Alle innlegg av Katarina Goldfain Johnsen

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd

Forfatteren vet hvordan det er å ytre seg som ung i den offentlige samtalen: – Vi skal lytte til unges opplevelser og løfte de frem i debatten.
Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Av: Katarina Goldfain Johnsen

Nancy Herz, forfatter og menneskerettighetsaktivist, skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN og Fritt ord, der vi inviterer opp til 15 ungdommer og unge voksne til å si sitt om situasjonen for unges ytringsfrihet i dag.

Utlysningen er ute, med søknadsfrist 1. juli.

– Vi håper unge med ulik bakgrunn, erfaring og engasjement søker seg til Ungdommens ytringsfrihetsråd. Først da får vi et bredt perspektiv på tematikken, det både trenger og ønsker vi, sier Herz.

Skamløs

Herz er for mange kjent som forfatter av boka «Skamløs», sammen med Sofia Srour og Amina Bile. «De skamløse jentene» startet for alvor debatten om negativ sosial kontroll i mediene, og har siden da mottatt blant annet Fritt ords honnørpris og Skamløsprisen. Herz har engasjert seg i temaer som retten til å leve fritt og ytringsfrihet, og deltar ofte i samfunnsdebatten.

– Jeg sa ja til å lede Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi ytringsfrihet står mitt hjerte nærmest. Noen vil kanskje spørre hvorfor vi skal diskutere dette i Norge når vi har det så bra sammenlignet med andre deler av verden. Det er riktig at man ikke blir dømt til døden for å bruke stemmen her, men vi vet likevel at det finnes begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre, sier hun og nevner sjikane av minoriteter, kvinner og unge.

Vil ikke delta

Sistnevnte er for eksempel aldersgruppen som deltar minst i den offentlige debatten, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse (2019).  Ungdommens ytringsfrihetsråd skal bruke mye tid på å diskutere hvorfor det er slik. Herz tror sjikane på nett har mye å si.

– Flere forteller meg at de unngår å delta fordi de frykter netthets. Det kjenner også jeg på innimellom. Det er trist når det blir sånn.

– Ikke alle har en organisasjon eller et politisk parti i ryggen, og da kan det føles ensomt å stå fram med sin mening.

Håper på mange deltakere

Herz håper å få til en endring gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet skal møtes fire ganger i løpet av høsten 2020 og våren 2020.

– Da vil vi diskutere utfordringer for ytringsfriheten i Norge i dag, dele erfaringer og lære mer fra fagfolk om det å bruke ytringsfriheten. Rådet skal selv være med på å forme mandatet sitt og sluttresultatet. Sammen skal vi prøve å utarbeide konkrete løsninger som gir en mer åpen og inkluderende samfunnsdebatt. Jeg håper det blir givende for deltakerne, sier Herz.

– Hvem kan søke om plass i Ungdommens ytringsfrihetsråd?

– Alle med engasjement! Det er det viktigste man tar med seg inn. At man bryr seg om noe, har brukt eller har lyst til å bruke stemmen sin i samfunnsdebatten.  Jeg oppfordrer alle til å søke, vi skal finne et fellesskap i hverandre og trenger en kombinasjon av ulike stemmer, sier Herz.

– Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor, sier Herz.

Utlysningen finner du her. Søknadsfrist er 1. juli, og sammensetningen av Ungdommens ytringsfrihetsråd vil være klar i første halvdel av august.

Ilham Tohti

Ilham Tohti

Ilham Tohti.

 

Ilham Tohti

Den uigurske økonomen og skribenten Ilham Tohti (f. 1969) har i mange år vært en skarp kritiker av forskjellsbehandlingen den muslimske minoriteten han tilhører er utsatt for i Kina. Han har tatt til orde for samarbeid mellom sentrale myndigheter og regionale minoriteter.

I 2006 grunnla han nettstedet uighurbiz.net for å fremme forsoning mellom uigurer og Kinas majoritetsbefolkning. I januar 2014 ble Tohti arrestert, og senere dømt tid fengsel på livstid, for angivelig «separatisme».

I april samme år ble han, til skarpe protester fra kinesiske myndigheter, tildelt PEN/Barbara Goldsmith Freedom to Write Award for sitt langvarige engasjement.

Alexander Leborg, medlem av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

İlhan Sami Çomak

Ilhan Sami Çomak.
İlhan Sami Çomak

Da den 21 år gamle tyrkiske geografistudenten Ilhan Çomak i 1994 ble arrestert i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot den tyrkiske regjeringens behandling av kurdere, ante han lite om hva som ventet. I dag, 26 år seinere, sitter han fortsatt fengslet på en livstidsdom. PEN International og andre organisasjoner, grupper og enkeltpersoner over hele Europa har gjennom årene appellert innstendig til tyrkiske myndigheter om at han må settes fri, men de taler for døve ører. Ilhan Çomak er fortsatt innesperret.        

Tidlig i fangenskapet begynte Çomak å skrive poesi. Flere av diktene har blitt oversatt til engelsk av den walisiske poeten Caroline Stockford, som også er Norsk PENs Tyrkia-rådgiver. Til sammen har han utgitt åtte bøker. De viser et språklig talent på sjeldent nivå.

I mars skrev Çomak brev til alle som hadde støttet kampanjen for hans løslatelse, der han reflekterte over hva det for ham som 47-åring vil si å ha sittet innesperret mer enn halve livet. Det er slående hvor lite hat og bitterhet denne teksten utsondrer. Snarere er det en utstråling av energi som formidler en uangripelig og ukuelig fascinasjon over livets små og store undere, samt en lengsel etter igjen å få komme ut og ta del i dagliglivet. Som han sier: ”Jeg lengter etter å se vinmarker i blomstring, jeg lengter etter å komme ut i gater der barn klatrer over hagemurer for å skulke skolen, jeg lengter etter elver som renner ut av kartene.”

En slik styrke, motstandskraft og forestillingsevne skaper stor poesi.

Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Nye æresmedlemmer i Norsk PEN: İlhan Sami Çomak og Ilham Tohti

Norsk PEN har utnevnt to nye æresmedlemmer. Æresmedlemmer utnevnes etter innstilling fra Komiteen for Fengslede Forfattere. Når komiteen foreslår forfulgte forfattere og journalister til æresmedlemskap, betyr det at vi bør følge særlig nøye med på sakene deres.

11. juni 2020 utnevnte styret i Norsk PEN Ilham Tohti og İlhan Sami Çomak til nye æresmedlemmer, etter forslag fra Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere.

Ilhan Sami Çomak.
İlhan Sami Çomak

Da den 21 år gamle tyrkiske geografistudenten Ilhan Çomak i 1994 ble arrestert i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot den tyrkiske regjeringens behandling av kurdere, ante han lite om hva som ventet. I dag, 26 år seinere, sitter han fortsatt fengslet på en livstidsdom. PEN International og andre organisasjoner, grupper og enkeltpersoner over hele Europa har gjennom årene appellert innstendig til tyrkiske myndigheter om at han må settes fri, men de taler for døve ører. Ilhan Çomak er fortsatt innesperret.        

Tidlig i fangenskapet begynte Çomak å skrive poesi. Flere av diktene har blitt oversatt til engelsk av den walisiske poeten Caroline Stockford, som også er Norsk PENs Tyrkia-rådgiver. Til sammen har han utgitt åtte bøker. De viser et språklig talent på sjeldent nivå.

I mars skrev Çomak brev til alle som hadde støttet kampanjen for hans løslatelse, der han reflekterte over hva det for ham som 47-åring vil si å ha sittet innesperret mer enn halve livet. Det er slående hvor lite hat og bitterhet denne teksten utsondrer. Snarere er det en utstråling av energi som formidler en uangripelig og ukuelig fascinasjon over livets små og store undere, samt en lengsel etter igjen å få komme ut og ta del i dagliglivet. Som han sier: ”Jeg lengter etter å se vinmarker i blomstring, jeg lengter etter å komme ut i gater der barn klatrer over hagemurer for å skulke skolen, jeg lengter etter elver som renner ut av kartene.”

En slik styrke, motstandskraft og forestillingsevne skaper stor poesi.

Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Ilham Tohti.
Ilham Tohti

Den uigurske økonomen og skribenten Ilham Tohti (f. 1969) har i mange år vært en skarp kritiker av forskjellsbehandlingen den muslimske minoriteten han tilhører er utsatt for i Kina. Han har tatt til orde for samarbeid mellom sentrale myndigheter og regionale minoriteter.

I 2006 grunnla han nettstedet uighurbiz.net for å fremme forsoning mellom uigurer og Kinas majoritetsbefolkning. I januar 2014 ble Tohti arrestert, og senere dømt tid fengsel på livstid, for angivelig «separatisme».

I april samme år ble han, til skarpe protester fra kinesiske myndigheter, tildelt PEN/Barbara Goldsmith Freedom to Write Award for sitt langvarige engasjement.

Alexander Leborg, medlem av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Sveriges håndtering av korona: Var det lov å være uenig?

Norsk PEN inviterer til videomøte med styreleder Kjersti Løken Stavrum og Svenska PENs styreleder Jesper Bengtsson. Tema er landenes ulike håndtering av korona, og hvordan dette har påvirket ytringsfriheten.
Smittekartet fra den tyske folkehelseinstituttet viser hvor annerledes koronakrisen ser ut i Sverige kontra andre europeiske land.

Tid: Onsdag 24. juni klokken 14.00
Sted: Youtube og Facebook

Åpne barer og kontorlandskap har vært virkeligheten i Sverige denne våren. Kontrasten er stor til Norge, der vi har tilbrakt tiden hver for oss, tvunget inn i strenge kohorter og minimert samværet med andre. Har landenes ulike håndtering av koronakrisen fått konsekvenser for ytringsfriheten?

I en videosamtale mellom Norsk PENs styreleder Kjersti Løken Stavrum og Svenska PENs styreleder Jesper Bengtsson skal vi få høre mer om nettopp det.

Sverige har nå Europas høyeste antall smittetilfeller per innbygger. Så atskilt som nå har våre naboland knapt vært før i historien. I skrivende stund er Gotland eneste område hos ‘söta bror’ som regnes som trygt nok til at nordmenn får besøke det.

Kunne man si imot den svenske strategien da det blåste som verst? Er det åpent for kritikk av valgene de styrende har tatt? Og hva med Norge – diskuterte vi egentlig noen gang hytteforbudet høyt nok?

Samtalen ledes av Kai Sibbern, nestleder i Norsk PEN.

Unblock Özgürüz, stop the harassment of Can Dündar

PEN Norway and 38 civil society organisations deplore decision to block Özgürüz and call for an end to the harassment of Can Dündar.
Can Dündar is the head of the radio station Özgürüz, which has been banned by Turkish authorities.

19 June 2020 – PEN Norway and 38 civil society organisations deplore the decision by a Turkish court to ban access to Germany-based online radio station Özgürüz (‘We Are Free’), which is headed by Can Dündar. We call on the Turkish authorities to reverse the decision, to stop the harassment of Dündar and to reform the country’s laws and judicial practice so that internet freedom can be guaranteed.

On 16 June, the Ankara 4th Criminal Court of the Peace banned access to the station and its website ozguruz20.org at the request of the Radio and Television Supreme Council (Radyo ve Televizyon Üst Kurulu, RTÜK), which apparently argued that the station was streaming radio illegally and reporting and streaming content against Turkey. RTÜK in an unofficial statement calls Dündar a ‘fugitive FETÖ suspect’ and refers to his trial over disclosing state documents and information and obtaining secret information for the purpose of espionage, although the latter charge was dismissed.

Dündar, a former editor-in-chief of Cumhuriyet newspaper, said in response: ‘The Government, especially in the recent period, has taken control of information sources like the Turkish Statistical Institute and a huge portion of the news media; however it could not oversee media organisations like Özgürüz Radyo streaming freely from exile.’ He also announced that the radio will continue to broadcast on ozguruz21.org.

Internet freedom in Turkey is under sustained attack from the government and the routine unlawful blocking of websites, where this is not strictly necessary and proportionate to a legitimate objective, encroaches on the already limited space for independent media and dissenting voices.

Dündar has been the victim of judicial harassment by the Turkish authorities since 2015, with several criminal procedures on-going. He was detained between 26 November 2015 and 26 February 2016, and has been living in exile in Germany since December 2016. Özgürüz has been repeatedly blocked by the Turkish authorities in the past, including in January 2017, before it had started publishing news.

Signed:
PEN International
Albanian PEN
ARTICLE 19
Articolo 21
Association of European Journalists English PEN
Estonian PEN
European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF) Freedom House
German PEN
Hungarian PEN
Independent Chinese PEN Centre
Index on Censorship
International Federation of Journalists (IFJ) International Press Institute (IPI)
Irish PEN / Freedom to Write Campaign
Japan PEN Club
Latvia PEN
Osservatorio Balcani e Caucaso Transeuropa (OBCT) PEN Canada
PEN Centre of Bosnia and Herzegovina
PEN Eritrea
PEN Lebanon
PEN Melbourne
PEN Norway
PEN Québec
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
PEN Uganda
PEN Venezuela
PEN Vietnam
Romanian PEN
San Miguel PEN
Scottish PEN
South East Europe Media Organisation (SEEMO) Swedish PEN
Swiss-German PEN
Trieste PEN
Wales PEN Cymru

Gratulerer med viktig talerstol! Norsk PEN forventer at Norge blir en klar stemme for ytringsfriheten

Norsk PEN gratulerer Norge med plassen i FNs sikkerhetsråd. Dette er en unik mulighet til å videreføre Norges arbeid for ytringsfrihet og pressefrihet.
Norsk PEN gratulerer Norge med plass i FNs sikkerhetsråd, og minner om ansvaret med å fremme ytringsfrihet fra en viktig talerstol. Foto: UN Photo/Evan Schneider / UD

Ytringsfriheten og retten til fri og sikker informasjon er under stadig press i verden. Norge ligger for fjerde år på toppen av Reportere Uten Grensers Pressefrihetsindeks, det er en posisjon som forplikter utover våre egne grenser. Plassen i sikkerhetsrådet må brukes til å fremme ytrings- og pressefriheten.

Utenriksdepartementet uttalte i forbindelse med sikkerhetsrådskampanjen at «Norges forsvar for menneskerettighetene er helt sentralt i vår utenrikspolitikk. Slik har det alltid vært, og slik vil det fortsette å være.» Vi forventer at Norge følger opp, og fremmer grunnleggende menneskerettigheter i sikkerhetsrådet. Også i møte med stormakter som Kina, Russland og nyinnvalgte India.

Norsk PEN har store forventninger til Norges bidrag med å jobbe for en forståelse for betydningen av pressefrihet og ytringsfrihet i verden, og at Norge blir en tydelig stemme for demokrati, menneskeverd og frihet.

Norsk PEN imøteser resultatene av Norges menneskerettighetsarbeid i Sikkerhetsrådet. Vi vil følge arbeidet tett.

2020 Cuba: Roberto de Jesús Quiñones Haces

Den cubanske journalisten, poeten og advokaten Roberto de Jesús Quiñones Haces må løslates fra fengsel, krever Norsk PENs komité for fengslede forfattere.
Roberto de Jesús Quiñones Haces

Sr. Miguel Díaz-Canel
Hidalgo
Esquina 6. Plaza de la Revolución
La Habana CP 10400
Cuba

Dear Mr. President,

The Norwegian Writers in Prison Committee is expressing serious concern for the health of poet, lawyer and independent journalist Roberto de Jesús Quiñones Haces. He was detained and beaten by state agents on April 22nd 2019 while covering a trial for the news website CubaNet. Quiñones Haces was reportedly released five days later and fined for conduct during his detention, which they alleged, constituted ‘disobedience’ and ‘resistance.’

After refusing to pay the fine, Quiñones Haces was sentenced to one year in prison in August 7th 2019. Although he did present evidence in favour of his case and requested a new trial, the Court rejected both the evidence and the request for a new trial and on September 11th 2019, Quiñones was detained.

During his imprisonment, 63 years old Quiñones Haces has developed health problems due to the conditions of detention. He is particularly at risk from Covid-19, and is, according to his family, currently being detained in a small prison cell with at least 17 other prisoners. He has also reported being threatened because of his articles and letters.

We are calling for the immediate and unconditional release of Roberto de Jesús Quiñones Haces.

On behalf of the Norwegian Writers in Prison Committee,

Alexander Leborg
author and translator

 

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

PEN-sentrene i Skandinavia ber om kraftigere reaksjon fra våre respektive land mot den nye sikkerhetsloven i Hongkong.

Norsk, Svensk og Dansk PEN reagerer i en felles uttalelse på Kinas brudd på «ett land, to systemer»-avtalen med den nye loven. Vi ber om at statslederne i alle de tre landene reagerer overfor Kina med å fordømme sikkerhetsloven.

Les hele uttalelsen fra PEN i Skandinavia:

Ny sikkerhetslov truer Hongkongs ytringsfrihet, advarer PEN i Skandinavia

Kinas lovgivende forsamling, Den nasjonale folkekongressen, godkjente 28. mai planen om å vedta en sikkerhetslov for Hongkong. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner på mange hold, ikke minst fra Hongkongs egen befolkning. Den britiske reaksjonen har vært spesielt sterk. Hongkong var en britisk koloni fram til 1997. Kina og Storbritannia ble enige om at Hongkong skulle få status som selvstyrt region i den kinesiske folkerepublikken, og at Hongkong skulle få beholde sitt økonomiske og politiske system i 50 år etter overdragelsen – det vil si fram til 2047.

Ordningen ble kalt «Ett land – to systemer».

Med den nye sikkerhetsloven bryter kinesiske myndighetene denne avtalen. Dette er bakgrunnen for den uro som har hjemsøkt regionen i de senere år. Innbyggerne fikk forsikringer om at de skulle få beholde sine friheter, men opplever i stedet at Kina til stadighet griper inn i styre og stell og gradvis snevrer inn deres ytringsrom. Forfattere, kunstnere, journalister og akademikere føler seg nå utrygge. I 2016 ble flere bokhandlere bortført av kinesiske sikkerhetsagenter, den svensk-kinesiske bokhandleren og forleggeren Gui Minhai sitter fortsatt fengslet i Kina og ble dømt til ti års fengsel i februar i år. Hongkongs store akademiske miljø møtes også av kinesiske krav om å vise «ansvar» og å opptre «patriotisk». 

Det nye lovverket skal forhindre «separatisme», «oppvigleri», «terrorisme», «forræderi» og «utenlandsk innblanding». Kina får i tillegg opprette sine egne sikkerhetsorganer i Hongkong. Ved hjelp av ny teknologi vil ledelsen i Beijing kunne overvåke hver enkelt innbygger i den tidligere kronkolonien.

Norsk PEN, Svensk PEN og Dansk PEN er sterkt bekymret for utviklingen i Hongkong og konsekvensene av den nye loven. Vi står solidarisk med alle som jobber for det frie ord i Hongkong.

I tillegg til Storbritannia har EU og et stort antall andre land, som USA, Canada og Australia, tatt klar avstand fra Kinas forsøk på å undergrave Hongkongs selvstyre.

Norsk, Svensk og Dansk PEN oppfordrer regjeringene i de tre landene til å legge frem en felles fordømmelse av det nye lovverket som er skapt for å undergrave Hongkongs selvstyre og kneble hongkongeres ytringsfrihet.

Kjersti Løken Stavrum, leder Norsk PEN
Per Øhrgaard, leder Dansk PEN
Jesper Bengtsson, leder Svensk PEN

11. juni: Hva skjer i Afghanistan? Med Kai Eide og Lotfullah Najafizada

Norsk PENs styremedlem Kai Eide snakker med journalist og TV-direktør Lotfullah Najafizada om hva som skjer i Afghanistan nå.
Lotfullah Najafizada og Kai Eide.

Tid: Fredag 11. juni klokken 10
Sted: Norsk PENs Facebook
og Youtube

Hvordan er det å være journalist i et av verdens farligste land?

Det skal vi bli litt klokere på gjennom denne videosamtalen mellom Kai Eide, styremedlem i Norsk PEN, og Lotfullah Najafizada, direktør for afghanske TOLOnews, landets største TV-kanal.

Afghanistan rangeres på 122. plass av 180 land i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks i år. Gjentatte angrep mot journalister og medier er en av årsakene til at det er risikabelt å jobbe med informasjon i Afghanistan. Senest i forrige uke ble to journalister drept i et angrep i Kabul. Hvordan påvirkes journalistikken av væpnet konflikt og Taliban? Er kritisk journalistikk mulig, og hva med kvinnelige reportere?

Det blir en innholdsrik samtale, der vi også skal innom Covid-19-pandemien og forsøkene på fredsavtale.

Samtalen er på engelsk, men vil tekstes på norsk. Den deles på Norsk PENs Facebookside og vår Youtubekanal.

Om paneldeltakerne:
  • Kai Eide er diplomat og har vært Norges ambassadør til NATO, OSSE og Sverige. Eide har jobbet mye med diplomati i konfliktområder, og kjenner Afghanistan svært godt som tidligere spesialutsending hit. Eide er styremedlem i Norsk PEN.
  • Lotfullah Najafizada, prisbelønt journalist og direktør for TOLOnews, som han startet som 22-åring. TV-kanalen er Afghanistans største og den første som sender nyheter døgnet rundt. Najafizada begynte sitt virke som journalist i Mazar-e-Sharif nord i Afghanistan.

Samtalen er en del av serien «Hva skjer i…» i regi av Norsk PEN. De andre filmene i serien ser du her.