Alle innlegg av Hege Newth

21. oktober: Varsling i oljesektoren: Når norsk lov møter utenlandske bonuser

Seminar: Varsles det nok i oljesektoren? Foto: Wikimedia Commons

Sted: Litteratuhuset Oslo, Amalie Skram
Dato/tid: 21. oktober kl 19-20.30

Hva skjer når varslingsreglene i den norske Arbeidsmiljøloven «kolliderer» med utenlandske direkterapporteringssystemer, der lønnspåslag og premiering brukes for å holde skadestatistikken lav og mulige varslere unna offentligheten? Det inviterer Norsk PENs varslerutvalg til debatt om på Litteraturhuset i Oslo.

Ytringsklimaet i olje- og leverandørindustrien er foruroligende lavt, ifølge Petroleumstilsynets Risikoanalyse. 31 prosent av de spurte sier at det er ubehagelig å påpeke  brudd på sikkerhetsregler og prosedyrer. 42 prosent mener at rapporter om ulykker og farlige situasjoner blir pyntet på.

Det norske arbeidslivet preges av kollektive organer, arbeidsmiljøutvalg og HMS-avdelinger, der samarbeid og sikkerhet er sentralt. Men i de utenlandske selskapene i norsk oljesektor blir medarbeiderne lett uglesett når de sår tvil om sikkerheten. Under de adferdsstyrte  sikkerhetssystemene skal det varsles direkte til ledelsen og ikke til de kollektive organene. Dette har ført til kraftige «sammenstøt» med lokale arbeidsmiljøutvalg. Mange frykter at dersom tillitsforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere svekkes slik, kan trepartssamarbeidet også ryke.

Norsk PEN inviterer til debatt på møterom Nedjma i Litteraturhuset i Oslo med følgende panel:

  • Roy Erling Furre, Forbundssekretær i HMS/SAFE
  • Erling Steen, Varslernettverket
  • Vegard Einan, Statssekretær i Arbeids- og Sosialdepartementet
  • Bitten Nordrik, Doktorgradsstipendiat/forsker ved OsloMet
  • Helge Ryggvik, Økonomihistoriker ved UiO

Møteleder er Kai Sibbern, leder av Varslerutvalget i Norsk PEN.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Ingen påmelding.

Internasjonalt opprop: Løslat Osman Kavala og hans 15 medtiltalte

Norsk PEN og en lang rekke ytringsfrihets- og presseorganisasjoner fordømmer den tyrkiske domstolens beslutning 8. oktober om fortsatt fengsling av Osman Kavala og de 15 medtiltalte i den såkalte Gezipark-saken. Vi ber om at siktelsene mot de 16 henlegges og at de tiltalte løslates umiddelbart.

OPPROPET:

We, the undersigned freedom of expression and media freedom organisations, strongly condemn the court’s interim decision on the Gezi Park trial to continue the detention of civil society leading figure Osman Kavala at the end of the third hearing of the case, on 8 October 2019.

The judicial panel of the 30th High Criminal Court sitting at Silivri High Security Facility in Istanbul upheld the prosecutor’s request for the continuing detention of Kavala in Silivri. The next hearing was set for 24-25 December 2019. We believe that the decision against Kavala’s release and the very continuation of this trial contravenes international human rights standards and is a clear demonstration of the lack of a functioning judicial system in Turkey.

We call for the case against all 16 defendants to be dropped and for Kavala and human rights defender Yiğit Aksakoğlu to be compensated for the time they have spent in prison.

Doubts over the independence of the court panel were cast by many, including lawyer Can Atalay, defendant in this case. While giving oral evidence at court in his defence, Atalay commented that the changes in the judicial panel made by the Council of Judges and Prosecutors are indications of the lack of impartiality of the judiciary. As such, he argued that it was in contravention of Articles 36 (right to a Fair Trial) and 37 (right to a Natural Judge) of the Turkish Constitution, and in violation of the right to a fair trial as enshrined in Article 6 of the European Convention on Human Rights.

Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN said:

The lack of independence of the judicial panel has been proved beyond doubt today. In a case where there is neither evidence nor cause to detain the defendant Kavala in prison for one more day, the decision was given for his continued detention. By the time of the next hearing in December, Kavala will have spent over two years in prison for no tangible legal reason. We call for the entire case to be dropped and for this surreal and illegal process to be brought to a close.

Sarah Clarke, Head of Europe and Central Asia for ARTICLE 19, said:

A decision on Kavala’s case remains pending before the European Court of Human Rights. Today’s proceedings underscore the disintegration of the rule of law and domestic remedy in Turkey, as the defendant – who has already spent over 700 days in detention – is ordered to remain in pre-trial detention– on completely baseless charges. We urge the European Court of Human Rights to speedily rule in this case.

We urge the Turkish Ministry of Justice to put an end to such practices where punishment is meted out ahead of possible conviction and to commit to the abolition of extended pretrial detention, as the Government outlined in the recent Judicial Reform Strategy, by immediately freeing Kavala.

We also call upon all diplomatic missions and all other international observers to attend the next hearing on 24-25 December 2019 to records the proceedings and show their continuing support for the defendants.

Article 19

Articolo 21

Civic Space Studies Association

Danish PEN

ECPMF (European Centre for Press and Media Freedom)

English PEN

EFJ (European Federation of Journalists)

Freedom House

German PEN

GEN Global Editors Network

IFJ International Federation of Journalists

Norwegian PEN

OBCT (Osservatorio Balcani e Caucaso Transeuropa)

P24 (Punto 24)

PEN America

PEN Canada

PEN International

SEEMO (South East Europe Media Organisation)

Swedish PEN

Wales PEN Cymru

Norsk PEN: - Nedslående for ytringsfriheten i Tyrkia

Pressemelding 

TYRKIA: Katarina Goldfain Johnsen og Caroline Stockford fra Norsk PEN dekker Gezi Park-saken.

Tyrkia, 09.10.2019: En av Tyrkias mest kontroversielle rettssaker ruller sakte videre. Denne uken sa retten seg fornøyd etter kun en dag.

Det var i utgangspunktet satt av to dager til den tredje høringen i den såkalte Gezi Park-saken. Men etter kun en dag sa retten seg fornøyd.

Filantropen Osman Kavala blir fortsatt holdt fengslet, og alle anklagene mot de 16 tiltalte opprettholdes.

– Saken og prosessen er nedslående for ytringsfrihetens kår i Erdogans Tyrkia. Den er dessuten egnet til å skremme andre fra å ytre seg kritisk om styringen av landet, sier Katarina Goldfain Johnsen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk PEN som var til stede i Silivri-fengselet utenfor Istanbul denne uken der rettssaken holdes.

16 kulturpersoner; forfattere, skuespillere, filmskapere, filantroper, advokater og arkitekter står anklaget for å ha organisert de spontane demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul sentrum så langt tilbake som i 2013.

I den 657 sider lange anklagen er det lagt ned påstand om livstid for alle de 16 pluss 3000 år i fengsel. Internasjonale observatører, blant dem jurister, diplomater og menneskerettighetsforkjempere, oppfatter anklagene som politisk begrunnet.

Norsk PEN har deltatt med observatører på alle tre høringene som har vært avholdt i saken så langt.

– Vi har tidligere vært vitne til surrealistiske politisk motiverte rettssaker i Tyrkia, men dette overgår alt vi har sett før, sier Caroline Stockford, Norsk PENs Tyrkia-rådgiver.

– Justisdepartementet i Tyrkia har foreslått reformer, men disse har ingen betydning så lenge den rettslige trakasseringen av enkeltpersoner fortsetter som i denne saken, sier hun.

Forretningsmannen og filantropen Osman Kavala er den mest kjente av alle de tiltalte. Han har nå vært varetektsfengslet i snart to år. Det første året uten å vite hva han var tiltalt for.

-Jeg ber om at denne urettferdige og ulovlige prosessen mot meg droppes, sa Kavala under rettssaken tirsdag.

Norsk PEN hadde i likhet med andre menneskerettighetsorganisasjoner fra en rekke land håpet at Osman Kavala skulle bli løslatt denne uken og at tiltalen mot de 16 skulle frafalles.

– Vi håper norske myndigheter vil legge press på Tyrkia i denne saken og bidra til å sikre en rettferdig rettsprosess, sier Kjersti Løken Stavrum, Leder av Norsk PEN.

Neste høring i saken er 24. desember.

For ytterligere kommentarer:

Kjersti Løken Stavrum, tlf. 982 03 070
Caroline Stockford, tlf. +43 660 223 6337 (på bildet, til høyre)
Katarina Goldfain Johnsen, tlf. +47 478 95 235 (på bildet, til venstre)

Ta bokdebatten, men uten staten

Debatten om barneboken «Sitronlimonaden» handler om at statlige instanser ikke skal gi råd eller veilede forfattere, forlag og formidlere som kan innsnevre ytringsrommet for skrivekunst. 

Av Kjersti Løken Stavrum, Leder Norsk PEN

Norsk PEN jobber for fri presse, fri litteratur og fri kunst, og vi skal bidra til å fremme god forståelse og gjensidig respekt mellom nasjoner og folkegrupper. Vi er aksjonister for ytringsfriheten, og i utøvelse av denne grunnleggende friheten står uvilje mot statlig innblanding helt sentralt.

Dagsrevyen 14. september opplyser om at debattant Mina Adampour har klaget barneboken «Sitronlimonaden» inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fordi den er – som klagen konkluderer med – rasistisk.

Susanne Kaluza, daglig leder av Litteraturhuset i Oslo, skriver i Dagbladet at hun har fulgt debatten med stigende undring. Hun argumenterer at det er «nettopp å gjøre slike faglige vurderinger LDO er til for. På samme måte er det ikke «sensur» når en representant for allmennheten klager på en artikkel i VG til PFU, det er heller ikke «sensur» å klage på en sexistisk jobbannonse til LDO og be om deres uttalelse. I Norge eksisterer disse faginstansene nettopp for at vanlige folk skal ha et sted å henvende seg med nettopp slike spørsmål.»

PFU er pressens egen selvdømmeordning, og må ikke blandes sammen med statlige instanser. Norge står i en særstilling blant de fleste land i verden fordi hele bransjen slutter opp om dette fellesfaglige etiske vurderingsorganet. PFU-ordningen er kjemisk fri fra statlig innblanding, og denne innretningen gjør pressen i Norge reelt fri. Man skal ikke lenger enn til Danmark før man finner at justisdepartementet der oppnevner medlemmer til deres tilnærmede parallell; Pressenævnet.

I kjølvannet av innklagingen av «Sitronlimonaden» har vi i Norsk PEN reagert av tre årsaker.

  • Vi reagerer mot en statlig innblanding i det frie ordskifte som det medfører å melde en bok og dens forlegger – slik det er gjort i denne klagen – til et statlig ombud.
  • Vi reagerer fordi vi er uenige i at boken er rasistisk, hverken boken sett som helhet eller tekstutdragene som er trykket i lærebøker for 2. og 4. trinn. Boken har vært benyttet i undervisning i mange år, og etterfølges av en rekke diskusjonsoppgaver.
  • Vi har i denne saken minnet om at når pressgrupper eller enkeltindivider initierer tiltak for å få fjernet en bok på bakgrunn av at noen blir krenket av en ytring, så er det en del av en større internasjonal trend. Denne trenden fører til en utbredt frykt for å bli misforstått og for å støte noen, og som følge av dette vegrer man seg for å publisere eller delta i debatter. Konsekvensen av dette er at ytringsfriheten og vårt felles ytringsrom blir mindre.

Innlegg i Dagbladet 3. oktober 2019.

Katarina Goldfain Johnsen, vår nye kollega

1. oktober startet Katarina Goldfain Johnsen som kommunikasjonsrådgiver i Norsk PEN. En gledens dag for Norsk PEN.
Katarina har studert statsvitenskap med Russland og russisk politikk som spesialfelt, hun har vært journalist i Nordlys, politisk rådgiver for ordføreren i Tromsø, jobbet ved den norske ambassaden i Baku og i Nordisk Ministerråd.

Katarinas primære oppgaver er å øke synligheten til de viktige sakene vi jobber med, rekruttere flere medlemmer og på den måten bidra til å gi Norsk PEN større gjennomslag.

7. oktober: Afghanistan, ingen fred å få

AFGHANISTAN: PANELDEBATT OG BOK

Sted: Nedjma, Litteraturhuset Oslo
Tid: Mandag 7. oktober kl. 1900 – 2100.

Arrangør: Norsk PENs Afghanistanutvalg

PANEL: Afghanistan, ingen fred å få
Fredsforhandlingene mellom Taliban og USA har brutt sammen. Regjeringsstyrkene med allierte dreper nå flere sivile enn Taliban. IS styrker seg i øst-regionen. Presidentvalget 28 september kan bli preget av vold og valgfusk. Fins det håp om bedring?

Til å svare på dette og mer, har vi et panel med disse deltakerne:

Zahir Athari, medieviter
Gro Holm, utenriksreporter, NRK
Kristian Berg Harpviken, forsker, PRIO
Panelet blir ledet av Elisabeth Eide, leder av Norsk PENs Afghanistanutvalg.

DEN ANDRE SIDEN AV VERDEN

Rykende fersk novellesamling!
Khalid Nawisa, afghansk forfatter bosatt i Norge, lanserer sin første novellesamling på norsk: «Den andre siden av verden», Bokvennen forlag. Nawisa var en av grunnleggerne av Afghansk PEN, og er tidligere oversatt til fransk, tysk og engelsk.

Fortellerkunstner og oversetter Mehda Zolfaqari vil lese fra boken, sammen med forfatteren selv.

Arrangementet er åpent og gratis. Ingen påmelding.

Arrangementet på Facebook.

Ikke skjønnlitteratur, sa du?

Mina Adampour svarer 19. september på min kritikk av klagen hun har framsatt til Likestillings- og diskrimineringsombudet om barneboka Sitronlimonaden. Et hovedargument synes å være at man ikke kan eller bør uttale seg om et spørsmål som dette når man er etnisk norsk og tilhører majoriteten. Slik reduserer hun et viktig spørsmål om ytringsfrihet og barnelitteratur til et spørsmål om hva slags bakgrunn man har. I denne saken er det uansett det barnelitterære og prinsipielle det dreier seg om.

Adampour skriver om Sitronlimonaden: «Det er helt i orden at slikt framsettes i skjønnlitteratur. Min klage går ut på at barn som er åtte eller ni år må utsettes for slikt.» Vel, nå er det slik at Sitronlimonaden er skjønnlitteratur, og at utdrag fra boka i lærebøker er skjønnlitterære utdrag. Skjønnlitteratur for barn setter barnets opplevelse i sentrum, det er barnets blikk som framstilles, og i den framstillinga blir voksne ofte underlige og uforstandige. En oppfrisking av Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe og Gro Dahles Sinna mann anbefales! I Sitronlimonaden er det Nasirs blikk som framstilles i tekst og bilde, men det viktigste med denne framstillingen er at han skjønner moren sin bedre og at hun til slutt framstår som både god og forstandig. Slik sett er Sitronlimonaden en tradisjonell og trygg skjønnlitterær bok for barn.

Barnelitteratur utsettes for sensur over hele verden og på ulike måter. Statlig og lovhjemlet eller kulturelt betinget sensur finnes i flere land, der bøkene sensureres før utgivelse eller nektes utgitt. I vestlige land er kampanjer blitt vanlig. Ulike interessegrupper prøver å stanse bøker som er utgitt. Denne typen kampanjer er i senere tid blitt mer vanlig i skandinaviske land. Det er ikke mindre bekymringsfullt, nettopp fordi kampanjene mange ganger forsøker å få institusjoner eller statlige instanser til å komme med råd eller iverksette regler til å overprøve lover og internasjonale konvensjoner om ytringsfrihet. Klagen til Likestillings- og diskrimineringsombudet føyer seg inn i denne kampanjetrenden. «Råd» og «veiledning» fra et statlig ombud om hva som kan utgis kan komme til å legge et sterkt press på forfattere og utgivere av barnelitteratur.

Av Dag Larsen, leder av litteraturutvalget i Norsk PEN

Innlegg i Klassekampen 21. september 2019.

Rasistisk, denne boka?

Skjermdump fra innslag i Dagsrevyen 14. september 2019.

Mina Adampour har innklaget barneboka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson for Likestillings- og diskrimineringsombudet. I et innslag på Dagsrevyen lørdag 14. september sier hun seg «lamslått over denne typen tekst» og mener at den er klart rasistisk. For alle oss som har lest boka og likt den, er Adampours lesing oppsiktsvekkende. Rasistisk, denne boka?

Sitronlimonaden handler om Nasir og mora, som kommer fra Syria og har bosatt seg i Norge. Nasir vil helst spille fotball med vennene sine, mora vil helst at han skal holde i hevd syriske tradisjoner. Det er altså en bok om en lojalitetskonflikt mellom en gutt som vil være som alle andre, og en mor som ikke vil være som alle andre norske mødre. Temaet er ikke ukjent og forfatter og illustratør beskriver hverdagssituasjoner som mange barn vil kjenne seg igjen i. Den blir også anbefalt av fornidlere med et flerkulturelt utgangspunkt. Boka ender nemlig med at Nasir finner seg til rette i begge roller. Slik sett er Sitronlimonaden heller en bok som med tilsynelatende «ukorrekte» fortegn i høy grad giennomfører et svært så politisk korrekt prosjekt. På Lesesenterets nettsider er det publisert to artikler om lesing av Sitronlimonaden sammen med barn. Lesingen kommer til helt andre konklusjoner enn Adampour.

Ytringsfrihet i barnelitteraturen presses fra mange kanter. Og det er mange eksempler. I land over hele Midt-Østen må forfattere og illustratører forholde seg til sterke statlige sensurinstanser. I Russland og Kina er sensuren en del av lovgivningen. I vestlige land er sensuren ikke tydelig i utgiverleddet, men den finnes. I USA er det foreldre og interessegrupper som fører kampanjer mot bestemte bøker i bibliotek og bokhandel. I Skandinavia brer det seg en tilsvarende trend. Bøkene kommer ut, men om de er «kontroversielle» kan de bli forsøkt stanset. Denne trenden bør bekymre, særlig når ulike kulturinstitusjoner innfører egne regler for hva som er akseptabelt, og disse reglene erstatter ytringsfriheten. Det er like stor grunn til bekymring når litteratur blir forsøkt stanset med kampanjer fra enkeltpersoner eller pressgrupper. Adampours utspill føyer seg inn i kampanjetrenden. Hun later ikke til å være helt klar over hvordan dagens barnelitteratur tar opp problemer som barn møter, slik Nasir eksemplarisk møter det i Sitronlimonaden.

Dersom institusjonaliserte formidlingsledd på initiativ av kampanjer bestemmer seg for å stanse en barnebok, er det ikke bare sensur de bedriver, de kan også komme i utakt med selve barnelitteraturen og barns måter å lese på. De tar det for gitt at barn leser slik voksne gjør. Det meste av leseforskning viser at det ikke stemmer. De tar det også for gitt at barn flest ikke er kompetente lesere. Og at en bok med tema som denne ikke blir godt belyst når den presenteres i skolen. Når voksne lar seg krenke av en barnebok er det som regel ikke boka det er noe feil med. Dessverre er det i slik uklar omsorg og formodninger om hva barn bør lese, at sensur av barnelitteratur trives best. Det forbauser at Mina Adampour ikke har fått dette med seg.

Av Dag Larsen, forfatter og leder av Litteraturutvalget i Norsk PEN.

Innlegg i Klassekampen 17. september 2019.

9. september: Jeg reiste meg igjen. Et møte med Mahvash Sabet

Sted: Wergelandssalen, Litteraturhuset i Oslo

Tid: 9. september kl. 18.00

Styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, samtaler med Mahvash Sabet.

Mahvash Sabet er invitert til Norge av Norsk PEN og litteraturfestivalen Ord i Grenseland.

Mahvash Sabet er en av Baha’i-lederne kjent som ‘Yaran-i-Iran’ (‘Irans venner’) som ble arrestert i 2008. Mahvash Sabet ble arrestert fordi hun er tilknyttet Bahá’í-samfunnet i Iran.

Mahvas Sabet ble løslatt 18. september 2017, som den første i gruppen, etter å ha sonet nesten ti år i varetekt. Hun er tiltalt for spionasje, propaganda mot den islamske republikken, etablering av en ulovlig organisasjon, samarbeid med Israel, sende hemmelige dokumenter ut av landet, handlinger mot landets sikkerhet og for å bedrive korrupsjon på jorden. Bahai-gruppens rettsak startet 12. januar 2010. 14. juni 2010 ble alle tiltalte dømt til 20 års fengsel etter seks korte rettsmøter preget av manglende demokratiske rettsprosesser. Dommene ble senere redusert til 10 år da en ankedomstol opphevet tre av tiltalepunktene.

Mahvash Sabet skrev poesi, mens hun satt i et av Irans tøffeste fengsler. Diktene ble skrevet på servietter og toalettpapir og takket være en rekke hjelpere ble Sabets tekster smuglet ut, redigert og utgitt som “Prison poems». Diktene beskriver Sabets elendige soningsforhold, men er også unike vitnesbyrd over lidelsene til hennes medfanger. Det er sterke dikt som forteller om desperasjon, håp og ensomhet.

Mahvash Sabet var en av PENs fokusfanger de årene hun satt i fengsel. PENs medlemmer aksjonerte og skrev protestbrev til presidenten og den religiøse lederen, vi skrev brev til Mahvash Sabet og sa vi tenkte på henne og håpet hun klarte å holde motet oppe.

Det har Mahvash Sabet klart.

I 2017 mottok hun PEN International Writer of Courage Prize. I 2019 mottar hun Ord i Grenselandprisen for sitt mot og sitt forfatterskap. Prisen deles ut i Fredrikstad under Ord i Grenseland 5. september.

I tillegg til samtalen mellom Mahvash Sabet og Kjersti Løken Stavrum medvirker Benyamin Farnam, som vil fremføre tradisjonell iransk musikk, og kvelden avsluttes med at fløytist Maiken Mathisen Schau fremfører utdrag av Lasse Thoresens «Prison Poems» op. 53, skrevet til Mahvash Sabets diktsamling med samme navn.

«Fengselsdikt» ble utgitt på norsk i 2017 på Bokvennen. Oversatt av Arne Ruste.

4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Norsk PEN og Ytringsfrihetsutvalget i Forleggerforeningen inviterer til seminar om Tyrkia:

4. september: Ytringsfrihet: Situasjonen i Tyrkia

Tid: kl 16.30
Sted: Litteraturhuset, Oslo

Natt til 16. juli 2016 råder det kaos i Tyrkia. Rett etter midnatt oppfordrer president Erdogan sine tilhengere til å bryte portforbudet militæret har utstedt. Kuppforsøket er over og utrenskingene og fengslingene er i gang. Nilas Johnsen har skrevet boka «Erdogan. Tyrkias nye sultan» og tar oss med på innsiden av Erdogans Tyrkia, og situasjonen for ytringsfrihet og ulovlige fengslinger.

I september 2016 blir Ahmet Altan arrestert for å ha kommet med grunnlovsstridige kommentarer og våren 2018 blir han dømt til fengsel på livstid. I dag sitter han i fengsel under streng sensur, men i februar kom hans siste bok, skrevet i fengsel, ut på norsk. «Eg får aldri sjå verda igjen» handler om når politiet hentet han, rettsaken, dommen og livet i fengsel. Altan blir representert av sin venn og oversetter til engelsk, Yasemin Çongar.

Samtalen blir ledet av Tyrkia-ekspert og direktør i Heddastiftelsen, Jørgen Lorentzen.

Arrangementet er åpent for alle og gratis. Samtalen vil være på engelsk.

Arrangementet på Facebook.