Alle innlegg av Hege Nouri

Tyrkianytt - nr. 5/mai 2019

Utstillingen av Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidlig i mai. Tayyare Cultural Center ble stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.»

Cumhuriyet-saken: Journalister fengslet igjen
Tidligere skribenter og funksjonærer i avisen Cumhuriyet Daily som ble dømt til fengsel i mindre enn fem år og har fått dommen bekreftet av appellretten, ble nylig fengslet igjen.

I påvente av resultatet av deres søknad til Konstitusjonsdomstolen (AYM), noe som tok to år og fire måneder, overgav Musa Kart, Emre İper, Önder Çelik, Mustafa Kemal Güngör, Hakan Kara og Güray Öz seg i Kocaeli-fengselet etter rettssaken. Tegneserieartist Musa Kart delte en melding på sosiale medier og sa: «Jeg tror at denne saken vil fortsette i publikums samvittighet. Godhjertede, sensitive folk oppsummerer hva vi har gjennomgått de siste dagene: Den som slår en annen går fri, mens tegneserieskapere og journalister blir fengslet … Med håp om å kunne møtes en dag journalister ikke må uttale seg ved fengselsdørene, adjø.”

Demirtaş-saken: Fortsatt arrestert
Tidligere formann i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, som har sittet arrestert i Edirne-fengselet siden november 2016, forblir arrestert. Demirtaş deltok i en høring i Ankara Sincan-fengselet fra Edirne ved hjelp av et audiovisuelt informasjonsteknologisystem.

Demirtaş er tiltalt for “ledelse av en terroristorganisasjon», «propaganda for en terroristorganisasjonen», «å bryte loven om møter og demonstrasjoner», «offentlig oppfordring til ondskap og fiendtlighet», «offentlig provokasjon for å motstå loven”, “oppfordringer til å begå lovbrudd» og “å lovprise lovbruddet og overtrederen”. Demirtaş uttalte at han er tiltalt på grunn av møter han har holdt i Imralı og Qandil og på grunn av hans uttalelser, og at anklagerne har åpnet en etterforskning for å granske nederlaget til Justis- og utviklingspartiet (AKP) i lokalvalget. Retten har derfor besluttet at Demirtaş må forbli fengslet og har planlagt neste høring til 18. og 19. juni 2019.

Kvinne arrestert etter “sit-down”-demonstrasjon mot misbruk av barn
Yasemin Babat Kayan ble arrestert etter å ha protestert mot seksuelt misbruk av en femåring i Istanbul med en “sit-down”-protest på Taksim-plassen. Kayan gjennomførte en protest der hun krevde slutt på seksuelle misbruk og voldtekter av barn og ba myndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak i saken. «Jeg vil ikke lenger bekymre meg for mitt barn. Jeg ønsker generelt ikke å bekymre meg for barn. Jeg ønsker ikke å våkne opp til de samme nyhetene hver dag. Hvis det er en forbrytelse å være mot barnemishandling som mor, kom jeg hit for å si ifra”, sa Kayan. Politiet arresterte Kayan og hevdet at det er et protestforbud ved Taksim utstedt av myndighetene i Istanbul.

1. mai 2019: Nok et forbud mot å demonstrere på Taksim-plassen, 132 arrestert
Taksim-plassen ble stengt i år mens 1. mai ble feiret andre steder i Istanbul med sanger og danser, også i andre provinser i Tyrkia. Etter at myndighetene i Istanbul hadde stengt Taksim-plassen 1. mai, samlet arbeidstaker-, arbeids- og yrkesorganisasjoner seg i Bakırköy for en markering. Grupper og politiske organisasjonsmedlemmer som ønsket å feire 1. mai på Taksim ble hindret av politiet i Şişli og Beşiktaş. I følge Contemporary Lawyers Association (ÇHD) ble 132 personer, som brukte sin konstitusjonelle rettighet til å demonstrere, arrestert.

Sensur av “obskøn” kunst i Bursa
Utstillingen av maleren Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidligere i mai. Tayyare Cultural Center ble så stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.»  Myndighetene har vist til en bestemmelse i senterets regelverk for utstillinger. Der står det: “Arrangementer må ikke være av en karakter som fornekter, ydmyker, håner, provoserer eller misbruker nasjonale verdier.”

IHD lanserer “Rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, 2018”
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association of Turkey (IHD) har offentliggjort en rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia i 2018. Ifølge rapporten ble rettigheten til livet brutt for 673 mennesker, inkludert 32 barn, i løpet ev ett år. I alt 2719 mennesker ble utsatt for tortur – 356 i forbindelse med varetekt, 246 utenfor varetekt og 2598 under demonstrasjoner stoppet av politi eller sikkerhetsstyrke. Totalt 849 fredelige demonstrasjoner ble stoppet eller forbudt av myndighetene.

Ayse Celik er løslatt!
Konstitusjonsdomstolen har uttalt at Ayse Celiks ytringsfrihet er blitt krenket. Ayse Celik har nå gjenvunnet sin frihet og blitt gjenforent med sin halvannet år gamle datter. Denne beslutningen feires av alle hennes støttespillere og mest av alle de som støttet henne ved å undertegne hennes uttalelser, men som ikke fikk samme dom, samt de rundt 50 000 som signerte kampanjen change.org, adressert til forfatningsdomstolen.

Konstitusjonsdomstolen uttalte at ikke-voldelige meninger ikke kan aksepteres som «terroristisk propaganda». Retten påpekte at tolkning av «propaganda”-kriminalitet som en abstrakt trusselkriminalitet vil legge press på konstitusjonelle rettigheter og friheter, spesielt ytringsfrihet. De uttrykte at slike inngrep truer og skader demokratiet. Ikke desto mindre blir et vitalt punkt ignorert både av den konstitusjonelle domstolen og nyhetsbyråene som dekker utviklingen. Ayse Celik ble tiltalt for sine uttalelser der hun ba om fred, men hun ble ikke straffet for dette. Straffen gjaldt en annen uttalelse som ble betraktet som «terroristisk propaganda».

Konstitusjonsdomstolen, som overså denne juridiske absurditeten, understreker at Ayse Celiks ord er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Til tross for denne positive uttalelsen fra retten vil den første høringen av Ayşe Çelik, som ble løslatt gjennom et konstitusjonelt dekret, bli avholdt 26. juni.

Tyrkia har nå vært to år uten Wikipedia
Wikipedia har vært forbudt i Tyrkia i to år. Dette er bare ett av flere eksempler som illustrerer omfanget av internett- og mediesensuren i landet. Verdens største online leksikon ble forbudt i Tyrkia i 2017 på bakgrunn av «nasjonal sikkerhet». Ytringsfrihetsorganisasjonene, Article 19, ARTICOLO 21, PEN International, Norsk PEN, Det internasjonale Presseinstitutt (IPI), Det europeiske senter for presse- og mediefrihet (ECPMF) samt P24 og the Initiative for Freedom of Expression fra Tyrkia, lanserte en felles uttalelse og oppfordret den tyrkiske regjeringen til å avslutte alle tiltak for å hindre ytringsfriheten.

Organisasjonene påpekte at sensur av Wikipedia er et kraftig slag mot ytringsfrihet og retten til fri informasjon, og uttalte: «Vi inviterer offentlige myndigheter til å fjerne forbudet mot alle utilgjengelige nettsteder.”
Mer informasjon på denne lenken.

Tyrkia “feirer” World Press Freedom Day i stadig mørkere omgivelser
Som “verdens største journalistfengsel” var Tyrkia igjen i fokus 3. mai. Tyrkia ble rangert som 157 blant 180 land i den globale pressefrihetsindeksen som årlig lanseres av Journalister Uten Grenser. Tyrkia er også blant landene med en “ikke fri presse” i 2019-rapporten fra New York baserte Freedom House. Tyrkia er landet med størst antall journalister i fengsel i verden. Det sitter 142 journalister i tyrkiske fengsler ifølge data fra Den tyrkiske Journalistorganisasjonen. Et flertall av disse journalistene er blitt dømt på bakgrunn av tre saker: «Organisering av statskupp,» “medlemskap i en terroristorganisasjonen» og «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.»

Ifølge data fra tyrkiske BiaNet ble 16 av 204 journalister som var tiltalt i de tre første månedene av 2019 dømt til mer enn 50 års fengsel totalt.

Hva skjedde under de lokale valgene 2019
31. mars ble de første lokale valgene i det man i Tyrkia kaller “Den tyrkiske typen presidentstyre”, gjennomført. Valget ble historisk, både når det gjelder valgkampanjene og spesielt utviklingen etterpå. At det herskende partiet (Erdogans AKP) ikke godkjente valgresultatet, avslører den eksisterende politiske dynamikken i Tyrkia. Et annet eksempel på dette skjedde før valget 7. juni, noe som betyr at “overlevelsesproblemet» som ofte brukes av AKP som valgkampslagord, i realiteten betyr at den herskende makt må få overleve. Lederen i det konservative Nasjonalistpartiet (MHP) følte ikke engang behovet for å ignorere dette og oppsummerte situasjonen ved å si: “Gjenvalg i Istanbul er et spørsmål om overlevelse».

Forbud mot LGBTI- aktiviteter fortsetter i Ankara til tross for rettsavgjørelse
Et debattmøte med tittelen «LGBTI Rights and Restrictions», samt et kort filminnslag ble sensurert av myndighetene i Ankara på bakgrunn av «sosial følsomhet, generell moral, generell helse og beskyttelse av rettighetene og frihetene til andre.”

Sensur av alle LGBTI-aktiviteter som ble proklamert under unntakstilstanden ble nylig tilbakekalt av forvaltningsdomstolen. Forbudene fungerer imidlertid fortsatt. Et universitet i Ankara uttalte videre at LGBTI-arrangementer og arrangementer som skal gjennomføres innenfor samme tematikk og planlegges å bli holdt på universitetet, ikke vil bli tillatt.

Politiet angriper den 9. “pride-marsjen”
Politiet blokkerte et universitetscampus før den 9. pridemarsjen som allerede var blitt erklært forbudt av universitetsledelsen. Politiet angrep studenter som forsøkte å delta i marsjen. Ved å blande seg med studentene som hadde samlet seg for å marsjere, anholdt politiet 17 studenter og en student ble skadet i hodet med en gummikule skutt av politiet.

Tyrkisk valgråd kunngjør en “begrunnet beslutning”
Det tyrkiske valgstyret (YSK) har kunngjort årsaken til avgjørelsen om å avlyse valget av borgermester i Istanbul 16 dager etter at valget ble dømt ugyldig.  Beslutningen inneholdt ingen informasjon angående påstanden om at stemmene på Erdogans parti, Justis- og utviklingspartiet (AKP) var blitt stjålet.

Ingen forklaringer ble gitt på årsaken til at en av fire stemmer i konvoluttene ble kansellert og de andre tre ble akseptert. Det øverste valgstyrets leder, Sadi Güven, har uttalt at det ikke var noe juks med stemmesedlene selv om det, ved 754 valgurner, var personer som ledet arbeidet uten å være offentlige tjenestemenn og at det blant disse var hele 1104 AKP-medlemmer som hjalp til ved 750 av urnene.

YSK-formann Sadi Güven og tre rådsmedlemmer har lagt inn merknader om innvendinger mot beslutningen. «Innvendinger som er kommet etter at alle stemmer er avgitt, kan ikke brukes som et argument for kansellering etter at valget er gjennomført,” uttalte Güven.

Konstitusjonsdomstolen uttaler at Osman Kavala ikke er blitt utsatt for rettighetsbrudd
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avvist en søknaden fra forretningsmann Osman Kavala, som ble arrestert 1. november 2017 i forbindelse med demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul.

Kavala hadde søkt Konstitusjonsdomstolen fordi han mente at hans «rett til personlig frihet og sikkerhet» ble krenket fordi han ble offer for en ulovlig arrestasjon, samt at han kun hadde begrenset tilgang til etterforskningsdokumentene og at evalueringen av arrestasjonen hans ble gjennomført uten at han var til stede i retten. Høyesterett besluttet at det ikke var begått rettighetsbrudd i saken mot Kavala med 10 stemmer mot 5. Se også Tyrkia-nytt nr. 3-2019, nr. 9-2018 og nr. 7-2018.

Syv dømt til fengsel i Özgür Gündem-saken
I søksmålet mot den stengte avisen Özgür Gündems redaksjoner, administrerende redaktør og 20 forfattere, ble syv personer dømt til totalt over 15 års fenges for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda». Se også Tyrkia-nytt nr. 4-2019, nr. 3-2019 og nr. 9-2018.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

Ytringsfrihetsdelegasjon til den britiske ambassade

Fra venstre: Rune Ottosen (Norsk PEN), Arne Jensen (Norsk Redaktørforening), Elin Floberghagen (Norsk Presseforbund), ambassadør Richard Wood, Hilde Tretterud (Norsk Journalistlag) og Kjersti Løken Stavrum (Norsk PEN)

På den Internasjonale Varslerdagen, 5. juni, møtte en delegasjon fra Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag den britiske ambassadøren Richard Wood. Ytringsfrihetsorganisasjonene overrakte ambassadøren et brev der vi  ber den engelske regjeringen om å sikre at Julian Assange ikke blir utlevert til USA.

Letter to Ambassador Richard Wood:

 

Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne

Styremedlemmer i Norsk PEN Rune Ottosen og Lars Gule foran den britiske ambassaden i Oslo 23. april 2019.

Av Rune Ottosen, nestleder i Norsk PEN.

Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA.

Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vi endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan. Uten WikiLeaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag. Vi ville ikke fått vite om de enorme lidelsene titusener av uskyldige mennesker har blitt utsatt for.

Ingen har blitt straffet for eller stilt til ansvar for ugjerningene. Vi snakker om massive folkerettsbrudd og omfattende krigsforbrytelser som andre enn USA ville blitt tiltalt for i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene er naturlig nok rasende over at WikiLeaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverden.

Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres.

Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk. Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av WikieLeaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det fram at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra WikieLeaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt».

USA ville hevne seg på varsleren Chelsea Manning som lekket til Assange. Derfor fikk Manning 35 års fengsel for å ha fortalt verden sannheten. Også derfor har USA hele tiden forsøkt å få Assange fengslet. President Obama droppet tiltalen mot Aassange fordi hans juridiske rådgivere overbeviste ham om at da måtte New York Times og andre som hadde publisert materialet også tiltales. Siden Manning nekter å vitne i en ny sak mot Assange, har hun igjen blitt arrestert, sluppet fri midlertidig og risikerer nå på ny en straff.

Den nye tiltalen mot Assange er designet slik at man får fokus på de tekniske omstendighetene rundt lekkasjene (hjelp til et passord) og ikke innholdet i publiseringene. De fleste vil likevel forstå at det er hva Manning og Assange fortalte omverden den gang som ligger til grunn for tiltalen.

Folk i Trumps administrasjon, inkludert utenriksminister Mike Pompeo, gjorde det klart alt da han var CIA-sjef i 2016-2017 at han ville ha Assange utlevert og straffet. Hvis en australsk statsborger kan bli utlevert til USA av en britisk domstol for publisistisk virksomhet, vil dette være et skremmende tilbakeslag for ytringsfriheten i global målestokk. Derfor har mange, deriblant PEN internasjonalt, og Norsk PEN så vel som Svensk PEN, engasjert seg i saken.

Stanghelle bruker også spalteplass på senere omstendigheter rundt lekkasjer fra WikiLeaks og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for presidentvalget i USA. Dette mener ikke Norsk PEN noe om fordi dette er forhold som domstolene må behandle.

Assange selv har sagt at det ikke er russiske myndigheter som er hans kilde. Stanghelle hevder at fakta viser noe annet, men viser for øvrig ikke til hvilke fakta han besitter.

For Norsk PEN er også dette saken om utlevering til USA uvedkommende. Det samme gjelder den gjenopptatte etterforskningen fra svenske myndigheter om påståtte seksuelle overgrep mot to kvinner. Norsk PEN mener ikke noe om en utlevering til Sverige i denne saken. Men også her bør mediene legge til grunn at Assange er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Stanghelle er enig i at Assange ikke bør utleveres til USA. Det er det viktigste. Han tegner et lite flatterende bilde av Assanges adferd. Men man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 19. mai og i avis 20. mai 2019.

Tyrkianytt - Nr. 4/april 2019

Fredsakademikere – rettsakene fortsetter
Antall akademikere som er blitt dømt for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda» ved å signere et fredsopprop, var i midten av mars oppe i 156. I høringer holdt i midten av mars ble en professor dømt til to år og seks måneders fengsel.

Ytterligere ti akademikere ble dømt til fengsel fra ett år og tre måneder og opp til to år og seks måneder senere i samme måned. Dermed nådde antallet dømte akademikere 167. I slutten av mars ble ytterligere åtte dømt og i midten av april var totalt 180 akademikere dømt til fengselsstraffer for å ha undertegnet oppropet. Ytterligere informasjon og oversikt over rettssakene finnes på denne lenken.

For første gang i disse sakene har en dommer vært uenig i en dom og har uttalt:  «For at en person skal kunne tiltales for “propaganda for en terrororganisasjon”, må organisasjonens metoder som involverer vold og trussel legitimeres, roses eller oppfordres. Ytringsfrihet gjelder ikke bare for informasjon og ideer som er velkomne, eller uttalelser som kan ignoreres fordi de kan sies å være ufarlige og ubetydelige, men det må også gjelde angrep, sjokkerende, forstyrrende eller diskriminerende ideer, noe som er et krav til mangfoldet, toleransen og åpenheten som danner grunnlaget for et demokratisk samfunn.”

Myndighetene trakasserte opposisjonskandidater før valget
Dager før lokalvalgene ble kandidater fra opposisjonspartiene kontinuerlig og målrettet truet av myndighetene, særlig av Erdoğans meningsfeller. Media som støtter myndighetene spredde negativ informasjon om kandidatene, såkalt ”tagging.» Navn, bilder og informasjon om kandidatene innhentet av regjeringen på 325 personer ble offentliggjort. Navn på slektninger av kandidatene ble også offentliggjort på en anklagende måte. Informasjon om hver enkelt kandidat ble offentliggjort når det gjaldt ulike aktiviteter, som for eksempel å besøke en slektning/venn som var blitt arrestert på grunn av ulovlig organisasjonsmedlemskap.

Özgür Gündem-eier Kemal Sancılı løslatt
Avisen Özgür Gündem eier, Kemal Sancılı, ble løslatt etter den siste høringen i saken mot avisens skribenter, forfattere og redaksjonelle styremedlemmer. Avisen ble tidligere stengt gjennom en juridisk resolusjon.

Etter frigivelsesdommen ble Sancılı sendt tilbake til fengselet da han måtte fullføre en annen fengselsdom. I forbindelse med søksmålet er avisens forfattere og redaksjonelle medlemmer, Filiz Koçali, Aslı Erdoğan, Necmiye Alpay, Ragıp Zarakolu, sjef Zana (Bilir) Kaya, administrerende redaktør İnan Kızılkaya, forfatter Eren Keskin og styremedlem Bilge Aykut,  i retten sammen med Sancılı, anklaget for å «forstyrre statens territoriale integritet», «å gjennomføre væpnet propaganda for en terrororganisasjon » og «etablere en ulovlig organisasjon for å begå lovbrudd.» Neste høring er planlagt til 3. juli 2019.

Freemuse: Unntakstilstanden stoppet kunstnerisk frihet i Tykia
Organisasjonen for ytringsfrihet for musikere, Freemuse, har rapportert om trykket og restriksjonene mot musikere over hele verden med tittelen «Status for kunstnerisk ytringsfrihet 2019.» Rapporten beskriver 673 episoder i 80 land i løpet av 2018, med stor vekt på Tyrkia.

Ifølge rapporten ble mer enn 30 kunstnere og kulturarbeidere arrestert i Tyrkia i fjor. Gjennom fengsling av ni artister i Tyrkia, plasserer landet seg blant de ledende, der mange artister blir rettsforfulgt og dømt til fengsel eller sensurert.  Freemuse antyder at en rekke tvilsomme lovbestemmelser brukes i mange land for å hindre kunstnere i å uttrykke seg. Som eksempler på dette viser rapporten til at fire artister ble dømt til fengsel i Tyrkia for å ha ”fornærmet presidenten» og 13 kunstnere var i retten anklaget under den såkalte antiterrorlovgivningen. 10 av de 286 tilfellene av sensur innen musikk, visuell kunst, film, teater, litteratur og dans fra 60 land foregikk i Tyrkia. Vennligst klikk her for hele rapporten.

Protestforbud
Myndighetene i Muş, hvor Folkets Demokratiske Parti (HDP) protesterte mot de lokale valgresultatene, forbød alle møter, demonstrasjoner og pressemeldinger i femten dager etter valget. Beslutningen ble basert på «potensielt provoserende protester» og «potensiell konflikt med den offentlige orden». I Iddır, hvor HDP vant lokalvalget i henhold til uoffisielle resultater, ble det kunngjort et 15 dagers protestforbud.

Human Rights Watch: «Retten til en rettferdig rettssak er under press”
Human Rights Watch har undersøkt rettssakene som er igangsatt mot 168 advokater i Tyrkia de siste tre årene og har lansert en rapport med tittelen «Advokater og retten til forsvar er under press i Tyrkia.» Rapporten avslører at rettsmyndighetene trakk forbindelser mellom advokatene og deres klienters forbrytelser, og rettsforfulgte advokatene gjennom etterforskning, samt vilkårlige fengslinger og arrestasjoner.

HRW-direktør for Europa og Midt-Østen Hugh Williamson uttalte at erfaringene med Tyrkia avslører alvorlighetsgraden i situasjonen i dagens tyrkiske rettssystem og uttalt at denne situasjonen må bekymre alle – både i Tyrkia og i det internasjonale samfunnet. Man kan lese hele rapporten på denne lenken.

Den ”kriminelle” (!?) Ayşe Çelik er igjen i fengsel!
Konstitusjonsdomstolen fant ikke tid til å gjennomgå Ayse Celiks søknad i tide, suspensjonsperioden for straffefullføring ble avsluttet, og Ayse Celik er derfor blitt fengslet igjen. Ayşe Çelik ble dømt for å si «Barn dør, ikke vær stille» på et TV-show. Hun ble anklaget for «å utføre propaganda for en terrororganisasjon». 38 andre rettighetsforkjempere fra Istanbul, Ankara og Izmir erklærte at de skrev under på Ayşe Çeliks uttalelser, men bare Ayşe Çelik ble dømt og fengslet.

Dommen var basert på følgende spørsmål: «Det er åpenbart at PKK står bak volden, hvorfor nevnte du ikke det?” Hun ble altså ikke dømt for sine uttalelser, men for det hun ikke hadde sagt. Hennes dom ble suspendert to ganger fordi hun nettopp hadde fått barn. Men hennes søknad til Konstitusjonsdomstolen ble ikke vurdert i tide før suspensjonsperioden var avsluttet. Derfor måtte Ayşe Çelik i fengsel igjen, og hun måtte forlate sin halvannet år gamle datter.

Ayşe Çelik er faktisk fengslet på våre vegne. Fordi det var «fred» som var tiltalt gjennom Ayşe Çelik, og ytringsfriheten ble krenket. Ingen av oss er frie mens hun er i fengsel og borte fra datteren sin. Vi oppfordrer forfatningsdomstolen til å gjennomgå og avgjøre Ayşe Çeliks søknad. Les støtteuttalelsen på denne lenken (engelsk tekst følger etter den tyrkiske).

Retssaker mot 17 “ulydige sivile” som støtter fredsakademikerne
Rettssaker mot 17 personer er blitt gjennomført, inklusive talsperson Şanar Yurdatapan i “Initiative for Freedom of Expression. Disse 17 hadde uttalt at de støttet fredsakademikerne. Høringsplanen for de “ulydige sivile”, som er anklaget og der myndighetene krever fengsel på opptil fem år for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda» finner du på denne lenken.

Tyrkia er rangert som nr. 157 i Journalister uten grensers oversikt over pressefrihet
Journalister uten grenser (RSF) lanserte nylig sin årlige World Press Freedom Index, og Tyrkia ble rangert som nr. 157 blant 180 land ( nr. 1 = størst pressefrihet), samme rangering som i fjor. “Rettssikkerhet er kun et svakt minne i “Det nye Tyrkia» der presidentens myndighet er overordnet alt. Tyrkia er verdens største fengsel for profesjonelle journalister. Å tilbringe mer enn ett år i varetekt før rettssaken starter er nå den nye normen, og lange fengselsstraffer er vanlige, i noen tilfeller livsvarig fengsel uten mulighet for løslatelse,» står det i rapporten. Les hele rapporten på denne lenken.

Høring i saken mot Özgür Gündems stedfortredende redaktører Fincancı, Önderoğlu og Nesin
Den tiende høringen i søksmålet mot Tyrkias menneskerettighetsstiftelse (TIHV) ved styreformann Prof. Dr. Şebnem Korur Fincancı, Reportere Uten Grensers (RSF) Tyrkia- representant Erol Önderoğlu og forfatter Ahmet Nesin, tiltalt for «å gjennomføre propaganda for en terroristorganisasjon» gjennom deltagelse i aksjonen der de gikk inn som “stedfortredende redaktører» for avisen Özgür Gündem, ble nylig avholdt i Istanbul.

I sin forsvarstale under høringen uttalte Önderoğlu: «Dette søksmålet er et eksempel på presset mot menneskerettighetsforkjempere og journalister i Tyrkia, som har blitt svært omfattende. Et demokratisk samfunn kan ikke eksistere uten at mediene produserer arbeid uten å bli presset,” sa Önderoğlu videre. Neste høring av saken er planlagt 17. juli 2019. Les hele talen til Önderoğlu på denne lenken og styremedlem Ingeborg Sennesets rapport fra hele rettsaken her.

Konstitusjonsdomstolen: «Samtaler om ikkevoldelige møter kan ikke straffes”
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har nå uttalt at en forbudt kunngjøring fra arrangørene av en demonstrasjon som ble arrangert i Ankara i 2015, var et brudd på retten til møter og demonstrasjoner. I uttalelsen ble det understreket at invitasjoner til ikke-voldelige møter ikke kan forbys.

Radiokanal straffet for å bruke ordet “Kurdistan”
Radio- og TV-bransjens øverste råd (RTÜK) har straffet kanalen Tele1 med en bot på to prosent av sitt reklameoverskudd og midlertidig stenging av sendinger to ganger. Grunnen til dette er at de har ha sendt en tale av formannen i People’s Democratic Party (HDP) – Sezai Temelli – som inkluderte ordet «Kurdistan» i talen. Straffen var basert på bestemmelsen om at publikasjoner og sendinger «ikke kan være imot eksistensen og uavhengigheten til Tyrkias regjering, og prinsippene og reformasjonene til Atatürk”, slik de er definert i artikkel 8 i loven.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

 

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen

China: Letter to Li Zhanshu Chairman of the National People´s Congress of the People´s Republic of China

His Excellency Mr. Li Zhanshu
Chairman of the National People´s Congress of the People´s Republic of China

Oslo, 13 May, 2019

Statement from Norwegian PEN in connection with official visit to Norway

Norwegian PEN welcomes your visit to Norway. Your visit reflects the fact that relations between China and Norway have entered a new and promising phase. We hope that your visit will contribute to further cooperation that will benefit both countries.

Norwegian PEN hopes that you will be able to enjoy the hospitality of the people of Norway and to experience our National Holiday on 17 May, in particular the Children’s Parade, which is the core symbolic event of that day. This even reflects our conviction that the broad participation of the young generation – from all parts of the society – is of crucial importance in order to safeguard the independence, cohesion and prosperity of our country.

However, while welcoming you to Norway, Norwegian PEN would like to express serious concern about the situation for certain peoples and individuals in your country. Norwegian PEN would, in particular, raise the current plight of the Uighur people in Xinjiang and the treatment of the Tsinghua scholar Xu Zhangrun.

Since 2008, the conditions for various peoples, social groups and individuals in China have deteriorated as a result of stricter government control and oppression. The situation for the Uighur people in Xinjiang and the treatment of Xu Zhangrun are prominent examples of this trend.

The government of the People´s Republic of China has implemented a number of measures in the Autonomous Region of Xinjiang, resulting in the internment of the Uighur population and of other minority nationalities who have traditionally inhabited the region. The inhuman measures taken are contrary to the idea of regional autonomy, and are unprecedented in the recent history of the People´s Republic of China.

As a result, it has been verified by various credible sources that at least 1 million Uighurs and others have been placed in detention camps without a fair trial, among them 386 prominent Uighur intellectuals. Some of them have died after their release as a result of the treatment they have been exposed to. As you are aware, the prominent Uighur intellectual Ilham Tohti is serving a life sentence as a result of his outspoken defense of vital Uighur interests.

Current policies, in our opinion, amount to forced assimilation of the peoples of Xinjiang. We urge you to reverse the present policies and establish genuine autonomy for the peoples of Xinjiang, to which they are entitled according to Chinese laws governing regional autonomy.

Professor of Law at Tsinghua University, Xu Zhangrun, has written a number of essays, some of which have offered constructive criticism, while others have provided honest but harsh criticism of the present policies of the Chinese Communist Party. This has resulted in a number of measures recently taken against professor Xu. He has been stripped of his academic duties, banned from teaching and tutoring, and has been put under investigation. The case of Professor Xu is a good example of a responsible intellectual raising his voice against abuse of power, a right that was granted to intellectuals throughout Chinese history.

The case of Professor Xu unfortunately illustrates a distinct trend over the last ten years, namely that legitimate scholarly and political criticism by outspoken intellectuals is silenced and their publications are banned. They experience being fired from their jobs, forced into exile or put under detention. Such punitive measures of silencing, humiliating, banning, or incarcerating legitimate voicing of opinion will in the long run damage China’s intellectual and creative development.

Unfortunately, the ongoing tightening of control over academic life also reflects a widespread repression of Chinese civil society today.

Excellency, while not intending to interfere in your internal affairs, Norwegian PEN urges you and the Chinese government to reverse these trends, to respect the rights of the Uighur population and to ensure that freedom of expression is protected.

We hope your visit to Norway and the celebration of 17th May will inspire you in this matter.

Yours sincerely,

Kjersti Løken Stavrum                                                           Harald Bøckman
President Norwegian PEN                                                 Norwegian PEN                                                                                                                      China Committee

Vil du jobbe i en av landets viktigste ytringsfrihetsorganisasjoner?

Norsk PEN søker kommunikasjonsrådgiver til et nyopprettet engasjement med ett års varighet. Mulighet for forlengelse.

Norsk PEN er en uavhengig organisasjon som arbeider for å fremme og beskytte frie ytrere og ytringsfriheten. Vi ønsker å bidra til økt allmenn bevissthet om verdien av fri debatt og ytringskultur. Norsk PENs oppgave er å vokte, reagere og aksjonere der ytringsfriheten kommer under direkte eller indirekte press, på kort og lang sikt. Til å bistå i dette arbeidet søker vi en kompetent og brennende engasjert kommunikasjonsrådgiver som skal øke synligheten til de viktige sakene vi jobber med, rekruttere flere medlemmer og på den måten bidra til å gi Norsk PEN større gjennomslag.

Vi søker etter en medarbeider som:
har utdannelse innenfor kommunikasjon/media. Relevant erfaring kan kompensere for utdanningskravet
har strategisk kunnskap om og operativ erfaring med sosiale medier
kan foto og videoredigering
er kreativ og nytenkende
er selvgående og initiativrik
har samfunnspolitisk interesse og forståelse

Arbeidsoppgaver:
Strategisk og operativt kommunikasjonsarbeid
Produsere innhold for nettsider, sosiale kanaler og nyhetsbrev
Arbeide med mediehåndtering og fungere som pressekontakt
Gjennomføre informasjons- og kommunikasjonskampanjer for å fremme arbeidet til PEN
Visuell kommunikasjon, inkludert foto og video
Utvikle materiell til konferanser og arrangementer
Medlemsrekruttering

Vi tilbyr:
100 % stilling med ansvar for det kommunikasjonsfaglige arbeidet i Norsk PEN. Du vil jobbe tett på styret og de mange frivillige som bidrar til vårt arbeid.
Frihet til å utforme din egen arbeidshverdag.
Varierte og spennende arbeidsoppgaver der du får mulighet til å gjøre en forskjell.
Gode muligheter for personlig og faglig utvikling.

Norsk PEN har kontor i Litteraturhuset i Oslo. Sekretariatet er bemannet med generalsekretær og fribykoordinator.

Stillingen vil rapportere til Norsk PENs generalsekretær.

Søknad med CV sendes generalsekretær Hege Newth: hege@norskpen.no.
Søknadsfrist: 31. mai 2019.

Spørsmål om stillingen rettes til Hege Newth, tlf 22607450.

Kjersti Løken Stavrum valgt til ny leder i Norsk PEN

Avtroppende styreleder William Nygaard og påtroppende styreleder Kjersti Løken Stavrum.
Foto: Kai Eide

Kjersti Løken Stavrum ble valgt til ny leder i Norsk PEN på organisasjonens årsmøte 24. april.

Kjersti Løken Stavrum ble valgt inn i Norsk PENs styre i 2017, og har vært nestleder fra 2018.
Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier. Hun er tidligere redaktør og journalist i en rekke publikasjoner, herunder Aftenposten (A-magasinet og Aften), samt tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund. For tiden er hun også styreleder i Cultiva og styremedlem i Faktisk.no og Ethical Journalism Network (EJN).

– I smått og stort er ytringsfrihet helt grunnleggende for utviklingen av demokratiet vårt. Samtidig er arbeidet for ytringsfrihet blitt mer komplisert og sammensatt. Jeg har vært stolt og glad over å kunne jobbe for Norsk PEN i de siste to årene, og jeg overtar ledervervet etter William Nygaard med skrekkblandet fryd. Det må jeg innrømme, sa Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum tar over ledervervet etter William Nygaard, tidligere forlegger og administrerende direktør i Aschehoug. Nygaard har ledet Norsk PEN i seks år og har markert seg som en sterk, engasjert og frittalende forsvarer av ytringsfriheten.

Rune Ottosen ble valgt til ny nestleder. Kai Eide og Øivind Hånes ble innvalgt som nye styremedlemmer.

Norsk PENs styre 2019:
Kjersti Løken Stavrum (leder), Rune Ottosen (nestleder), Ingeborg Senneset, Kai Eide, Kai Sibbern, Arne Svingen, Asieh Amini og Trygve Åslund.
Varamedlemmer: Gerd Johnsen, Teresa Grøtan og Lars Gule.

Utlevering av Julian Assange til USA vil være et angrep på ytringsfriheten

Styremedlemmer i Norsk PEN Rune Ottosen og Lars Gule foran den britiske ambassaden i Oslo 23. april 2019.

Appell ved den britiske ambassaden 23. april 2019 under punktmarkeringen: Nei til utlevering av Julian Assange til USA.

Av Rune Ottosen, styremedlem Norsk PEN.

Vi står her utenfor den britiske ambassaden fordi det er Storbritannia som nå har Julian Assanges skjebne i sine hender. Det har i det siste vært snakket om de stolte tradisjonene for ytringsfrihet i England som har røtter i Magna Carta. Vi skal ikke ha illusjoner om at verdier som pressefrihet og ytringsfrihet er sikret en gang for alle. På listen til Reportere uten grenser ligger USA og Storbritannia på henholdsvis 48. og 33. plass over land med best pressefrihet. Norge ligger på første plass på den samme rankingen. Vi må nå leve opp til forventningen ved å vise at vi forsvarer pressefrihet i handling, ikke bare i ord. Norske journalister og medier må våkne og se hva som står på spill. Hittil er det liten vilje blant norske journaliser og redaktører til å se de prinsipielle sidene av denne saken. Det virker som Assanges skjebne er noe ubehagelig man ikke vil ta i. Det er viktig å minne om sakens realiteter. Assange har siden 2012 til han ble fengslet 11. april i år levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har nå arrestert ham han sitter i et høyrisikofengsel under påvente av behandling av utleveringsbegjæring til USA. Opprinnelig ble Assange fengslet i London fordi svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Det som ligger til grunn for den nåværende tiltalen fra amerikansk myndigheter er knyttet til spørsmål om ytringsfrihet. Derfor har Norsk PEN i en uttalelse uttalt at arrestasjonen og en eventuell utlevering av Assange vil være et angrep på ytringsfriheten.

Også PEN International i London som representerer PEN-sentre i over 100 land over hele verden har motsatt seg utlevering i en egen uttalelse.

Sakens kjerne er WikiLeaks lekkasjer fra 2010 og senere av hemmelige dokumenter om USAs krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene i Irak og Afghanistan. Allerede etter de første avsløringene startet USA forberedelser for å sette Assange bak lås og slå for hans publisistiske virksomhet. Etter flere års arbeid for å finne grunnlag for å tiltale Assange ga president Obama-administrasjonen opp. Obamas juridiske rådgivere konkluderte med at skulle man tiltale Assange måtte man også tiltale New Yorks Times og andre nyhetsorganer som hadde publisert materiale med basis i WikiLeaks-lekkasjene. Dette var ikke forenlig med First Amendment.  Assanges fiender prøver etter beste evne å dekke over dette ved desinformasjon og mange sidespor. Donald Trump er ikke så opptatt av grunnlovsfestede rettigheter. Etter at han flyttet inn i det Hvite Hus har han omgitt seg med rådgivere som gjerne vil ha Assange bak lås og slå. Nåværende utenriksminister Mike Pompeo la ikke skjul på at en ny tiltale mot Assange stod høyt på hans ønskeliste da han var CIA sjef (2016-2017). Dette resulterte i den hemmelige tiltalen som ble lekket rett før jul i fjor. Siste hinder ble å overtale Ecuadors president Lenin Moreno til å oppheve Assanges politiske asyl. Ecuador har nå blitt premiert med store lån og økonomiske fordeler fra USA og IMF. Myndighetene i Ecuador arresterte den svenske statsborgeren og dataeksperten Ola Bimi samtidig med at Assange ble fraktet ut av ambassaden. Bimi er nær tidligere samarbeidspartner med Assange. De mange underlige omstendighetene rundt tiltalen av Bimi bærer preg av at dette er en del av en global aksjon. Dette bør bekymre tilhengere av global ytringsfrihet og retten til fri flyt av informasjon over landegrensene.

Av taktiske grunner fokuserer tiltalen nå på påstanden om at Assange har gjort seg skyldig i hacking mot amerikanske myndigheter. Den påståtte hackingen er i realiteten en vanlig teknikk som gravejournalister bruker når varslere trenger å holde sin identitet skjult. Assange var i dialog med Chelsea Manning da hun skulle varsle om grove krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Han hjalp henne med å få tilgang til mer materiale med et nytt passord for å få ut mer dokumentasjon. Det vil gå for langt her å gå inn på de spesifikke juridiske formaliteter i saken.

Men vi kan slå fast at påstanden om hacking er spredd i mediene på grunn av misvisende tittel i pressemeldingen fra det amerikanske justisdepartementet (DOJ). En ting er at ukritisk gjengivelse av påstanden er slett journalistisk håndverk. En annen ting er at det er urovekkende at journalister som gjengir denne desinformasjonen ikke skjønner at de undergraver sin egen rettsikkerhet. Neste gang er de selv som kan bli rammet av tvilsomme virkemidler fra påtalemyndighetene.

Vi må holde fast ved at rettsforfølgelsen av Assange skyldes de opprinnelige lekkasjer av hundretusener av dokumenter som avdekker krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. De som er ansvarlige for slike overgrep vil helst holde det skjult for omverdenen, og blir de avslørt går de etter de som avdekker dette med alle ressurser de har til rådighet. Det var dette Chelsea Manning fikk merke i all sin gru da hun ble arrestert etter at hun av samvittighetsgrunner lekket hemmeligstemplet materiale fra sin stilling i forsvaret. Hun visste hva hun gjorde og hva hun risikerte. Hennes møte med det amerikanske rettssystemet bør være en tankevekker for alle som nå sitter stille i båten uten å reagere på rettsforfølgelsen av Assange.  Chelsea Manning var ansatt i US Army som analytiker da hun ble arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert informasjon til nettstedet WikiLeaks. Hun ble dømt til 35 års fengsel etter å ha blitt tiltalt etter spionparagrafen i amerikanske militærlovgivning. Etter å ha sonet 7 år under det som av FNs torturombud har omtalt «umenneskelig behandling»  ble hun benådet av president Obama i 2017. Hun ble arrestert på nytt 8. mars i år for å nekte å la seg avhøre i en storjury i saken som var under oppbygging mot Assange.  Det er altså et skjebnefellesskap mellom Assange og Manning. Det var de som sammen gjorde at verden fikk øynene opp for krigens massive sivile omkostninger for folket i Afghanistan og Irak. I begynnelsen skjedde publisering av dette materialet i samarbeid med ledende medier over hele verden. New York Times, Le Monde, El Pais, Der Spiegel og andre dro veksler på dette materialet gjennom samtidig publisering av stadige nye avsløringer.

Assange mottok i tiden etter de første avsløringene en rekke prestisjefylte priser fra blant annet Le Monde og The Economist for sine journalistiske bragder. Disse bragdene blir stående i pressehistorien uavhengig av hva som nå skjer. Man kan lure på hvorfor alle de journalistene som hyllet ham da, nå ikke finner grunn til å forsvare hans menneskerettigheter.

Aftenposten fikk via andre kilder enn Assange tilgang til det samme materialet og publiserte mange kritiske saker. Jeg har gjennom min egen forskning vist at dette bidro til å endre Aftenpostens Afghanistan-dekning i en mer kritisk retning.  At ikke Aftenposten nå tydeligere står opp for Assange er underlig. Det er ikke vanskelig å forstå den negative reaksjonen fra Aftenposten og de andre mediene som brøt samarbeide med WikiLeaks i 2011 etter at WikiLeaks slapp en ny pakke varsler uten å forberede sine samarbeidspartnere i etablerte medier. Norsk PEN ser det ikke som sin oppgave å forsvare Assange i ett og alt. Når Assange gjør noe kritikkverdig skal han selvsagt få berettiget kritikk, men kritikken må være basert på dokumenterte fakta. Og det går an å ha to tanker i hodet, Kritisere Assange når det gjør noe kritikkverdig og forsvare Assange når han står i fare for å bli utlevert til USA og rettsforfulgt for sin publisistiske virksomhet.

I Mueller rapporten om etterforskningen av president Trump, hevdes det nå at Assange har samarbeidet med russisk etterretning. Assange har hele tiden benektet dette, senest i intervju med Fox News. Han  sa da at det er russiske myndigheter som er hans kilder. Uansett hva som vil vise seg å være fakta i denne saken gjelder vanlig rettssikkerhetsprinsipper.  Assange er uskyldig til det motsatte er bevist. Og først om fremst: Dette har ingen ting med tiltalen mot Assage å gjøre. Uansett er det ikke grunnlag for å framstille Assange generelt som prorussisk, eller støttespiller for Putin. WikiLeaks har hatt sine egne avsløringer av Putins regime gjennom omfattende lekkasjer.

De godt dokumenterte bruddene på Assanges menneskerettigheter er påvist fra flere kilder i FN-systemet. FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling avgjorde i 2015 at Assange var utsatt for vilkårlig fengsling. FNs høykommisariat for menneskerettigheter forsvarte nylig Assange sin rett til å forlate den ecuadorianske ambassaden før han ble arrestert.

FNs uavhengige menneskerettighetsekspert Alfred D. Zayas har kommet med en viktig prinsipputtalelse til støtte for varslere. Da Chelsea Manning ble benådet uttalte han at hennes varsling var et viktig bidrag til demokratiet og at det hennes varsle tjente menneskerettighetene. Etter at Assange ble arrestert har FNs spesialrapporter for utenomrettslige henrettelser Agnes Callamard uttrykt bekymring på Twitter for Assanges.

Vi som står her er derfor i godt selskap med alle de andre rundt om i verden som ser alvoret i denne saken – vi lever i tid der ytringsfrihet og rettsikkerhet er under press.

Varsling er en sentral del av Norsk PENs norske prosjekt. I PEN ser vi en nøye sammenheng mellom rettsvern for varslere og ytringsfrihet. Derfor ga vi Edward Snowden Ossietzkyprisen i 2016 for hans varsling om den amerikanske etterretningstjenesten NSAs massive  globale overvåking. Snowden er i eksil i Russland og  risikerer å bli tiltalt etter de samme spionlover som Chelsea Manning ble. Han har sagt at han returnerer til USA hvis han får løfte om en rettssak i ordinær rett for åpne dører. Snowden selv ser skjebnefelleskapet mellom sin sak, Chelsea Manning og Julian Assange. Da Assange ble arrestert uttalte han: «Assanges kritikere kan juble, men vi lever i en mørk tid for pressefriheten».

La oss trappe opp kampen mot utlevering av Julian Assange både av hensyn til ham selv, men også som en del av kampen for ytringsfrihet.

Takk for oppmerksomheten.

Appellen ble holdt under en demonstrasjon utenfor den britiske ambassaden i Oslo 23. april 2019.

24. april: Norsk PENs årsmøte

Styret i Norsk PEN innkaller med dette til årsmøte onsdag 24. april kl 17.00 i Litteraturhuset (Nedjma, 3. etg.), Wergelandsveien 29, Oslo.

Kl. 17.00 Del I – Norsk PENs årsmøte

Dagsorden

  1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
  2. Godkjenning av Norsk PENs årsmelding
    Korte presentasjoner av Norsk PENs arbeid.
  3. Godkjenning av revidert regnskap for 2018
  4. Innkomne forslag fra styret i Norsk PEN:
    – endring av vedtekter
  5. Valg
  6. Valg av leder, nestleder og styremedlem
  7. Valg av leder av Komité for fengslede forfattere
  8. Valg av valgkomité

Årsmøtet avsluttes ca 18.30, det blir enkel servering og mingling frem til årsmøteprogram kl 19.00.

 

23. april: Punktmarkering - Nei til utlevering av Julian Assange til USA

23. april kl. 17 utenfor Storbritannias ambassade, Oslo.

Wikileaks er en prisvinnende medieorganisasjon som har gitt oss essensiell kunnskap om krigene i Afganistan og Irak, «handelsavtalene» TTP, TTIP og TISA, systematiske brudd på Genekonvensjonen i Guantanamo Bay og Det Demokratiske partiets sabotasje av Bernie Sanders til fordel for Hillary Clinton, og deres støtte til Trumps kandidatur. Wikileaks har og har hatt forhold til over 100 store mediehus i hele verden og informasjonen som Wikileaks har lagret på sine hjemsider har blitt brukt av både store medier som Guardian og New York Times så vel som alternative medier og enkeltpersoner. Informasjonen de har samlet har blitt brukt i rettsaker og det refereres til Wikileaks i over 47 tusen akademiske arbeid og rettsdokumenter fra USA.
Til tross for at de har lekket over ti millioner dokumenter har ingen dokumenter har vist seg å være falske. Det finnes heller ingen eksempler på at noen har kommet til skade på grunn av deres lekkasjer. Jobben de har gjort mangler sidestykke i sin profesjonalitet og omfang.

I en rapport til FN fra Center for Constitutional Rights slås det fast at Wikileaks er under konstant press som følge av sine utgivelser og at USA har prøvd å ta Wikileaks til retten siden 2010 på grunn av sine avsløringer. Wikileaks selv avlørte i mars 2010 at USA siden 2008 har undersøkt mulighetene for hvordan best mulig motarbeide Wikileaks’ publikasjoner.

Dette er ikke bare en markering for Julian Assange og Wikileaks, det er en markering til støtte for ytringsfriheten. Utlevering av Assange til USA og evt. Dom medfører en farlig innskrenkelse av journalistisk handlerom og det setter en presedens der USA i praksis kan kneble journalister som avslører deres imperialistiske politikk uavhengig av deres statsborgerskap eller status som asylant.

Bjørnar Moxnes skrev dette dagen etter arrestasjonen:

«USA krever utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange og vil straffe ham for hans rolle i lekkasjen av hemmelige amerikanske dokumenter. Dokumentene avdekker USAs makteliters ansvar for krigsforbrytelser, tortur, maktmisbruk og ulovlig innblanding i andre land verden over.
I USA har varsleren Chelsea Manning, som lakk disse dokumentene til WikiLeaks, blitt utsatt for det FNs spesialrapportør mot tortur kaller «umenneskelig og grusom behandling». De ansvarlige for krigsforbrytelser og tortur har derimot ikke en gang blitt etterforsket.
FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling og en rekke ytringsfrihetsorganisasjoner har allerede fordømt forfølgelsen av Assange og WikiLeaks.
Uansett hva man ellers mener om Assange, så må varsling som avdekker makteliters forbrytelser ikke kriminaliseres. Slik varsling er avgjørende for demokratiet og rettsstaten. Jeg slutter meg til Jeremy Corbyns krav: Assange må ikke utleveres til USA.»

Disse støtter Wikileaks og Assange internasjonalt:

John Pilger, prisvinnende journalist og wikileaksstøttespiller.
Noam Chomsky, prof. Emeritus fra MiT, forfatter av manufactoring consent, kritiker av USA.
George Galloway MP,
Chris Williamson MP,
Jeremy Corbyn, lederen av Labour i Storbritannia
Daniel Ellsberg, varsleren i Pentagon Papers.
Chris Hedges, pulitzerprisvinner, journalist og forfatter.
Tulsi Gabbard, presidentkandidat
The Green Party USA

Arrangeres av Rødt Oslo Vest og Norsk PEN:

Konferansier
Mads Andenæs, jusprofessor

Appeller:
Norsk Pen – Rune Ottosen
Mímir Kristjánsson

De som ønsker å anslutte seg til arrangementet kan ta kontakt med mjnlangvad@gmail.com.

Tilknyttet:
Elektronisk Forpost Norge
Rødt Oslo Solidaritet
Norges kommunistiske parti
Ungkommunistene i Norge

Arrangementet på Facebook.