Tyrkianytt fra Norsk PEN - Nr. 3/mars 2019

From left: Ahmet Nesin, Şebnem Korur Fincancı, Erol Önderoğlu.

26 ytringsfrihetsorganisasjoner ber om at gjesteredaktørene i avisa Özgür Gündem frifinnes
I en felles pressemelding sent ut av International Press Institute 12. april, ber Norsk PEN og 25 andre internasjonale ytringsfrihetsorganisasjoner om frifinnelse av journalistene Erol Önderoğlu og Ahmet Nesin, og leder av Human Rights Foundation Şebnem Korur Fincancı. De tre er bl.a. anklaget for å formidle terroristpropaganda og risikerer fengselsstraffer opp til 14 år. Neste høring i saken er mandag 15. april, Norsk PEN vil være til stede i rettssalen.

«Vi står sammen mot forsøket på å usynliggjøre det sivile samfunnet»
Flere menneskerettighetsorganisasjoner organiserte et felles pressemøte vedrørende anklagene og påstandene mot Osman Kavala og 15 representanter for frivillige organisasjoner i forbindelse med opptøyene i Geziparken i 2013. I den felles pressemeldingen, opplest av Amnesty Internationals Tyrkia-direktør Ruhat Sena Akşener, ble det bedt om en slutt på kriminaliseringen av det sivile samfunnet, samt presset i form av grunnløse anklager som «forsøk på å styrte regjeringen.» Presseuttalelsen sa også at rettighetsforkjemperne vil bli støttet når det gjelder alle angrep de blir utsatt for.

Det ble videre uttalt at rettssakene som er innledet mot rettighetsforkjemperne blir brukt for å kneble dem, og det ble understreket at regjeringen er ansvarlig for å beskytte alle borgeres rettigheter, inklusive retten til å holde fredelige møter, samt retten til ytringsfrihet. Organisasjonene som undertegnet teksten med overskriften «Vi står sammen mot forsøket på å utradere det sivile samfunnet» er: Sivile rettighetsforsvarere, Overvåkingsforening for likeverdige rettigheter, Forening for Rettighetsinitiativ, Sannferdighetens minnesenter, Menneskerettighetsforeningen, Journalister uten grenser, Menneskerettighetsstiftelsen i Tyrkia, Amnesty International og Citizenship Association.

19 rettighetsorganisasjoner, inkludert advokatforeningene i Ankara, Izmir og Diyarbakır, utarbeidet en felles erklæring om Gezi Park-saken og ber om omgående løslatelse av Osman Kavala og Yiğit Aksakoğlu. I erklæringen står det at det ikke finnes noen rimelig forklaring på hvorfor rettighetsforkjemperne forblir arrestert, og at det er en uforklarlig situasjon med hensyn til internasjonale lovstandarder.

For første gang ble en “fredsakademiker” frifunnet
Fem akademikere som var tiltalt for å ha underskrevet oppropet «Vi vil ikke delta i denne kriminaliteten», ble dømt for «å ha utført ulovlig organisasjonspropaganda”. Under rettsaken i Istanbul ble disse dømt til ett år og tre måneders fengsel hver. En meddommer sendte så inn en protest mot domstolens enstemmige avgjørelse og uttalte at akademikerne måtte bli frikjent. Dette var den første merknaden om en frifinnelse fra en meddommer i denne saken. Offentliggjøring av dommen ble derfor utsatt.

151 av de 486 akademikere som støttet oppropet er nå blitt dømt. Du kan finne dataene som er sammensatt av akademikere for fred på https://goo.gl/KGktHa.

Cumhuriyet-saken tatt opp i appellretten
Det er blitt framlagt innvendinger mot en resolusjon utstedt av Istanbuls sivilrett i forbindelse med Cumhuriyet-saken. Resolusjonen understreket at “dommene er klart mot loven og må derfor reverseres”. Uttalelsen sier videre at appellretten plikter å akseptere at de som mottar dommer på mindre enn fem års fengsel har rett til å anke og derfor må iverksettelse av dommene utsettes. Brevet ber videre om at en sak meldes til Forfatningsdomstolen slik at paragrafen som hindrer de som mottar fengselsstraff under fem år fra å anke blir fjernet, og at saken utsettes til det foreligger en ny resolusjon fra Forfatningsdomstolen.

I det 208 sider lange appellbrevet, underskrevet av syv advokater, ble søksmålet hevdet å være til stor skade for presse- og informasjonsfrihet, og at en kompensasjon er svært vanskelig. Dersom dommen blir stående vil fri journalistvirksomhet i Tyrkia være kontrollert av rettsvesenet. Brevet sa videre at «det er mot den personlige frihet og sikkerhet at noen dommer med fengselsstraff som konsekvens er åpne for appell, mens andre dommer ikke er det” og at “dette vil være i konflikt med retten til å anke og med likestilling”.

Om å fornærme Erdoğan
En straffedomstol i Diyarbakır har dømt en av HDPs formenn, Figen Yüksekdağ, til ett år og seks måneders fengsel for å ha «fornærmet presidenten». Yüksekdağ ble arrestert da saken mot flere HDP-medlemmer startet i november 2016 og var tiltalt på bakgrunn av sine uttalelser mens hun var i varetekt. I uttalelsene hadde Yüksekdağ sagt at Erdoğan har en «politisk fortid med mange uklarheter”. Yüksekdağ er fortsatt arrestert.

Adnan Karataş, som var løslatt på prøve på grunn av sine innlegg i sosiale medier  under Gezi Park-demonstrasjonene i 2013, ble også dømt for å ha «fornærmet Erdoğan.» Karataş var på det tidspunktet under 18 år og ble derfor dømt til 5800 tyrkiske lira (ca. 10 000 kroner) i bot.

Brukere av sosiale medier i retten
I Diyarbakır er Aziz Turay som var tiltalt på grunn av to fotografier han likte på Facebook for fire og fem år siden, blitt dømt til ett år og syv måneders fengsel for  «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon».

En rett i Istanbul dømte en Facebook-bruker til over tre års fengsel på bakgrunn av såkalt «ulovlig organisasjonspropaganda» samt til to og et halvt års fengsel for å ha «fornærmet presidenten».  Vedkommende ble stoppet av politiet i en rutinekontroll i Istanbul i januar 2018. Hans Facebook-konto ble deretter undersøkt av politiet hvorpå han ble etterforsket.

I Ankara har statsadvokatens kontor utarbeidet en anklage mot en pensjonert lærer fordi han angivelig skal ha fornærmet presidenten i syv forskjellige Facebook-innlegg, inklusive tegneserier, bilder og kommentarer. Påtalemyndighetene igangsatte ytterligere etterforskning av den pensjonerte læreren for å ha “vanæret offentligheten”, for å ha “vanæret religiøse verdier” og for å ha «fornærmet statsansatte”.

Gezi Park-saken: Anklagene “akseptert”, første høring 24. juni
Tiltaler var tatt ut mot 16 personer, blant annet forretningsmannen Osman Kavala som har vært arrestert i 15 måneder, journalisten Can Dündar og skuespiller Mehmet Ali Alabora.  Den første høringen av saken vil bli avholdt 24. juni. Anklagene viser til den globale sosiale protestbevegelsen «Occupy» som ble startet i forbindelse med den globale, økonomiske krisen i 2008-2012.

Anklageren hevder at Gezi Park-demonstrasjonene ble planlagt med støtte fra en organisasjon som heter OTPOR (MOTSTAND), og brukte modellen til “sivilt opprør” fra Gene Sharp, en av initiativtagerne til Occupy-bevegelsen. OTPOR er en ungdomsorganisasjon i Serbia som gjennomførte fredelige protester mot Slobodan Milošević-regimet i årene 1998 til 2004 og er et av elementene i den sosiale bevegelsen som førte til Slobodan Milosevićs fall.

Anklageren hevdet at grunnlaget for Gezi Park-protestene ble lagt i 2011 og at de ble planlagt arrangert i mai 2013.  Da protestene ble beskrevet som et forsøk, ble de 16 rettighetsforkjemperne anklaget for å være «påvirkere» og for å benytte metoden «sivilt opprør». Anklagen forsøkte videre å vise til paralleller mellom Gezi Park-protestene og handlingsplanen som er nevnt i boken «Fra diktatur til demokrati», skrevet av Sharp.

Myndighetene straffer dommer som frikjendte saksøkt som hadde «fornærmet Erdoğan»
Dommer- og anklagemyndigheten (HSK) har utstedt straffen “relokalisering” til dommer Aydın Başar, som frifant en person som var tiltalt for å ha «fornærmet presidenten». Ifølge HSK-koden er relokalisering den nest strengeste straffen etter en oppsigelse fra dommeryrket.

Da han var dommer utstedte Başar en frifinnelse for en saksøkt som hadde delt et dikt på Facebook, et dikt han ikke hadde skrevet selv. Erdoğans advokater sendte inn en anklage mot Başar på bakgrunn av frifinnelsen. Etter klagen startet HSK i 2016 en etterforskning av Başar. Den 25-årige dommeren ble dømt til relokalisering og måtte utføre sin dommerplikt i eksil i Zonguldak og senere i Erzurum.

HSKs etterforskningen av Başar er nå avsluttet.  Et av medlemmene av HSK som utstedte dommen stemte for avskjedigelse, tre stemte for relokalisering og to for reprimande. Başars protest mot dommen ble avvist av HSKs generalforsamling og dommen er derfor endelig.

Dagsavisen Yeni Yaşam fjernet fra utsalgssteder
Dagsavisen Yeni Yaşams utgave 15. februar ble beordret fjernet fra alle utsalgssteder på grunn av nyheten om at parlamentsmedlemmer fra Det demokratiske folkepartiet (MPP) demonstrerte til støtte for sin sultestreikende kollega, Leyla Güven.

Dommen anklaget avisen på bakgrunn av nyheten med overskriften «100 dager med motstand”, og et oppslag med tittelen «De marsjerer for mer solfylte dager”.  Det ble videre hevdet at avisen legitimerer PKKs handlinger der de angivelig benyttet vold og trusler, inklusive bilder og kommentarer der de lovpriser den illegale organisasjonen.

Journalist sparket etter å ha invitert borgermesterkandidat til et TV-show
Det republikanske folkepartiets (CHP) borgmesterkandidat, Alper Taş, ble invitert til et TV-show på TV5. Etter at Taş hadde uttalt seg om rettighetene til LGBT-aktivister under showet, ble showet fjernet fra kringkastingens program og verten for showet, journalisten Çağlar Cilara, ble oppsagt fra kanalen.

I sine uttalelser sa Taş blant annet at «han vil følge med på de beslutninger og saker som LGBT-aktivister omtaler i sine egne fora”, og kanalen TV5 ble kontrollert av regjeringsvennlige medier. Cilara uttalte seg også om saken på  sosiale medier: «TV5-eventyret er også over. Journalister i Tyrkia sitter fast i politisk polarisering, kamp og uro. Jeg stiller spørsmål, jeg rapporterer nyheter, og jeg har laget over 3 000 programmer i løpet av åtte år. Ikke vær bekymret, jeg skal fortsette å stille spørsmål”.

HDP-plakater fjernet i Siirt
De lokale myndighetene i Siirt har utstedt et forbud mot plakater fra Folkets Demokratiske parti (HDP) med slagordet “frihet starter med egen administrasjon». Myndighetene beordret at alle partiplakater, brosjyrer og bannere som bærer slagordet skal beslaglegges, og igangsatte en etterforskning på bakgrunn av at partiet angivelig drev med “propaganda for en terroristorganisasjon». Plakater og bannere på boards i Siirt ble fjernet av politiet.

Dokumentarfilmen “Sitronkaffe» forbudt
Et tyrkisk universitet tillot ikke visning av dokumentaren “Sitronkaffe» av Medet Dilek på 8.mars. Dokumentaren skildrer sexarbeidere, og tillatelse til visningen ble nektet på grunn av innholdet.  Medet Dilek er tidligere blitt etterforsket for å ha «fornærmet Atatürk» og for å ha «oppfordret til kriminalitet» på bakgrunn av innholdet i dokumentarfilmen «Stone Buttons» som handler om et folkelig opprør i Koçgiri.

Ferhat Tunç: “Jeg vil arbeide fra utlandet en stund”
Musikeren Ferhat Tunç gjorde oppmerksom på en fengselsstraff og andre søksmål rettet mot ham da han uttalte: «Jeg vil fortsette å tenke, snakke og produsere arbeid fra utlandet en stund”.

Han kom med følgende erklæring: «De synes ikke den toårige fengselsstraffen mot meg var nok, så de igangsatte ny etterforskning som førte til nye tiltaler med påstander om «å utføre ulovlig organisasjonspropaganda» og å inneha «ulovlig organisasjonsmedlemskap». De forfølger meg. Jeg har aldri noen gang kommet med innrømmelser til deres press og løgner. Jeg har aldri betraktet min identitet som kunstner som adskilt fra mitt ansvar til folket. Jeg levde med stemmen min, men jeg har alltid selv bestemt over harmonien til den stemmen og jeg har aldri følt anger for det. I dag har jeg lagt ut på en vanskelig reise med min identitet, min personlighet, min følgesvenn – instrumentet baglama – og stemmen min, og jeg etterlater et liv jeg har bygget med mine egne hender og et skadet, utmattet land. Jeg vil fortsette å tenke, snakke og produsere arbeid fra utlandet en stund og ikke ta et skritt tilbake. Mine tanker og min samvittighet ber meg om å forstyrre stillheten. Vi kan komme gjennom disse tider med minst skade gjennom vårt kollektive arbeid og kamp og puste ut etterpå. Vi kan drømme sammen og vinne igjen».  Se også nr 8-2018.

Politi angrep «Feminist Night Walk» med tåregass, Erdoğan angriper kvinner
Den såkalte «Feminist Night Walk» som skulle gjennomføres på gågaten Istiklal i Istanbul 8. mars ble stanset av myndighetene. Politiet blokkerte Taksim-plassen og omgivelsene før marsjen skulle finne sted og angrep kvinnene med tåregass og gummikuler. En pressemelding kunne ikke offentliggjøres på grunn av politiets angrep.

President Erdoğan retter nå en anklage mot kvinnene, som protesterte på politiets angrep. «Vi vil kjempe mot de som er fiender av bønnen og flagget», sa Erdoğan. Etter uttalelsen fra Erdoğan samlet en gruppe seg på Taksim-torget og forsøkte å marsjere mot People’s Democratic Partys (HDP) provinsbygning mens de sang «Break the hands of those raised against prayer”.

ECHR: «Systematiske søksmål mot journalister brukes som politisk press»
I saken mot avisen Özgür Gündems eier, Ali Gürbüz, uttaler Europadomstolen for menneskerettigheter (ECHR) at systematiske søksmål mot journalister brukes som politisk pressmiddel, og at de fører til selvsensur og krenkelse av ytringsfriheten. Resolusjonsteksten ga uttrykk for at selv om Gürbüz var blitt frikjent i alle søksmål rettet mot ham, ble han utsatt for sterkt press på grunn av rettsforfølgelsene. Menneskerettighetserklæringen antyder at slike rettsforfølgelser tar sikte på å kontrollere journalister ved å skape frykt for å bli dømt, samt å etablere en avskrekkende effekt når det gjelder en fri sosial debatt og ytringsfrihet. Retten fant Tyrkia skyldig i å krenke ytringsfriheten i samsvar med artikkel 10 i Europakonvensjonen for menneskerettigheter og ila landet en bot på 3500 euro som skal betales til Gürbüz.

HDP-plakater fjernet
De lokale myndighetene i Urfa har bestemt at plakater fra det kurdiskvennlige People’s Democratic Party (HDP) med teksten «Fred mot krig» skal fjernes. Beslutningen ble fattet på bakgrunn av en påstand om at plakatene førte til «ulovlig organisasjonspropaganda». Etter dommen ble samtlige plakater i provinsen og omliggende distrikt fjernet av politiet.

Filmen «Reisen mot solen» forbudt
Ledelsen ved universitetet i Marmara forbød visning av filmen “Reisen mot solen” av Yeşim Ustaoğlu. Filmen, som er produsert i 1999, ble planlagt vist under et arrangement med fokus på kvinnelige regissører, organisert av universitetet og dets filmklubb. Universitets administrasjon fant ikke visningen “passende”, da filmen skildrer utviklingen til og vennskapet mellom to ungdommer – den ene tyrkisk, den andre kurdisk.

Kaos etter valget
President Erdoğan parti AKP og koalisjonspartneren MHP har fått flest stemmer på landsbasis – 51,7% – men AKP har tapt makten i både Ankara og Istanbul, noe som har ført til omfattende protester, særlig fra Erdoğan og hans støttespillere, som nå mener at det har foregått et politisk kupp i Istanbul. Det republikanske folkepartiet CHPs ordførerkandidat Ekrem Immamoğlu har nå erklært partiets seier to ganger og i skrivende stund telles stemmene opp for andre gang. Immamoğlu sier til media at AKP ikke må gjøre byens 16 millioner innbyggere til en del av sin indre maktkamp – da skader de bare Tyrkias rykte.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen