Kronikk: Frihandel med Kina vil svekke Norges ytringsfrihet

En bilateral frihandelsavtale med Kina vil ikke bare være en stilltiende aksept av menneskerettighetsbrudd i Hongkong og Xinjiang. Den kan også svekke vår egen evne til kritisere slike overgrep.
Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg

Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 8. oktober 2020, og ligger på aftenposten.no.

Av: Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kina-utvalg

Bør Norge kun drive handel med land som ligner vårt eget?

Spørsmålet kom fra næringsminister Iselin Nybø (V) under en paneldebatt i regi av Norsk PEN i forrige uke. Det var første gang hun uttalte seg offentlig om de pågående forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale med Kina.

Spørsmålet hun stilte, vitner om en skremmende naivitet og uvitenhet om hvilken forhandlingspartner næringsministeren står overfor.

Kina er nemlig i en særstilling sammenlignet med andre ikke-demokratiske land som Norge driver handel med.

Landet regnes i dag av Freedom House og andre organisasjoner som et av verdens minst frie land. Utviklingen har gått i en skremmende negativ retning etter at Xi Jinping ble partileder i 2012.

Her er noen eksempler:

• Da koronaviruset brøt ut i Wuhan i vinter, ble personer som forsøkte å varsle om pandemien, kneblet og straffet av myndighetene.

  • Uigurer og andre minoriteter i Vest-Kina er blitt masseinternert, tvangssterilisert og frarøvet sin egen kultur.
  • Beijing-myndighetene har brutt flere internasjonale avtaler. Avtalen med Storbritannia fra 1987 om å sikre Hongkong stor grad av selvstyre, ble tilsidesatt i sommer. Samtidig ble handelsavtalen med Australia ignorert da Kina innførte 80 prosent toll på flere varer.
  • Land som kritiserer Kina, blir ofte straffet. Bare spør Sverige, som fikk merke Kinas vrede i fjor. Og i august ble Norge truet med konsekvenser dersom årets Nobels fredspris skulle gå til demokratibevegelsen i Hongkong.

Nybø sier at hun har tillit til de kinesiske forhandlerne. «Jeg har som utgangspunkt at folk har en redelighet i forhandlingene», sa hun under debatten.

Hun erkjente riktignok at det er viktig å legge inn mekanismer for tvisteløsning i en eventuell avtale. Men hva skal vi med slike når vi gjentatte ganger har vært vitne til at Kinas ledelse ikke forholder seg til avtaler den har inngått?

Maktforholdet mellom Norge og Kina er asymmetrisk. Vi er små, de er store.

Kinas strategi har i flere år vært å inngå handelsavtaler med enkeltland nettopp fordi forhandlingspartene deres står svakere hver for seg enn om de hadde stått sammen. Dette står i strid med de multilaterale prinsippene som har vært fremmet av FN og norske myndigheter etter andre verdenskrig.

I dag utgjør Norges handel med Kina om lag 12 prosent av vår totale utenlandshandel. Norske myndigheter viser allerede i dag at de nødig kritiserer Kina. Hvordan blir det den dagen handelen utgjør 20 prosent eller 25 prosent?

Vi må ikke, i vår iver etter kortsiktig økonomisk vekst, forhandle bort våre verdier som demokrati, ytringsfrihet, arbeidsrettigheter og likestilling.

For å svare på spørsmålet fra næringsminister Nybø: Nei, vi mener ikke at Norge kun skal drive handel med land som ligner vårt eget. Vi ser imidlertid at en bilateral frihandelsavtale med Kina ikke tjener våre interesser, spesielt når landet går så tydelig i gal retning.

Vi må stå opp for og beskytte de verdiene som vi i Norge anser som grunnleggende og universelle – før det er for sent.

Uttalelse: Utenriksministeren må huske ytringsfriheten

Norsk PEN ber utenriksminister Ine Eriksen Søreide klargjøre hvilke menneskerettslige spørsmål hun vil ta opp med sin kinesiske kollega.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Delta på markering for menneskerettigheter i Kina. Oslo, 27. august klokken 17 i krysset Inkognitogata/Riddervolds gate (ved statsministerboligen). Se mer her. 

Norge tar torsdag 27. august imot Kinas utenriksminister Wang Yi. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide oppgir til VG at Norge kommer til å ta opp menneskerettighetene som tema i møtene med den kinesiske delegasjonen. Dette er «alltid er del av den politiske samtalen med Kina», sier hun. Det hadde vært fint for den offentlige forståelsen av Norges forhold til Kina om utenriksministeren oppgir hvilke konkrete temaer hun akter å ta opp i disse møtene og hva hun håper å oppnå med dette.

Ytringsfriheten i Kina, et land som allerede rangeres som et av verdens minst frie, blir stadig dårligere. Norsk PEN er dypt bekymret for situasjonen til personer som likevel våger å ytre seg kritisk til statsmakten i Kina.

Tidligere i år ble en rekke varslere straffet eller kneblet etter at de fortalte om koronavirusutbruddet i Wuhan. Noen av dem er sporløst forsvunnet. I Hongkong, et land som tidligere var kjent for sitt blomstrende meningsmangfold, er personer som ytrer seg kritisk til den nye sikkerhetsloven blitt arrestert. I Xinjiang i nordvest-Kina er minst en million mennesker — i hovedsak muslimske uigurer — sendt til interneringsleirer. I Tibet risikerer man å bli kastet i fengsel dersom man oppbevarer er lite bilde av den religiøse lederen Dalai Lama, til tross for at ytringsfrihet og religionsfrihet er nedtegnet i den kinesiske grunnloven.

Myndighetene i Beijing viser gang på gang at de ikke ønsker å overholde sitt eget lovverk eller internasjonale traktater de har inngått. Norsk PEN håper at Ine Eriksen Søreide husker på dette når hun møter den kinesiske utenriksministeren på torsdag, ikke minst når hun diskuterer en mulig frihandelsavtale mellom våre to land.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kina-utvalg
Kjersti Løken Stavrum, leder av Norsk PEN

Skandinavia må stå sammen mot Kinas press mot ytringsfriheten

Uttalelse fra Norsk og Dansk PEN om Kinas press på Sverige etter utdelingen av Svenska PENs «Tucholskypriset».
Forleggeren Gui Minhai. Tegning: Svenska PEN

Kina truer Sverige med «mottiltak» etter Svensk PENs tildeling av Tucholskyprisen til den fengslede svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai. Gui Minhai har sittet fengslet i Kina uten rettssak siden 2015. Den kinesiske ambassadøren til Sverige kom med sterk kritikk allerede i forkant av prisutdelingen i november. Kulturminister Amanda Lind delte ut prisen til Minhai under PENs arrangement, og onsdag denne uken uttalte den kinesiske ambassadøren Gui Congyou følgende:

«Den kinesiske regjeringen kan absolutt ikke tillate noe land, organisasjon eller person å skade Kinas nasjonale interesser. Vi må selvsagt gjøre mottiltak. Den svenske regjeringens kultursamarbeid med Kina kommer naturlig nok til å påvirkes. Våre økonomiske relasjoner og handelsrelasjoner kommer også til å påvirkes», ifølge Gøteborgs-Posten (via E24).

Utenriksminister Ann Linde har uttalt at Sverige ikke kommer til å la seg presse til å vike for kravene fra ambassadøren og fremhever at svensk ytringsfrihet garanterer Svensk PEN retten til å fritt tildele prisen til hvem de ønsker.

Norsk og Dansk PEN oppfordrer den norske og danske utenriksministeren til å vise støtte til sin svenske kollega. Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg, uttaler følgende:

– Ine Marie Eriksen Søreide og Jeppe Kofod må si klart fra til kinesiske myndigheter om at Svensk PEN har full rett til å dele ut en pris til den de måtte ønske. Ytringsfriheten er noe vi i de skandinaviske landende ser på som en naturlig del av et velfungerende samfunn. Vi håper at det kinesiske folk en dag får nyte de samme rettighetene.

Generalsekretær i Dansk PEN, Mille Rode, uttaler:

– Vi ser i stigende grad et forsøk fra kinesisk side på å presse andre lands regjeringer til å innordne seg Kinas interesser, og å forhindre enhver form for kritikk. Kinas forsøk på å presse Sverige er uakseptabelt. Den danske og den norske regjeringen bør klart og utvetydig støtte deres svenske kolleger i denne saken, der kinesiske myndigheter forsøker å begrense ytringsfriheten og de demokratiske frihetsrettighetene som er grunnstenen i de skandinaviske landene. Det bør de skandinaviske landenes regjeringer stå sammen om å avverge.

Les mer om Gui Minhai her.

 

For mer informasjon kontakt:

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg: pen@norskpen.no

Mille Rode, generalsekretær Dansk PEN: pen@pen.dk

Kinesisk lovforslag farlig for frie ytrere i Hongkong

Photo by Lai Man Nung on Unsplash

Norsk PEN følger utviklingen i Hongkong med stigende uro og anmoder Kina og lokalregjeringen i Hongkong om å ta demonstrantenes krav på alvor.

Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg

«Befolkningen i Hongkong har gjennom fredelige demonstrasjoner gjort det klart at de frykter å miste ytringsfriheten og rettssikkerheten som de har krav på i dag», sier Trine Angelskår, leder av Norsk PENs Kinautvalg.

Det som begynte som en protest mot et lovforslag som ville gjøre det mulig å utlevere mistenkte kriminelle til Fastlands-Kina, har i løpet av sommeren utviklet seg til en langt bredere bevegelse som handler om hongkongernes rett til selvbestemmelse under den såkalte «ett land, to systemer»-modellen. Søndag 18. august deltok 1,7 millioner mennesker – nesten en fjerdedel av befolkningen – i et fredelig demonstrasjonstog, ifølge arrangørene. 

«Kina må respektere Hongkongs minigrunnlov og avtalen som ble inngått med Storbritannia i 1997,» sier Trine Angelskår.

Hun minner om at Kina har forpliktet seg til å respektere Hongkongs særstatus i 50 år, fram til 2047. Innbyggerne skal ha organisasjonsfrihet samt presse- og ytringsfrihet, og ingen skal risikere å bli forfulgt på grunn av sin politiske overbevisning. Mange innbyggere i Hongkong opplever Beijing-myndighetene som stadig mer nærgående, og at de på ulike vis blander seg inn i territoriets indre forhold. 

«De siste årene har vi sett at flere forleggere i Hongkong enten er blitt tvunget til taushet eller bortført av Beijing-myndighetene. Lovforslaget om utlevering til Fastlands-Kina ville gjort tilværelsen enda farligere for hongkongere som skriver eller ytrer meninger som er på kant med det kinesiske kommunistpartiet,» sier hun.

Norsk PEN er særlig opptatt av å beskytte forfattere, journalister og andre som blir utsatt for trusler eller forfølgelse for å ha benyttet seg av sin grunnleggende rett til å ytre seg fritt.

Oslo, 22. august 2019.