6. og 7. mai: No Platforming and Free Expression

No Platforming and Free Expression

 

6th and 7th of May 2019, Oslo
Met
Venue: Athene1, Pilestredet 46

No Platforming has been much debated across the world due to instances, where individuals have been barred from participating as university speakers, in public panels, and other fora. Opponents to No platforming highlight the dangers of muting controversial voices and fear it can undermine free expression. This conference attempts to address some of the controversies in open and constructive exchanges, and has invited speakers and panelists from several countries, representing a variety of views and experiences.

 

MONDAY 6 May

 

09.00 – 09.30: Welcome: Norwegian PEN. Knut Olav Åmås, Free Expression Foundation, Elisabeth Eide, JMIC

09:30-1045: Keynote: Eric Heinze, Professor at the School of Law, Queen Mary University of London: An anti-libertarian defence of free speech

Discussants: Lars Gule, Associate Professor at OsloMet; Nora Mehsen, writer/freelancer. Moderator: Ingrid Fadnes

1045-1115: Coffee/Tea break

1115-1230: Panel 1: Sense and sensitivity: Freedom of expression and discrimination: borderline areas (Norwegian)

Arguments have been raised defending No Platforming for people who issue threats and discriminate people of minority; but will such practices undermine freedom of expression?

Camara Lundestad Joof, writer, artist; Shazia Majid, journalist, VG; Lena Andersson, writer and journalist; Mina Adampour, medical doctor & writer; Moderator: Anne Birgitta Nilsen

1230-1320: Lunch break

1320-1350: Shortnote: Niels Ivar Larsen, journalist at Information, Denmark: No Platforming: From Weimar Republic Germany to the Millenials.

1350-1440: The conversation: Emergence from Dictatorship to Democracy & the Rise of Extremisms. In both these countries, with a long history of dictatorship, the transition to democracy has opened the door for extremist mobilization and recruitment. How to face these dilemmas?

Associate professor and journalist Ade Armando. Indonesia; journalist/writer Essia Atrous, Tunisia. Moderator: Lars Gule, OsloMet

1440-1500: Coffee/Tea break

1500-1600: Panel 2: Gender trouble: Platforming, gender, and #metoo (Nordic languages). Discussions of the #metoo campaign addressed many issues, such as ‘outing’ or how much platform should be given to the accused. Are aspects of this campaign questionable?

Ane Stø from Ottar Feminist group; Maren Fuchsia Celius-Blix, writer, commentator; Lena Andersson, writer and journalist. Moderator: Tine Eide, OsloMet

1600 – 1630: Refreshments

16.30 – 19.00:  Afternoon event: The largest platforms (social media) on Earth.

Screening of movie “The Cleaners”, which shows how young workers in the Philippines moderate social media with little contextual knowledge and immense time pressure; what are the consequences?

Peter Münster, Facebook Norway. Moderator: Bente Kalsnes, OsloMet

1930: Joint dinner

 

TUESDAY 7 May

0900-1000: The conversation: Platforms for which extremists? In countries with ongoing war and/or violent conflict: Do reporters give voice to the extremists responsible for the violent acts?

Quatrina Hosein, activist/journalist, Karachi, Pakistan; Ahmedur Rashid Chowdury (‘Tutul’), Editor of Shuddashahr Magazine, Bangladesh/Norway (Ossietzky Award winner 2018). Moderator: Atta Ansari, reporter, NRK

1000-1030: Coffee/Tea break

1030-1200: Panel 3: From fields of violence: How to deal with violent extremists when reporting? Sometimes their statements are readily available, sometimes reporters are offered an ‘embed’ with them.

Afshin Ismaeli, reporter, Aftenposten; Abeer Saady, reporter & Ph D fellow, Egypt and Germany, Pål Refsdal, documentary filmmaker; Dr. Anna M. Grøndahl Larsen, OsloMet;. Moderator: Ingerid Salvesen, OsloMet

1200-1300: Lunch break

1300-1415: Panel 4: Discrimination and moderation. Media institutions have been criticized for offering platforms to speakers considered as extremists. Where do editors draw the line? (Norsk)

Hans Rustad, editor, Document.no; Mari Skurdal, editor-in-chief, Klassekampen; Ingeborg Senneset, journalist, author, board member, Norwegian PEN; Ervin Kohn, deputy director, The Norwegian Center against Racism. Moderator: Elisabeth Eide, OsloMet

1415-1445: Coffee/Tea break

1445-1615: Panel 5: Literature, art and borderlines: Literature and art meet religious and political resistance. Free literature and art meet with resistance in many countries of the world, some for being too ‘explicit’ and some for being explicitly close to known reality.

Andina Dwifatma, writer, Indonesia; Anne-Cécile Sibué-Birkeland, Theatre Director at Black Box; Knut Olav Åmås, Director, Free Expression Foundation; Deise Nunes, artistic director for Golden Mirrors Arts Norway and project developer; Moderator: Andreas Delsett, program coordinator, Oslo House of Literature

1615-1630: Short roundup (two invitees, assigned as ‘reporters’)

ARR: JMIC/OSLOMET, i samarbeid med Norsk PEN og Fritt Ord

14. november: Ossietzkyprisen 2018 og Fengslede Forfatteres Dag

Ahmedur Rashid Chowdury. Foto: Arne Olav Hageberg

Norsk PEN har gleden av å invitere til utdeling av Ossietzkyprisen 2018.

Årets prisvinner er Ahmedur Rashid Chowdury, også kjent som Tutul.

Ossietzkyprisen overrekkes av Kulturminister Trine Skei Grande i et eget program

onsdag 14. november kl. 19:00 i Nedjma, Litteraturhuset i Oslo.

– Markering av PEN Internationals Fengslede Forfatteres Dag, ved leder av Komiteen for fengslede forfattere Brit Bildøen.
– Velkommen og presentasjon av årets vinner, ved styreleder William Nygaard.
– Overrekkelse av prisen til Tutul, ved Trine Skei Grande, Kulturminister
– Tale til vinneren, ved Kristenn Einarsson, leder av IPAs ytringsfrihetskomité og direktør for Den norske Forleggerforening
– Samtale med prisvinner, ved journalist og forlegger Kristina Quintano.
– Opplesning av Tutuls dikt, ved Erling Kittelsen og Tutul.

Tutul får prisen for motet han i en årrekke har utvist gjennom kompromissløst å utgi litteratur som fremmer liberale og sekulære verdier i et stadig mer ekstremistisk samfunn i hjemlandet Bangladesh. Til tross for trusler og drapsforsøk har Tutul insistert på å forsvare ytringsfriheten gjennom å publisere bøker og artikler som han visste kunne koste ham livet. Fra sin eksiltilværelse i Norge har han med pågangsmot klart å føre videre sitt livsverk.

Det er med stor ydmykhet og glede at Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Tutul.

Om Tutul
Tutul ble født i Bangladesh i 1973. Han er forfatter, redaktør og forlegger. Som 17-åring etablerte Tutul og noen venner det litterære tidsskriftet Shuddhashar, der han både var redaktør og utgiver. Til å begynne med var innholdet i tidsskriftet preget av litterære og språklige temaer, med tekster skrevet av unge og uetablerte forfattere i Bangladesh. Men fokus ble raskt utvidet til også å inkludere tekster som omhandlet spørsmål som den unge redaktøren selv var opptatt av – likestilling, sekularisme og demokratiutvikling. Parallelt skrev Tutul egne noveller og dikt, og han utga i 1995 sin første diktsamling.

Som en protest mot at etablerte forlag i Bangladesh sjelden eller aldri ville utgi bøker skrevet av progressive forfattere og fritenkere, utvidet Tutul i 2003 virksomheten og etablerte et forlag med samme navn som tidsskriftet. Av forfatterne som er utgitt på forlaget Shuddhashar finner vi en stor variasjon av bøker – både klassiske verk, en rekke oversettelser av internasjonal litteratur, sakprosa innen et bredt spekter av temaer, eventyr og mytologi fra urfolksgrupper, barne- og ungdomslitteratur, poesi, med mer. Blant forfatterne som er oversatt til bangla og utgitt av Tutul på Shuddhashar finner vi blant andre Pablo Neruda, Tomas Tranströmer, Hafeez, Sylvia Plath, Faiz Ahmed Faiz og Arundhati Roy.

En betydelig andel av bøkene som Tutul utga på Shuddhashar omhandler det som i Bangladesh er kontroversielle temaer som homoseksualitet, likestilling, ateisme, kvinners seksualitet, religionskritikk, vitenskap og psykologi. Dette gikk ikke upåaktet hen hos den stadig voksende gruppen av religiøse ekstremister i Bangladesh. Konsekvensene for Tutul og mange av forfatterne som han har vært forlegger for, var og er brutal. Både Avijit Roy og Ananta Bijoy Dash, begge sekulære forfattere og bloggere som Tutul har utgitt på sitt forlag, ble drept av militante islamistiske fundamentalister i 2015. I følge PEN International har minst 9 forfattere, intellektuelle og aktivister blitt myrdet i Bangladesh siden 2015. I oktober 2015 ble Tutul selv, etter flere år med trusler og trakassering, angrepet og nær drept av to personer som oppsøkte ham med macheter og skytevåpen på hans forlagskontor i Dhaka. Tutul overlevde på mirakuløst vis, mens hans kollega Faisal Arefin Dipan, som drev forlaget Jagriti Prokashoni, ble hakket i hjel med macheter bare få timer senere. Fordi faren for et nytt angrep var stor og nødvendig beskyttelse fra politi og myndigheter fullstendig fraværende måtte Tutul forlate Bangladesh, mer eller mindre direkte fra sykehusets operasjonssal. Etter et kort opphold på flukt i Nepal kom Tutul sammen med sin kone og to døtre til Norge og Skien en kald og mørk januardag i 2016, der han var blitt invitert til å få opphold og beskyttelse som byens nye fribyforfatter.

Fra sin nye tilværelse i Norge har Tutul gjenetablert Shuddhashar, foreløpig i form av et nettbasert tidsskrift, den første utgaven ble publisert i januar 2017. Til tross for knappe ressurser og manglende finansiering har han gitt ut ni utgaver av tidsskriftet på under to år. Artiklene han har publisert fra sitt hjemmekontor i Skien ligger åpent tilgjengelig på tidsskriftets nettside. De har et like stort tematisk spenn som den gangen forlaget og redaktør Tutul befant seg i Dhaka. Den røde tråden er fremdeles ytringsfrihet, menneskerettigheter og den frie tanke.

I lederen til den niende og foreløpig siste utgaven av tidsskriftet, forklarer Tutul selv hva som er tidsskriftets verdier: «We, that is to say Shuddhashar, are doing important work: promoting freedom of expression, politics, activism, and the creative use of literature to respond to our present circumstances and imagine a different future. We are working as a platform for exiled and threatened authors, where exiled writers get the opportunity to exchange socio-political ideas with their peers and with human rights activists. Shuddhashar believes that the truth is not perfect, nor is there a definitive or absolute truth. But we firmly believe that, in order to solve problems, we have to share our human rights and communicate our thoughts. So, our authors are looking to share ideas and dialogue with their peers, human rights activists and similar experts.»

Arrangementet er åpent for alle, ingen påmelding nødvendig.

Ossietzkyprisen 2018 til Ahmedur Rashid Chowdury

Ahmedur Rashid Chowdury. Foto: Arne Hageberg

Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Ahmedur Rashid Chowdury, også kjent som Tutul. Han får prisen for motet han i en årrekke har utvist gjennom kompromissløst å utgi litteratur som fremmer liberale og sekulære verdier i et stadig mer ekstremistisk samfunn i hjemlandet Bangladesh.

Til tross for trusler og drapsforsøk har Tutul insistert på å forsvare ytringsfriheten gjennom å publisere bøker og artikler som han visste kunne koste ham livet. Fra sin eksiltilværelse i Norge har han med pågangsmot klart å føre videre sitt livsverk.

Det er med stor ydmykhet og glede at Norsk PEN tildeler Ossietzkyprisen 2018 til Tutul.

Om Tutul
Tutul, ble født i Bangladesh i 1973. Han er forfatter, redaktør og forlegger. Som 17-åring etablerte Tutul og noen venner det litterære tidsskriftet Shuddhashar, der han både var redaktør og utgiver. Til å begynne med var innholdet i tidsskriftet preget av litterære og språklige temaer, med tekster skrevet av unge og uetablerte forfattere i Bangladesh. Men fokus ble raskt utvidet til også å inkludere tekster som omhandlet spørsmål som den unge redaktøren selv var opptatt av – likestilling, sekularisme og demokratiutvikling. Parallelt skrev Tutul egne noveller og dikt, og han utga i 1995 sin første diktsamling.

Som en protest mot at etablerte forlag i Bangladesh sjelden eller aldri ville utgi bøker skrevet av progressive forfattere og fritenkere, utvidet Tutul i 2003 virksomheten og etablerte et forlag med samme navn som tidsskriftet. Av forfatterne som er utgitt på forlaget Shuddhashar finner vi en stor variasjon av bøker – både klassiske verk, en rekke oversettelser av internasjonal litteratur, sakprosa innen et bredt spekter av temaer, eventyr og mytologi fra urfolksgrupper, barne- og ungdomslitteratur, poesi, med mer. Blant forfatterne som er oversatt til bangla og utgitt av Tutul på Shuddhashar finner vi blant andre Pablo Neruda, Tomas Tranströmer, Hafeez, Sylvia Plath, Faiz Ahmed Faiz og Arundhati Roy.

En betydelig andel av bøkene som Tutul utga på Shuddhashar omhandler det som i Bangladesh er kontroversielle temaer som homoseksualitet, likestilling, ateisme, kvinners seksualitet, religionskritikk, vitenskap og psykologi. Dette gikk ikke upåaktet hen hos den stadig voksende gruppen av religiøse ekstremister i Bangladesh. Konsekvensene for Tutul og mange av forfatterne som han har vært forlegger for, var og er brutal. Både Avijit Roy og Ananta Bijoy Dash, begge sekulære forfattere og bloggere som Tutul har utgitt på sitt forlag, ble drept av militante islamistiske fundamentalister i 2015. I følge PEN International har minst 9 forfattere, intellektuelle og aktivister blitt myrdet i Bangladesh siden 2015. I oktober 2015 ble Tutul selv, etter flere år med trusler og trakassering, angrepet og nær drept av to personer som oppsøkte ham med macheter og skytevåpen på hans forlagskontor i Dhaka. Tutul overlevde på mirakuløst vis, mens hans kollega Faisal Arefin Dipan, som drev forlaget Jagriti Prokashoni, ble hakket i hjel med macheter bare få timer senere. Fordi faren for et nytt angrep var stor og nødvendig beskyttelse fra politi og myndigheter fullstendig fraværende måtte Tutul forlate Bangladesh, mer eller mindre direkte fra sykehusets operasjonssal. Etter et kort opphold på flukt i Nepal kom Tutul sammen med sin kone og to døtre til Norge og Skien en kald og mørk januardag i 2016, der han var blitt invitert til å få opphold og beskyttelse som byens nye fribyforfatter.

Fra sin nye tilværelse i Norge har Tutul gjenetablert Shuddhashar, foreløpig i form av et nettbasert tidsskrift, den første utgaven ble publisert i januar 2017. Til tross for knappe ressurser og manglende finansiering har han gitt ut ni utgaver av tidsskriftet på under to år. Artiklene han har publisert fra sitt hjemmekontor i Skien ligger åpent tilgjengelig på tidsskriftets nettside. De har et like stort tematisk spenn som den gangen forlaget og redaktør Tutul befant seg i Dhaka. Den røde tråden er fremdeles ytringsfrihet, menneskerettigheter og den frie tanke.

I lederen til den niende og foreløpig siste utgaven av tidsskriftet, forklarer Tutul selv hva som er tidsskriftets verdier: «We, that is to say Shuddhashar, are doing important work: promoting freedom of expression, politics, activism, and the creative use of literature to respond to our present circumstances and imagine a different future. We are working as a platform for exiled and threatened authors, where exiled writers get the opportunity to exchange socio-political ideas with their peers and with human rights activists. Shuddhashar believes that the truth is not perfect, nor is there a definitive or absolute truth. But we firmly believe that, in order to solve problems, we have to share our human rights and communicate our thoughts. So, our authors are looking to share ideas and dialogue with their peers, human rights activists and similar experts.»

Om Ossietzkyprisen
Ossietzkyprisen er Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten.  Prisen deles ut årlig til en person eller institusjon som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten. Styret i Norsk PEN beslutter hvem som skal tildeles Ossietzkyprisen.

Prisoverrekkelse
Prisen overrekkes onsdag 14. november på Litteraturhuset i Oslo.