4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Norsk PEN og Ytringsfrihetsutvalget i Forleggerforeningen inviterer til seminar om Tyrkia:

4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Tid: kl 16.30
Sted: Litteraturhuset, Oslo

Natt til 16. juli 2016 råder det kaos i Tyrkia. Rett etter midnatt oppfordrer president Erdogan sine tilhengere til å bryte portforbudet militæret har utstedt. Kuppforsøket er over og utrenskingene og fengslingene er i gang. Nilas Johnsen har skrevet boka “Erdogan. Tyrkias nye sultan” og tar oss med på innsiden av Erdogans Tyrkia, og situasjonen for ytringsfrihet og ulovlige fengslinger.

I september 2016 blir Ahmet Altan arrestert for å ha kommet med grunnlovsstridige kommentarer og våren 2018 blir han dømt til fengsel på livstid. I dag sitter han i fengsel under streng sensur, men i februar kom hans siste bok, skrevet i fengsel, ut på norsk. “Eg får aldri sjå verda igjen” handler om når politiet hentet han, rettsaken, dommen og livet i fengsel. Altan blir representert av sin venn og oversetter til engelsk, Yasemin Çongar.

Samtalen blir ledet av Tyrkia-ekspert og direktør i Heddastiftelsen, Jørgen Lorentzen.

Arrangementet er åpent for alle og gratis. Samtalen vil være på engelsk.

Arrangementet på Facebook.

Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

Se også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.

Turkey: Gezi Park case must be dismissed

                                            

Taksim Square – Gazi Park Protests, ?stanbul- Photo: Alan Hilditsch

24 June 2019 – PEN centres in fourteen countries today joined PEN International and Norwegian PEN in calling for the Turkish authorities to immediately and unconditionally release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu and drop all charges against them and their 14 co-defendants including prominent figures in the Taksim resistance such as Mücella Yapıcı, Tayfun Kahraman and Can Atalay. All defendants face life imprisonment on the charge of ‘attempting to overthrow the government’ during the Gezi Park protests of 2013. Representatives of PEN International, Norwegian PEN and PEN Turkey will be monitoring the hearings at Silivri High Security Prison’s courthouse near Istanbul on 24 and 25 June, 2019.

‘We condemn the Turkish authorities’ efforts to prosecute 16 civil society figures for their alleged role in the 2013 Gezi Park protests. Such spurious charges, for which the defendants face life in prison without the possibility of parole, should be dropped. The distinct lack of evidence in this case underlines its deeply political nature and serves as a stark reminder of the Turkish authorities’ readiness to silence dissenting voices,’ said Jennifer Clement, President of PEN International.

A 657-page long indictment, released on 19 February 2019 and accepted by Istanbul’s 30th High Criminal Court on 4 March 2019, accuses the defendants of being responsible for crimes allegedly committed by protestors across Turkey during May and June 2013 and reframes the overwhelmingly peaceful protests as a conspiracy to overthrow the government. The indictment lists the plaintiffs as the then-Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan, his entire cabinet at the time and 746 other complainants. Evidence consists mainly of intercepted telephone calls from the defendants, extensive details of foreign travel over a number of years and social media posts. The evidence further consists of surveillance camera photographs of publisher and civil society leader Osman Kavala meeting various people. With the exception of the phone calls, the majority of the evidence is dated after the protests took place.

Two of the defendants, Osman Kavala and rights-defender Yiğit Aksakoğlu, have been held in pre-trial detention in Silivri prison since 1 November 2017 and 17 November 2018 respectively. Three of the defendants – actor and director Memet Ali Alabora, actor Pınar Öğün and novelist and playwright Meltem Arıkan – are notably accused of having provoked the Gezi park protests with their play Mi Minör, staged in December, 2012. All defendants have been charged with ‘attempting to overthrow the government or partially or wholly preventing its functions’ under Article 312 of Turkey’s Criminal Code, the most severe sentence under Turkish law.

‘No evidence contained in the indictment successfully links any of the accused to a concerted effort to bring down the government, nor does it establish that any of the defendants were aware of plots to do so. Not only have the rights of liberty and security of Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu been violated under Turkey’s constitution and the European Convention on Human Rights, but said violations appear to infringe the Convention’s Article 18, in that these detentions and the bringing of the case overall has a purely political motivation,’ said Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN.

‘Osman Kavala has been arbitrarily deprived of his liberty for 20 months; Yiğit Aksakoğlu for over seven months. Prominent figures in the Taksim resistance as well as writers, actors and filmmakers are in the witness box. We call on the Turkish authorities to release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu immediately and unconditionally, to drop charges against all defendants in this case and to urgently end their crackdown on civil society,’ said Caroline Stockford, Turkey Adviser to Norwegian PEN.

Additional information
In May 2013 a peaceful protest against an urban development plan was staged in Istanbul’s Taksim Gezi Park, one of the few green spaces in the city. Local protests quickly spread and turned into the biggest civil protest in Turkey’s history, with over 3 million people taking to the streets across 81 cities. Nine people lost their lives and thousands were injured, as police repeatedly used aggressive tactics and excessive force against protestors. While thousands of people were arrested during the course of the protests, most cases that went to trial ended in acquittal. Four years later, however, the Turkish authorities began to arrest those they suspected of organising the protests in an apparent attempt to secure public support and solidify power.

Civil society leader, philanthropist, publisher, and human rights defender Osman Kavala, who is accused of financing the Gezi movement, was first detained on 18 October 2017 at Istanbul’s Atatürk airport upon returning from the city of Gaziantep, south-eastern Turkey. On 1 November 2017, a Court in Istanbul ruled that he be remanded in Silivri Prison, where he has been detained since. On 22 May 2019, Turkey’s Constitutional Court rejected an application to end his continued pre-trial detention. His case is pending before the European Court of Human Rights.

The defendants, in alphabetical order of surnames, are:
Yiğit Aksakoğlu (Civil society professional) – held in pretrial detention
Memet Ali Alabora (Director, actor) – abroad
Hakan Altınay (Chair of Open Society Foundation) – in Turkey, subject of travel ban
Meltem Arıkan (Novelist, playwright) – abroad
Can Atalay (Lawyer and human rights defender) – in Turkey
Can Dündar (Journalist, author) – abroad
İnanç Ekmekci – abroad
Yiğit Ekmekçi (Chair of Anadolu Kültür) – in Turkey, subject of travel ban
Hikmet Germiyanoğlu (NGO consultant) – in Turkey
Tayfun Kahraman (Urban planner) – in Turkey
Osman Kavala (Director of Open Society Foundation) – in pretrial detention
Çiğdem Mater (Film producer) – in Turkey, subject of travel ban
Pınar Öğün (Actor) – abroad
Mine Özerden (Civil society and arts project coordinator) – in Turkey, subject of travel ban
Mücella Yapıcı (Architect and engineer) – in Turkey
Gökçe Yılmaz – in Turkey
Report by English PEN – ‘The Gezi protests: the impact on freedom of expression in Turkey’

The Gezi Park Protests: the impact on freedom of expression in Turkey

Signatories
Danish PEN
English PEN
French PEN
German PEN
Kurdish PEN
Norwegian PEN
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN International
PEN Netherlands
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
Scottish PEN
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Media enquiries
PEN International        mike.halmshaw@pen-international.org
Norwegian PEN            cevirimiz@gmail.com

PEN-leder dekker lokalvalg og rettssak i Istanbul

Den tyrkiske filantropen og aktivisten Osman Kavala ble arrestert 1. november 2017. Foto: Bianet

Norsk PENs leder Kjersti Løken Stavrum er til stede i Istanbul for å dekke dagens lokalvalg, samt første dag av rettssaken mot Osman Kavala som starter i Silivri-fengselet i morgen, 24. juni.

– Denne rettssaken omtales som «En sak uten bevis». Den har skapt bekymring og protester fra mange hold. Vi i Norsk PEN prioriterer å være til stede for å minne om at i denne saken er det demokratiet i Tyrkia som sitter på tiltalebenken, uttaler Kjersti Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum er tilgjengelig for kommentarer på tlf: +47 98203070.

I 2017 ble filantropen Osman Kavala varetektsfengselt, det er 600 dager siden.

Les mer om saken mot ham her.

Tyrkianytt – nr. 5/mai 2019

Utstillingen av Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidlig i mai. Tayyare Cultural Center ble stengt en dag etter åpningen på grunn av “uanstendighet.”

Cumhuriyet-saken: Journalister fengslet igjen
Tidligere skribenter og funksjonærer i avisen Cumhuriyet Daily som ble dømt til fengsel i mindre enn fem år og har fått dommen bekreftet av appellretten, ble nylig fengslet igjen.

I påvente av resultatet av deres søknad til Konstitusjonsdomstolen (AYM), noe som tok to år og fire måneder, overgav Musa Kart, Emre İper, Önder Çelik, Mustafa Kemal Güngör, Hakan Kara og Güray Öz seg i Kocaeli-fengselet etter rettssaken. Tegneserieartist Musa Kart delte en melding på sosiale medier og sa: “Jeg tror at denne saken vil fortsette i publikums samvittighet. Godhjertede, sensitive folk oppsummerer hva vi har gjennomgått de siste dagene: Den som slår en annen går fri, mens tegneserieskapere og journalister blir fengslet … Med håp om å kunne møtes en dag journalister ikke må uttale seg ved fengselsdørene, adjø.”

Demirtaş-saken: Fortsatt arrestert
Tidligere formann i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, som har sittet arrestert i Edirne-fengselet siden november 2016, forblir arrestert. Demirtaş deltok i en høring i Ankara Sincan-fengselet fra Edirne ved hjelp av et audiovisuelt informasjonsteknologisystem.

Demirtaş er tiltalt for “ledelse av en terroristorganisasjon”, “propaganda for en terroristorganisasjonen”, “å bryte loven om møter og demonstrasjoner”, “offentlig oppfordring til ondskap og fiendtlighet”, “offentlig provokasjon for å motstå loven”, “oppfordringer til å begå lovbrudd” og “å lovprise lovbruddet og overtrederen”. Demirtaş uttalte at han er tiltalt på grunn av møter han har holdt i Imralı og Qandil og på grunn av hans uttalelser, og at anklagerne har åpnet en etterforskning for å granske nederlaget til Justis- og utviklingspartiet (AKP) i lokalvalget. Retten har derfor besluttet at Demirtaş må forbli fengslet og har planlagt neste høring til 18. og 19. juni 2019.

Kvinne arrestert etter “sit-down”-demonstrasjon mot misbruk av barn
Yasemin Babat Kayan ble arrestert etter å ha protestert mot seksuelt misbruk av en femåring i Istanbul med en “sit-down”-protest på Taksim-plassen. Kayan gjennomførte en protest der hun krevde slutt på seksuelle misbruk og voldtekter av barn og ba myndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak i saken. “Jeg vil ikke lenger bekymre meg for mitt barn. Jeg ønsker generelt ikke å bekymre meg for barn. Jeg ønsker ikke å våkne opp til de samme nyhetene hver dag. Hvis det er en forbrytelse å være mot barnemishandling som mor, kom jeg hit for å si ifra”, sa Kayan. Politiet arresterte Kayan og hevdet at det er et protestforbud ved Taksim utstedt av myndighetene i Istanbul.

1. mai 2019: Nok et forbud mot å demonstrere på Taksim-plassen, 132 arrestert
Taksim-plassen ble stengt i år mens 1. mai ble feiret andre steder i Istanbul med sanger og danser, også i andre provinser i Tyrkia. Etter at myndighetene i Istanbul hadde stengt Taksim-plassen 1. mai, samlet arbeidstaker-, arbeids- og yrkesorganisasjoner seg i Bakırköy for en markering. Grupper og politiske organisasjonsmedlemmer som ønsket å feire 1. mai på Taksim ble hindret av politiet i Şişli og Beşiktaş. I følge Contemporary Lawyers Association (ÇHD) ble 132 personer, som brukte sin konstitusjonelle rettighet til å demonstrere, arrestert.

Sensur av “obskøn” kunst i Bursa
Utstillingen av maleren Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidligere i mai. Tayyare Cultural Center ble så stengt en dag etter åpningen på grunn av “uanstendighet.”  Myndighetene har vist til en bestemmelse i senterets regelverk for utstillinger. Der står det: “Arrangementer må ikke være av en karakter som fornekter, ydmyker, håner, provoserer eller misbruker nasjonale verdier.”

IHD lanserer “Rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, 2018”
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association of Turkey (IHD) har offentliggjort en rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia i 2018. Ifølge rapporten ble rettigheten til livet brutt for 673 mennesker, inkludert 32 barn, i løpet ev ett år. I alt 2719 mennesker ble utsatt for tortur – 356 i forbindelse med varetekt, 246 utenfor varetekt og 2598 under demonstrasjoner stoppet av politi eller sikkerhetsstyrke. Totalt 849 fredelige demonstrasjoner ble stoppet eller forbudt av myndighetene.

Ayse Celik er løslatt!
Konstitusjonsdomstolen har uttalt at Ayse Celiks ytringsfrihet er blitt krenket. Ayse Celik har nå gjenvunnet sin frihet og blitt gjenforent med sin halvannet år gamle datter. Denne beslutningen feires av alle hennes støttespillere og mest av alle de som støttet henne ved å undertegne hennes uttalelser, men som ikke fikk samme dom, samt de rundt 50 000 som signerte kampanjen change.org, adressert til forfatningsdomstolen.

Konstitusjonsdomstolen uttalte at ikke-voldelige meninger ikke kan aksepteres som “terroristisk propaganda”. Retten påpekte at tolkning av “propaganda”-kriminalitet som en abstrakt trusselkriminalitet vil legge press på konstitusjonelle rettigheter og friheter, spesielt ytringsfrihet. De uttrykte at slike inngrep truer og skader demokratiet. Ikke desto mindre blir et vitalt punkt ignorert både av den konstitusjonelle domstolen og nyhetsbyråene som dekker utviklingen. Ayse Celik ble tiltalt for sine uttalelser der hun ba om fred, men hun ble ikke straffet for dette. Straffen gjaldt en annen uttalelse som ble betraktet som “terroristisk propaganda”.

Konstitusjonsdomstolen, som overså denne juridiske absurditeten, understreker at Ayse Celiks ord er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Til tross for denne positive uttalelsen fra retten vil den første høringen av Ayşe Çelik, som ble løslatt gjennom et konstitusjonelt dekret, bli avholdt 26. juni.

Tyrkia har nå vært to år uten Wikipedia
Wikipedia har vært forbudt i Tyrkia i to år. Dette er bare ett av flere eksempler som illustrerer omfanget av internett- og mediesensuren i landet. Verdens største online leksikon ble forbudt i Tyrkia i 2017 på bakgrunn av «nasjonal sikkerhet». Ytringsfrihetsorganisasjonene, Article 19, ARTICOLO 21, PEN International, Norsk PEN, Det internasjonale Presseinstitutt (IPI), Det europeiske senter for presse- og mediefrihet (ECPMF) samt P24 og the Initiative for Freedom of Expression fra Tyrkia, lanserte en felles uttalelse og oppfordret den tyrkiske regjeringen til å avslutte alle tiltak for å hindre ytringsfriheten.

Organisasjonene påpekte at sensur av Wikipedia er et kraftig slag mot ytringsfrihet og retten til fri informasjon, og uttalte: “Vi inviterer offentlige myndigheter til å fjerne forbudet mot alle utilgjengelige nettsteder.”
Mer informasjon på denne lenken.

Tyrkia “feirer” World Press Freedom Day i stadig mørkere omgivelser
Som “verdens største journalistfengsel” var Tyrkia igjen i fokus 3. mai. Tyrkia ble rangert som 157 blant 180 land i den globale pressefrihetsindeksen som årlig lanseres av Journalister Uten Grenser. Tyrkia er også blant landene med en “ikke fri presse” i 2019-rapporten fra New York baserte Freedom House. Tyrkia er landet med størst antall journalister i fengsel i verden. Det sitter 142 journalister i tyrkiske fengsler ifølge data fra Den tyrkiske Journalistorganisasjonen. Et flertall av disse journalistene er blitt dømt på bakgrunn av tre saker: “Organisering av statskupp,” “medlemskap i en terroristorganisasjonen” og “å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.”

Ifølge data fra tyrkiske BiaNet ble 16 av 204 journalister som var tiltalt i de tre første månedene av 2019 dømt til mer enn 50 års fengsel totalt.

Hva skjedde under de lokale valgene 2019
31. mars ble de første lokale valgene i det man i Tyrkia kaller “Den tyrkiske typen presidentstyre”, gjennomført. Valget ble historisk, både når det gjelder valgkampanjene og spesielt utviklingen etterpå. At det herskende partiet (Erdogans AKP) ikke godkjente valgresultatet, avslører den eksisterende politiske dynamikken i Tyrkia. Et annet eksempel på dette skjedde før valget 7. juni, noe som betyr at “overlevelsesproblemet” som ofte brukes av AKP som valgkampslagord, i realiteten betyr at den herskende makt må få overleve. Lederen i det konservative Nasjonalistpartiet (MHP) følte ikke engang behovet for å ignorere dette og oppsummerte situasjonen ved å si: “Gjenvalg i Istanbul er et spørsmål om overlevelse”.

Forbud mot LGBTI- aktiviteter fortsetter i Ankara til tross for rettsavgjørelse
Et debattmøte med tittelen “LGBTI Rights and Restrictions”, samt et kort filminnslag ble sensurert av myndighetene i Ankara på bakgrunn av “sosial følsomhet, generell moral, generell helse og beskyttelse av rettighetene og frihetene til andre.”

Sensur av alle LGBTI-aktiviteter som ble proklamert under unntakstilstanden ble nylig tilbakekalt av forvaltningsdomstolen. Forbudene fungerer imidlertid fortsatt. Et universitet i Ankara uttalte videre at LGBTI-arrangementer og arrangementer som skal gjennomføres innenfor samme tematikk og planlegges å bli holdt på universitetet, ikke vil bli tillatt.

Politiet angriper den 9. “pride-marsjen”
Politiet blokkerte et universitetscampus før den 9. pridemarsjen som allerede var blitt erklært forbudt av universitetsledelsen. Politiet angrep studenter som forsøkte å delta i marsjen. Ved å blande seg med studentene som hadde samlet seg for å marsjere, anholdt politiet 17 studenter og en student ble skadet i hodet med en gummikule skutt av politiet.

Tyrkisk valgråd kunngjør en “begrunnet beslutning”
Det tyrkiske valgstyret (YSK) har kunngjort årsaken til avgjørelsen om å avlyse valget av borgermester i Istanbul 16 dager etter at valget ble dømt ugyldig.  Beslutningen inneholdt ingen informasjon angående påstanden om at stemmene på Erdogans parti, Justis- og utviklingspartiet (AKP) var blitt stjålet.

Ingen forklaringer ble gitt på årsaken til at en av fire stemmer i konvoluttene ble kansellert og de andre tre ble akseptert. Det øverste valgstyrets leder, Sadi Güven, har uttalt at det ikke var noe juks med stemmesedlene selv om det, ved 754 valgurner, var personer som ledet arbeidet uten å være offentlige tjenestemenn og at det blant disse var hele 1104 AKP-medlemmer som hjalp til ved 750 av urnene.

YSK-formann Sadi Güven og tre rådsmedlemmer har lagt inn merknader om innvendinger mot beslutningen. “Innvendinger som er kommet etter at alle stemmer er avgitt, kan ikke brukes som et argument for kansellering etter at valget er gjennomført,” uttalte Güven.

Konstitusjonsdomstolen uttaler at Osman Kavala ikke er blitt utsatt for rettighetsbrudd
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avvist en søknaden fra forretningsmann Osman Kavala, som ble arrestert 1. november 2017 i forbindelse med demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul.

Kavala hadde søkt Konstitusjonsdomstolen fordi han mente at hans “rett til personlig frihet og sikkerhet” ble krenket fordi han ble offer for en ulovlig arrestasjon, samt at han kun hadde begrenset tilgang til etterforskningsdokumentene og at evalueringen av arrestasjonen hans ble gjennomført uten at han var til stede i retten. Høyesterett besluttet at det ikke var begått rettighetsbrudd i saken mot Kavala med 10 stemmer mot 5. Se også Tyrkia-nytt nr. 3-2019, nr. 9-2018 og nr. 7-2018.

Syv dømt til fengsel i Özgür Gündem-saken
I søksmålet mot den stengte avisen Özgür Gündems redaksjoner, administrerende redaktør og 20 forfattere, ble syv personer dømt til totalt over 15 års fenges for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda». Se også Tyrkia-nytt nr. 4-2019, nr. 3-2019 og nr. 9-2018.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Tyrkianytt – Nr. 4/april 2019

Fredsakademikere – rettsakene fortsetter
Antall akademikere som er blitt dømt for “å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda” ved å signere et fredsopprop, var i midten av mars oppe i 156. I høringer holdt i midten av mars ble en professor dømt til to år og seks måneders fengsel.

Ytterligere ti akademikere ble dømt til fengsel fra ett år og tre måneder og opp til to år og seks måneder senere i samme måned. Dermed nådde antallet dømte akademikere 167. I slutten av mars ble ytterligere åtte dømt og i midten av april var totalt 180 akademikere dømt til fengselsstraffer for å ha undertegnet oppropet. Ytterligere informasjon og oversikt over rettssakene finnes på denne lenken.

For første gang i disse sakene har en dommer vært uenig i en dom og har uttalt:  “For at en person skal kunne tiltales for “propaganda for en terrororganisasjon”, må organisasjonens metoder som involverer vold og trussel legitimeres, roses eller oppfordres. Ytringsfrihet gjelder ikke bare for informasjon og ideer som er velkomne, eller uttalelser som kan ignoreres fordi de kan sies å være ufarlige og ubetydelige, men det må også gjelde angrep, sjokkerende, forstyrrende eller diskriminerende ideer, noe som er et krav til mangfoldet, toleransen og åpenheten som danner grunnlaget for et demokratisk samfunn.”

Myndighetene trakasserte opposisjonskandidater før valget
Dager før lokalvalgene ble kandidater fra opposisjonspartiene kontinuerlig og målrettet truet av myndighetene, særlig av Erdoğans meningsfeller. Media som støtter myndighetene spredde negativ informasjon om kandidatene, såkalt ”tagging.” Navn, bilder og informasjon om kandidatene innhentet av regjeringen på 325 personer ble offentliggjort. Navn på slektninger av kandidatene ble også offentliggjort på en anklagende måte. Informasjon om hver enkelt kandidat ble offentliggjort når det gjaldt ulike aktiviteter, som for eksempel å besøke en slektning/venn som var blitt arrestert på grunn av ulovlig organisasjonsmedlemskap.

Özgür Gündem-eier Kemal Sancılı løslatt
Avisen Özgür Gündem eier, Kemal Sancılı, ble løslatt etter den siste høringen i saken mot avisens skribenter, forfattere og redaksjonelle styremedlemmer. Avisen ble tidligere stengt gjennom en juridisk resolusjon.

Etter frigivelsesdommen ble Sancılı sendt tilbake til fengselet da han måtte fullføre en annen fengselsdom. I forbindelse med søksmålet er avisens forfattere og redaksjonelle medlemmer, Filiz Koçali, Aslı Erdoğan, Necmiye Alpay, Ragıp Zarakolu, sjef Zana (Bilir) Kaya, administrerende redaktør İnan Kızılkaya, forfatter Eren Keskin og styremedlem Bilge Aykut,  i retten sammen med Sancılı, anklaget for å “forstyrre statens territoriale integritet”, “å gjennomføre væpnet propaganda for en terrororganisasjon ” og “etablere en ulovlig organisasjon for å begå lovbrudd.” Neste høring er planlagt til 3. juli 2019.

Freemuse: Unntakstilstanden stoppet kunstnerisk frihet i Tykia
Organisasjonen for ytringsfrihet for musikere, Freemuse, har rapportert om trykket og restriksjonene mot musikere over hele verden med tittelen “Status for kunstnerisk ytringsfrihet 2019.” Rapporten beskriver 673 episoder i 80 land i løpet av 2018, med stor vekt på Tyrkia.

Ifølge rapporten ble mer enn 30 kunstnere og kulturarbeidere arrestert i Tyrkia i fjor. Gjennom fengsling av ni artister i Tyrkia, plasserer landet seg blant de ledende, der mange artister blir rettsforfulgt og dømt til fengsel eller sensurert.  Freemuse antyder at en rekke tvilsomme lovbestemmelser brukes i mange land for å hindre kunstnere i å uttrykke seg. Som eksempler på dette viser rapporten til at fire artister ble dømt til fengsel i Tyrkia for å ha ”fornærmet presidenten” og 13 kunstnere var i retten anklaget under den såkalte antiterrorlovgivningen. 10 av de 286 tilfellene av sensur innen musikk, visuell kunst, film, teater, litteratur og dans fra 60 land foregikk i Tyrkia. Vennligst klikk her for hele rapporten.

Protestforbud
Myndighetene i Muş, hvor Folkets Demokratiske Parti (HDP) protesterte mot de lokale valgresultatene, forbød alle møter, demonstrasjoner og pressemeldinger i femten dager etter valget. Beslutningen ble basert på “potensielt provoserende protester” og “potensiell konflikt med den offentlige orden”. I Iddır, hvor HDP vant lokalvalget i henhold til uoffisielle resultater, ble det kunngjort et 15 dagers protestforbud.

Human Rights Watch: “Retten til en rettferdig rettssak er under press”
Human Rights Watch har undersøkt rettssakene som er igangsatt mot 168 advokater i Tyrkia de siste tre årene og har lansert en rapport med tittelen “Advokater og retten til forsvar er under press i Tyrkia.” Rapporten avslører at rettsmyndighetene trakk forbindelser mellom advokatene og deres klienters forbrytelser, og rettsforfulgte advokatene gjennom etterforskning, samt vilkårlige fengslinger og arrestasjoner.

HRW-direktør for Europa og Midt-Østen Hugh Williamson uttalte at erfaringene med Tyrkia avslører alvorlighetsgraden i situasjonen i dagens tyrkiske rettssystem og uttalt at denne situasjonen må bekymre alle – både i Tyrkia og i det internasjonale samfunnet. Man kan lese hele rapporten på denne lenken.

Den ”kriminelle” (!?) Ayşe Çelik er igjen i fengsel!
Konstitusjonsdomstolen fant ikke tid til å gjennomgå Ayse Celiks søknad i tide, suspensjonsperioden for straffefullføring ble avsluttet, og Ayse Celik er derfor blitt fengslet igjen. Ayşe Çelik ble dømt for å si “Barn dør, ikke vær stille” på et TV-show. Hun ble anklaget for «å utføre propaganda for en terrororganisasjon». 38 andre rettighetsforkjempere fra Istanbul, Ankara og Izmir erklærte at de skrev under på Ayşe Çeliks uttalelser, men bare Ayşe Çelik ble dømt og fengslet.

Dommen var basert på følgende spørsmål: “Det er åpenbart at PKK står bak volden, hvorfor nevnte du ikke det?” Hun ble altså ikke dømt for sine uttalelser, men for det hun ikke hadde sagt. Hennes dom ble suspendert to ganger fordi hun nettopp hadde fått barn. Men hennes søknad til Konstitusjonsdomstolen ble ikke vurdert i tide før suspensjonsperioden var avsluttet. Derfor måtte Ayşe Çelik i fengsel igjen, og hun måtte forlate sin halvannet år gamle datter.

Ayşe Çelik er faktisk fengslet på våre vegne. Fordi det var “fred” som var tiltalt gjennom Ayşe Çelik, og ytringsfriheten ble krenket. Ingen av oss er frie mens hun er i fengsel og borte fra datteren sin. Vi oppfordrer forfatningsdomstolen til å gjennomgå og avgjøre Ayşe Çeliks søknad. Les støtteuttalelsen på denne lenken (engelsk tekst følger etter den tyrkiske).

Retssaker mot 17 “ulydige sivile” som støtter fredsakademikerne
Rettssaker mot 17 personer er blitt gjennomført, inklusive talsperson Şanar Yurdatapan i “Initiative for Freedom of Expression. Disse 17 hadde uttalt at de støttet fredsakademikerne. Høringsplanen for de “ulydige sivile”, som er anklaget og der myndighetene krever fengsel på opptil fem år for “å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda” finner du på denne lenken.

Tyrkia er rangert som nr. 157 i Journalister uten grensers oversikt over pressefrihet
Journalister uten grenser (RSF) lanserte nylig sin årlige World Press Freedom Index, og Tyrkia ble rangert som nr. 157 blant 180 land ( nr. 1 = størst pressefrihet), samme rangering som i fjor. “Rettssikkerhet er kun et svakt minne i “Det nye Tyrkia” der presidentens myndighet er overordnet alt. Tyrkia er verdens største fengsel for profesjonelle journalister. Å tilbringe mer enn ett år i varetekt før rettssaken starter er nå den nye normen, og lange fengselsstraffer er vanlige, i noen tilfeller livsvarig fengsel uten mulighet for løslatelse,” står det i rapporten. Les hele rapporten på denne lenken.

Høring i saken mot Özgür Gündems stedfortredende redaktører Fincancı, Önderoğlu og Nesin
Den tiende høringen i søksmålet mot Tyrkias menneskerettighetsstiftelse (TIHV) ved styreformann Prof. Dr. Şebnem Korur Fincancı, Reportere Uten Grensers (RSF) Tyrkia- representant Erol Önderoğlu og forfatter Ahmet Nesin, tiltalt for “å gjennomføre propaganda for en terroristorganisasjon” gjennom deltagelse i aksjonen der de gikk inn som “stedfortredende redaktører” for avisen Özgür Gündem, ble nylig avholdt i Istanbul.

I sin forsvarstale under høringen uttalte Önderoğlu: “Dette søksmålet er et eksempel på presset mot menneskerettighetsforkjempere og journalister i Tyrkia, som har blitt svært omfattende. Et demokratisk samfunn kan ikke eksistere uten at mediene produserer arbeid uten å bli presset,” sa Önderoğlu videre. Neste høring av saken er planlagt 17. juli 2019. Les hele talen til Önderoğlu på denne lenken og styremedlem Ingeborg Sennesets rapport fra hele rettsaken her.

Konstitusjonsdomstolen: “Samtaler om ikkevoldelige møter kan ikke straffes”
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har nå uttalt at en forbudt kunngjøring fra arrangørene av en demonstrasjon som ble arrangert i Ankara i 2015, var et brudd på retten til møter og demonstrasjoner. I uttalelsen ble det understreket at invitasjoner til ikke-voldelige møter ikke kan forbys.

Radiokanal straffet for å bruke ordet “Kurdistan”
Radio- og TV-bransjens øverste råd (RTÜK) har straffet kanalen Tele1 med en bot på to prosent av sitt reklameoverskudd og midlertidig stenging av sendinger to ganger. Grunnen til dette er at de har ha sendt en tale av formannen i People’s Democratic Party (HDP) – Sezai Temelli – som inkluderte ordet “Kurdistan” i talen. Straffen var basert på bestemmelsen om at publikasjoner og sendinger “ikke kan være imot eksistensen og uavhengigheten til Tyrkias regjering, og prinsippene og reformasjonene til Atatürk”, slik de er definert i artikkel 8 i loven.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

«Velkommen til Kafkas hus»

Erol Önderoğlu, and Şebnem Korur Fincancı, after trial hearing on15 April 2019. Photo: Ingeborg Senneset / Norsk PEN

Det er varmt og klamt i salen, enda så moderne bygget er. Sal nummer 13 i etasje fem av ingen aning. Hvis noen husker den ekle scenen fra Matrix hvor man ser endeløse rekker av kokonger, er dette domstolversjonen. Rettssal på rettssal på rettssal fyller Europas største rettsbygning. Utsiden minner mest om en forvokst flyplass. Bare uten flytårn eller fremtidsutsikter.

Av Ingeborg Sennerset, retssaksobservatør for Norsk PEN i Tyrkia.

Vi er tre som har presset oss sammen på to stoler. Den norske ambassadens utsendte, en menneskerettaktivist som tolker for oss og jeg. Domstolen kunne valgt en større sal, men det ville betydd mer plass for Erol Onderoglu og hans medtiltaltes støttespillere. Det er mer behagelig at de aller fleste må vente ute på gangen.

Noen meter foran meg står Tora Pekin, en av forsvarsadvokatene fra sist gang jeg var her som observatør, under Cumhuriyet-saken. Der var 14 journalister og ansatte i en av de få gjenværende regimekritiske avisene i Tyrkia dømt til åtte års fengsel for angivelig «støtte til terrorgrupper». En dom som ble fordømt som et angrep på uavhengig journalistikk.

Mange tusen av Tora Pekins advokatkolleger har enten mistet jobben eller flyktet landet. Han står der fremme og samler papirene sine for nok en rettssak.

De fire dommerne sitter et par meter over oss andre. Det er greit i den store salen under fengselet hvor avstandene er mer som en fotballbane og man gjerne vil se dem som skal dømme, men på disse få kvadratmeterne føles det mer som kan falle over oss. Tre av dem kunne uten problemer løst ungdomsbillett.

På samme måte som advokater, lærere og andre akademikere, er dommere blitt avsatt over en lav sko. Høyt utdannede mennesker måtte selge sitroner på gata. Da domstolene ikke kan stå tomme gitt de mange rettergangene, er de fylt med nyansatte som er knapt ferdige med studiene.

Erol står foran dem for endelig å få holde sin forsvarstale. Han tordner løs, han har ventet 30 lange måneder på dette. Det eneste tyrkiske ordet jeg forstår, er «terrorpropaganda». Resten hvisker tolken meg fortløpende.

«Jeg har skrevet mer enn 10.000 artikler, ingen kan jeg dømmes for.» «Å være redaktør i solidaritet i én dag er ikke en forbrytelse.» «Jeg tror ikke dere er veldig velinformerte om menneskerettigheter.» «Er det det rettferdig at vi er on trial for den ellevte eller tolvte gangen?» «Vi har til nå gitt 2,5 år av livene våre. Hvor mye lenger?»

Etter side seks avslutter Erol sin forsvarstale med å kreve straffrihet, for han har ikke gjort noe galt. Han ber dommerne om at tiltalen frafalles. Men Erol kan først som sist legge en stein til i haugen av utsettelser, uthalelser og mental tortur, for dommerne vil ikke gi ham svar før 17. juli.

Livet er fortsatt i varetekt. Imens kan enhver som ønsker å ytre seg fritt måtte tenke over spørsmålet om det er verdt friheten.

Først da vi reiser oss fra den klamme tilhørerbenken legger jeg merke til det store, svart- og gullfargede bilde av Ataturk som henger bak dommerne som en Gud og ser ned på oss. Under står det noe i caps lock.

Selv om retten er hevet og alle nå snakker med vanlig stemme igjen, hvisker tolken når hun oversetter ordene:

«Rettferdighet er fundamentalt»

Artikkelen er hentet fra Ingeborgs Facebook, med forfatterens tillatelse.

13. mars: Turkey after the 2016 coup attempt

Tid: 13. mars kl 14-18.00
Sted: Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo

The European Court of Human Rights (ECHR) has rejected over 25,000 cases following the 2016 coup attempt. The rejections are justified by the ECHR requirements that national remedies must be exhausted for cases to be appealed to the court.

The Rule of Law in Turkey today has been severely eroded. Lawyers, judges, prosecutors and journalists have in great numbers been dismissed, silenced and prosecuted. Many of them have been detained and sentenced to jail varying from 6 to 15 years.

Can the ECHR be an efficient institution for the pending cases triggered by the coup attempt?

PROGRAM
Part 1: The Purge – Inside Erdogan`s New Turkey
Nilas Johnsen, journalist for the newspaper VG and author of the recent published book “Erdogan: Tyrkias Nye Sultan”

Part 2: The myth of domestic legal remedy for judges, lawyers and journalists
Rona Aktas, former judge from Turkey presently in Belgium
Caroline Stockford, Turkey Advocacy Coordinator for the Vienna-based International Press Institute (IPI)
– Two representatives from Arrested Lawyers Initiative
Tony Fischer, Chair of the Human Rights Committee at the Law Society

Part 3: The role of the European Court of Human Rights
Erik Møse, Norway’s former judge of ECHR
Arnfinn Bårdsen, Norway’s present judge of ECHR

The seminar is open and free of charge.

Arrangører: Norsk PEN, Dommerforeningen, ICJ Norge, Juristforbundet, Advokatforeningen og Politijuristene.

15. februar: Får han sjå verda igjen?

Dato: 15.02.2019
Tid: 17.00 – 17.45
Stad: Alver, Litteraturhuset Bergen
Pris: Gratis

ENDRING I ARRANGEMENTET:

Yasemin Çongar har dessverre måtte avlyse. VG-journalist Nilas Johnsen, som er aktuell med boka Erdogan: Tyrkias nye sultan, steppar inn for Congar for å samtale med Jørgen Lorentzen om Tyrkia, Ahmet Altan, og si nye bok. Samtalen blir på norsk.

Som alle opposisjonelle i Tyrkia gjekk Ahmet Altan alltid til sengs i redsel for at at det skulle ringe på døra ved daggry.

Ein morgon i 2016 gjorde det det. Sidan har den kjende forfattaren og journalisten vore i fengsel, urettmessig dømt på livstid for å deltatt i kuppforsøket i Tyrkia i 2016. No kjem hans siste bok, skriven i fengsel, Eg kjem aldri til å sjå verda igjen, på norsk. Altan, som sjølv er invitert til festivalen, blir representert av hans ven og omsettar til engelsk, Yasemin Çongar. Ho møter tyrkiakjennar og direktør i Heddastiftelsen Jørgen Lorentzen til samtale.

«They may have the power to imprison me, but no one has the power to keep me in prison. I am a writer.»

I samarbeid med LittfestBergen og Forleggerforeningen/Samlaget.

Samtalen vil vere på engelsk.

Gratis

ERDOĞANS SOVENDE TERRORISTER

Tyrkiske domstoler bryter systematisk og regelmessig journalisters rett til å få en rettferdig rettssak. Dette framgår av et prosjekt med observasjoner av rettssaker utført av Tyrkia-baserte Media and Law Studies Association (MLSA) og International Press Institute (IPI) – et globalt nettverk av redaktører, medier og journalister som kjemper for pressefrihet.

Dette var temaet for en konferanse med tittelen Turkey: The Myth of Domestic Legal Remedy for Journalists som ble arrangert av IPI i Europaparlamentet i Brüssel den 29. januar. Panelet hadde fire innledere:

Şerife Ceren Uysal, advokat og fakultetsmedlem ved Ludwig Boltzmann Institute of Human Rights, Wien
Veysel Ok, menneskerettsadvokat og stifter av Media Law Studies Association (MLSA)
Ahmet Insel, professor og tidligere fakultetsmedlem ved Galatasaray-universitetet samt ved Sorbonne, og spaltist i Cumhuriyet
Mehveş Evin, journalist i Artı Gerçek

SYSTEMATISKE OBSERVASJONER
MLSA og IPI har observert 90 rettssaker over en periode på seks måneder, fra juli til desember 2018, i ti forskjellige provinser i Tyrkia. De aller fleste av de tiltalte var journalister, men også advokater, akademikere og kunstnere satt på tiltalebenken. 72 prosent av anklagene dreide seg om angivelige terrorhandlinger, mens resten i all hovedsak var relatert til påståtte ærekrenkelser. Observasjonene viser utvetydig at tyrkiske domstoler ikke respekterer grunnleggende forutsetninger knyttet til tiltaltes rettigheter som er garantert i tyrkisk forfatningslov, samt Europakonvensjonen om menneskerettigheter (EVRM) og vedtak fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Noen viktige og sentrale funn fra rettsobservasjonene:

i) I 34 prosent av rettssakene ble de anklagede fratatt retten til å være fysisk tilstede i rettssalen. Isteden måtte de fra sin fengselscelle benytte en videokonferanseløsning kalt SEGBIS som i noen tilfeller ikke fungerte i det hele tatt, slik at de ikke fikk med seg noe som helst av det som foregikk i rettssalen.

ii) 27 enkeltsaker ble ført for retten uten at de tiltalte fikk være tilstede. Over halvparten av de tiltalte hadde da tilbrakt mer enn ett år i varetekt før selve rettssaken. Denne typen varetektsfengsling bryter klart med tyrkisk lov og har blitt fordømt av EMD. Videre viste observasjonene at domstolene gjentatte ganger unnlot å følge pålegg nedfelt i tyrkisk lov som forbyr å holde tiltalte personer fengslet under selve rettssaken.

iii) I 41 prosent av sakene overprøvde myndighetene rettsvesenets prosedyrer og foretok endringer i panelet av dommere som egentlig var tildelt saken. Dette bryter med lovens prinsipp om krav til domstolenes uavhengighet og upartiskhet.

iv) I 45 prosent av tilfellene fikk ikke tiltalte føre samtaler med sin forsvarer på tomannshånd, slik loven uttrykkelig sier. Dette innebærer at aktoratets representanter forble i rettssalen under drøftelser mellom tiltalte og forsvarer.

v) I 36 prosent av rettssakene var de tiltalte påført håndjern, noe som også er i strid med tyrkisk lov.

vi) De fleste høringene ble forsinket, i noen tilfeller i flere timer, og rettsmøtene ble ofte negativt påvirket av endeløse tekniske problemer og elementære feil på kommunikasjonsutstyr.

SYSTEMATISK FORFØLGELSE OG FALSKE ANKLAGER
Funnene i undersøkelsen frambringer også dype bekymringer hva angår kvaliteten på bevisene som brukes til å rettsforfølge journalister i Tyrkia. I 77 prosent av sakene var grunnlaget for anklagene at de hadde produsert helt alminnelig nyhetsstoff som i et demokratisk samfunn ville bli regnet som en selvsagt del av en journalists jobb og virke: Nyhetsreportasjer, intervjuer, spalter, kommentarer og referater fra samtaler med kilder. Alt dette ble isteden brukt som bevis for å rettferdiggjøre fortsatt varetektsfengsling. I de resterende tilfellene besto ”bevisene” hovedsakelig av anonyme vitnesbyrd eller opptak som visstnok påviste at de tiltalte hadde deltatt i illegale pressemøter eller demonstrasjoner. Aktoratet fabrikkerer anklager som de tiltalte ikke har noen som helt mulighet til å forsvare seg mot, da de ikke aner hvem som har kommet med påstandene eller om de i det hele tatt er framsatt.

I skrivende stund er 155 journalister bak lås og slå i Tyrkia. Etter kuppforsøket i juli 2016 eskalerte en allerede pågående nedbrytning av ytringsfriheten og pressefriheten i landet. Til tross for at unntakstilstanden ble opphevet i juli 2018 er Tyrkia ikke i nærheten av å framstå som et land med grunnleggende rettigheter for journalistikk og en fri presse. Det er omverdenens plikt å påpeke dette i alle relevante fora – høyt, tydelig og hyppig.

YDMYKELSER
Observasjonene viser at Tyrkias journalister ikke bare blir straffet og fengslet for sitt arbeid på bakgrunn av helt grunnløse anklager, men at de også blir nektet grunnleggende rettigheter som de ifølge landets egne lover har krav på i denne typen straffesaker. Dommerne er ofte helt nyutdannede unge jurister på 23-24 år som iskaldt bruker denne typen rettssaker som redskap for å fremme sin egen karriere. Jo flere ”terroristjournalister” de kan fengsle, jo høyere stiger deres anseelse i det regjeringstro rettsapparatet, og veien ligger dermed åpen for forfremmelse og velstand. Det er ydmykende for fredelige, opplyste og seriøst tenkende mennesker som bare har utført sin simple plikt som journalister å bli behandlet som dubiøs forfatningsfiende av en ung jypling i dommerkappe. Tyrkiske domstoler motarbeider målbevisst landets journalister og setter hele yrkesgruppen under et umenneskelig press. Det er derfor på høy tid at EMD fokuserer enda sterkere på alle de sakene som kontinuerlig dukker opp i Tyrkia. Man kan ikke la dumhet og inkompetanse ruinere et så viktig land uten å kjempe imot med nebb og klør.

EN ANNONSERT NORMALISERING
IPIs undersøkelse av ytringsfrihetsrelaterte tyrkiske rettssaker fant sted på et avgjørende tidspunkt. For det første hadde regjeringen akkurat da annonsert en normalisering og gjeninnføring av demokratiske standarder etter unntakstilstanden og den markante forverringen av pressefriheten som fulgte kuppforsøket i juli 2016. Mange hadde håpet at spesielt de lange, vilkårlige varetektsfengslingene i forkant av rettssakene skulle opphøre, men de tok helt feil. Dette har bare fortsatt med full styrke. Istedenfor en unntakstilstand har man innført lover, forordninger og praksiser som en erstatning for det betente ordet unntakstilstand, men det viser seg at disse nye lovene i praksis gjør at landet fungerer på samme måte som under unntakstilstanden.

I løpet av flere møter med representanter for regjeringen har IPI blitt fortalt at den nasjonale sikkerhetssituasjonen fortsatt er så farlig at disse restriksjonene overfor mediene er helt nødvendige og dermed rettferdiggjør de tiltakene som er satt inn fra myndighetenes side. Selv om IPI anerkjenner at Tyrkia har sikkerhetsmessige problemer de må beskytte seg mot, framhever organisasjonen at mange tiltak framstår som fullstendig overdrevne. Som for eksempel fengslingen av over 150 journalister og kriminelle, samt krasse beskyldninger og heftige prosesser mot flere hundre andre, eller det å umuliggjøre deres vanlige arbeidsoppgaver som journalister. Den  nærmest komplette kontrollen over 90 prosent av landets medier som Erdoğans regjering har skaffet seg kan ikke rettferdiggjøres av såkalte krav til sikkerhetsforordninger mot potensielle terrorangrep. Disse innskjerpingene representerer et særdeles alvorlig brudd med internasjonale standarder for pressefrihet som Tyrkia selv har ratifisert.

I tillegg til det store antallet journalister som har mistet jobbene sine i kjølvannet av unntakstilstanden, hvor det ble framsatt grove anklager mot mer enn 200 medier, kan en rekke journalister som IPI har snakket med fortelle at de daglig opplever en konstant følelse av sensur og derigjennom selvsensur med det til følge at de ikke kan utføre sitt helt alminnelige arbeid som nyhetsformidlere – de er ikke lenger journalister, men nikkedukker. De regjeringstro 90 prosent av mediene produserer en konstant strøm av insinuasjoner og anklager mot de få uavhengige mediene som er igjen. Det foregår en mistenkeliggjøring uten sidestykke i det moderne Tyrkias historie.

REFORM ACTION GROUP
I et landskap hvor både sivilsamfunnet, internasjonale standarder for pressefrihet og diplomatiske kanaler har mislyktes i å innlede en konstruktiv dialog med den tyrkiske regjeringen, som ville kunne lede til en seriøs reformprosess med formål å gjeninnføre demokratiske standarder i landet, er det i utgangspunktet et glimt av håp i det å erfare at Tyrkia har revitalisert et utvalg på ministernivå kalt Reform Action Group, som i sin tid ble stiftet for å tilpasse det tyrkiske samfunnet til en europeisk standard med formål EU-medlemskap. Men dette arbeidet går ekstremt langsomt framover, og er dessuten preget av et totalt fravær av transparens – man får ikke vite noe om hva som foregår der bortsett fra vage og uforpliktende uttalelser fra intetsigenhetens øverste hylle – og opposisjonen er helt utestengt fra å få være med. Så selv om initiativet i utgangspunktet høres fint ut, er det foreløpig svært lite som kommer ut av det annet enn et spill for galleriet. Så lenge Tyrkia ikke klarer å signalisere til omverdenen at de mener alvor med å gjennomføre reformer som plasserer landet innenfor grenseverdiene av internasjonale standarder for et demokratisk rettssystem, og at domstolene kan operere i henhold til landets eksisterende lovverk, uavhengig av hvilke partier som måtte sitte i regjering, vil et initiativ som Reform Action Group  kun framstå som betydningsløs fasadepynt myntet på internasjonale observatører og utenlandsk diplomati. Kort sagt: Fraværet av konkrete resultater og framskritt gir oss et klart inntrykk av at en politisk vilje til å slakke på jerngrepet rundt den uavhengige pressen ikke eksisterer.

LOKALVALGET I MARS 2019
Opposisjonelle partier og sivilsamfunnet er overbevist om at det kommende lokalvalget i mars 2019 vil bli en lakmustest for hvor sterkt Erdoğans AKP egentlig står i disse tider. Selv om det er et nærmest totalt fravær av alternative stemmer utenfor regjeringspartiet som får drive valgkampanje i medier av en viss størrelse, håper mange likevel at dette valget skal vise at flere og flere vanlige tyrkere begynner å så alvorlig tvil om Erdoğans evne til å løse den økonomiske krisen landet går stadig dypere inn i.

Fordi uavhengig journalistikk er nærmest fraværende i Tyrkia, vil IPI fortsette sitt arbeid med å støtte opp om det lille som er igjen, gjennom ulike former for kampanjer, mobiliseringer og informasjonsarbeid. IPI står i nær dialog med Europarådet, og er gjennom mange ulike kanaler en pådriver for at tyrkiske journalister i fangenskap skal få rettferdige rettssaker og bli satt fri fra fengslene. De sitter i dag innesperret fordi de har publisert ganske alminnelig journalistisk arbeid, og dette er en rettsstat uverdig.

SOVENDE TERRORISTER OG KAMPEN MOT LØKBANDEN
Erdoğan går nå så langt som til å si offentlig at han vil finne fram til og arrestere det han kaller ”sovende terrorister”. Dette uttrykket omfatter mennesker som leser aviser og magasiner som er kritiske til hans regime og som følger suspekte individer og grupper på sosiale medier. En slik paranoid tankegang kan bare føre ett sted, og det er til nasjonens undergang. Alle opplyste og intelligente mennesker emigrerer så sant de har mulighet. Det siste er at han nå også går til angrep på noe så grunnleggende som landets bønder – han kaller dem ”løkbanden” – og sier at de presser opp prisene på vitale råvarer og næringsmidler. Dette er en bevisst taktikk for å plassere skylden for den kraftige inflasjonen – som ligger på rundt 30 % årlig – hos andre enn den sittende regjeringen. Men når verdien av landets valuta er halvert på tre år sier det seg selv at all import av for eksempel landbruksmaskiner, kunstgjødsel og plantevernmidler blir dobbelt så dyr. Og skylden for dette verdifallet i valutaen ligger hos regjeringen og dens stormannsgale politikk. Man må huske at Tyrkia er et land som er helt avhengig av omverdenen for å kunne eksistere. De har ikke naturressurser som er store nok til at de kan vise fingeren til Europa og etablere sin egen øde øy. Økonomien er allerede sørgelig skakkjørt, og de er avhengige av å ha et noenlunde ryddig forhold til EU, ikke minst som handelspartner, for å kunne overleve. I dette punktet ligger det en håpsdimensjon: Vi kan ikke gi opp Tyrkia, og de kan ikke gi opp oss.

Øivind Hånes, Norsk PENs Tyrkiagruppe

Oslo, 4. februar 2019