som om folk ikke observerer, tenker og snakker sammen.

Det var for øvrig ikke første gang redaktør İsmet Çiğit fikk politiet etter seg. Men det var første gang de kom om natten, til ham. Slikt setter ofte varige spor hos journalister som til vanlig jakter på sannheten.

Medisinen er frie medier

Det har vært flere tilløp til alt fra misnøye med frie ytringer til direkte anslag mot ytringsfriheten i koronaens tid. I Ungarn er en ny, vidtgående fullmaktslov på trappene. I Israel overvåkes mobiltelefoner for å straffe dem som bryter karantener. Og i Tyrkia er eksempelet med redaktør Çiğit bare ett av mange nedslag mot ytringsfriheten under dekke av koronakrisen.

Europarådet rykket nylig ut med en glassklar melding om hvilken rolle ytringsfrihet har i den krisen vi gjennomlever. En medisin i krisetider er frie mediers rapportering, skriver Europarådets ekspertkomité for «media environment and reform», og understreker at tilgangen på fri informasjon er nødvendig for å skape toleranse og forståelse.

Europarådet viser for øvrig til at de allerede for 13 år siden laget retningslinjer for å beskytte ytringsfriheten i krisetider. Fordi kriser truer folks liv og friheter, og fordi myndigheter har en tendens til å bli bekymret for samfunnets overlevelsesevne, vil de bli fristet til å legge restriksjoner på ytringsfriheten for å bøte på krisen.

Kinas sensur eskalerte krisen

I romjulen publiserte den engelskspråklige Hong Kong-baserte avisen South China Morning Post en unnselig sak om et virus som hadde dukket opp i Kina. Jeg satt på en kafé i den tidligere britiske kolonien og leste avisen nøye, fordi jeg hadde god tid. Ellers ville jeg kanskje ikke registrert saken. På dette tidspunktet hadde viruset vært i virksomhet i seks uker.

Nå, tre måneder senere, er hele verden sendt hjem for å redde dem som reddes kan. Det er et avgjørende spørsmål om vi hadde vært i denne situasjonen hvis kineserne hadde hatt ytringsfrihet.

De første legene som varslet om viruset i Wuhan ble anholdt av politiet og forsøkt hindret i å opplyse om den dødelige sykdommen. Det må vi protestere mot. Ytringsfrihet forbindes kanskje oftest med friheten til å si hva vi mener. Men den er like mye friheten og retten vi har til å motta informasjon usensurert og ubegrenset.

Må få forsikring fra Kina

Vi er nødt til å få en forsikring fra kinesiske myndigheter om at neste gang – for det kommer en neste gang – de oppdager et virus, så er vi ikke fornøyd med å få tilsendt munnbind i etterkant. Vi vil ha den nødvendige og naturlige informasjon så raskt som mulig. Slik at vi kan ta forholdsregler før krisen er et faktum og økonomien også må legges i respirator.

Vi må føle oss trygge på at også kinesiske myndigheter har erfart at sensur ikke bare fratar enkeltmennesker en etablert menneskerettighet, men at den også tar liv og helse.

Kritikk er et sunnhetssymptom

Som samfunn må vi også i kriser stå opp for ytringsfriheten. Slik juridiske eksperter her til lands gjorde da de fritt og uhemmet gikk imot Regjeringens første hasteforslag til unntaksregler. Det var betryggende å se hvordan maktfordelingsprinsippet fungerte i praksis. Etter et par døgn med pustebesvær på demokratiets vegne, kunne vi puste ut og glede oss over at Stortinget lyttet. Unntaket ble ingen regel, men kortvarig, begrenset og i en helt annen variant.

Kritiske spørsmål må ikke forveksles med illojalitet mot smittevernprosjektet. Kritikk driver oss framover. Og heldigvis; det kommer til å komme enda mer kritikk etter dette, særlig når vi vet hvordan det hele gikk.

For hvis vi ikke tror at menneskerettighetene egner seg i krisetider, hvor sykt ville ikke det hele vært, da?

PEN-leder Kjersti Løken Stavrum skal lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon

Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum er utpekt til å lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon. Kommisjonen ble presentert på Litteraturhuset i Oslo fredag.

Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum skal lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon. Foto: Tinius Trust

– Jeg har alle i Norsk PEN med meg når jeg gratulerer Kjersti på det varmeste med et av landets viktigste ytringsfrihetsverv, sier Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN.

Ytringsfrihetskommisjonens oppdrag er å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge.

Generalsekretær Hege Newth i Norsk PEN er glad for utnevnelsen av styreleder Kjersti Løken Stavrum til å lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon. Foto: Norsk PEN/Katarina Goldfain Johnsen

– Norsk PEN har ønsket en ny ytringsfrihetskommisjon velkommen. Straks etter at Torbjørn Røe Isaksen tok til orde for en ny ytringsfrihetskommisjon på forsommeren 2019, inviterte Norsk PEN til debatt om en slik kommisjons mandat. Vi deler kulturministerens oppfatning av at det er behov for en grundig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge.

Kjersti Løken Stavrum har vært styreleder i Norsk PEN siden april i fjor. Før det var hun nestleder i organisasjonen. Løken Stavrum er til daglig administrerende direktør i Stiftelsen Tinius.

– Lederen av Norsk PEN, landets eneste menneskerettighetsorganisasjon som utelukkende arbeider med ytringsfrihet, er høyst berettiget til å lede ytringsfrihetskommisjonen. Og Kjersti er med sin kompetanse, sitt nettverk, bakgrunn og energi det beste valget til å lede kommisjonen, sier Newth.

I mandatet ligger det at kommisjonen skal vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot “falske nyheter” og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier.

Her kan du lese hele mandatet, og her er kommisjonens 18 medlemmer.

Fullt hus under arrangement om ytringsfriheten etter Charlie Hebdo

Norsk PENs medieutvalg arrangerte 11. februar debatt med tittelen “Den farlige satiren: Ytringsfriheten fem år etter Charlie Hebdo”. Arrangementet fylte salen på Litteraturhuset.

Tove Gravdal ledet samtalen mellom Kjersti Løken Stavrum, Frank Rossavik, Roar Hagen og Vibeke Knoop Rachline.
Den Paris-bosatte journalisten og forfatteren Vibeke Knoop Rachline innledet samtalen med et foredrag. Hun har blant annet skrevet boken “Terror i Europas hjerte”, om bølgen av terror Frankrike opplevde i 2015.
Full sal på Nedjma i 3. etasje på Litteraturhuset i Oslo.

Journalisten Vibeke Knoop Rachline, journalist Frank Rossavik, karikaturtegner Roar Hagen og Norsk PEN-leder Kjersti Løken Stavrum møttes til debatt om ytringsfrihetens kår fem år etter angrepet på Charlie Hebdo. Møteleder var journalist Tove Gravdal.

I mai starter rettssaken mot de to terroristene som angrep satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015. Tolv personer ble drept i angrepet, deriblant åtte av Frankrikes mest kjente karikaturtegnere.

– Fem år er gått siden terrorangrepet mot Charlie Hebdo. Fasiten er mindre terror, men samtidig færre frie ytringer og nye former for sensur, skrev Paris-bosatte Rachline i Aftenposten like etter nyttår.

Innlegget ble utgangspunktet for debatten på Litteraturhuset tirsdag.

Og for første gang ble et PEN-arrangement også vist på fullskjerm i Lofoten, i samarbeid med Meieriet bibliotek. Det var stas!

Hele samtalen om den farlige satiren kan du se her.

På Meieriet bibliotek i Lofoten fulgte de arrangementet på stream. Foto: Unni Kasteng-Johansen

11. februar: Den farlige satiren: Ytringsfriheten fem år etter Charlie Hebdo

Norsk PENs medieutvalg inviterer til samtale om satire, selvsensur og ytringsfrihet på Litteraturhuset i Oslo.
Under arrangementet møtes Roar Hagen, Vibeke Knoop Rachline, Kjersti Løken Stavrum og Frank Rossavik i samtale med møteleder Tove Gravdal.

7. januar var det fem år siden 12 mennesker ble drept i angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. I mai starter rettssakene mot 14 personer som står tiltalt for å ha bidratt til terrorangrep.

Hvor står ytringsfriheten nå, fem år etter angrepet som satte fyr på ytringsfrihetsforkjempere verden over? Blir vi sensurert, eller sensurerer vi oss selv, i frykt for nye angrep? Er satiren mer utsatt enn andre ytringer?

Starten på det nye tiåret har vært preget av spenninger i Midtøsten. Instagram har i tråd med amerikansk lov slettet innlegg til støtte for Qassem Soleimani, den iranske militærlederen som ble drept av USA. Nye plattformer har satt ny fart i demokratiets grunnleggende utfordring: Hvor går grensene for ytringsfrihet, og hvordan setter man dem? Når går ytringer fra å være demokratibyggende til å bli krenkende, hatefulle og, i ytterste konsekvens, farlige?

Journalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline er bosatt i Paris, og innleder møtet. Hun har fulgt Charlie Hebdo tett fra den første rettssaken om Muhammed-karikaturene i 2007, etter brannbombeangrepet mot redaksjonslokalene i Paris i 2011, og etter attentatet i 2015. Charlie Hebdo ble et terrormål etter å ha karikert profeten. Avisens medarbeidere er fortsatt truet, de bor og jobber på hemmelig adresse og voktes døgnet rundt.

Og satireavisens redaktør nå advarer mot nye former for sensur.

Velkommen til en samtale i regi av Norsk PENs medieutvalg på Nedjma i 3. etasje på Litteraturhuset i Oslo, den 11. februar klokken 19.

Møteleder:

  • Tove Gravdal, journalist og forfatter. Hun har jobbet i Morgenbladet og Aftenposten, og gir våren 2020 ut en bok om FNs sikkerhetsråd.

Panel:

  • Vibeke Knoop Rachline, journalist og forfatter, bosatt i Paris. Hun har nettopp gitt ut boken «Terror i Europas hjerte».
  • Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og leder av Norsk PEN.
  • Frank Rossavik, journalist og forfatter. Jobber som politisk kommentator i Aftenposten og ga i fjor ut boken «Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise».
  • Roar Hagen, avistegner og forfatter. Hagen har jobbet i VG i over 30 år, og fikk i 2015 prisen «Årets Avistegning» for tegningen «Flyktninger».Arrangementet er åpent og gratis. Velkommen!

    Ikke i Oslo? Vi streamer også eventet på vår Facebook-side, Norsk PEN.

– Forventer at vitner sikres ytringsfrihet i rettssalen

Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum ber politiet sørge for å sikre at vitner kan snakke fritt.
Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Norsk PEN. Foto: Tinius Trust
– Vi forventer at politiet gjør alt som er nødvendig for å sikre vitner ytringsfrihet i rettssalen. Hvis vitner ikke våger å snakke fritt, vil det undergrave rettsikkerheten i hver enkelt sak, og i samfunnet som helhet. Alle må vite at de trygt kan vitne i norske rettssaler, sier Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Norsk PEN.

I rettssaken som startet denne uken der en 21-åring står tiltalt for grov kroppskrenkelse med døden til følge, har det vært stilt spørsmål ved om vitner av ulike årsaker ikke snakker fritt.

– Dette er en viktig signalsak om vitners ytringsfrihet og -trygghet i Norge. Det vil skape uheldige ringvirkninger ved senere saker hvis ikke politiet kan forsikre om at de gjør alt i deres myndighet for å trygge vitner, sier Løken Stavrum.

Saken startet i Oslo tingrett tirsdag. Les mer om bakgrunnen i Klassekampen og Aftenposten.