Rasistisk, denne boka?

Skjermdump fra innslag i Dagsrevyen 14. september 2019.

Mina Adampour har innklaget barneboka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson for Likestillings- og diskrimineringsombudet. I et innslag på Dagsrevyen lørdag 14. september sier hun seg «lamslått over denne typen tekst» og mener at den er klart rasistisk. For alle oss som har lest boka og likt den, er Adampours lesing oppsiktsvekkende. Rasistisk, denne boka?

Sitronlimonaden handler om Nasir og mora, som kommer fra Syria og har bosatt seg i Norge. Nasir vil helst spille fotball med vennene sine, mora vil helst at han skal holde i hevd syriske tradisjoner. Det er altså en bok om en lojalitetskonflikt mellom en gutt som vil være som alle andre, og en mor som ikke vil være som alle andre norske mødre. Temaet er ikke ukjent og forfatter og illustratør beskriver hverdagssituasjoner som mange barn vil kjenne seg igjen i. Den blir også anbefalt av fornidlere med et flerkulturelt utgangspunkt. Boka ender nemlig med at Nasir finner seg til rette i begge roller. Slik sett er Sitronlimonaden heller en bok som med tilsynelatende «ukorrekte» fortegn i høy grad giennomfører et svært så politisk korrekt prosjekt. På Lesesenterets nettsider er det publisert to artikler om lesing av Sitronlimonaden sammen med barn. Lesingen kommer til helt andre konklusjoner enn Adampour.

Ytringsfrihet i barnelitteraturen presses fra mange kanter. Og det er mange eksempler. I land over hele Midt-Østen må forfattere og illustratører forholde seg til sterke statlige sensurinstanser. I Russland og Kina er sensuren en del av lovgivningen. I vestlige land er sensuren ikke tydelig i utgiverleddet, men den finnes. I USA er det foreldre og interessegrupper som fører kampanjer mot bestemte bøker i bibliotek og bokhandel. I Skandinavia brer det seg en tilsvarende trend. Bøkene kommer ut, men om de er «kontroversielle» kan de bli forsøkt stanset. Denne trenden bør bekymre, særlig når ulike kulturinstitusjoner innfører egne regler for hva som er akseptabelt, og disse reglene erstatter ytringsfriheten. Det er like stor grunn til bekymring når litteratur blir forsøkt stanset med kampanjer fra enkeltpersoner eller pressgrupper. Adampours utspill føyer seg inn i kampanjetrenden. Hun later ikke til å være helt klar over hvordan dagens barnelitteratur tar opp problemer som barn møter, slik Nasir eksemplarisk møter det i Sitronlimonaden.

Dersom institusjonaliserte formidlingsledd på initiativ av kampanjer bestemmer seg for å stanse en barnebok, er det ikke bare sensur de bedriver, de kan også komme i utakt med selve barnelitteraturen og barns måter å lese på. De tar det for gitt at barn leser slik voksne gjør. Det meste av leseforskning viser at det ikke stemmer. De tar det også for gitt at barn flest ikke er kompetente lesere. Og at en bok med tema som denne ikke blir godt belyst når den presenteres i skolen. Når voksne lar seg krenke av en barnebok er det som regel ikke boka det er noe feil med. Dessverre er det i slik uklar omsorg og formodninger om hva barn bør lese, at sensur av barnelitteratur trives best. Det forbauser at Mina Adampour ikke har fått dette med seg.

Av Dag Larsen, forfatter og leder av Litteraturutvalget i Norsk PEN.

Innlegg i Klassekampen 17. september 2019.

20. oktober: Sensur? Selvsensur

sensurert-heading

Norsk PEN og Norsk Bibliotekforenings ytringsfrihetsutvalg inviterer til seminar om sensur i barnelitteraturen

torsdag 20. oktober kl. 19.00, i Nedjma, Litteraturhuset i Oslo.

Barnelitteratur verden over sensureres. I flere land er det temaer og bilder som forfattere og illustratører ikke kan utgi straffefritt. I visse deler av verden sensureres barnelitteraturen hardt, men det hender også at litteratur blir forsøkt stanset i skole og bibliotek i land med høy grad av ytringsfrihet. I Norden utfordres den frimodige ytringen i barnelitteratur av etiske hensyn der omsorg for barn er sentralt, og det politisk ukorrekte kan føre til at forfatter og forlag må trekke bøker fra markedet. Skjer det også endringer i bokmarkedet som begrenser forfatternes ytringsrom? Hvor skarp er grensen mellom sensur, selvsensur og omsorg i barnelitteraturen? Skal forfattere være barnas foresatte?

Spesialkonsulent ved Det flerspråklige bibliotek, Nisrin Maktabi Barkouki og forfatter og utdanningsleder i Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen drøfter et sammensatt område i litteraturen.

Arrangementet er åpent og gratis. Ingen påmelding.

Turkey: New Report Highlights Declining Space for Freedom of Expression in the Digital Sphere

 ‘In Turkey the internet is seen as a place where things can be done independently, and they want to take the internet under control because they fear that.’ – Journalist Yasemin Çongar

LONDON, 16 December 2015 – Freedom of expression in the digital sphere has deteriorated dramatically in Turkey since the Gezi Park protests in March 2013 when peaceful demonstrations organised through social media were harshly repressed, according to a new report released today by PEN International and PEN Norway, the third in a wide-ranging series monitoring and assessing such violations in the country since 2012.

The report – Surveillance, Secrecy and Self-Censorship: New Digital Freedom Challenges in Turkey – documents how Turkish authorities have stepped up their crackdown on freedom of expression online.  It highlights the persecution of individual journalists and other writers for their online writing; amendments to laws which have increased the ability of authorities to censor online material; the practice of mass surveillance; and the pressures placed on internet businesses operating in Turkey to censor material or provide information on users to authorities, to name but a few of the challenges.

‘We are gravely concerned about the extraordinary degree of control that Turkish authorities are attempting to exercise over legitimate public discussions online which are well within the interest of the Turkish people. The fact that even as we launch this report one of our colleagues, journalist and PEN Turkey member Can Dündar is behind bars for carrying out his work as a journalist, demonstrates the decline of freedom of freedom of expression,’ said Jennifer Clement, PEN International president

‘We call on Turkish authorities to respect their obligation to  protect the right to freedom of expression online and to release Can Dündar, Erdem Gül  and all others imprisoned for their legitimate exercise of fundamental rights.

The report is a frank assessment of the recent regime of online censorship and mass surveillance against a backdrop of longstanding, serious abuses of the judicial process and attacks on freedom of expression by Turkish authorities, taking the form of politically-charged anti-terror and corruption investigations and trials.

‘There isn’t a great deal of mystery around how these legal instruments will be used. The removal of a lot of content is going to be requested; a wall is going to be built in the path of journalism. They have constructed a system of internet regulation that is far from what should be present in a state where the rule of law holds sway; now it’s time for that system to be implemented.’ Doğan Akın, owner and editor-in-chief of T24.

Blocks on social media and websites, online surveillance and repressive legislation which results in numerous arrests, detentions and trials have become commonplace. According to statistics for 2014 released by the European Court of Human Rights (ECHR), Turkey single-handedly surpassed the 46 other states in the Council of Europe (CoE) in terms of cases involving violations of the right to freedom of expression.

‘The report on digital censorship in Turkey shows a shocking lack of trust from the regime towards its citizens and justifies the deep fear of injustice and suppression being felt in the country’. William Nygaard, President Norwegian PEN. 

The net effect of this system of repressive legislation and surveillance is to drive journalists and other writers into self-censorship.  As investigative journalist İsmail Saymaz told PEN:

‘Of course [surveillance] has had an impact. For one, people speak on the phone less; they constantly create new email accounts and communicate via them. Until recently, they would engage in behaviour like refraining from keeping CDs around the house or periodically wiping their computers’ hard drives…We eventually got used to living this way. We had to somehow try to continue engaging in journalism regardless.’

The report, based on interviews with Turkish journalists and other writers, supplemented by detailed desk research, concludes with detailed recommendations to the Turkish government, the international community and to internet businesses operating in Turkey, requesting much-needed legislative reform, how to improve transparency and accountability and to ensure that surveillance practices do not violate human rights.

‘Freedom of expression is a fundamental human right not only in international law, but is also the bedrock of democracy.  Where this right is denied, all other human rights are at risk.’ Salil Tripathi, Chair of PEN International’s Writers in Prison Committee.

PEN International and its Centres around the world have been documenting freedom of expression violations and campaigning on behalf of writers in Turkey for several decades. From the 1985 visit of Harold Pinter and Arthur Miller on behalf of PEN International to campaign against the torture of writers and others in prison; to continued calls for investigations into the 2007 murder of Turkish-Armenian editor and PEN member Hrant Dink; to campaigning against the prosecution of writers Orhan Pamuk in 2005 and Elif Shafak in 2006; to the 2012 PEN delegation to Turkey calling for reform of laws stifling Turkey’s writers, publishers, translators, and journalists, PEN’s work continues in Turkey today.

The report is available to read in full here.