Kategoriarkiv: Ukategorisert

Strålende anmeldelser av den nye fribyantologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr»

«Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!» Dette skriver Klassekampens anmelder Carline Tromp i sin omtale av antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr», som torsdag 23. mai 2019 ble lansert
foran en fullsatt sal
på Verdensteatret i Lillehammer, under Norsk Litteraturfestival.

Boken, som har hatt Johanne Fronth-Nygren som redaktør, inneholder tekster av 13 fribyforfattere bosatt i Norge, og har sin begynnelse i Aserbajdsjan, Egypt, Irak og Eritrea, i Syria, Libya, Bangladesh, Tsjetsjenia og Iran. Med seg har den erfaringer som ligger fjernt fra den norske hverdagen: å ikke være trygg i eget hjem, å ikke få tenke høyt eller elske den man vil, å måtte forlate livet sitt for å berge det. Men med seg har den også fortellinger om det vi alle har til felles: uregjerlige lyster, brå gleder og sårbarhet i møte med fødsel, kjærlighet og død.

De tretten forfatterne som er representert i boken er:
Montaser Abdelmawgood, Haile Bizen Abraha, Manal Al-Sheikh, Sanaa Aoun, Ahmedur Rashid Chowdhury (Tutul), Fatemeh Ekhtesari, Islam Elsanov, Ashur Etwebi, Benyamin Farnam, Ali Hayder, Mehdi Mousavi, Gunel Movlud og Nawzat Shamdin, og oversetterne som har gjort tekstene deres tilgjengelige for oss på norsk, er: Øyvind Berg, Hege Susanne Bergan, Johanne Fronth-Nygren, Nina Zandjani, Oda M. Vinsnes, Paal-Helge Haugen, Gunstein Bakke, Erling Kittelsen, Linda Kjosaas, Arne Ruste, Mohammad Izadi, Anne Karin Torheim og Walid al-Kubaisi.

Antologien er utgitt på Aschehoug forlag etter initiativ fra og i samarbeid med Norsk PEN. Utgivelsen har mottatt tilskudd fra Kulturrådet, Fritt Ord og Kopinor.

En av årets viktigste bøker?
«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er blitt svært godt mottatt av flere anmeldere. Store oppslag i blant annet Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen vitner om at fribyforfatternes stemmer og historier er et viktig og etterlengtet tilskudd til den norske litterære offentligheten.

Ingunn Økland, anmeldelse i Aftenposten: «Norges skjulte mangfold»
«I skyggen av en kritthvit bokbransje har vi et mangfold av forfattere her til lands. (…) Mange norske lesere synes det blir i overkant mye hverdagsliv og selvsentrering i vår samtidslitteratur. I så fall anbefaler jeg boken Å kysse en ørken. Å kysse en myr.»

Carline Tromp, anmeldelse i Klassekampen: «Splinter av verden»
«Det er dette som gjør denne utgivelsen så viktig – den utvider blikket, åpner nye veier inn i litteraturen. (…) Tenk at disse forfatterne er her i Norge, midt iblant oss. Tenk så heldige vi er, som får lese dem!»

Kristina Quintano, anmeldelse i Shuddhashar:
«Forfatter og aktivist Carsten Jensen sa i sin Bjørnsonforelesning på Lillehammer i år at vi i Vesten på mange måter mangler ord til å beskrive krigens konsekvenser. Vi har ikke erfart den, vi kan ikke godt nok beskrive hva det er vi ser og føler og opplever. Likevel er det nettopp dette de tretten forfatterne i denne antologien klarer. De bruker ordene til å beskrive hendelser og følelser og drømmer de aller fleste av oss ikke har noen forutsetning for å beskrive.»

Andrew Kroglund, anmeldelse i Transit magasin: «Med hodet som fotball. 13 fribyforfattere viser i ny antologi hvorfor ord og litteratur kan redde oss»
«Noen ganger gir bøker deg ny innsikt. Andre ganger lykkes de å vekke sterke følelser i deg. Når de gjør begge deler, samtidig, blir ordene viktige våpen for å endre og for å forstå verden. 13 fribyforfattere klarer nettopp det i boka Å kysse en ørken, å kysse en myr»

Omtale i Dagsavisen, og intervju med forfatter Gunel Movlud: «Hun er uønsket av alle i hjemlandet. Også sin egen mor.»

«Å kysse en ørken. Å kysse en myr» er den fjerde fribyantologien Norsk PEN har tatt initiativ til. De tre foregående er: «De stemmeløses røst» (redaktør: Kjell Olaf Jensen, Cappelen Damm 2008), «Under samme himmel» (redaktører: Bente Christensen og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2012) og «Instruks i å skrive horedikt» (redaktører: Asbjørn Øverås og Soudabeh Alishahi, Communicatio 2014).


Forfattere og oversettere under lanseringen på Lillehammer 23. mai 2019.


Kulturminister Trine Skei Grande, med et nyervervet eksemplar av antologien. (Foto: Benyamin Farnam)


Aftenposten viet to sider til sin anmeldelse 25.05.2019.

Tyrkisk Kafka i retten

På vegne av Norsk PEN har vår Tyrkia-rådgiver Caroline Stockford og styreleder Kjersti Løken Stavrum vært i Istanbul for å overvære den såkalte Gezi-rettssaken. Også omtalt som «En sak uten bevis». De tiltalte, deriblant filantropen Osman Kavala, risikerer 3000 år pluss livstid uten mulighet for anke.

Saken er av alle kontroversielle saker i Tyrkia den det er knyttet størst internasjonal oppmerksomhet til.

De 16 tiltalte i Gezi-saken i Istanbul kan ikke bruke tiltalen for å forstå hva de skal ha gjort galt, skriver PENs leder Kjersti Løken Stavrum i sin rapport fra rettssalen 24. juni 2019:

– Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, oppsummerte Hakan Altinay, en av de 16 tiltalte i Gezi-saken i ettermiddag.

Vi som fulgte saken i den enorme rettssalen i Silivri-fengselet utenfor Istanbul har spurte oss om det samme. Det eneste vi vet er at de er tiltalt for å organisere og finansiere et forsøk på statskupp og at de risikerer nærmere 3000 år + livstid i fengsel, hver av dem. I tillegg kommer et krav om flere hundre millioner kroner i erstatning for skadeverk.

TILTALEN inneholder ingen bevis. De tiltalte vet ikke hvordan de skal forsvare seg. Utgangspunktet er opptøyene i Gezi-parken i 2013. Først nå, seks år etter, har påtalemyndighetene sydd sammen en sak og samlet sammen 16 tiltalte. Saken er omtalt som «En sak uten bevis».

OPPTØYENE skal ha vært motivert av et forsøk på statskupp fra de 16. Men flere av dem har aldri møtt hverandre før. En av dem, den 68 år gamle arkitekten Ayse Mucella Yacipi, påpekte at hun fremdeles er avhengig av å jobbe for å forsørge seg selv, hun har ingen eiendommer – og «hvordan skulle jeg finansiert et forsøk på statskupp?!» spurte hun retorisk.

BAKTEPPET for saken er det aller verste. Tyrkia er et land som sklir utfor med hensyn på rettssikkerhet og pressefrihet. Derfor hadde også nærmere tusen tyrkiske og internasjonale advokater, diplomater og observatører som oss i Norsk PEN møtt opp for å følge saken på nært hold.

BARE 12 PLASSER var satt av til pressen, bakerst i hjørnet i den enorme rettssalen (på størrelse med en idrettshall). Dessuten endres reglene for pressen fra gang til gang i disse rettssakene. Det stilles nye krav til hvilke pressekort som gjelder og hvor mange internasjonale journalister som kan være til stede.

DOMMEREN startet med å si at han antok at alle hadde lest tiltalen (over 600 sider) og hoppet dermed over tiltalepunktene. Siden sa de tre dommerne absolutt ingenting. De stilte ingen spørsmål og de avklarte ingenting. Dette alene fikk flere av de utenlandske juristene til å heve øyebryn.

ENGASJEMENTET for denne saken er stort. Da den mest profilert tiltalte, Osman Kavala, kom inn i rettssalen, reiste alle tilhørerne seg og klappet og heiet mens han vinket til alle. Kavala har sittet 601 dager i varetekt i dag – ingen har sittet så lenge uten lov og dom i fengsel i moderne Tyrkia. Da han og Yigit Aksakoglu – som har sittet i varetekt i 220 dager – hadde lest opp sitt forsvar, så jeg at flere diplomater måtte tørke øynene. Det er for så vidt betryggende.

HVA SKJER videre? I går ble en av de varetektsfengslede, Yigit Aksakoglu, sluppet fri i påvente av neste rettsrunde 18. og 19. juli. Osman Kavala sitter fremdeles. Etter over 600 dager er han den som har sittet lengst i varetekt i modere tid i Tyrkia. Ellers diskuteres saken intenst mellom jurister, diplomater og internasjonale observatører. Ingen av analysene baserer seg imidlertid hva som er lagt frem av bevis eller hva som er kommet frem i retten. Alle vurderinger handler om bakteppet for saken, den politiske situasjonen i Tyrkia og hva som tjener Erdogan. Det er en politisk Kafka-prosess vi er vitne til i rettssalen.

Her er ti gode sitater fra de fem første vitnemålene i saken:

1) Den eneste logikken i tiltalen er at sidetallene kommer i riktig rekkefølge. (Yigit Aksakoglu)

2) Da jeg ble tiltalt for deler av den samme tiltalen for fem år siden (og frikjent, min anm), ble jeg bekymret for landets fremtid. Det hadde jeg rett i. Nå er jeg dessuten tiltalt for å ville styrte regjeringen. (Ayse Mucella Yacipi)

3) Deler av tiltalen er skrevet av jurister så langt tilbake som 2013 – og flere av disse er selv under etterforskning nå. (Osman Kavala)

4) George Soros som skal ha finansiert (og som skal stå bak) dette kuppforsøket, har ingen snakket med. Navnet hans er ikke en gang nevnt i tiltalen. (Osman Kavala)

5) Hvis vi skulle ha finansiert opptøyene i Gezi-parken, burde man kunnet finne spor av transaksjoner. (Osman Kavala)

6) Jeg kjenner ingen av de andre tiltalte (som han skal ha organisert kuppforsøket sammen med). Den lengste samtalen jeg har hatt med Kavala var her i fengselskorridoren. (Yigit Aksakoglu)

7) Dere har varetektsfengslet oss såpass lenge bare for å gi troverdighet til saken. (Yigit Aksakoglu).

8) Dere har tiltalte, men ingen bevis. (Yigit Aksakoglu)

9) Hvordan kan dere rettferdiggjøre livstid i fengsel for å ha støttet en kunstutstilling? (Hakan Altinay)

10) Dagens understatement: Å bli anklaget for å organisere et statskupp uten bevis, taler ikke til dette landets fordel. (Hakan Altinay)

Se
også video der Kjersti Løken Stavrum oppsummerer rettssaken.

Turkey: Gezi Park case must be dismissed

                                            

Taksim Square – Gazi Park Protests, ?stanbul- Photo: Alan Hilditsch

24 June 2019 – PEN centres in fourteen countries today joined PEN International and Norwegian PEN in calling for the Turkish authorities to immediately and unconditionally release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu and drop all charges against them and their 14 co-defendants including prominent figures in the Taksim resistance such as Mücella Yapıcı, Tayfun Kahraman and Can Atalay. All defendants face life imprisonment on the charge of ‘attempting to overthrow the government’ during the Gezi Park protests of 2013. Representatives of PEN International, Norwegian PEN and PEN Turkey will be monitoring the hearings at Silivri High Security Prison’s courthouse near Istanbul on 24 and 25 June, 2019.

‘We condemn the Turkish authorities’ efforts to prosecute 16 civil society figures for their alleged role in the 2013 Gezi Park protests. Such spurious charges, for which the defendants face life in prison without the possibility of parole, should be dropped. The distinct lack of evidence in this case underlines its deeply political nature and serves as a stark reminder of the Turkish authorities’ readiness to silence dissenting voices,’ said Jennifer Clement, President of PEN International.

A 657-page long indictment, released on 19 February 2019 and accepted by Istanbul’s 30th High Criminal Court on 4 March 2019, accuses the defendants of being responsible for crimes allegedly committed by protestors across Turkey during May and June 2013 and reframes the overwhelmingly peaceful protests as a conspiracy to overthrow the government. The indictment lists the plaintiffs as the then-Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan, his entire cabinet at the time and 746 other complainants. Evidence consists mainly of intercepted telephone calls from the defendants, extensive details of foreign travel over a number of years and social media posts. The evidence further consists of surveillance camera photographs of publisher and civil society leader Osman Kavala meeting various people. With the exception of the phone calls, the majority of the evidence is dated after the protests took place.

Two of the defendants, Osman Kavala and rights-defender Yiğit Aksakoğlu, have been held in pre-trial detention in Silivri prison since 1 November 2017 and 17 November 2018 respectively. Three of the defendants – actor and director Memet Ali Alabora, actor Pınar Öğün and novelist and playwright Meltem Arıkan – are notably accused of having provoked the Gezi park protests with their play Mi Minör, staged in December, 2012. All defendants have been charged with ‘attempting to overthrow the government or partially or wholly preventing its functions’ under Article 312 of Turkey’s Criminal Code, the most severe sentence under Turkish law.

‘No evidence contained in the indictment successfully links any of the accused to a concerted effort to bring down the government, nor does it establish that any of the defendants were aware of plots to do so. Not only have the rights of liberty and security of Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu been violated under Turkey’s constitution and the European Convention on Human Rights, but said violations appear to infringe the Convention’s Article 18, in that these detentions and the bringing of the case overall has a purely political motivation,’ said Kjersti Løken Stavrum, President of Norwegian PEN.

‘Osman Kavala has been arbitrarily deprived of his liberty for 20 months; Yiğit Aksakoğlu for over seven months. Prominent figures in the Taksim resistance as well as writers, actors and filmmakers are in the witness box. We call on the Turkish authorities to release Osman Kavala and Yiğit Aksakoğlu immediately and unconditionally, to drop charges against all defendants in this case and to urgently end their crackdown on civil society,’ said Caroline Stockford, Turkey Adviser to Norwegian PEN.

Additional information
In May 2013 a peaceful protest against an urban development plan was staged in Istanbul’s Taksim Gezi Park, one of the few green spaces in the city. Local protests quickly spread and turned into the biggest civil protest in Turkey’s history, with over 3 million people taking to the streets across 81 cities. Nine people lost their lives and thousands were injured, as police repeatedly used aggressive tactics and excessive force against protestors. While thousands of people were arrested during the course of the protests, most cases that went to trial ended in acquittal. Four years later, however, the Turkish authorities began to arrest those they suspected of organising the protests in an apparent attempt to secure public support and solidify power.

Civil society leader, philanthropist, publisher, and human rights defender Osman Kavala, who is accused of financing the Gezi movement, was first detained on 18 October 2017 at Istanbul’s Atatürk airport upon returning from the city of Gaziantep, south-eastern Turkey. On 1 November 2017, a Court in Istanbul ruled that he be remanded in Silivri Prison, where he has been detained since. On 22 May 2019, Turkey’s Constitutional Court rejected an application to end his continued pre-trial detention. His case is pending before the European Court of Human Rights.

The defendants, in alphabetical order of surnames, are:
Yiğit Aksakoğlu (Civil society professional) – held in pretrial detention
Memet Ali Alabora (Director, actor) – abroad
Hakan Altınay (Chair of Open Society Foundation) – in Turkey, subject of travel ban
Meltem Arıkan (Novelist, playwright) – abroad
Can Atalay (Lawyer and human rights defender) – in Turkey
Can Dündar (Journalist, author) – abroad
İnanç Ekmekci – abroad
Yiğit Ekmekçi (Chair of Anadolu Kültür) – in Turkey, subject of travel ban
Hikmet Germiyanoğlu (NGO consultant) – in Turkey
Tayfun Kahraman (Urban planner) – in Turkey
Osman Kavala (Director of Open Society Foundation) – in pretrial detention
Çiğdem Mater (Film producer) – in Turkey, subject of travel ban
Pınar Öğün (Actor) – abroad
Mine Özerden (Civil society and arts project coordinator) – in Turkey, subject of travel ban
Mücella Yapıcı (Architect and engineer) – in Turkey
Gökçe Yılmaz – in Turkey
Report by English PEN – ‘The Gezi protests: the impact on freedom of expression in Turkey’

The Gezi Park Protests: the impact on freedom of expression in Turkey

Signatories
Danish PEN
English PEN
French PEN
German PEN
Kurdish PEN
Norwegian PEN
PEN America
PEN Belgium/Flanders
PEN Canada
PEN International
PEN Netherlands
PEN Suisse Romand
PEN Turkey
Scottish PEN
Swedish PEN
Wales PEN Cymru

Media enquiries
PEN International        mike.halmshaw@pen-international.org
Norwegian PEN            cevirimiz@gmail.com

PEN-leder dekker lokalvalg og rettssak i Istanbul

Den tyrkiske filantropen og aktivisten Osman Kavala ble arrestert 1. november 2017. Foto: Bianet

Norsk PENs leder Kjersti Løken Stavrum er til stede i Istanbul for å dekke dagens lokalvalg, samt første dag av rettssaken mot Osman Kavala som starter i Silivri-fengselet i morgen, 24. juni.

– Denne rettssaken omtales som «En sak uten bevis». Den har skapt bekymring og protester fra mange hold. Vi i Norsk PEN prioriterer å være til stede for å minne om at i denne saken er det demokratiet i Tyrkia som sitter på tiltalebenken, uttaler Kjersti Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum er tilgjengelig for kommentarer på tlf: +47 98203070.

I 2017 ble filantropen Osman Kavala varetektsfengselt, det er 600 dager siden.

Les mer om saken mot ham her.

2019 Australia: Behrouz Boochani

On World Refugee Day, Norwegian PEN and PEN International calls upon the Australian government and international community to respect the rights of award-winning writer, film-maker and journalist Behrouz Boochani and the world’s most vulnerable refugees by providing adequate protection and more resettlement places. Six years after being forcibly transferred to Manus Island, Behrouz Boochani remains stranded on Manus Island, Papua New Guinea. With his pen and camera Behrouz Boochani has shone a light on the horror, cruelty and injustice of Australian state policy towards refugees and asylum seekers. Writers, journalists and all people fleeing for their lives have the right to ask the international community for a safe place to make a new home.

On behalf of Norwegian PEN’s Writers in Prison Committee, Jørgen Lorentzen has written the following letter to the Prime Minister of Australia:

*************************************

To
Hon. Scott Morrison MP,
Prime Minister of Australia,
PO Box 6022, House of Representatives, Parliament House,
Canberra ACT 2600, Australia

Oslo, June 20th, 2019

Dear Hon. Scott Morrison,

The Norwegian Writers in Prison Committee is deeply concerned about the situation of Behrouz Boochani. Boochani is a Kurdish Iranian journalist, award-winning writer and film-maker. We ask you to make resettlement arrangements for Boochani and all other migrants and asylum seekers currently located on Manus Island and Nauru, in line with international law.

We also ask you to ensure that detention is a matter of last resort in cases where there are reasonable concerns for public safety or that the migrant may abscond, and  to inform detained migrants and asylum seekers in writing, in a language that they understand, of the reason for their detention, its duration, their right to have access to a lawyer, their right to promptly challenge their detention and their right to seek asylum.

It is important to ensure that migrants and asylum seekers have access to adequate medical care – including mental health services – adequate food, cloths, hygienic conditions.

Lastly, please end the criminalisation of criticism of Australia’s asylum procedures which amounts to a restriction of freedom of expression.

Yours sincerely,

Jørgen Lorentzen
Member of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
The Australian Embassy in Norway

Tyrkianytt - nr. 5/mai 2019

Utstillingen av Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidlig i mai. Tayyare Cultural Center ble stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.»

Cumhuriyet-saken: Journalister fengslet igjen
Tidligere skribenter og funksjonærer i avisen Cumhuriyet Daily som ble dømt til fengsel i mindre enn fem år og har fått dommen bekreftet av appellretten, ble nylig fengslet igjen.

I påvente av resultatet av deres søknad til Konstitusjonsdomstolen (AYM), noe som tok to år og fire måneder, overgav Musa Kart, Emre İper, Önder Çelik, Mustafa Kemal Güngör, Hakan Kara og Güray Öz seg i Kocaeli-fengselet etter rettssaken. Tegneserieartist Musa Kart delte en melding på sosiale medier og sa: «Jeg tror at denne saken vil fortsette i publikums samvittighet. Godhjertede, sensitive folk oppsummerer hva vi har gjennomgått de siste dagene: Den som slår en annen går fri, mens tegneserieskapere og journalister blir fengslet … Med håp om å kunne møtes en dag journalister ikke må uttale seg ved fengselsdørene, adjø.”

Demirtaş-saken: Fortsatt arrestert
Tidligere formann i People’s Democratic Party (HDP), Selahattin Demirtaş, som har sittet arrestert i Edirne-fengselet siden november 2016, forblir arrestert. Demirtaş deltok i en høring i Ankara Sincan-fengselet fra Edirne ved hjelp av et audiovisuelt informasjonsteknologisystem.

Demirtaş er tiltalt for “ledelse av en terroristorganisasjon», «propaganda for en terroristorganisasjonen», «å bryte loven om møter og demonstrasjoner», «offentlig oppfordring til ondskap og fiendtlighet», «offentlig provokasjon for å motstå loven”, “oppfordringer til å begå lovbrudd» og “å lovprise lovbruddet og overtrederen”. Demirtaş uttalte at han er tiltalt på grunn av møter han har holdt i Imralı og Qandil og på grunn av hans uttalelser, og at anklagerne har åpnet en etterforskning for å granske nederlaget til Justis- og utviklingspartiet (AKP) i lokalvalget. Retten har derfor besluttet at Demirtaş må forbli fengslet og har planlagt neste høring til 18. og 19. juni 2019.

Kvinne arrestert etter “sit-down”-demonstrasjon mot misbruk av barn
Yasemin Babat Kayan ble arrestert etter å ha protestert mot seksuelt misbruk av en femåring i Istanbul med en “sit-down”-protest på Taksim-plassen. Kayan gjennomførte en protest der hun krevde slutt på seksuelle misbruk og voldtekter av barn og ba myndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak i saken. «Jeg vil ikke lenger bekymre meg for mitt barn. Jeg ønsker generelt ikke å bekymre meg for barn. Jeg ønsker ikke å våkne opp til de samme nyhetene hver dag. Hvis det er en forbrytelse å være mot barnemishandling som mor, kom jeg hit for å si ifra”, sa Kayan. Politiet arresterte Kayan og hevdet at det er et protestforbud ved Taksim utstedt av myndighetene i Istanbul.

1. mai 2019: Nok et forbud mot å demonstrere på Taksim-plassen, 132 arrestert
Taksim-plassen ble stengt i år mens 1. mai ble feiret andre steder i Istanbul med sanger og danser, også i andre provinser i Tyrkia. Etter at myndighetene i Istanbul hadde stengt Taksim-plassen 1. mai, samlet arbeidstaker-, arbeids- og yrkesorganisasjoner seg i Bakırköy for en markering. Grupper og politiske organisasjonsmedlemmer som ønsket å feire 1. mai på Taksim ble hindret av politiet i Şişli og Beşiktaş. I følge Contemporary Lawyers Association (ÇHD) ble 132 personer, som brukte sin konstitusjonelle rettighet til å demonstrere, arrestert.

Sensur av “obskøn” kunst i Bursa
Utstillingen av maleren Ayfer Demircioğlu åpnet i Bursa tidligere i mai. Tayyare Cultural Center ble så stengt en dag etter åpningen på grunn av «uanstendighet.»  Myndighetene har vist til en bestemmelse i senterets regelverk for utstillinger. Der står det: “Arrangementer må ikke være av en karakter som fornekter, ydmyker, håner, provoserer eller misbruker nasjonale verdier.”

IHD lanserer “Rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, 2018”
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association of Turkey (IHD) har offentliggjort en rapport om menneskerettighetsbrudd i Tyrkia i 2018. Ifølge rapporten ble rettigheten til livet brutt for 673 mennesker, inkludert 32 barn, i løpet ev ett år. I alt 2719 mennesker ble utsatt for tortur – 356 i forbindelse med varetekt, 246 utenfor varetekt og 2598 under demonstrasjoner stoppet av politi eller sikkerhetsstyrke. Totalt 849 fredelige demonstrasjoner ble stoppet eller forbudt av myndighetene.

Ayse Celik er løslatt!
Konstitusjonsdomstolen har uttalt at Ayse Celiks ytringsfrihet er blitt krenket. Ayse Celik har nå gjenvunnet sin frihet og blitt gjenforent med sin halvannet år gamle datter. Denne beslutningen feires av alle hennes støttespillere og mest av alle de som støttet henne ved å undertegne hennes uttalelser, men som ikke fikk samme dom, samt de rundt 50 000 som signerte kampanjen change.org, adressert til forfatningsdomstolen.

Konstitusjonsdomstolen uttalte at ikke-voldelige meninger ikke kan aksepteres som «terroristisk propaganda». Retten påpekte at tolkning av «propaganda”-kriminalitet som en abstrakt trusselkriminalitet vil legge press på konstitusjonelle rettigheter og friheter, spesielt ytringsfrihet. De uttrykte at slike inngrep truer og skader demokratiet. Ikke desto mindre blir et vitalt punkt ignorert både av den konstitusjonelle domstolen og nyhetsbyråene som dekker utviklingen. Ayse Celik ble tiltalt for sine uttalelser der hun ba om fred, men hun ble ikke straffet for dette. Straffen gjaldt en annen uttalelse som ble betraktet som «terroristisk propaganda».

Konstitusjonsdomstolen, som overså denne juridiske absurditeten, understreker at Ayse Celiks ord er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Til tross for denne positive uttalelsen fra retten vil den første høringen av Ayşe Çelik, som ble løslatt gjennom et konstitusjonelt dekret, bli avholdt 26. juni.

Tyrkia har nå vært to år uten Wikipedia
Wikipedia har vært forbudt i Tyrkia i to år. Dette er bare ett av flere eksempler som illustrerer omfanget av internett- og mediesensuren i landet. Verdens største online leksikon ble forbudt i Tyrkia i 2017 på bakgrunn av «nasjonal sikkerhet». Ytringsfrihetsorganisasjonene, Article 19, ARTICOLO 21, PEN International, Norsk PEN, Det internasjonale Presseinstitutt (IPI), Det europeiske senter for presse- og mediefrihet (ECPMF) samt P24 og the Initiative for Freedom of Expression fra Tyrkia, lanserte en felles uttalelse og oppfordret den tyrkiske regjeringen til å avslutte alle tiltak for å hindre ytringsfriheten.

Organisasjonene påpekte at sensur av Wikipedia er et kraftig slag mot ytringsfrihet og retten til fri informasjon, og uttalte: «Vi inviterer offentlige myndigheter til å fjerne forbudet mot alle utilgjengelige nettsteder.”
Mer informasjon på denne lenken.

Tyrkia “feirer” World Press Freedom Day i stadig mørkere omgivelser
Som “verdens største journalistfengsel” var Tyrkia igjen i fokus 3. mai. Tyrkia ble rangert som 157 blant 180 land i den globale pressefrihetsindeksen som årlig lanseres av Journalister Uten Grenser. Tyrkia er også blant landene med en “ikke fri presse” i 2019-rapporten fra New York baserte Freedom House. Tyrkia er landet med størst antall journalister i fengsel i verden. Det sitter 142 journalister i tyrkiske fengsler ifølge data fra Den tyrkiske Journalistorganisasjonen. Et flertall av disse journalistene er blitt dømt på bakgrunn av tre saker: «Organisering av statskupp,» “medlemskap i en terroristorganisasjonen» og «å utføre propaganda for en terroristorganisasjon.»

Ifølge data fra tyrkiske BiaNet ble 16 av 204 journalister som var tiltalt i de tre første månedene av 2019 dømt til mer enn 50 års fengsel totalt.

Hva skjedde under de lokale valgene 2019
31. mars ble de første lokale valgene i det man i Tyrkia kaller “Den tyrkiske typen presidentstyre”, gjennomført. Valget ble historisk, både når det gjelder valgkampanjene og spesielt utviklingen etterpå. At det herskende partiet (Erdogans AKP) ikke godkjente valgresultatet, avslører den eksisterende politiske dynamikken i Tyrkia. Et annet eksempel på dette skjedde før valget 7. juni, noe som betyr at “overlevelsesproblemet» som ofte brukes av AKP som valgkampslagord, i realiteten betyr at den herskende makt må få overleve. Lederen i det konservative Nasjonalistpartiet (MHP) følte ikke engang behovet for å ignorere dette og oppsummerte situasjonen ved å si: “Gjenvalg i Istanbul er et spørsmål om overlevelse».

Forbud mot LGBTI- aktiviteter fortsetter i Ankara til tross for rettsavgjørelse
Et debattmøte med tittelen «LGBTI Rights and Restrictions», samt et kort filminnslag ble sensurert av myndighetene i Ankara på bakgrunn av «sosial følsomhet, generell moral, generell helse og beskyttelse av rettighetene og frihetene til andre.”

Sensur av alle LGBTI-aktiviteter som ble proklamert under unntakstilstanden ble nylig tilbakekalt av forvaltningsdomstolen. Forbudene fungerer imidlertid fortsatt. Et universitet i Ankara uttalte videre at LGBTI-arrangementer og arrangementer som skal gjennomføres innenfor samme tematikk og planlegges å bli holdt på universitetet, ikke vil bli tillatt.

Politiet angriper den 9. “pride-marsjen”
Politiet blokkerte et universitetscampus før den 9. pridemarsjen som allerede var blitt erklært forbudt av universitetsledelsen. Politiet angrep studenter som forsøkte å delta i marsjen. Ved å blande seg med studentene som hadde samlet seg for å marsjere, anholdt politiet 17 studenter og en student ble skadet i hodet med en gummikule skutt av politiet.

Tyrkisk valgråd kunngjør en “begrunnet beslutning”
Det tyrkiske valgstyret (YSK) har kunngjort årsaken til avgjørelsen om å avlyse valget av borgermester i Istanbul 16 dager etter at valget ble dømt ugyldig.  Beslutningen inneholdt ingen informasjon angående påstanden om at stemmene på Erdogans parti, Justis- og utviklingspartiet (AKP) var blitt stjålet.

Ingen forklaringer ble gitt på årsaken til at en av fire stemmer i konvoluttene ble kansellert og de andre tre ble akseptert. Det øverste valgstyrets leder, Sadi Güven, har uttalt at det ikke var noe juks med stemmesedlene selv om det, ved 754 valgurner, var personer som ledet arbeidet uten å være offentlige tjenestemenn og at det blant disse var hele 1104 AKP-medlemmer som hjalp til ved 750 av urnene.

YSK-formann Sadi Güven og tre rådsmedlemmer har lagt inn merknader om innvendinger mot beslutningen. «Innvendinger som er kommet etter at alle stemmer er avgitt, kan ikke brukes som et argument for kansellering etter at valget er gjennomført,” uttalte Güven.

Konstitusjonsdomstolen uttaler at Osman Kavala ikke er blitt utsatt for rettighetsbrudd
Konstitusjonsdomstolen (AYM) har avvist en søknaden fra forretningsmann Osman Kavala, som ble arrestert 1. november 2017 i forbindelse med demonstrasjonene i Gezi-parken i Istanbul.

Kavala hadde søkt Konstitusjonsdomstolen fordi han mente at hans «rett til personlig frihet og sikkerhet» ble krenket fordi han ble offer for en ulovlig arrestasjon, samt at han kun hadde begrenset tilgang til etterforskningsdokumentene og at evalueringen av arrestasjonen hans ble gjennomført uten at han var til stede i retten. Høyesterett besluttet at det ikke var begått rettighetsbrudd i saken mot Kavala med 10 stemmer mot 5. Se også Tyrkia-nytt nr. 3-2019, nr. 9-2018 og nr. 7-2018.

Syv dømt til fengsel i Özgür Gündem-saken
I søksmålet mot den stengte avisen Özgür Gündems redaksjoner, administrerende redaktør og 20 forfattere, ble syv personer dømt til totalt over 15 års fenges for «å gjennomføre ulovlig organisasjonspropaganda». Se også Tyrkia-nytt nr. 4-2019, nr. 3-2019 og nr. 9-2018.

Tyrkia-nytt er en redigert utgave på norsk av de siste nyhetene fra våre tyrkiske kontakter og samarbeidspartner, Initiative for Freedom of Expression, Bianet og dokuz8NEWS når ikke andre er kreditert. Tyrkianytt blir distribuert til våre medlemmer, samarbeidspartnere, media, etc. En oversikt over nyhetsbrevene fra Initiative for Freedom of Expression finnes her. Nærmere informasjon om enkeltsaker: Freedom of Expression Weekly Bulletin/Düşünce Suçuna, epost: dusunthink@gmail.com.

Redigert og oversatt fra engelsk av Carl Morten Iversen.

2019 Iran: Narges Mohammadi

Journalist, menneskerettighetsforkjemper og Norsk PENs æresmedlem Narges Mohammadi er akutt syk, men får ikke nødvendig medinsk tilsyn og behandling i Evin-fengselet, der hun soner en dom på seks år – utelukkende på grunn av sitt arbeid for menneskerettigheter og demokrati i Iran. Øivind Hånes i Norsk PENs komité for fengslede forfattere krever i sitt brev til iranske myndigheter at Narges Mohammadi umiddelbart får den livreddende medisinske behandlingen hun behøver, og at hun løslates uten betingelser.

********************************************

President of the Islamic Republic of Iran
Hassan Rouhani
Oslo, 6th of June 2019

Dear Mr. President,

Norwegian PEN is deeply concerned for the health and wellbeing of prominent journalist and human rights defender Narges Mohammadi who is currently in Evin prison, serving a six-year prison sentence for her human rights activities. In prison, she has developed a serious infection as a result of the conditions of her detention. In May 2019, following a sharp deterioration in her health, the prison authorities transferred Mohammadi to a hospital where she underwent an emergency hysterectomy. However, after surgery Mohammadi was immediately transferred back to Evin prison where she is denied necessary medication including antibiotics. Consequently, Mohammadi’s surgery wounds have become infected, and the infection has entered her bloodstream. She urgently requires medical care and medicines including antibiotics.

Narges Mohammadi was first arrested in June 2010 before being released on bail pending trial. On 26 September 2011 she was sentenced to five years in prison for ‘gathering and colluding with intent to harm national security’, one year in prison for ‘spreading propaganda against the system’ and 10 years for ‘founding and running an illegal organisation’ for her work with Legam, advocating against the death penalty. She remained free on bail and the sentence was reduced to six years on appeal in April 2012, when she was summoned to serve out her sentence. Mohammadi’s health has sharply declined as a result of her imprisonment. She recently published an open letter where she powerfully describes the prison conditions which have led to her severe health problems.

Norwegian PEN is expressing serious concern for the health of Narges Mohammadi, urging the authorities to permit her access to all necessary medical care as a matter of urgency. We are calling for the immediate and unconditional release of Narges Mohammadi and all those detained for exercising their right to freedom of expression. We are also demanding a full investigation into reports that Mohammadi is being ill-treated and denied adequate medical care in prison.

Yours sincerely,

Mr Øivind Hånes
Chair of Writers in Prison Committee
Norwegian PEN

COPY:
The Norwegian Ministry of Foreign Affairs
Embassy of Iran, Oslo

Ytringsfrihetsdelegasjon til den britiske ambassade

Fra venstre: Rune Ottosen (Norsk PEN), Arne Jensen (Norsk Redaktørforening), Elin Floberghagen (Norsk Presseforbund), ambassadør Richard Wood, Hilde Tretterud (Norsk Journalistlag) og Kjersti Løken Stavrum (Norsk PEN)

På den Internasjonale Varslerdagen, 5. juni, møtte en delegasjon fra Norsk PEN, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag den britiske ambassadøren Richard Wood. Ytringsfrihetsorganisasjonene overrakte ambassadøren et brev der vi  ber den engelske regjeringen om å sikre at Julian Assange ikke blir utlevert til USA.

Letter to Ambassador Richard Wood:

 

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter

Demonstrantene på Den himmelske freds plass kjempet for grunnleggende menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på.

Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.

Trine Angelskår, leder for Kina-utvalget i Norsk PEN

30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.

I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina. De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet. De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettlighet, rettferdighet og ytringsfrihet.

Liu Xiaobo i avgjørende rolle

En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris. Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.

Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad. Da soldatene kom frem til plassen hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kollegaer spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle fram en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.

Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet. Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.

Verre i dag enn i 1989

I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989. Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkningen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å “vedlikeholde stabiliteten”. Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er “64” (altså sjette måned, fjerde dag), “VIIV” (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket “mellom vår og sommer”.

Charter 08

Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina. I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere. Dagen før manifestet ble publisert, valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.

I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikke-voldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina. Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året. Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks. Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling ble også lagt på is.

Nå: Mulig frihandelsavtale

Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas “kjerneinteresser.” Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni. I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten på nett 3. juni og i avis  5. mai 2019.

5. juni: Varslerdagen 2019: Utlevering av Julian Assange til USA – en trussel mot ytringsfriheten

Velkommen til Varslerdagen 2019 ved nestleder i Norsk PEN Rune Ottosen.

Nancy Hollander, Chelsea Mannings advokat intervjues av Rune Ottosen.

Møteleder: Kai Sibbern, leder av Norsk PENs Varslerutvalg

Panel:
Kristoffer Rønneberg (journalist Aftenposten)
Eirik Vold (journalist og forfatter)
Mads Andenæs (professor i jus)
Vidar Strømme (advokat for Edward Snowden)

Tid: 5. juni, kl. 19.00 – 21.00
Sted: Litteraturhuset; sal: Nedjma
Inngang: Gratis
Arrangementet er åpent for alle.
Ingen påmelding.

Se opptaket fra arrangementet