Ta bokdebatten, men uten staten

Debatten om barneboken «Sitronlimonaden» handler om at statlige instanser ikke skal gi råd eller veilede forfattere, forlag og formidlere som kan innsnevre ytringsrommet for skrivekunst. 

Av Kjersti Løken Stavrum, Leder Norsk PEN

Norsk PEN jobber for fri presse, fri litteratur og fri kunst, og vi skal bidra til å fremme god forståelse og gjensidig respekt mellom nasjoner og folkegrupper. Vi er aksjonister for ytringsfriheten, og i utøvelse av denne grunnleggende friheten står uvilje mot statlig innblanding helt sentralt.

Dagsrevyen 14. september opplyser om at debattant Mina Adampour har klaget barneboken «Sitronlimonaden» inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fordi den er – som klagen konkluderer med – rasistisk.

Susanne Kaluza, daglig leder av Litteraturhuset i Oslo, skriver i Dagbladet at hun har fulgt debatten med stigende undring. Hun argumenterer at det er «nettopp å gjøre slike faglige vurderinger LDO er til for. På samme måte er det ikke «sensur» når en representant for allmennheten klager på en artikkel i VG til PFU, det er heller ikke «sensur» å klage på en sexistisk jobbannonse til LDO og be om deres uttalelse. I Norge eksisterer disse faginstansene nettopp for at vanlige folk skal ha et sted å henvende seg med nettopp slike spørsmål.»

PFU er pressens egen selvdømmeordning, og må ikke blandes sammen med statlige instanser. Norge står i en særstilling blant de fleste land i verden fordi hele bransjen slutter opp om dette fellesfaglige etiske vurderingsorganet. PFU-ordningen er kjemisk fri fra statlig innblanding, og denne innretningen gjør pressen i Norge reelt fri. Man skal ikke lenger enn til Danmark før man finner at justisdepartementet der oppnevner medlemmer til deres tilnærmede parallell; Pressenævnet.

I kjølvannet av innklagingen av «Sitronlimonaden» har vi i Norsk PEN reagert av tre årsaker.

  • Vi reagerer mot en statlig innblanding i det frie ordskifte som det medfører å melde en bok og dens forlegger – slik det er gjort i denne klagen – til et statlig ombud.
  • Vi reagerer fordi vi er uenige i at boken er rasistisk, hverken boken sett som helhet eller tekstutdragene som er trykket i lærebøker for 2. og 4. trinn. Boken har vært benyttet i undervisning i mange år, og etterfølges av en rekke diskusjonsoppgaver.
  • Vi har i denne saken minnet om at når pressgrupper eller enkeltindivider initierer tiltak for å få fjernet en bok på bakgrunn av at noen blir krenket av en ytring, så er det en del av en større internasjonal trend. Denne trenden fører til en utbredt frykt for å bli misforstått og for å støte noen, og som følge av dette vegrer man seg for å publisere eller delta i debatter. Konsekvensen av dette er at ytringsfriheten og vårt felles ytringsrom blir mindre.

Innlegg i Dagbladet 3. oktober 2019.