Gilles DOSSOU-GOUIN: Om utviklingen og situasjonen i Benin
Etter flere år i eksil i Senegal, kom Gilles DOSSOU-GOUIN fra Benin til Molde som ny fribyforfatter høsten 2005. Dette er et essay om utviklingen og situasjonen i Benin som han selv har skrevet på norsk etter kun et års opphold i Norge.
Introduksjon
Vi har nå kommet til august og Bjørnsonfestivalen er i gang. Under årets festival møter vi fribyforfattere fra flere land, og jeg skal snakke om landet jeg kommer fra. Benin er et lite land som ligger i Vest-Afrika mellom Nigeria i øst og Togo i vest. Som flere land i Afrika, ble Benin selvstendig i 1960. Men i 1972 tok en militær-sosialistisk regjering over det politiske og økonomiske livet. Det nye, brutale systemet kom som et sjokk på folket. Arbeids- og sosialdepartementet lagde nye lover. Regjeringspolitiet arresterte mange unge ledere. Med introduksjonen av Glasnost i 1989, organiserte den katolske kirken og flere utenlandske organisasjoner et stort, nasjonalt møte. Det oppsto en stor konflikt mellom Benins myndigheter og folket. Med støtte fra katolske biskoper talte unge intellektuelle for menneskerettighetene. Journalister forlangte ytringsfrihet, frarøvet dem i 19 år av regjeringen.
Jeg skal snakke om og analysere tiden under og etter kolonialiseringen. Benin ble selvstanding i 1960, hvordan det er å være fagforeningsmann om Arbeidsdepartementet i Benin. Og selvsagt hvordan har vi snakker om menneskerettigheter. Til slutt vårt taller kan glemme ikke ytringsfrihet i Benin.
1. Tiden under og etter kolonialiseringen
Jeg kaller tilbake Dahomey vart Benin siste navn før 1975 hvor Dahomey ble BENIN fra 3o november 1975. Tiden under og etter kolonialiseringen i Benin vart kongerike (fra 1727) av forjellig krig mot kingdomene rundt Benin. Det er usedvanlig variet sosialt fenomen og Benin finner organisert seg som kongerike…Under kolonialiseringen, det vart ikke geriljakrigere men militære metoder basert på beninkvinene… Benin vart delet på fem kongerigen: denne fra Porto – Novo, andre fra Abomey, andre fra Savi, andre fra Allada, og andra fra Maxi. Når Benin ble kolonisert på Portugal i 1582, Porto- Novo Kongerigen bryter mot Portugal militær.Men når Frankrikke militær kommer fra Dakar i 1882, Kongen Behanzin bryter mot Frankkrike General Dodds…Under kolonialiseringen, kjønnroller vart bestemmet…
Den Beninske nasjonalisme begynte med de første fiendtlighetene mellom franskmenn og beninere, og har aldri helt forsvunnet. Koloniperioden fra 1725
(sytten tjuefem) til 1960 (nitten seksti) var likevel en historisk fase hvor denne undertrykke nasjonalismen ikke kunne uttrykke seg på andre måter enn ned opprør. Nye historiske forhold vil gi det status som revolusjon. Hva har vart grunnen til denne revolusjonen?
Rystelesene fra den andre verdenskrig og konvekvensene av den vekte opp en sterk trang til opprør. Mye mer enn i første verdenskrig kom Benin denne gangen i kontakt med hele verden, gjennom Frankrike. Tvangsinnkalling av Beninere til Frankrike for å kjempe for det som de den gang kalte fedrelandet eller moderlandet mot Tyskland, var en andedning til å oppdage brutaliteten til den hvite mann oppdage barbaren bak keiserens maske.
Når noen beninere nektet kategorisk å slutte seg til Fronten i Europe, nølte ikke den hvite koloniherren med å torturere og drepe. Mellom alle de beninere som mistet livet, var det mange helter. De beninske soldatene var aktive medbyggere av den afriskanske frigjøring i troppene som franskmennene kalte ”Senegalese Skuttere” ( Tirailleurs Senegalais ). Vi hadde dem som ble slutet i krigens gru og fikk sin grav i den kalde jord i nord. Men vi hadde dem som kom tilbake, mange lemlestet, og av disse var det noen som tok aktivt del i politisk arbeid på høyt plan.
På hele det Afrikanske kontinent kunne en notere en oppsving i nasjonalisme.
I Benin var det sterke føleser mot franskmenn og Frankrike. Hatet hadde utløst en sort logisk bevisføring som angrep kolonialismen sine grunnvoller.
Tvangsrettering av unge beninere, rekvisisjoner, tvangsarbeid, skatter av alle slag fulgte etter hverandre. De franske jordeierne nøtte ikke med å massakrere disse som krevde sin rett. Situasjoner var så alvorlig i Benin like etter krigen at hungersnøden herstet og de fattigste hadde bare gamle kornsekker å kle seg i.
Og Frankrikke forlangte endra mer Krigsimmsats: koloniene skulle samle inn pengen og sende til Frankrike for å bygge landet opp i gjen. Like etter den 2. verdenshrigens slutt var det noen intellektuelle som samlet seg for å stifte politiske partier, slik som de hadde sett i Frankrikke.
Disse partiene kunne ikke love et dristig sosialt program, som for eksempel kvinners stemmerett, sosial trygghet og så videre ettersom parlaments-medlemmene eller deres fullmettiger var til stede ved debattene i Frankrike. På tross av at det var forbudt av kolonimaktene, så var det initiativtakere som dannet ( fagforningen) grunnla viktige organisaajonen til de intellektuelle i Benin. Denne kategorien, følsom for de generelle problemene, skulle senere bli naturlige tolker og katalysatorer for de forhåpninger som fantes i den beninske befolkning.
Men disse to viktige bevegelsene var nøye overvåket av de fransk kolonimyndughetene som ikke nølte med å bruke makt og tortur for å få av veien den og den lederen av ulike grupper. Man kan ikke overvurdere rollen til disse fagforeningene når det gjelder oppsvinget av nasjonalismen i Benin.
All analyse av kolonifenomenet når det gjaldt rådende økonomi førte motstandsgruppene til å ikke nøye seg med overfladiske krav angående arbeidsforhold, men å sette fingeren på det som var roten til alle vanskelighetene, nemlig selve kolonisystemet.
Det møttes beninerne med forfattere fra Antillene og Madagaskar i en spirituell karavane på marsj mot det lovede land – som ikke var noe annet enn forsvaret av deres eget fedreland. Dessuten, eller som Negritude – bevegelsen vokste i omfang grep de intellectuelle anledningen til å kjempe i mot okkupantene som var ingen andre enn Frankrike. Disse intellektuelle har bidratt til å vekke bevisstheten i europiske miljø om den afrikanske situasjonen. Inntil da hadde de ikke halt noe kjemskap til forholdene. De støttet seg på studentbevegelsen i Frankrike – FEANF . Men i Benin der den koloniale orden var nektet gjenopprettet på grunn av patriotske følelsen, der syntes de intellektuelle å være farligere for de hvite enn politikerne. Disse intellektuelle stattet seg på en annen styrke – nemlig kirken.
Kristendommen tok over for animismen og Vodouismen med en ideologi mer religiøs og dynamisk siden den skapte et felleskap som var sterkere. For å prøve å kjempe mot den franske kolonien hadde de intellektuelle grunnlagt politiske parti. Det var det spesifikke redskap for kampen med kolonistyret.
Takket vare katolisismen fikk de en fri presse. Denne pressen ble en katalysator av stor energi og noen ganger et tegn på modenhet i Partiene.Men det var grenser som en ikke kunne overskride, og kolonialadministrasjonen passet på det.Intellektuelle som gikk over grensene og kritiserte, ble ubarnhjertig straffet med rettssaker, fengsling eller mulkter.
Mange av disse intellektuelle, stridende, vant med å bevege seg om natten på mørke stier, kunne brått bli kastet inn i minister – poster i et fritt Benin, for ting skjedde raskt på den tiden. Standspersoner, ungdom, kvinner organiserte seg også for å skyve ut koloniherrene. Men de greidde ikke å løse sine egne, interne problemer. Det kom til voldssomme stridigheter, ofte organisert av kolonmakten for å skape splid. Splitt og hersk – metoden . Dette er i grove trekk situasjonen i Benin under kolonisasjonen.
2. Hvordan det er å være fagforeningsmann
Beninstad har arbeidstakerne som er organisert i fagforeninger. Hvem er fagforeninger måler ? De første, vi kan snakker om å forhandle med lønn og arbeidsgiverne. Beninarbeider før å blir fagforeningsmann, kan studiere, og kjerner retter og plikktt sine.Han kan velge gjennom heltid eller deltid som helt arbeiber. Forklar oss hva betyr heltid i Benin : normal arbeiderdstid i full jobb er 40 tider per ukke. Da er matpausene ikke regnet med. Hvis man jobber mer enn 40 tider, er de overtid. Når man må jobbe overtid, skal man ha høyerer lønn (akkurat etter avtale mad arbeidesgiveren).Vi har også deltid. A propos, noen da jobber deltid, jobber de mindre enn firty timer per uka. Om lønn, man får utbetalt lønn en gang i måneden. Den setter arbeidsgiveren inn på kontoen din i banken. Man får ikke hele lønna. Arbeidsgiveren må trekke fra det man skal betale i skatt først. Alle som jobber i Benin, må betale skatt. Den som vil ble fagforeningsmann, må å kjerne om hvor mye vi tjener i samfunn, hvor sto beninfamilie er, hvorfor og hvordan vi er gift i Benin, hvor mye vi lån i banken, hvor mye vi eir bil, hus, hvordan gårder organisere seg, og hvordan vi har annen formue. Selvfølgelig, de andre, å informere om arbeidsrettigheter. Disse rettighetene kan være arbeidstid og ferie og rett til opplæring i jobben. Men i generelt, fagforeningermedlemer betaler litt av lønnen sin hver måned til fagforeningerbyrå som heter : Confederation Syndicaliste des Travailleurs du Benin ( C.S.T.B.) fordi vi har i Benin, sistemet om oppsøkke likningskontoret og søke om skattekort. Kansje noen betaler mye skatt, fagforeningsmann kan korrigere fylleskjemaet og gikk informasjonen til andre persjonnen som spørrer om. Arbeidsrettigheter er om hvordan mann bruker hvor mye mann tjente året før, hvor mye lånt har i banken osv… Etterpå akkurat, de som har betalt for mye, får pengenne tilbake, og de som har betalt for lite, får en regning som de må betale. Fagforeningsmedlemer deler masse arbeideslover, regler fra hus til hus i flere språk. Den, takket være dem, arbeidsmenn forstår om regler for fravær fra jobben, kommunikasjon på arbeideidsplassen, hvordan de kan brukker egenmelding, sykemelding. Til slut din paragrafen om arbeidsrettigheter, fagforeningermedlemer tar også kontakt med aetat som heter, le service de la main – d’oeuvre og sin organisasjon fordi arbeidskontoret er verdig politisk. Det har urettferdighet i din miljø fordi utøvende makt med sitt Partiet, gikk flest jobben til sin medlem og andre mennenne er glemt.
3 Menneskerettigheter…Undervisning om rettigheter
Lærere i Benin, har sluttet å bruke vold for å disiplinere skolebarna. Menneskerettighetsundervisningen har gitt ny bevissthet om tortur. Lærere, lokale ledere og kvinner har vært igjennom menneskerettighetsundervisningen støttet av aksjonen fra foreldrene. Undervisningen har gjort at flere mennesker i maktposisjoner har innsett at de kan minske daglige menneskerettighetsbrudd som bruk av tortur og vold. Aktiviteter og diskusjoner som tar opp torturens virkelighet og de negative konsekvensene den har på befolkningen, gjorde mange oppmerksomme på menneskerettighetsbrudd de ikke var klar over tidligere. Jeg kan forteller at det også er merkbar endring når det gjelder visse praksiser som leder til eller utløser tortur. Torturen omfatter ofte kvinner, som behandling av enker og når det gjelder utdanning av jenter. Jeg tror at undervisningsprosjektet har hatt en stor, positiv innvirkning og at den har forandret oppfatninger og oppførsel hos bestemte deler av befolkningen. Flere av deltakerne har bestemt seg for å ta aktive grep for å forsøke å gradvis stoppe disse menneskerettighetsbruddene.
4 Ytringsfrihet
På tross av pliktene som faller på beninske, autorikter I kraft av internasjonale avtaler relatert til menneskerettigheter, journalist og andre i sivile foreninger, plaget med å få utføre sine rettigheter til fritt å uttale seg og til å være med i foreninger. Det som kritiserer regjeringen er offe plaget med stadige angrep. Skremt, arrestert og torturet av politiet. Autoritetene legger hindringer, somme tider mud makt, for aktivitetene til forsvarere av menneskerettigheten.
Journalister som prøver å si fra om angrep på fundamentale rettigheter, er stadig plaget og lever i frykt.
I januar 2000 gikk den tidligere innenriksministeren inn for en ny lov som forandret forskriftene for presse og kommunikasjon. Den stadfester også strengere et visst antall brudd på loven, som bakvaskelse/ærekkrenkelse av regjeringen. De som blir anklaget får fengselstraff. Han selv hadde slått en journalist til døde, etter å ha kalt ham inn på kontoret sitt. Han regner med et generelt klima av urettferdighet i justisadministrasjonen – brudd på Artikkel 14 som handler om retten til en rettferdig rettsak. Og brudd på internasjonale overenskomster om borgerrettigheter og politikk.
Staten Benin forbyr ikke overdreven overvåking, tortur og voldelig behandling av fanger. Personer som er overvåket i fengsel kan ikke snakke med advokat de første timene etter fendslingen. Justisen i Benin tillater ikke en medisinsk undersovelse ved begynnelsen og slutten av en fengsling. Den rettslige organisasjon er ikke forankret i et fritt rettsvesen. De må adlyde regjeringen. Forholdene for de som sitter i arrest krenker den menneskelige verdighet.
Overbelegget er alarmerende.
I Cotonou Benins økonomiskhovstaden, har sentralfengslet 400 plasser. I august 2004 var det 1687 (ett tusen seks hundre og åtti – sju ) fanger der. Det vil si 40% overbelegg. Og det fører med seg at kvinnere og menn må bo sammen, og de hygieniske og sanitære forhold, same kostholdel, et svære kritikkverdig. Hvordan snakke om demokrati når det ikke eksisterer separate fengsler for kvinner! Fenslet i Parakou norbeninhovstad ( … vi snakker on demokrati ) i Parakou har ikke noe atskilt område for kvinner. Det haster også for Benin å følge anbefalongene om å få slutt på dødstraff.
5. Benin fra tretten siste år
I det de foforlot Benin, opprettet Frankrikke, den gamle kolonimakten universiteter og mange skoler. Frankrike er reist, men dets nærvær er der likevel. Ja, mesterens øye er stil stede i all teknisk assistanse tallrike på alle områder. Frankrike forbrukere som brin snur på handel og markeder, – apotek, håndverk og turisme. Frankrike er reist, men det har plassert sine folk, sine svarfunksjonner, sine advokater, sine leger, sine profesorere og lærere, sine prester.
Det er altså begynnelsen på en ny form for kolonialisme – neokolonialisme som mange forfattere og historikene kaller det . ( Vi har Joseph Ki – Zerbo, Frantz Fanon, Peter Abrahms, Mongo Beti Aime Ceaire, ……) La oss legge merke til at fra 1960- 1970 hadde Benin 7 presidenter, gjennomgikk 12 militære statskupp, og så I oktuber 1972- også ved et statskupp innstallerre general Kerekou et marxist- leninist styre og tok makte. Fra 1972 til 1990 har dette styret undertrykt all frihet.
Men motstanden var generell og veg utgangen av en nasjonal konferanse som borte 12 dager i 1990, måtte diktatur- regimet vike plassen, takket være den katolske kirke og motstandskreffen. Etter en overgangspeiode på ett år, ble det orgainsert valg som sies å være demokratiske. Diktatoren, general Kerekou, ble slått i valget ,men fikk amnesti og skull unngå å vise seg i 5 år. Den nye Presidenten SOGLO nettopp kommet fra FMI organiserte en mer vestlig stil fra 1991. Han kunne ikke reparere på 5 år det som hadde blitt revet ned i løpet av 18 års militærdiktatur..Men han fremmet de nasjonale språk, satte i gang skoler og mange høyskoler.Gjennom 15 år hadde kvinnene vært glemt.
Presidentens ektefelle, Madame SOGLO, rettadvokat, fremmet og forsvarte kvinners rettigheter og barns og menns rettigheter også.
I denne tiden skjerpet rangspersoner fra den forrige regjeringen, våpnene sine, stiftet nye opposisjonspartier og prøvde for all pris å komme tilbake til makten. Disse tidligere rangspersonene angrep Fru SOGLO og anklaget henne for å gjøre for mye. Jacques Chirac, Franske høyre benndet seg inn. Man tar fram en diplomatisk episode – ledel av Philippe SEGUIN president i den franske nasjonal forsamlingen for å skape uro. Oppslag kommer overalt og angrep på ekteparel SOGLO.
De militær- ukontrollerte og ukontroll-bare, trofaste mot den gamle diktatoren, truer med å ta makten ved hjelp av våpen. Generalene som støtter SOGLO står i mot, og det er i denne forvirringen at Benin har sitt andre tropisk demokratiske valg i 1996. Min bok var publisert i Paris i Frankkrike. Jeg presenterte den i den nasjonale TV og Radio. Mot all forventning stilte den gamle diktatoren til vag. Valget ble fikset – og til almen forundring så kom diktatoren igjen tilbake til makten og fortalte at han hadde blitt demekratisk valgt. Heksejakten begynte…
Det var sabotasjehandlinger mot ministrene til Soglo og alle som hadde støttet ham. Det var i denne forvirningen at jeg ble arrestert og torturet. Jeg lyktes i å rømme landet… I Senegal jeg vart 8 år jeg lider mye med Senegalsforfattere og beninkonsul som er fra Senegal. Ganske fort, når den gamle diktatoren kom tilbake til makta i 1996 konstaterte beninerne at dette demokratiet o tropisk versjon, var ikke annet enn lokkemat. Korrupsjonen installerte seg. Sterke krefter i Frankrike stod odså bak. Demokratiet eksisterer bare på papiret i Benin. I det daglige er man andre steder utenfor tksten, i korrupsjon, hevnaksjoner……
Kjekling mellom personer, trusler, anklager uen grunnlag mot alle som var for SOGLO, angrep på journalister og forfattere – er dette demokrati ? Benin ta imot mer penger enn andre land fra EU og Brettons WOODS Institusjon, men hvor er disse pengene blitt av siden 1996 ?
Og man tør å si meg at Benin er et mønsterdemokrati – Ærlig talt jeg svarer Nei . Etter 1996 er det en katastrofal sturing av Statens ressurser – ikke noen regler for god styring. Dette har ført til en degradering av finansene og økonomien i Benin.
Tenk, en innenriksminister som etter at en journaliste ha skrivet en artikkel i en avis, invitere denne journalisten til kontor sitt, rundjuler ham og setter han i fengsel. Det er mange lignende eksempler.
Den generelle usikkerheten og konsekvensen av ulovlig handel med Togo og Nigeria nabolander, gir også grunn til uro. Jeg finner del fundamentalt usunt at etter 10 år med løgnaktige metoder fra Statens side, så vil generaldirektoren, som burde gå av for aldersgrensen, ikke slutte, noe han burde ha gjort nå i siste april. Han hadde tøint ut parlements penger for å korrumpere parlamentsmedlemmene til å forandre grunnloven, slik at han kunne forsette å regjere. Men en ny kandidat slo ham – denne fikk flere stemmer. I fall fart samlet generalen og hæren seg sammen med militæe – politiet og andre høyere offiserer og medshyldige og sammen med den tapende generalen tok de på nytt makten og det gamle systemet fotsetter. Dere forstår min uro for å vende tilbake til Benin når jeg vet at mine motstandere, politisk og militær, har installert seg grunding der.
Benin, vil del reise seg opp igjen fra utfodringene ? Vil det mestre de interne konfliktene mellom Nord og Sør i landet? For øyyeblikket finnes ikke svar på dette spørsmalet.
6. Forbudte forfatteres stemmer
Å ty til maktbruk mot journalister og forfattere har ikke noen mening. I våre dager er det økonomiske, sosiale og politiske liv så infiltret i hverandre at all vold mot journalister og skribenter må slå ned mennesker som ikke har noe annet enn en penn å uttrykke seg med.
Denne volden river ned og er langt fra å bygge opp….Man kan ikke bekjempe et onde med et større onde. Volden mot forfattere er ikke et advekat middel til å fjerne retten til å uttrykke seg fritt… en rett som alle mennesker har. De som kaster seg inn i kampen mot forfatterne, plasserer seg blant tilhengerne til de makthavende som misbruker dem som enkle instrument for å nå sine politiske mål.
Forfattere som lever i eksil, er toturet eller fengslet, børe ikke være lovlig fratatt sin verdighet av systemer der sosial – og økonomisk urettferdighet råder. Det faktum at forfattere og journalister blir torturet i dag, er spesielt utålelig. Denne torturen, denne mishandlingen, denne lemlestingen, denne moralske tvangen ( noen ganger i leddtog med andre forfattere og journalister som står i leddtog med Makten) alt dette som krenker verdigheten til forfattere og journalister – slik som unnenmeskelige leve vilkår, urretmessig fengsling, deportasjoner, tvungen exil. All denne praksisen og lignende er i virkeligheten infam. Del som karakteriserer forfatteren, det er at han foreslår nye veier – ikke gjennom krig, men med felles refleksjon og handling med sikte på fred.
Gilles DOSSOU-GOUIN
REFERANSE :
1- Rapport du Comité des Droits de l’Homme du 22 Octobre 2004
2- Rapport du Comité des Droits de l’enfant : Bénin, CRC / 15 Add. 106, 24 / 08 / 1999, paragraphe 19
3- Rapport de la FIDH : Béatrice QUADRANTI, 0792791502 OMCT – Patrick MUTZENBERG, 078 619 1825.
4- Cf : La violence étatique au Benin cf. le journal Le Matinal numéro 1865 pp 2 et 3
5 – Rapport sur la situation au Bénin durant la 82ème session du Comité des Droits de l’Homme du 18 octobre au 5 novembre 2004 à Genève
denoncee par:
– la coalition d’ONG, formée de l’Association des Femmes Juristes du Bénin (AFJB),
– Les Enfants Solidaires d’Afrique et du Monde (ESAM),
– Human Rights Task Group (HRTG),
– Les rapports alternatifs par la Ligue pour la Défense des Droits de l’Homme au Bénin (LDDHB), la FIDH, a Geneve.MCT en novembre 2005.