Kategoriarkiv: Artikkel

Narges Mohammadi kan være smittet av Covid-19. FN-eksperter krever henne løslatt

Den iranske menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi må løslates.

Æresmedlem i Norsk PEN, Narges Mohammadi, har siden 29. juni vist symptomer på Covid-19. 5. juli mistet hun bevisstheten i fengselet hun holdes i. Hun ble testet 8. juli, men myndighetene har ikke delt testresultatene med Mohammadi.

Nå krever en gruppe med 16 FN-rapportører at Mohammadi løslates i landet som er hardt rammen av koronapandemien. Ekspertene skriver:

“We are extremely concerned for Ms. Mohammadi’s well-being. We previously raised concerns that she and other individuals in Iranian prisons are at great risk if they contract COVID-19 and we called for their immediate release.”

“For those with underlying health conditions, such as Ms. Mohammadi, it may have life-or-death consequences. The Iranian authorities must act now before it is too late,” skriver ekspertene.

Les hele uttalelsen her.

Mohammadi er utdannet fysiker, men er best kjent som journalist og menneskerettighetsforkjemper. Hun er tilknyttet Defenders of Human Rights Center i Iran, et senter startet av Nobels fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Mohammadi har jevnlig blitt fengslet som følge av sitt arbeid, og soner nå en dom på 16 års fengsel. Norsk PEN har mange ganger uttrykt bekymring over fengslingen og bedt om at hun blir løslatt.

Asieh Amini, iransk journalist bosatt i Norge, og styremedlem i Norsk PEN, oppfordret i april til å sende brev til Mohammadi i fengsel.

Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd

Forfatteren vet hvordan det er å ytre seg som ung i den offentlige samtalen: – Vi skal lytte til unges opplevelser og løfte de frem i debatten.
Nancy Herz skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Privat

Av: Katarina Goldfain Johnsen

Nancy Herz, forfatter og menneskerettighetsaktivist, skal lede Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN og Fritt ord, der vi inviterer opp til 15 ungdommer og unge voksne til å si sitt om situasjonen for unges ytringsfrihet i dag.

Utlysningen er ute, med søknadsfrist 1. juli.

– Vi håper unge med ulik bakgrunn, erfaring og engasjement søker seg til Ungdommens ytringsfrihetsråd. Først da får vi et bredt perspektiv på tematikken, det både trenger og ønsker vi, sier Herz.

Skamløs

Herz er for mange kjent som forfatter av boka «Skamløs», sammen med Sofia Srour og Amina Bile. «De skamløse jentene» startet for alvor debatten om negativ sosial kontroll i mediene, og har siden da mottatt blant annet Fritt ords honnørpris og Skamløsprisen. Herz har engasjert seg i temaer som retten til å leve fritt og ytringsfrihet, og deltar ofte i samfunnsdebatten.

– Jeg sa ja til å lede Ungdommens ytringsfrihetsråd fordi ytringsfrihet står mitt hjerte nærmest. Noen vil kanskje spørre hvorfor vi skal diskutere dette i Norge når vi har det så bra sammenlignet med andre deler av verden. Det er riktig at man ikke blir dømt til døden for å bruke stemmen her, men vi vet likevel at det finnes begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre, sier hun og nevner sjikane av minoriteter, kvinner og unge.

Vil ikke delta

Sistnevnte er for eksempel aldersgruppen som deltar minst i den offentlige debatten, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse (2019).  Ungdommens ytringsfrihetsråd skal bruke mye tid på å diskutere hvorfor det er slik. Herz tror sjikane på nett har mye å si.

– Flere forteller meg at de unngår å delta fordi de frykter netthets. Det kjenner også jeg på innimellom. Det er trist når det blir sånn.

– Ikke alle har en organisasjon eller et politisk parti i ryggen, og da kan det føles ensomt å stå fram med sin mening.

Håper på mange deltakere

Herz håper å få til en endring gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd. Rådet skal møtes fire ganger i løpet av høsten 2020 og våren 2020.

– Da vil vi diskutere utfordringer for ytringsfriheten i Norge i dag, dele erfaringer og lære mer fra fagfolk om det å bruke ytringsfriheten. Rådet skal selv være med på å forme mandatet sitt og sluttresultatet. Sammen skal vi prøve å utarbeide konkrete løsninger som gir en mer åpen og inkluderende samfunnsdebatt. Jeg håper det blir givende for deltakerne, sier Herz.

– Hvem kan søke om plass i Ungdommens ytringsfrihetsråd?

– Alle med engasjement! Det er det viktigste man tar med seg inn. At man bryr seg om noe, har brukt eller har lyst til å bruke stemmen sin i samfunnsdebatten.  Jeg oppfordrer alle til å søke, vi skal finne et fellesskap i hverandre og trenger en kombinasjon av ulike stemmer, sier Herz.

– Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor, sier Herz.

Utlysningen finner du her. Søknadsfrist er 1. juli, og sammensetningen av Ungdommens ytringsfrihetsråd vil være klar i første halvdel av august.

Bli med i Ungdommens ytringsfrihetsråd!

Er du mellom 16 og 26 år gammel og engasjert i saker som gjelder ytringsfrihet og samfunnsdebatt? Vil du lære mer om og diskutere hvorfor det er viktig å kjempe for ytringsfriheten og hva det innebærer å bli fratatt denne retten? Norsk PEN og Fritt Ord søker medlemmer til Ungdommens ytringsfrihetsråd.

Foto: Fritt Ord/Ilja C. Hendel

Ungdom i Norge deltar sjelden i offentlige debatter, viser Medietilsynets undersøkelse av kritisk medieforståelse (2019). Mange får nyheter via sosiale medier, og tidsbruken på sosiale medier er langt høyere enn tiden ungdommer bruker på tradisjonelle medier. Å delta i debatter på sosiale medier kan både være inkluderende og positivt, og samtidig en nådeløs opplevelse. Blir stemmene til ungdommer i Norge virkelig lyttet til?

Norsk PEN og Fritt Ord etablerer nå et ungdomsråd som skal diskutere og vurdere ungdoms utfordringer og muligheter i dagens ytringsfrihetsklima. Rådet vil bli ledet av forfatter og menneskerettighetsforkjemper Nancy Herz og skal bestå av inntil 15 deltakere, som sammen skal diskutere og komme med konkrete forslag til hvordan ungdom og unge voksne kan bli bedre rustet til å delta i samfunnsdebatten. Hvilke utfordringer står de overfor? Hvem kommer til orde? Hvem blir utsatt for hatefulle ytringer og hersketeknikker? Hvilke muligheter har ungdom og unge voksne til å påvirke det offentlige ordskiftet?

Vi inviterer med dette unge mellom 16 og 26 år fra hele landet til å søke seg til Ungdommens ytringsfrihetsråd.

Opplegg:
Gjennom fire helgesamlinger i løpet av høsten 2020 og våren 2021 vil deltakerne møte engasjerte innledere og tilegne seg kunnskap om ytringsfrihet og deltagelse i det offentlige ordskiftet. Det vil være opplæring i debatteknikk og hvordan skrive kronikker og debattinnlegg, og alle skal være med å utarbeide og presentere gode råd og løsningsforslag til samfunnsdebatten.

Praktisk informasjon:
Tidspunkt for fire helgesamlinger:
24.-25. oktober 2020
21.-22. november 2020
13.-14. februar 2021
20.-21. mars 2021

Sted:
Litteraturhuset i Oslo.
Samlingen 13.-14. februar 2021 kan bli lagt til en annen by.

Arbeidsspråket er norsk.

Deltakerne får lunsj begge dager og felles middag lørdag.

Norsk PEN og Fritt Ord dekker reise og overnatting til de som trenger det.

Deltakere under 18 år må levere signert bekreftelse fra sine foresatte på at de har tillatelse til å delta.

Dersom du blir valgt ut til å være med, er det forventet at du deltar på alle fire samlingene, så langt det lar seg gjøre. Du må også regne med noe individuelt arbeid mellom hver samling.

Det er begrenset antall plasser, og ved å fylle ut søknadsskjemaet melder du din interesse for å delta. Du vil bli bedt om å skrive inn informasjon som navn og adresse, foresattes kontaktinfo hvis du er under 18 år, og litt om deg selv og din motivasjon for å være med i Ungdommens ytringsfrihetsråd.

Deltakere vil bli valgt ut slik at rådet så langt det lar seg gjøre sikres god representasjon mht. kjønn, alder, funksjonsvariasjon, geografi, bakgrunn og erfaring. Du vil motta en e-post i løpet av første halvdel av august med beskjed om hvorvidt du er valgt ut til å delta eller ikke.

Påmelding gjennom denne lenken.

Søknadsfrist: Onsdag 1. juli 2020 kl. 23.59

Kontaktpersoner:
Ingeborg Kværne, Norsk PEN: ingeborg@norskpen.no
eller mobil: 99 16 48 60 (mandag til fredag kl. 10-16)

Anne-Lise Sognnes, Fritt Ord: annelise@frittord.no
eller mobil: 905 84 316 (mandag til fredag kl. 10-16)

Nancy Herz (24 år) er en norsk-libanesisk prisbelønt forfatter, foredragsholder og menneskerettighetsforkjemper oppvokst i Haugesund. Hun er medforfatter av boka Skamløs (Gyldendal, 2017) og brenner for ytringsfrihet, kvinners rettigheter og retten til å leve fritt.

Norsk PEN er en uavhengig medlemsorganisasjon, og den norske avdelingen av PEN International, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. Norsk PEN jobber bredt for fri ytring både i Norge og internasjonalt, med fokus på blant annet fengslede og forfulgte forfattere, journalister og andre frie ytrere, varslervern, pressefrihet, personvern, og økt allmenn bevissthet og kunnskap om verdien av fri debatt og ytringskultur.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Fritt Ord gir hvert år en lang rekke tilskudd til ulike prosjekter som stimulerer til levende debatt og uredd bruk av det frie ord, og til forskningsprosjekter på ytringsfrihetsfeltet. Fritt Ord arrangerer også hvert år en konkurranse der elever i videregående skole inviteres til å levere bidrag med ytringsfrihet og demokrati som overordnet tema.


Foto: Fritt Ord/Ilja C. Hendel

Ilham Tohti

Ilham Tohti

Ilham Tohti.

 

Ilham Tohti

Den uigurske økonomen og skribenten Ilham Tohti (f. 1969) har i mange år vært en skarp kritiker av forskjellsbehandlingen den muslimske minoriteten han tilhører er utsatt for i Kina. Han har tatt til orde for samarbeid mellom sentrale myndigheter og regionale minoriteter.

I 2006 grunnla han nettstedet uighurbiz.net for å fremme forsoning mellom uigurer og Kinas majoritetsbefolkning. I januar 2014 ble Tohti arrestert, og senere dømt tid fengsel på livstid, for angivelig «separatisme».

I april samme år ble han, til skarpe protester fra kinesiske myndigheter, tildelt PEN/Barbara Goldsmith Freedom to Write Award for sitt langvarige engasjement.

Alexander Leborg, medlem av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

İlhan Sami Çomak

Ilhan Sami Çomak.
İlhan Sami Çomak

Da den 21 år gamle tyrkiske geografistudenten Ilhan Çomak i 1994 ble arrestert i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot den tyrkiske regjeringens behandling av kurdere, ante han lite om hva som ventet. I dag, 26 år seinere, sitter han fortsatt fengslet på en livstidsdom. PEN International og andre organisasjoner, grupper og enkeltpersoner over hele Europa har gjennom årene appellert innstendig til tyrkiske myndigheter om at han må settes fri, men de taler for døve ører. Ilhan Çomak er fortsatt innesperret.        

Tidlig i fangenskapet begynte Çomak å skrive poesi. Flere av diktene har blitt oversatt til engelsk av den walisiske poeten Caroline Stockford, som også er Norsk PENs Tyrkia-rådgiver. Til sammen har han utgitt åtte bøker. De viser et språklig talent på sjeldent nivå.

I mars skrev Çomak brev til alle som hadde støttet kampanjen for hans løslatelse, der han reflekterte over hva det for ham som 47-åring vil si å ha sittet innesperret mer enn halve livet. Det er slående hvor lite hat og bitterhet denne teksten utsondrer. Snarere er det en utstråling av energi som formidler en uangripelig og ukuelig fascinasjon over livets små og store undere, samt en lengsel etter igjen å få komme ut og ta del i dagliglivet. Som han sier: ”Jeg lengter etter å se vinmarker i blomstring, jeg lengter etter å komme ut i gater der barn klatrer over hagemurer for å skulke skolen, jeg lengter etter elver som renner ut av kartene.”

En slik styrke, motstandskraft og forestillingsevne skaper stor poesi.

Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Nye æresmedlemmer i Norsk PEN: İlhan Sami Çomak og Ilham Tohti

Norsk PEN har utnevnt to nye æresmedlemmer. Æresmedlemmer utnevnes etter innstilling fra Komiteen for Fengslede Forfattere. Når komiteen foreslår forfulgte forfattere og journalister til æresmedlemskap, betyr det at vi bør følge særlig nøye med på sakene deres.

11. juni 2020 utnevnte styret i Norsk PEN Ilham Tohti og İlhan Sami Çomak til nye æresmedlemmer, etter forslag fra Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere.

Ilhan Sami Çomak.
İlhan Sami Çomak

Da den 21 år gamle tyrkiske geografistudenten Ilhan Çomak i 1994 ble arrestert i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot den tyrkiske regjeringens behandling av kurdere, ante han lite om hva som ventet. I dag, 26 år seinere, sitter han fortsatt fengslet på en livstidsdom. PEN International og andre organisasjoner, grupper og enkeltpersoner over hele Europa har gjennom årene appellert innstendig til tyrkiske myndigheter om at han må settes fri, men de taler for døve ører. Ilhan Çomak er fortsatt innesperret.        

Tidlig i fangenskapet begynte Çomak å skrive poesi. Flere av diktene har blitt oversatt til engelsk av den walisiske poeten Caroline Stockford, som også er Norsk PENs Tyrkia-rådgiver. Til sammen har han utgitt åtte bøker. De viser et språklig talent på sjeldent nivå.

I mars skrev Çomak brev til alle som hadde støttet kampanjen for hans løslatelse, der han reflekterte over hva det for ham som 47-åring vil si å ha sittet innesperret mer enn halve livet. Det er slående hvor lite hat og bitterhet denne teksten utsondrer. Snarere er det en utstråling av energi som formidler en uangripelig og ukuelig fascinasjon over livets små og store undere, samt en lengsel etter igjen å få komme ut og ta del i dagliglivet. Som han sier: ”Jeg lengter etter å se vinmarker i blomstring, jeg lengter etter å komme ut i gater der barn klatrer over hagemurer for å skulke skolen, jeg lengter etter elver som renner ut av kartene.”

En slik styrke, motstandskraft og forestillingsevne skaper stor poesi.

Øivind Hånes, leder av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Ilham Tohti.
Ilham Tohti

Den uigurske økonomen og skribenten Ilham Tohti (f. 1969) har i mange år vært en skarp kritiker av forskjellsbehandlingen den muslimske minoriteten han tilhører er utsatt for i Kina. Han har tatt til orde for samarbeid mellom sentrale myndigheter og regionale minoriteter.

I 2006 grunnla han nettstedet uighurbiz.net for å fremme forsoning mellom uigurer og Kinas majoritetsbefolkning. I januar 2014 ble Tohti arrestert, og senere dømt tid fengsel på livstid, for angivelig «separatisme».

I april samme år ble han, til skarpe protester fra kinesiske myndigheter, tildelt PEN/Barbara Goldsmith Freedom to Write Award for sitt langvarige engasjement.

Alexander Leborg, medlem av Norsk PENs Komité for Fengslede Forfattere

Calling for greater transparency from Turkey’s public ad agency

4th June, Norwegian PEN together with 19 other international press freedom and freedom of expression groups sent a joint public letter to the General Director of Turkey’s Public Advertising Agency, which is responsible for the fair distribution of public ads in national and local newspapers.
Turkish newspapers / SHUTTERSTOCK

Rıdvan Duran,
General Director, Basın İlan Kurumu (BIK)
Merkez Efendi Mah. Mevlana Cad. No: 140/A
Toya Plaza Kat: 5 Zeytinburnu / İSTANBUL

Dear Mr. Duran,

On behalf of the 20 international and local press freedom organisations and signatories to this letter, we are writing to the Public Advertising Agency (BIK) in response to your letter on
March 24.

First of all, we would like to thank you once again for keeping an open dialogue with the international press freedom groups who are party to this letter. And we highly appreciate BIK’s role in providing Turkey’s media and its workers with the financial support and
advertising revenue to sustain the variety of print papers in the country.

However, we would like to kindly draw attention to several issues that were raised during our meeting on February 6 and in the following letters in order to repeat our concerns about BIK’s criteria regarding the distribution of public advertisement and bans implemented on newspapers.

Firstly, you have mentioned in your letter that no media outlet or group has requested information on the annual revenue distribution to newspapers before, because all recipient newspapers of public ads can access this information at all times.

Our view is that due to the important role that BIK plays in distributing public money to 1,054 newspapers in Turkey, it is BIK that has the responsibility to proactively make this information public in the name of transparency. Access to such reports is crucial to proving that the distribution to newspapers by BIK is equal and fair.

We have called on BIK to ensure plurality and diversity in support to media, which is essential to ensuring all voices are supported and heard. Our call on BIK to lift the indefinite ban on Evrensel does not concern only one newspaper but rather reflects a call to support
plurality and diversity across the whole media sector. Evrensel is a symbolic case that represents the critical press as a whole, which has been continuously targeted by judicial harassment and other state tools.

Evrensel has on several occasions answered the allegation against it of bulk buying. We have learned that the latest audit request by Evrensel to BIK has been understandably postponed due to COVID-19 pandemic. We feel confident that when public health circumstances allow it, BIK will conduct a fair audit in response to Evrensel’s statement that any technical problems have been resolved.

We also understand that BIK conducts audits based on claims of a “violation of the regulation” by newspapers. We believe that it would be important to provide information on how many such audits BIK has conducted over the past year and against which
newspapers.

Another concern relates to bans based on “press ethics violations”. There is a growing trend of BIK imposing lengthy bans of this type for over 10 or 15 days. While we understand that all national and local newspapers must respect press ethics and conduct fact-based
reporting, it would be of great importance to understand the fuller picture regarding BIK’s bans based on such press ethics violations and the full criteria and reasons for implementing them. Doing such would strengthen trust in BIK’s work.

At the moment, due to lack of publicly available information, international press freedom groups are only aware of bans that have been reported by the media. To give some examples, since your letter in March, the national newspaper Sözcü reported on April 30,
2020 that newspapers Sözcü and Korkusuz have been under immense pressure by ad bans over their news stories. The report stated that several ex officio investigations had been opened in the last eight months on news stories, eventually resulting in a 22-day ad ban on Sözcü and 19-day ban on Korkusuz. According to the news report, these bans correspond to a revenue loss of two million TL (approx. €267.000) for the Sözcü media group.

Another local newspaper in Sakarya, whose name is not revealed, was issued an 8-day ban on March 23, 2020, according to local reports, over press ethics violations. The ban was reported to correspond to 8.000 TL revenue loss (€1,069).

Last but not least, Evrensel newspaper was issued with a 5-day ban on April 22, 2020 over an article published on February 24, for allegedly associating Turkey with terrorist groups based on a critical op-ed on Turkey’s foreign policy and military operations in Libya and
Syria. A passage from the article has been cited in the BIK decision that article “crosses the lines of criticism” because of referring to some outlawed groups’ manipulation of religious values and expressing similarities in Turkey’s approach to religious concept of “martyrdom”.

Based on the information found on BIK’s website, during the first 11 General Assembly meetings between January 10, 2020 and June 1, a total of 39 national and local newspapers received advertising bans in a total amount of 316 days based on “Press Ethics Violations”.

Although the names of newspapers and detailed information on these bans are not revealed, this is likely to mean considerable revenue loss of many newspapers, which might force them eventually to shut down their print editions.

The most recent example on this is the 35-day-ban on Cumhuriyet newspaper during the 10th General Assembly meeting on May 13. Cumhuriyet was fined for an article reported on unauthorized construction on rental land belonging to Communications Director Fahrettin Altun in Istanbul. Cumhuriyet said that this ban would mean a 500.000 TL loss (approx. €67,400) for the newspaper. Cumhuriyet reporters are under investigation for the same reporting. Altun is well known for filing consecutive lawsuits against journalists and newspapers for any criticism against him or the President Erdoğan. Court decisions to block access to news reports on 273 newspapers online reporting the same issue is another sign of intolerance of fact-based critical reporting.

Yet another recent example in May is a 7-day ban on BirGün newspaper over two articles published in September 2019 on alleged corruption in country’s largest humanitarian organization, Turkish Red Crescent (Kızılay). BirGün reported that although BIK has not disproved the claims, they issued the ban for “generating misperception” and publishing false information.

In comparison to the bans on 39 newspapers between January and May noted above, BIK issued only nine days ban on six newspapers under “Press Ethics Violations” in the first nine months of 2019 (between January and September). These figures show that the number of ad bans on newspapers is increasing, although there is no clear justification why.

As we have noted, because BIK does not publish information about which newspapers received ad bans, it is not possible for the public or for international press freedom organizations to receive the full picture about the criteria and fairness for these bans.

Therefore, greater transparency would be in BIK’s interest.
Additionally, BIK has requested a defence from 22 newspapers during 11 General Assembly meetings in 2020 based on allegations of press ethics violations, decisions which all have been taken ex officio. At the same time, 14 files against newspapers upon individual complaints have been rejected as no action or investigation was seen as necessary.

Information about from which newspapers BIK requested a defence and which complaints were rejected on which grounds is crucial to understanding BIK’s role and policy to provide support to 1,054 newspapers regardless of their editorial line.

One latest example was that a defence was requested from Evrensel over an article published on April 16 reporting CHP MP Özgür Özel’s comments on the corruption allegations on the land rented by Presidential Communications Director Altun. As Evrensel reports that BIK did not specify which part in the news story violated the press ethics, BIK accused the newspaper of “publication against public ethics”, “accusing someone without him/her proven guilty” after publishing an opposition politician’s interview.

We do recognize and appreciate BIK’s financial support to 3,411 press workers and to 150 minority newspapers, as well as the financial support to numerous journalists associations as it was reported in your letter. However, we believe that it remains important to provide maximum transparency when it comes to the distribution of the 467.041.082 TL annual budget in 2019. This transparency is necessary to ensure public trust in BIK’s valuable work.

Finally, we would like to touch upon another issue you have brought in your response about the independence of BIK and its General Assembly. In 2018, BIK has been tied under direct control of the Presidential Communications Directorate by a presidential decree.

As you also specified in the letter, BIK General Assembly is composed of three 12-member groups and these three groups have been named respectively as “Press Group”, “Government Group”, and “Impartial Group”. As most of the General Assembly members
were directly appointed by or selected under influence by the Presidential Office, this raises concerns about how the BIK General Assembly maintains its independence and impartiality.

To give an example, Serhat Albayrak, former chair of Çalık Holding together with his brother, Finance and Treasury Minister Berat Albayrak, is among those members of “Press Group” as the owner of Sabah newspaper, which has been criticized for publicly targeting those who have been critical of the AKP administration. Serhat Albayrak was also reported by German member of the parliament Ulla Jelpke in a parliamentary question to be financing the SETA
Foundation which has published a report called “Extensions of international media in Turkey” profiling journalists working for respected international media outlets such as Deutsche Welle, BBC, Euronews, Voice of America.

Similarly, İsmail Çağlar, a member of the General Assembly under “Government Group”, is one of the three authors who prepared the abovementioned SETA report. And finally, Ebubekir Şahin, the chair of Radio and Television High Council (RTÜK), is one of the members under the same group appointed by the presidential office. RTÜK has been filing broadcast bans and monetary fines to numerous critical tv channels for hosting opposition politicians or critical coverage of state policies while ignoring TV programmes in progovernment media which have used an open language of inciting public to violence and polarization until a public outcry broke out.

Unfortunately, these kind of examples damage the appearance of the impartiality of BIK.

We truly believe that a first step toward overcoming this damage rests with transparent reporting on BIK’s decisions on bans and distribution of public ad revenue.

Thank you

Sincerely yours,

Signed by:
Articolo 21
Cartoonists Rights Network International (CRNI)
Committee to Protect Journalists (CPJ)
Danish PEN
English PEN
European Centre for Press and Media Freedom (ECPMF)
European Federation of Journalists (EFJ)
German PEN
Index on Censorship
International Press Institute (IPI)
Norwegian PEN
Osservatorio Balcani e Caucaso Transeuropa
PEN America
PEN Canada
PEN International
PEN Turkey
Reporters Without Borders (RSF)
South East Europe Media Organisation (SEEMO)
Swedish PEN
WAN-IFRA

#freethepoet: A pamphlet about Ilhan Çomak

Ilhan Çomak has been behind bars for 26 years. Read the pamphlet on his case here, including poetry.

Ilhan Sami Çomak reading a book in prison.
Ilhan Sami Çomak. Photo: Private

A life behind bars. Can you imagine? Ilhan Çomak can. The Kurdish-Turkish writer has spent 26 years in prison. In a booklet prepared by Norwegian PEN’s Turkey advisor Caroline Stockford, you can read some of the beautiful poetry by Çomak, as well as his story as told by himself and others.

Download the pamphlet here.

904 days in prison: Free the political hostage Osman Kavala

Norwegian PEN President calls for Turkish civil society leader Kavala to be released from 904 days’ detention.
Den tyrkiske filantropen og aktivisten Osman Kavala ble arrestert 1. november 2017. Foto: Bianet

As of today, the civil society leader Osman Kavala has been in prison, in pre-trial detention for 904 days. Although he was acquitted of the fantastic charges in the Gezi case on February 19th 2020, he was rearrested that night and remains in prison in Silivri, Istanbul. The prosecutor of the Republic is now preparing a new indictment for a case against Kavala on espionage charges. The prosecutor is trying to infer that the Open Society Foundation grants to Turkey were used by Kavala to use overseas finance an attempt to destroy the Turkish constitutional order The Prosecutor for the Republic took over 1.5 years to prepare the indictment in the Gezi trial. To all the independent observers, public, lawyers, indeed anyone who followed the Gezi case it is clear that there is no justifiable legal reasoning behind any of the charges against Kavala. He is being held as a political hostage by the current regime. The European Court ruled strongly on December 10th, 2019, while Kavala was a defendant in the Gezi trial, that his incarceration was both politically motivated and a clear infringement of his rights to liberty and security and hist right to a fair trial.

Norwegian PEN monitored all 6 public hearings of the Gezi trial in Silivri prison in 2019 and 2020.

We call upon the government of Turkey to drop this charade and to uphold the rule of law.  Osman Kavala must be released immediately. His pretrial detention is illegal, unjustified and in light of the current threats to prisoners posed by the COVID-19 virus, is a danger to his health. Kavala is a civil society leader whose foundation has enabled hundreds of art and literature projects to be realised, forging artistic friendships between Turkey and Europe. The nationalist element in Turkey’s government seem to see any cooperation with Europe as suspicious, and yet Turkey’s judicial system itself benefits from European Commission grants for training in human rights and other areas.

Kavala must be freed forthwith and compensated for the 904 days stolen from him. We will continue to monitor the current bogus case against him and will study the forthcoming indictment very closely. The fact that there are so few media sources that are able to hold the government to account goes to show the press freedom is still a critical concern in Turkey. We call for the restoration of the rule of law and for press freedom in Turkey and for the release on bail of all political prisoners during the current pandemic. Free Osman Kavala.

What can you do? Write to Osman with a few words of support: 

Osman Kavala
Silivri Kapalı Ceza İnfaz Kurumu
9 No’lu Cezaevi, A-7 / C 59
34570, Silivri/Istanbul
TURKEY

Please only include words of support for Kavala in your letter, as political messages are usually censored by the prison.

Read more about Osman Kavala on the campaign site