30. oktober 2019: Hver ytring er en gnist

HVER YTRING ER EN GNIST

Sted: Nedjma, Litteraturhuset i Oslo (3. etasje)
Tid: 30. oktober 2019  kl. 19:00

Norsk PENs komité for fengslede forfattere inviterer til et møte med Asieh Amini, som ble aktivist fordi hun skrev, og Guro Sibeko, som begynte å skrive fordi hun var aktivist. Sammen forteller de om kampen for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Iran og i Norge.

Forestillingen forteller historien om hva som skjedde da Asieh Amini, fremstående journalist i en av Teherans største aviser, oppdaget en liten notis om en seksten år gammel jente som var dømt til døden ved henging. Gjennom Aminis poesi på persisk og norsk får vi et innblikk i hva det kan koste å forsvare menneskerettighetene, og vi følger hennes reise fra den iranske overklassen til en tilværelse som flyktning i Norge. Parallelt forteller Guro Sibeko, mye i form av kamppoesi, om å vokse opp som aktivist i Norge. De to diskuterer sensur og selvsensur, ytringsfrihet og ytringsplikt. Hvor store personlige omkostninger bør man tåle for å forsvare egen og andres frihet? Har man rett til å utsette andre for fare i kampen for menneskerettighetene? Har vi egentlig ytringsfrihet i Norge? Gjelder den for alle?

Forestillingen er bestilt av Norsk PEN og produsert av Lene Therese Teigen, i nært samarbeid med de medvirkende forfatterne. I tillegg til Guro Sibeko og Asieh Amini har forfatterne Ingrid Storholmen, Lene Therese Teigen og Sahar Bayati medvirket på tidligere forestillinger. I perioden 2016-2018 har forestillingen vært vist over 70 ganger for elever på videregående skoler ulike steder i landet.

Norsk PENs Komité for fengslede forfattere består av medlemmer fra Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Produksjonen er finansiert med tilskudd fra Stiftelsen Fritt Ord og Litteraturbruket (Norsk Forfattersentrum), og arrangementet er støttet av Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Fritt Ord og Norsk Forfattersentrums medlemsfond.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Hjertelig velkommen!

(Foto av Guro Sibeko og Asieh Amini er tatt av Lene Therese Teigen.)

2019 Uganda: Stella Nyanzi

PEN International and The Norwegian PEN Writers in Prison Committee call for the immediate release of Dr Stella Nyanzi, and for her sentence to be overturned.

Dr Nyanzi was convicted and sentenced to 18 months in prison for ‘cyber harassment’ under the Computer Misuse Act (2011), when in fact she published a poem on Facebook that criticised Uganda’s President. PEN believe Dr Nyanzi was exercising her right to freedom of expression and urge the authorities to quash her sentence and release her immediately and unconditionally.

We furthermore urge for the Computer Misuse Act to be repealed, or amended to ensure full conformity with freedom of expression in Uganda. The Act has been used to clamp down on dissent, as the case of Dr Stella Nyanzi clearly shows, and it is cause for concern, as it will make people more afraid to express themselves online.

The United Nations Human Right Committee, which oversees the implementation of The International Covenant on Civil and Political Rights (ICCCPR), has made it clear that the ‘mere fact that forms of expression are considered to be insulting to a public figure is not sufficient to justify the imposition of penalties’.

We therefore urge the authorities in Uganda to immediately and unconditionally release Dr Stella Nyanzi, overturn her sentence and repeal or amend the Computer Misuse Act.

On behalf of Norwegian PEN Writers in Prison Committee,
Mari Moen Holsve

2019 Kirgisistan: Azimjon Askarov

On 30 July 2019, a court in northern Kyrgyzstan upheld the life sentence of journalist and human rights activist Azimjon Askarov.  A member of Kyrgyzstan’s Uzbek minority, Askarov (68) spent his career exposing corruption. He was arrested on 15 June 2010 during the inter-ethnic conflict that swept Osh and Jalal-Abad provinces in southern Kyrgyzstan, during which hundreds of people were killed. On 15 September 2010, Azimjon Askarov was found guilty of instigating ethnic hatred, inciting disorder and being complicit in the murder of a police officer. In March 2016, the UN Human Rights Committee found that Azimjon Askarov had been arbitrarily detained, tortured, mistreated, and prevented from adequately preparing his defence as well as being denied treatment for serious medical conditions. In the following letter, the Norwegian PEN Writers in Prison Committee calls for his immediate and unconditional release.
**************************************************************************

President of Kyrgyzstan
His Excellency Almazbek Atambayev
Office of the President
Chuy Avenue 205
72003 Bishek
Republic of Kyrgyzstan

Your Excellency,

Norwegian PEN is urgently concerned about the health and welfare of journalist and human rights defender Azimjon Askarov, who was arrested in June 2010 and remains in prison, where he is serving a life sentence on charges of organising mass disorder and complicity in the murder of a police officer.

The UN Human Rights Committee declared in March 2016 that Askarov had been arbitrarily detained, tortured, mistreated and prevented from adequately preparing his defence, in addition to being denied treatment for serious medical conditions.

It was with grave concern Norwegian PEN learned that Askarov’s life sentence was upheld yet again 30th July this year. We call on Kyrgyzstan’s authorities to immediately and unconditionally release Askarov, overturn his conviction and investigate his allegations of torture fully and impartially.

Anyone found responsible for violating Askarov’s rights should be brought to justice, and Askarov granted adequate redress for any such violations, including, but not limited to, an enforceable right to compensation for any form of torture he is found to have been subjected to.

Yours sincerely,

Ms Johanne Fronth-Nygren
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
Prosecutor General Indira Djoldubaeva
Botschaft der Kirgisischen Republik in der BRD
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs

Strålende anmeldelser av den nye fribyantologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr»

«Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!» Dette skriver Klassekampens anmelder Carline Tromp i sin omtale av antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr», som torsdag 23. mai 2019 ble lansert foran en fullsatt sal på Verdensteatret i Lillehammer, under Norsk Litteraturfestival.

Boken, som har hatt Johanne Fronth-Nygren som redaktør, inneholder tekster av 13 fribyforfattere bosatt i Norge, og har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Bangladesh, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.

De tretten forfatterne som er representert i boken er:
Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abraha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul), Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Hayder, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdin, og oversetterne som har gjort tekstene deres tilgjengelige for oss på norsk, er: Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Gunstein Bakke, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste, Mohammad Izadi, Anne Karin Torheim og Walid al-Kubaisi.

Antologien er utgitt på Aschehoug forlag etter initiativ fra og i samarbeid med Norsk PEN. Utgivelsen har mottatt tilskudd fra Kulturrådet, Fritt Ord og Kopinor.

En av årets viktigste bøker?
«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er blitt svært godt mottatt av flere anmeldere. Store oppslag i blant annet Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen vitner om at fribyforfatternes stemmer og historier er et viktig og etterlengtet tilskudd til den norske litterære offentligheten.

Ingunn Økland, anmeldelse i Aftenposten: «Norges skjulte mangfold»
«I skyggen av en kritthvit bokbransje har vi et mangfold av forfattere her til lands. (…) Mange norske lesere synes det blir i overkant mye hverdagsliv og selvsentrering i vår samtidslitteratur. I så fall anbefaler jeg boken Å kysse en ørken. Å kysse en myr.»

Carline Tromp, anmeldelse i Klassekampen: «Splinter av verden»
«Det er dette som gjør denne utgivelsen så viktig – den utvider blikket, åpner nye veier inn i litteraturen. (…) Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!»

Kristina Quintano, anmeldelse i Shuddhashar:
«Forfatter og aktivist Carsten Jensen sa i sin Bjørnsonforelesning på Lillehammer i år at vi i Vesten på mange måter mangler ord til å beskrive krigens konsekvenser. Vi har ikke erfart den, vi kan ikke godt nok beskrive hva det er vi ser og føler og opplever. Likevel er det nettopp dette de tretten forfatterne i denne antologien klarer. De bruker ordene til å beskrive hendelser og følelser og drømmer de aller fleste av oss ikke har noen forutsetning for å beskrive.»

Andrew Kroglund, anmeldelse i Transit magasin: «Med hodet som fotball. 13 fribyforfattere viser i ny antologi hvorfor ord og litteratur kan redde oss»
«Noen ganger gir bøker deg ny innsikt. Andre ganger lykkes de å vekke sterke følelser i deg. Når de gjør begge deler, samtidig, blir ordene viktige våpen for å endre og for å forstå verden. 13 fribyforfattere klarer nettopp det i boka Å kysse en ørken, å kysse en myr»

Omtale i Dagsavisen, og intervju med forfatter Gunel Movlud: «Hun er uønsket av alle i hjemlandet. Også sin egen mor.»

«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er den fjerde fribyantologien Norsk PEN har tatt initiativ til. De tre foregående er: «De stemmeløses røst» (redaktør: Kjell Olaf Jensen, Cappelen Damm 2008), «Under samme himmel» (redaktører: Bente Christensen og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2012) og «Instruks i å skrive horedikt» (redaktører: Asbjørn Øverås og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2014).


Forfattere og oversettere under lanseringen på Lillehammer 23. mai 2019.


Kulturminister Trine Skei Grande, med et nyervervet eksemplar av antologien. (Foto: Benyamin Farnam)


Aftenposten viet to sider til sin anmeldelse 25.05.2019.

Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

Se også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.

2019 Australia: Behrouz Boochani

On World Refugee Day, Norwegian PEN and PEN International calls upon the Australian government and international community to respect the rights of award-winning writer, film-maker and journalist Behrouz Boochani and the world’s most vulnerable refugees by providing adequate protection and more resettlement places. Six years after being forcibly transferred to Manus Island, Behrouz Boochani remains stranded on Manus Island, Papua New Guinea. With his pen and camera Behrouz Boochani has shone a light on the horror, cruelty and injustice of Australian state policy towards refugees and asylum seekers. Writers, journalists and all people fleeing for their lives have the right to ask the international community for a safe place to make a new home.

On behalf of Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee, Jørgen Lorentzen has written the following letter to the Prime Minister of Australia:

*************************************

To
Hon. Scott Morrison MP,
Prime Minister of Australia,
PO Box 6022, House of Representatives, Parliament House,
Canberra ACT 2600, Australia

Oslo, June 20th, 2019

Dear Hon. Scott Morrison,

The Norwegian Writers in Prison Committee is deeply concerned about the situation of Behrouz Boochani. Boochani is a Kurdish Iranian journalist, award-winning writer and film-maker. We ask you to make resettlement arrangements for Boochani and all other migrants and asylum seekers currently located on Manus Island and Nauru, in line with international law.

We also ask you to ensure that detention is a matter of last resort in cases where there are reasonable concerns for public safety or that the migrant may abscond, and  to inform detained migrants and asylum seekers in writing, in a language that they understand, of the reason for their detention, its duration, their right to have access to a lawyer, their right to promptly challenge their detention and their right to seek asylum.

It is important to ensure that migrants and asylum seekers have access to adequate medical care – including mental health services – adequate food, cloths, hygienic conditions.

Lastly, please end the criminalisation of criticism of Australia’s asylum procedures which amounts to a restriction of freedom of expression.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Australian Embassy in Norway

23. mai 2019: Boklansering: Å kysse en ørken. Å kysse en myr

EN AV ÅRETS VIKTIGSTE BØKER?
Velkommen til lansering av antologien “Å kysse en ørken. Å kysse en myr”!

Når: torsdag 23. mai 2019 kl. 14:30-16:00
Hvor: Verdensteatret, Kirkegata 68, Lillehammer (vis à vis Kunstmuseet)
Se opptaket fra arrangementet

Denne boka har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Bangladesh, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.

Hør de tretten fribyforfatterne Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abraha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul), Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Hayder, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdin lese utdrag fra tekstene sine på morsmål. Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste og Anne Karin Torheim leser sine norske oversettelser.

Programmet etterfølges av boksalg og signering.

Arrangementet er en del av programmet til Norsk Litteraturfestival og finner sted på Verdensteatret, Kirkegata 68, Lillehammer (vis à vis Kunstmuseet). Gratis inngang.

Mer informasjon om programmet og de medvirkende finnes på Facebook og på litteraturfestivalens nettside.

Det er Norsk PEN som har tatt initiativ til antologien, som blir utgitt av Aschehoug forlag med Johanne Fronth-Nygren som redaktør.

Utgivelsen er støttet av Norsk kulturfond,  Fritt Ord og Kopinor.

Alle programposter på Norsk Litteraturfestival 2019 der fribyforfattere deltar:

Onsdag 22. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Onsdagslunsj

Torsdag 23. mai:
Kl. 14:30, Verdensteatret: Lansering av antologien “Å kysse en ørken, å kysse en myr.”

Fredag 24. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Fredagslunsj
Kl. 20, Café Stift: Nattpoesi

Lørdag 25. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Lørdagslunsj
Kl. 14, Café Stift: Ung eksilpoesi
Kl. 16, Café Stift: Poetisk mestermøte – Ashur Etwebi og Paal-Helge Haugen

Søndag 26. mai:
Kl. 13, Søndre Park: Søndagslunsj

Kjersti Løken Stavrum valgt til ny leder i Norsk PEN

Avtroppende styreleder William Nygaard og påtroppende styreleder Kjersti Løken Stavrum.
Foto: Kai Eide

Kjersti Løken Stavrum ble valgt til ny leder i Norsk PEN på organisasjonens årsmøte 24. april.

Kjersti Løken Stavrum ble valgt inn i Norsk PENs styre i 2017, og har vært nestleder fra 2018.
Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier. Hun er tidligere redaktør og journalist i en rekke publikasjoner, herunder Aftenposten (A-magasinet og Aften), samt tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund. For tiden er hun også styreleder i Cultiva og styremedlem i Faktisk.no og Ethical Journalism Network (EJN).

– I smått og stort er ytringsfrihet helt grunnleggende for utviklingen av demokratiet vårt. Samtidig er arbeidet for ytringsfrihet blitt mer komplisert og sammensatt. Jeg har vært stolt og glad over å kunne jobbe for Norsk PEN i de siste to årene, og jeg overtar ledervervet etter William Nygaard med skrekkblandet fryd. Det må jeg innrømme, sa Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum tar over ledervervet etter William Nygaard, tidligere forlegger og administrerende direktør i Aschehoug. Nygaard har ledet Norsk PEN i seks år og har markert seg som en sterk, engasjert og frittalende forsvarer av ytringsfriheten.

Rune Ottosen ble valgt til ny nestleder. Kai Eide og Øivind Hånes ble innvalgt som nye styremedlemmer.

Norsk PENs styre 2019:
Kjersti Løken Stavrum (leder), Rune Ottosen (nestleder), Ingeborg Senneset, Kai Eide, Kai Sibbern, Arne Svingen, Asieh Amini og Trygve Åslund.
Varamedlemmer: Gerd Johnsen, Teresa Grøtan og Lars Gule.

Nordic PEN statement on Nasrin Sotudeh

A joint statement of Nordic PEN centres on Iran: Drop charges against human rights lawyer Nasrin Sotoudeh

A statement by four Nordic PEN Centres, 16 March 2019

Danish, Finnish, Norwegian and Swedish PEN centres are gravely concerned for the well-being of Iranian human rights lawyer Nasrin Sotoudeh, who was handed over a total 38 years in jail and 148 lashes in national security-related offences. Ms Sotoudeh, an award-winning human rights defender and an Honorary Member of PEN Finland, is known for her role as a defender of rights of women detained for refusing mandatory covering of their hair in public. She was arrested in June 2018 for defending women prosecuted for appearing in public without a headscarf, or hijab. She was charged with spreading propaganda against the state, insulting the country’s supreme leader and spying.

We are appalled by the wrongful conviction of Sotoudeh. We condemn the ruling not only as a grave violation of rights of the lawyer in question, but also for the fact that it raises questions on the judicial process itself. The crackdown on dissenting voices in Iran is a direct violation of the principles of International Covenant on Civil and Political Rights, to which Iran is a state party.

Defending human rights is not a crime
Lawyers such as Nasrin Sotoudeh are doing priceless human rights work by representing suppressed voices in a time of veiled judicial crackdown on civil society in Iran. She is a symbol of civil courage. The mother of two, she was also arrested in 2010 and handed over a sentence of 11 years of imprisonment in 2011 on similar charges. She was released in 2013 under growing international condemnation. Since the revolution of 1979, Iran’s powerful clergy establishment remained in control of the state. Arrests, tortures and enforced disappearances of dissidents have become a pattern in Iran in recent years. The sentencing of Sotoudeh is a clear manifestation that Iranian judicial machinery, dominated by hardliners, has become an instrument of the ultra-conservative clergy that suppress dissident voices.

We, the Nordic PEN centres, stand with Nasrin Sotoudeh’s right to freedom of expression as enshrined in international charters and various global conventions.

We urge Iranian authorities to:
Ensure that the arbitrary charges against Nasrin Sotoudeh are dropped and she gets immediate and unconditional release;

  1. Ensure that she, without delay, has regular and unrestricted access to her family and lawyers of her own choosing; that she has an effective opportunity to appeal the verdict and that she receives all necessary medical treatment;
  2. Immediately release all writers, journalists and human rights defenders who are under trial for expressing their legitimate rights to freedom of expression;
  3. Uphold the independence of the judiciary;
  4. Investigate all allegations of torture and ill-treatment during detention;
  5. Put an end to acts of harassment – including at the judicial level – against all human rights defenders in Iran. Conform in any circumstances with the provisions of the Declaration on Human Rights Defenders, adopted on December 9, 1998 by United Nations General Assembly.

    We urge our governments, Nordic Council, European Union, the United Nations and others to:

  1. Scrutinize Iran’s attack on dissident voices and put pressure on Iranian government to ensure release of country’s imprisoned human rights defenders including Nasrin Sotoudeh;
  2. Press Iranian government to respect rights of women and adhere to its obligations to international covenants, conventions and treaties in which Iran is a state party;
  3. Use their leverage to press Iranian government to affect changes.

    Sincerely,

    Veera Tyhtilä
    President of Finnish PEN

    Jesper Bengtsson
    President of Swedish PEN

    William Nygaard
    President of Norwegian PEN

    Per Øhrgaard
    President of Danish PEN

Norsk PEN til stede på årets Film fra Sør-festival

Det er bare noen dager igjen til festivalen Film fra Sør starter i Oslo, og i forbindelse med visningene av tre av årets filmer, inviterer Norsk PEN og Film fra Sør til følgende arrangementer:

Lørdag 10. november kl. 17:30-19:30, Vika kino:
Visning av filmen «The Cleaners», som følger fem såkalte «content moderators» fra Filippinene, som hver dag vurderer tusenvis av bilder og videoer lagt ut på Facebook, Twitter og YouTube. Etter filmen blir det diskusjon om det etiske, moralske og juridiske ansvaret internettgigantene har – og eventuelt burde ha – for vår tids debattklima. Til samtalen kommer forskningsleder for gruppa Politikk, Demokrati og Sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning, Kari Steen-Johnsen, og forsker, IT-gründer og lektor i informatikk på UiO, Gisle Hannemyr. Samtalen ledes av Elisabeth Eide, leder for JMIC-Journalism and Media International Center på OsloMet.
Mer informasjon: https://www.facebook.com/events/316226965629033/

Mandag 12. november kl. 17:45-19:45, Vika kino:
Visning av filmen «Rafiki», om to unge jenter, Kena og Ziki, som er døtre av to politiske rivaler og som møtes og forelsker seg i hverandre. Dermed risikerer de ikke bare lang fengselsstraff og sosial utestengelse, men står også i fare for å bli utsatt for vold og overgrep. Filmen er forbudt i hjemlandet Kenya. Etter visningen deltar regissør Wanuri Kahiu i en samtale sammen med kunstner og samfunnsdebattant Ahmed Umar om situasjonen for skeive miljøer i land i Sør og den globale kampen for skeives rettigheter. Samtalen ledes av Nisrin Maktabi Barkouki fra Norsk PEN.
Mer informasjon: https://www.facebook.com/events/176106656644290/

Torsdag 15. november kl. 19:30-21:30, Vika kino:
Visning av filmen «Stronger Than a Bullet».  Saeid Sadeghi, filmens hovedkarakter og fortellerstemme, var Irans mest kjente krigsfotograf under krigen mot Irak fra 1980 til 1988. Hans sterke og ladede bilder fra Iran/ Irak-krigen på 1980-tallet ble brukt som propaganda og rekrutterings-verktøy av det iranske regimet. Sadeghi var selv regimetilhenger, men i dag er han en angrende mann og holder seg selv ansvarlig for å ha sendt tusenvis av soldater i døden. Noen av dem helt ned i 13-årsalderen. «Stronger Than a Bullet» tar oss med på Sadeghis personlige reise for å mane frem minner og mennesker fra krigens dager. Det er en sterk og velredigert film om en fallen helt, om nasjonalisme, ideologi, propaganda og ikke minst om bildets makt. Etter filmen samtaler regissør Maryam Ebrahimi og Amir Mirzai (forfatter og leder for Rumi-festivalen) om propaganda, om bildets makt, og hva filmen kan fortelle oss om dagens situasjon i Iran og regionen for øvrig. Samtalen ledes av førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania, Sharam Alghasi.
Mer informasjon: https://www.facebook.com/events/2075731322472250/