Alle innlegg av Katarina Goldfain Johnsen

21. november: Kan Assange reddes? Møt varslerens far, John Shipton

«Jeg har forsonet meg med at Julian kan dø i fengsel. Det er ikke en bitter fars tale, det er et faktum», sa John Shipton, Julian Assanges far, i Berlin i forrige uke. Nå kommer han til Norge.
Norsk PEN inviterer til møte med John Shipton. Foto: Richard Lahuis

Tid: 21. november, 15.00-16.00
Sted: Nedjma, Litteraturhuset

Trykk gjerne «delta» på Facebook-arrangementet.

Møt John Shipton i samtale med journalist Silje Kampesæter fra Forsvarets Forum når Norsk PEN inviterer til åpent møte om en av vår tids viktigste og modigste publisister.

Julian Assange er en av personene bak WikiLeaks, plattformen som gjorde de konfidensielle dokumentene om tvilsom amerikansk krigføring i Irak og Afghanistan fra den tidligere forsvarsanalytikeren Chelsea Manning kjent for hele verden. Assange samarbeidet med en rekke journalister og mediehus i Europa om publiseringene. Han er nå tiltalt av amerikanske myndigheter etter «The Espionage Act» for denne publiseringen og risikerer mange tiår i fengsel hvis han skulle bli dømt. Assange sitter nå fengslet i et høyrisikofengsel i Storbritannia i påvente av endelig behandling av en utleveringsbegjæring fra amerikanske myndigheter.

Tidligere i år hentet syv politimenn Assange ut fra den ecuadorianske ambassaden i London, hvor han har oppholdt seg siden 2012. Fra april har han sittet i det beryktede høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London. FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, slo nylig full alarm om soningsforholdene i fengselet: Assange bærer preg av langvarig psykologisk tortur og advarer mot at soningen kan koste ham livet. 25. februar vil britiske myndigheter avgjøre om de skal utlevere Assange til USA. Der venter en tiltale om spionasje med potensielt 175 års fengselsdom.

John Shipton reiser i disse dager til seks europeiske hovedsteder for å snakke om sønnen, soningsforholdene og hva som venter ham. De siste tre årene har Shipton jobbet intensivt for Julian Assanges frihet, og australieren har uttalt at han ikke reiser fra Europa før sønnen er fri.

Silje Rønning Kampesæter er journalist og fungerende nettredaktør i Forsvarets Forum. Kampesæter er tidligere Midtøsten-korrespondent for Aftenposten, og har i en årrekke jobbet med utenrikspolitikk i ulike medier. I podcasten «Krig & Sånn» stiller Kampesæter små og store spørsmål innenfor forsvarsverdenen. Siste episode handlet om ytringsfrihet i Forsvaret.

Møtet starter klokken 15, og avholdes på Nedjma i 3. etasje på Litteraturhuset i Oslo.

Forfatteren Ahmet Altan pågrepet igjen, en uke etter løslatelsen

– Svært skuffende, sier Norsk PENs leder Kjersti Løken Stavrum.
Arresteres: Foto: Bülent Kilic, AFP

Den gledelige nyheten om Ahmet Altans løslatelse holdt dessverre ikke lenge. Tirsdag kveld ble forfatteren igjen arrestert, en uke etter løslatelsen.

– Vi er bekymret og selvsagt svært skuffet over at Ahmet Altan er pågrepet og fengslet igjen, etter åtte dager i frihet, sier Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum.

Tvilsom rettsak

Mandag 4. november i forrige uke ble den tyrkiske forfatteren løslatt, riktignok ilagt utreiseforbud og fratatt sitt pass. To dager senere, onsdag 6. november, ba påtalemyndigheten om ny varetektsfengsling av Altan, begrunnet i frykt for at forfatteren ville rømme landet.

Saken har i en uke versert i flere tyrkiske rettsinstanser. Også fra politisk hold ble det lagt press på rettsvesenet etter løslatelsen.

– I lys av en tvilsom rettssak og tre års varetektsfengsling, virker det som om myndighetene med Erdogan i spissen har bestemt seg for at Ahmet Altan skal knebles uansett, sier Stavrum.

Symbolsk sak

Forfatteren skrev selv i et åpent brev lørdag at det var med bismak han ble løslatt. Det gjaldt både av hensyn til de mange uskyldige som fortsatt sitter i fengsel i Tyrkia, og med visshet om at han selv ville kunne bli pågrepet igjen når som helst.

Altan fikk altså rett. Kvelden tirsdag 12. november ble han igjen pågrepet i sitt hjem og ført vekk.

– Altans sak er symbolsk for de mange som forfølges på grunn av sin legitime bruk av ytringsfriheten i Tyrkia. Når en såpass kjent figur kan trakasseres slik, hva kan da skje med de mindre berømte? Norsk PEN krever at Ahmet Altan løslates og at alle anklager mot ham og de andre tiltalte i saken trekkes tilbake, sier Stavrum. 

Brev til ambassadøren

Norsk PEN ved generalsekretær Hege Newth skrev tirsdag til Den norske ambassaden i Ankara for å be om støtte til Altan og protest mot en ny fengsling av det frie ord. Les hele brevet nedenfor:

«Kjære ambassadør Erling Skjønsberg,

Norsk PEN observerer med bekymring den tyrkiske påtalemyndighetens ønske om å fengsle forfatter Ahmet Altan igjen, en uke etter at han sammen med Nazlı Ilıcak ble løslatt etter tre år i Silivri-fengselet. Vi ber om at Den norske ambassaden i Ankara forsvarer en av Tyrkias fremste skribenter og journalister, og tar saken opp med tyrkiske myndigheter.

Mandag 4. november ble Ahmet Altan og Nazlı Ilıcak dømt og deretter løslatt fra tre års varetektsfengsling. Onsdag 6. november ba aktor om at Ahmet Altan igjen arresteres. Aktor hevder det er en risiko for at Altan vil flykte fra Tyrkia, til tross for reiseforbudet han er ilagt. En første rettsinstans har avslått forespørselen om fengsling, og saken ligger nå hos 27th High Criminal Court. Både presidenten og parlamentet har klaget på avgjørelsen om å løslate Altan. Fra rettslig hold er det foreløpig ikke tatt en avgjørelse i saken.

Vi ber om at Den norske ambassaden i Ankara uttrykker dyp bekymring overfor tyrkiske myndigheter om en eventuell ny fengsling av Ahmet Altan. Saken til Altan er et symbol på de hundrevis av skribentene og kritikerne som har blitt straffeforfulgt og møtt med anklager om terrorisme basert på deres rettmessige bruk av ytringsfriheten. Løslatelsen av Ahmet Altan fra varetektsfengsling viste et steg i riktig retning for Tyrkias pågående arbeid med å reformere sin juridiske praksis. En reversering av denne avgjørelsen vil derimot svekke troverdigheten ved dette arbeidet, og den allerede svake rettssikkerheten i Tyrkia for øvrig.»

Kronikk i Aftenposten: Det nytter å kjempe for fengslede forfattere

Våre tanker og ord skal være frie. Overraskende mange forsøker likevel å sette dem i fengsel.

Denne uken markerer vi i PEN Fengslede Forfatteres Dag. I den anledning har styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, en kronikk på trykk i Aftenposten i dag, onsdag 12. november.

Innlegget kan leses åpent hos Aftenposten her, eller under:

Det nytter å kjempe for fengslede forfattere

«Poesien kan aldri fengsles», skrev Dr. Stella Nyanzi, akademiker og poet i Uganda. I år har hun sittet fengslet for et dikt hun skrev på Facebook. Nyanzi brukte poesien for å kritisere president Yoweri Museveni som har sittet med makten i Uganda siden 1986. Nyanzi ble dømt for trakassering på internett og støtende kommunikasjon.

Nyanzis historie er ikke unik. Hvert år forfølges altfor mange forfattere, journalister og andre samfunnsengasjerte mennesker fordi de har ytret seg negativt mot myndigheter eller øvrige maktpersoner i samfunnet.

Mange av disse maktpersonene er dessverre også lettkrenkede.

Fengslet til taushet

Denne uken markerer vi Fengslede forfatteres dag. Vi i Norsk PEN bruker hvert år denne muligheten til å minne om alle dem som er fengslet til taushet. Slik legger vi ytterligere press på dem som vil straffe det frie ord – og vi motiverer dem som er fengslet, ofte under svært vanskelige forhold.

Og det nytter. Tre av de fem fangene vi rettet oppmerksomheten mot i fjor, er nå sluppet fri.

Den ukrainske filmregissøren Oleg Sentsov er kanskje den mest kjente blant disse. Vi fryktet at han ville sulte seg ihjel.

Den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan er et annet eksempel. Boken hans Eg får aldri sjå verda igjen kom på norsk tidligere i år. Denne måneden ble han likevel sluppet fri etter et betydelig internasjonalt press for ham og hans sak.

Blant PENs tidligere fokusfanger finnes den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur Orhan Pamuk (2005) og den kinesiske forfatteren og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo (2009). Året etter at PEN rettet søkelyset mot Xiaobo, ble han tildelt Nobels fredspris. Pamuk er fortsatt en viktig forfatter. Xiaobo døde som fange for to år siden.

Innstramninger i ytringsfriheten

De siste årene har vi sett innstramminger i ytringsfriheten i en rekke land. Det gjelder ikke bare for tradisjonelle medier som aviser, TV og radio, men også for sosiale medier.

Og lovverket tilpasses gjerne gradvis slik at man kan ramme prinsippet om ytringsfrihet på tilsynelatende legalt vis.

Den amerikanske stiftelsen Freedom House, som forsker på og kjemper for demokrati og menneskerettigheter, ga nylig ut rapporten «The Crisis of Social Media». Der påpeker de at et alarmerende antall mennesker verden over nå fengsles for legitim aktivitet i sosiale medier.

Skaper farlige ringvirkninger

I år benytter PEN Fengslede forfatteres dag til å ta opp sakene til nevnte Stella Nyanzi fra Uganda, Galal El-Behairy fra Egypt, Shakthika Sathkumara fra Sri Lanka, Lydia Cacho fra Mexico og Nedim Türfent i Tyrkia. Én rømte til eksil etter gjentatte trusler, én er løslatt til husarrest mens han venter på neste rettslige høring, og tre sitter i fengsel fordi de har ytret seg kritisk mot myndighetene. Ingen av sakene er unike.

Norge scorer best på World Press Freedom Index om pressefrihet. Det forplikter. Vi i Norsk PEN engasjerer oss fordi vi tror at alle disse sakene er en tragedie for dem det gjelder, men at de også skaper farlige ringvirkninger til andre land og inspirerer andre maktpersoner til å fengsle den frie tanke. Vi som har ytringsfrihet, må bruke den til å gjøre slike maktovergrep så vanskelige og ubehagelige som mulig.

19. november: Nylesning av Sataniske vers

Litteraturutvalget i Norsk PEN innbyr til nylesning og diskusjon av Salman Rushdies «Sataniske vers».
Litteraturutvalget i Norsk PEN inviterer til nylesning av Sataniske vers. Åsa Linderborg leser, etterfulgt av panel med Linderborg, Ane Farsethås og Nazneen Khan-Østrem. Ann-Magrit Austenå leder samtalen.

Tid: 19. november klokken 19.00
Sted: Nedjma, Litteraturhuset

I år er det tretti år siden «Sataniske vers» utkom på norsk. Romanen ble omdiskutert verden over, og forfatteren Salman Rushdie, hans oversettere og forleggere ble fatwa-dømt til døden av Irans Ayatollah Khomeini. Mange i muslimske miljøer i Norge protesterte den gang mot utgivelsen. I 1993 ble Rushdies forlegger i Norge, William Nygaard, skutt av en ukjent gjerningsmann. Siden har det meste av debatten om boka naturlig nok handlet om ytringsfrihet, islam, fatwa, drap, drapsforsøk og internasjonale forviklinger.

Men hva slags roman er egentlig «Sataniske vers»? Hvordan er boka fortalt og komponert, hva slags litteratur og forestillingsverden formidler den? I hvilke tradisjoner står denne romanen, og hva gjør den eventuelt nytt? Jan Kjærstad skriver i sin essaysamling Menneskets felt at «Sataniske vers har «et vokabular til å utforske verden med» og holder den for å være «en milepæl på linje med «Ulysses», «Blikktrommen» og «Hundre års ensomhet». Det er kanskje den første vellykkede manifestasjon av en ny type global roman.»

Åsa Linderborg er invitert til å presentere en nylesing av «Sataniske vers». Linderborg er historiker, forfatter og kulturskribent. Hun arbeidet i ti år som kulturredaktør i Aftonbladet fram til i sommer, men fortsetter i avisa som seniorreporter ved siden av egen skriving. Linderborg har flere sakprosautgivelser, er spaltist i Klassekampen og norske lesere kjenner henne som forfatter av romanen «Meg eier ingen».

Ann-Magrit Austenå leder etterpå en samtale om boka, sammen med Linderborg, Ane Farsethås og Nazneen Khan-Østrem. Austenå er generalsekretær i NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere. Austenå har vært mangeårig styremedlem i Norsk PEN og ga i 2011 ut «Arven etter Sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet.»

Ane Farsethås er skribent og litteraturkritiker, og arbeider som kulturredaktør i Morgenbladet. Hun har bl.a. utgitt «Grenseverdier. Sannhet og litterær metode» (2018). Farsethås skrev i februar i år om Sataniske vers: «En av verdens mest omtalte romaner er nesten ikke lest.»

Nazneen Khan-Østrem er statsviter og journalist, og arbeider som forlagsredaktør i Aschehoug. I 2005 utga hun «Min hellige krig, en personlig pilegrimsferd etter 11. september 2001», på leting etter islams mangfoldighet i New York, Paris og London. I høst utga hun boken «London– blant blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet.»

Arrangementet finner sted i Nedjma, 3. etasje på Litteraturhuset, og er åpent og gratis for alle.

Årets fokusfanger: Uganda, Egypt, Sri Lanka, Mexico og Tyrkia

Stella Nyanzi, Shakthika Sathkumara, Galal El-Behairy, Lydia Cacho og Nedim Türfent er årets fokusfanger i 2019.
Årets fokusfanger: Lydia Cacho Ribeiro, Galal El-Behairy, Stella Nyanzi, Nedim Türfent og Shakthika Sathkumara. Foto: PEN International

“Teach the nation poetry.

Handcuffs cannot contain the potency of poems.

Arrest warrants cannot disappear memorized verses

Poetry can never be detained in gaol.”

– Dr. Stella Nyanzi

Årlig markerer Norsk PEN sammen med PEN-sentre verden over sin støtte til skribenter, journalister og forfattere som trues av myndigheter eller andre på grunn av sine ytringer.

Årets fokusfanger er akademikeren Stella Nyanzi, Uganda, forfatter og poet Shakthika Sathkumara, Sri Lanka, poet og lyriker Galal El-Behairy, Egypt, journalist og forfatter Lydia Cacho, Mexico og journalist og poet Nedim Türfent, Tyrkia. Fokusfangene velges ut av PEN International og representerer et mangfold i bakgrunn, sak og verdensdeler.

Blant fjorårets fem fokusfanger ble tre løslatt etter PENs aksjoner.  Ukrainske Oleg Sentsov, egyptiske Wael Abbas og bangladeshiske Shahidul Alam har alle sluppet ut av fengsel i året som har gått. Engasjement nytter!

Vil du gjøre noe? Skriv protestbrev til myndighetene i landet og krev fangene løslatt, del informasjon om fokusfangene i dine kanaler. Norsk PEN har også et krisefond for forfattere i akutt nød som du kan støtte.

Les om hver av fokusfangene:

Dr. Stella Nyanzi er en ugandisk akademiker, skribent og aktivist. Hun soner for tiden en 18 måneder lang fengselsdom for et dikt 
hun skrev på Facebook. I diktet leverer hun ramsalt kritikk av Ugandas president. Nyanzi ble dømt for internettrakassering og støtende kommunikasjon for diktet. Lovene om internettrakassering i Uganda er blitt kritisert fra mange hold. Nyanzi har fortsatt syv måneder igjen i fengsel.

Gjøre noe for Stella Nyanzi? Se hvordan her

Nedim Türfent, Tyrkia, er journalist og poet. Han ble pågrepet og anklaget for terrorisme, etter å dekket et militærangrep i kurdiskdominerte områder sørøst i Tyrkia. Türfent ble plassert i isolasjon i to år. Rettssaken var ikke rettferdig. 19 vitner har i ettertid fortalt at de ble torturert til å vitne mot ham. Türfent ble dømt til åtte år og ni måneder i fengsel i to rettsinstanser. Den tyrkiske grunnlovsdomstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har ikke tatt stilling til saken ennå.

Gjøre noe for Nedim Türfent? Se hvordan her.

Shakthika Sathkumara er en prisbelønnet forfatter og poet fra Sri Lanka. Han ble anholdt 1. april i år for en novelle kalt Ardha («Halv»), som ifølge påtalemyndigheten «oppfordrer til religiøst hat». PEN International har lest novellen, og mener ikke denne oppfordrer til vold. PEN mener Sathkumaras anholdelse skjer utelukkende på grunn av hans benyttelse av ytringsfriheten.

Sathkumara satt varetektfengslet i over 120 dager, og ble løslatt mot kausjon i august. Neste høring i saken er 10. desember.

Gjøre noe for Shakthika Sathkumara? Se hvordan her

Galal El-Behairy er poet, lyriker og aktivist fra Egypt. Kritiske tekster mot regjeringen, skrevet av El-Behairy, ble brukt av en artist i en låt i 2018. Sangen gikk viralt, og en uke senere ble El-Behairy satt i varetekt. Den første tiden fikk ingen kontakt med ham. El-Behairy ble siden dømt for å ha fornærmet militæret og å spre falske nyheter. Han soner nå dommen på tre år i det beryktede høysikkerhetsfengselet Tora. Ifølge advokaten har El-Behairy tydelige tegn etter alvorlig tortur.

Gjøre noe for Galal El-Behairy? Se hvordan her

Lydia Cacho er skribent, journalist og aktivist fra Mexico. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid med å avdekke korrupsjon, narkosmugling, kjønnsbasert vold og organisert kriminalitet i over 30 år. For det samme arbeidet har hun også blitt truet på livet, ulovlig arrestert og angrepet en rekke ganger. Etter et innbrudd i hjemmet hennes, der to menn tok seg inn, stjal kildemateriale og drepte hundene i huset, flyktet Cacho inn i en eksiltilværelse.

Gjøre noe for Lydia Cacho? Se hvordan her.

Onsdag 13. november markerer Norsk PEN Fengslede Forfatteres Dag og deler ut årets Ossietzkypris. Arrangementet er åpent og gratis for alle. Les mer.

Den 7. desember arrangerer Norsk PENs Komité for fengslede forfattere postkortaksjon. Her vil det være mulig å skrive direkte til flere av årets fokusfanger og andre forfattere, journalister og bloggere for å gi en oppmuntring. Hjertelig velkommen!

Den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan er fri

– En fantastisk gledelig nyhet!
Ahmet Altan ble møtt av en rekke venner og familie etter løslatelsen. Foto: Bülent Kılıç/AFP

Ahmet Altan og Nazlı Ilıcak ble sent mandag kveld løslatt fra fengsel.

–  En fantastisk gledelig nyhet! Ved første øyekast kan det se ut som om Tyrkia nå har begynt en vandring henimot rettssikkerhet og anstendighet, men man må nok innse at denne saken henger sammen med den massive kritikken landet har fått etter invasjonen av Nord-Syria. Tyrkia er ikke aleine i denne verden. De trenger en omverden å forholde seg til, ikke minst økonomisk. Frigivelsen av Altan bør nok ses i sammenheng med dette, sier Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere.

Sammen med Mehmet Altan ble journalistene siktet for innblanding i kuppforsøket mot Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i 2016. Pågripelsen og de følgende rundene i domstolene er fordømt av en rekke menneskerettighetsorganisasjoner og observatører.

Rørende scener fra løslatelsen av Ahmet Altan mandag kveld.

Etter flere rettssaker der de tre først ble dømt til livstidsstraff, er Mehmet Altan nå frikjent. De to andre er løslatt, men ilagt utreiseforbud. De er fortsatt dømt til ti års fengsel.

– Men når alle reservasjoner og forbehold er uttrykt: Dette viser tross alt at et internasjonalt press faktisk nytter. Saken og dommen mot Ahmet Altan har vakt massiv oppmerksomhet verden over, og det at Erdoğan nå velger å løslate ham er i seg selv et tegn på at en slik fange blir opplevd som svært ubehagelig for regimet. Så må man også huske på at de aller fleste av landets politiske fanger er vanlige folk som ikke har prominente støttespillere i utlandet. Disse menneskene er fortsatt en del av et system som tviholder på umenneskelige soningsforhold for systemkritikere. Frigivelsen av Altan er derfor en inspirasjon til å fortsette det arbeidet vi utøver. Resultater vil komme, selv om det av og til ser håpløst ut, sier Hånes.

Ahmet Altan selv sa det var med bismak han ble løslatt.

– Under disse forholdene er det bedre å se andre bli løslatt enn å bli løslatt selv. Man bilr glad på deres vegne. Mine kamerater sitter fortsatt i fengsel. Tusenvis av uskyldige mennesker sitter fengslet, sa Altan like etter løslatelsen.

På Twitter ligger en rekke rørende videoer av gjensynet med Altan. Se for eksempel denne
!

 

 

12. november, Bergen: Redaksjonsmøtet: Ytringsfridom i krise?

Norsk PEN avdeling Vestlandet er medarrangør når Bergen journalistlag avholder «Redaksjonsmøtet: Ytringsfridom i krise?»

Er det krise for ytringsfriheten i Norge?

Sted: Litteraturhuset i Bergen
Tid: 12. november 2019 klokken 19

Er ytringsfridomen i krise? Og kven er det i så fall som er skuld i krisa? Er det konservative religiøse, lettkrenkte ungdomar eller servile og feige journalistar?

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik har nyleg gjeve ut boka «Best å holde kjeft?» der han slår alarm for ytringsfridomens kår i Noreg. Han møter Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad, og Astrid Dalehaug Norheim, nyhenderedaktør i Dagen.

Kva – om nokon – grenser bør eigentleg ytringsfridomen ha?

Møteleiar er Jon Tufto, debattjournalist i Bergens Tidende.

Debatten er gratis og open for alle, og det vil bli opna for spørsmål frå salen.

Redaksjonsmøtet er ein debattserie av Bergen Journalistlag på Litteraturhuset i Bergen. Dette møtet er arrangert saman med Norsk PEN avdeling Vestlandet.

Lenke til Facebook-arrangement her.

31. oktober: Manning er fri. Spesialforestilling og debatt

Visning av den kritikerroste forestillingen «Manning er fri», med debatt ledet av Kai Sibbern i forkant. Norsk PEN-medlemmer får rabatterte billetter.
Spesialvisning av forestillingen «Manning er fri» på Vega scene.

Sted: Vega Scene, Oslo
Tid: 31. oktober klokken 17.30

Norsk PEN og Vega Scene inviterer til spesialforestilling av teaterstykket «Manning er fri», med debatt om varslersakens innvirkning på norsk presse og politikk i forkant av forestillingen.

Debatten ledes av journalist Kai Sibbern og i panelet sitter bl.a. Rune Ottosen fra Norsk PEN og Michael Tetzschner, nestleder i forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget.

Debatten innledes med en performance (ca. 5 minutter) av kunstneren Gitte Sætre. Hun har jobbet med Julian Assange-saken sammen med WeAreMillions.org og har akkurat kommet tilbake fra London med materiale fra Belmarsh-fengselet hvor Julian Assange sitter og fra demonstrasjonen utenfor Westminster Magistrates Court, mandag den 21. oktober.

Mer info om panel kommer.
Medlemmer av PEN får spesialpris på inntil 2 billetter. Bruk tilbudskode: VegaPen. Billetter kan kjøpes her eller i døra.

Om forestillingen:
Dette er teaterforestillingen om den amerikanske soldaten Chelsea Elisabeth Manning, som lekket hemmelig informasjon om Irak-krigen til WikiLeaks. Hun ble dømt til landsforræderi og 35 år i fengsel. Obama avkortet straffen hennes før han gikk av som president. Chelsea ble løslatt i mai 2017. Når hun slapp ut av fengsel ble hun fri på flere måter. Før hun ble dømt het hun Bradley og var gutt. Bradley ble til Chelsea Manning mens hun satt i fengsel.

★★★★★
«Triumf – for Chelsea og Winther.» Aftenposten

Om debatten:
8. mars i år ble Chelsea Manning fengslet igjen fordi hun nekter å vitne for en hemmelig storjury opprettet av den amerikanske presidenten, som formodentlig etterforsker WikiLeaks og Julian Assange. Det som er viktig i denne saken, er ikke det at Manning nekter å vitne, men hvorfor hun nekter. Det denne hemmelige storjuryen prøver å gjøre blir av kritikere sett på som et aktivt forsøk på å kneble ytringsfriheten.

«I will not participate in a secret process that I morally object to, particularly one that has been historically used to entrap and persecute activists for protected political speech», sa Chelsea Elizabeth Manning, 8. mars 2019.

Hvor høy pris må varslere som Manning, Assange og Snowden betale for å vise krigens sanne ansikt? Og hvor stor betydning har Chelsea Mannings historie for norsk utenriks- og forsvarspolitikk?

Debatten er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.

De forente arabiske emirater: Løslat poeten Ahmed Mansoor!

Norsk PEN tilslutter seg en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner i kravet om å løslate «den siste menneskerettighetsforkjemperen i Emiratene».
Ahmed Mansoor
Ahmed Mansoor, poet og menneskerettighetsforkjemper i De forente arabiske emirater har vært fengslet i flere år. Foto: @Mansourehmi/Twitter

Poeten og menneskerettighetsforkjemperen Ahmed Mansoor ble fengslet i 2017, kun på bakgrunn av sitt engasjement for grunnleggende friheter. Amnesty International har kalt ham en samvittighetsfange. Kallenavnet «den siste menneskerettighetsforkjemperen i Emiratene», fikk Ahmed Mansoor før han ble satt i fengsel.

Denne uken fyller Mansoor 50 år. Norsk PEN står sammen med en rekke andre i å kreve ham løslatt fra fengsel og at alle anklager mot ham frafaller.

Les hele oppropet hos English PEN.

Ossietzkyprisen 2019 til Afshin Ismaeli

Norsk PEN tildeler årets Ossietzkypris 2019 til Aftenpostens utenriksjournalist Afshin Ismaeli, for hans arbeid med å rapportere fra en virkelighet norske lesere sjelden får høre fra.
Afshin Ismaeli, Aftenposten
Årets mottaker av Ossietzkyprisen er Aftenpostens utenriksjournalist Afshin Ismaeli. Foto: Jan Tomas Espedal, Aftenposten

– Afshin Ismaelis reportasjer viser hvor viktig det er at journalister kan jobbe trygt i konfliktområder. Styret i Norsk PEN er stolt over å tildele Ossietzkyprisen 2019 til en journalist som blant annet har bragt frem sentral informasjon for den norske debatten om barn av IS-foreldre, sier styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum.

Prisvinneren selv er i Irak, etter å ha rapportert blant annet fra Tyrkias militæraksjon i Syria den siste tiden.

– Jeg er veldig glad for at jeg har fått denne prisen. I de fleste av landene vi rapporterer fra, er det svært vanskelig å jobbe som journalist. Ytringsfriheten blir stadig innskrenket. Derfor betyr det mye for meg som jobber i konfliktområder, sier Afshin Ismaeli om tildelingen.

Styret i Norsk PENs begrunnelse for årets tildeling

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2019 til journalist Afshin Ismaeli for hans formidling av virkeligheten i områder norske lesere sjelden får høre fra. Med et profesjonelt og innsiktsfullt perspektiv bringer han historier fra og om mennesker i konfliktområder og flyktningleire. I sitt utrettelige arbeid i Midtøsten har Ismaeli brakt historier til Norge vi ellers ikke ville ha vært kjent med.

Med fare for eget liv trosser Afshin Ismaeli jevnlig trusler for å kunne rapportere fra frontlinjer. Han har selv blitt fengslet og banket opp av politiet mens han var på jobb i Tyrkia, men fortsetter likevel sitt grundige journalistiske arbeid fra kriseområder.

Norsk PEN er stolt over å kunne tildele Ossietzkyprisen for 2019 til Afshin Ismaeli.

Afshin Ismaeli

Afshin Ismaeli (33) er journalist i Aftenpostens utenriksredaksjon. Gjennom flere år har han jevnlig rapportert fra Midtøsten, primært Irak og Syria. Ismaeli har bidratt til kunnskap om kampen mot IS og om terrororganisasjonens fall i Mosul og Raqqa. Han har beskrevet og dokumentert forholdene som IS-krigernes koner, enker og barn lever under. Jevnlig bruker han sosiale medier og særlig Instagram til å formidle øyeblikksbilder også til et stort internasjonalt publikum.

Ismaeli er reporteren som sporet opp søstrene i Åsne Seierstads bok «To søstre» i Al Hol-leiren i Syria, og han brakte videre historien om de fem foreldreløse barna av norske IS-foreldre som ingen kjente til. Saken ledet til en stor samfunnsdebatt. Barna ble senere fraktet til Norge.

Kurdiske Ismaeli er født i Iran. Han har en mastergrad i journalistikk fra Universitetet i Oslo og en bachelorgrad i engelsk språk og litteratur fra Salahaddin University i Erbil, Irak. I tillegg til norsk og engelsk behersker han kurdisk, persisk og arabisk.

Ossietzkyprisen

Norsk PEN deler årlig ut Ossietzkyprisen for fremragende innsats for ytringsfriheten.

Prisen deles ut til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Prisvinner bør ha en tilknytning til Norge, personlig eller i forbindelse med den aktuelle saken.

Årets pris vil bli utdelt den 13. november på Litteraturhuset i Oslo.