Gilles DOSSOU-GOUIN:  Om utviklingen og situasjonen i Benin       

Etter flere år i eksil i Senegal, kom Gilles DOSSOU-GOUIN fra Benin til Molde som ny fribyforfatter høsten 2005.  Dette er et essay om utviklingen og situasjonen i Benin som han selv har skrevet på norsk etter kun et års opphold i Norge.

Introduksjon
Vi har nå kommet til august og Bjørnsonfestivalen er i gang. Under årets festival møter vi fribyforfattere fra flere land, og jeg skal snakke om landet jeg kommer fra. Benin er et lite land som ligger i Vest-Afrika mellom Nigeria i øst og Togo i vest. Som flere land i Afrika, ble Benin selvstendig i 1960. Men i 1972 tok en militær-sosialistisk regjering over det politiske og økonomiske livet. Det nye, brutale systemet kom som et sjokk på folket. Arbeids- og sosialdepartementet lagde nye lover. Regjeringspolitiet arresterte mange unge ledere. Med introduksjonen av Glasnost i 1989, organiserte den katolske kirken og flere utenlandske organisasjoner et stort, nasjonalt møte. Det oppsto en stor konflikt mellom Benins myndigheter og folket. Med støtte fra katolske biskoper talte unge intellektuelle for menneskerettighetene. Journalister forlangte ytringsfrihet, frarøvet dem i 19 år av regjeringen.

Jeg skal snakke om og analysere tiden under og etter kolonialiseringen. Benin ble selvstanding i 1960, hvordan det er å være fagforeningsmann om Arbeidsdepartementet i Benin. Og selvsagt hvordan har  vi  snakker om menneskerettigheter. Til slutt  vårt taller kan glemme  ikke  ytringsfrihet i Benin.

1.    Tiden under og etter kolonialiseringen
Jeg  kaller tilbake  Dahomey vart Benin siste navn  før 1975  hvor  Dahomey  ble BENIN fra 3o  november 1975. Tiden under og etter kolonialiseringen  i Benin  vart kongerike  (fra  1727) av  forjellig krig mot kingdomene rundt Benin. Det er usedvanlig variet sosialt fenomen og Benin finner organisert seg som kongerike…Under kolonialiseringen, det vart ikke  geriljakrigere men militære metoder basert på  beninkvinene… Benin vart delet på fem kongerigen: denne fra Porto – Novo, andre  fra Abomey, andre  fra Savi,  andre fra Allada, og andra  fra  Maxi. Når Benin  ble kolonisert på Portugal  i 1582, Porto- Novo  Kongerigen bryter mot Portugal militær.Men når Frankrikke  militær  kommer  fra Dakar i 1882, Kongen Behanzin bryter mot Frankkrike General Dodds…Under kolonialiseringen, kjønnroller  vart  bestemmet…

Den Beninske nasjonalisme  begynte  med  de første  fiendtlighetene mellom franskmenn og beninere, og har aldri helt forsvunnet. Koloniperioden fra 1725
(sytten tjuefem) til 1960 (nitten seksti) var likevel en historisk fase  hvor  denne  undertrykke nasjonalismen ikke  kunne  uttrykke  seg på andre  måter enn ned  opprør. Nye  historiske forhold  vil gi det status som revolusjon. Hva  har  vart grunnen til  denne revolusjonen?

Rystelesene fra  den  andre  verdenskrig og konvekvensene av  den  vekte opp en sterk trang til opprør. Mye mer enn i første verdenskrig kom Benin  denne  gangen i kontakt med hele verden, gjennom Frankrike. Tvangsinnkalling av Beninere til Frankrike for å kjempe for det som de den gang kalte fedrelandet eller moderlandet mot Tyskland, var en andedning til å oppdage brutaliteten til den  hvite mann oppdage barbaren bak keiserens maske.

Når noen beninere nektet kategorisk å slutte  seg til Fronten i Europe, nølte ikke den  hvite koloniherren med  å torturere og drepe. Mellom alle de beninere som mistet livet, var det mange helter. De beninske soldatene var aktive  medbyggere av  den  afriskanske  frigjøring i troppene som  franskmennene kalte  ”Senegalese Skuttere” ( Tirailleurs Senegalais ). Vi  hadde dem som ble slutet i krigens gru og  fikk sin grav i den  kalde jord i nord. Men vi hadde dem  som  kom tilbake, mange  lemlestet, og av disse var det noen som tok aktivt del i politisk arbeid på høyt plan.

På hele det Afrikanske kontinent kunne  en  notere en  oppsving i nasjonalisme.
I Benin var det sterke føleser mot franskmenn og Frankrike. Hatet hadde utløst en  sort logisk bevisføring som angrep kolonialismen sine  grunnvoller.
Tvangsrettering av  unge beninere, rekvisisjoner, tvangsarbeid, skatter av  alle slag fulgte etter hverandre. De franske jordeierne nøtte ikke  med  å massakrere disse som krevde sin rett. Situasjoner var så alvorlig i Benin like etter krigen  at hungersnøden herstet og de  fattigste hadde bare gamle kornsekker å kle seg i.
Og Frankrikke forlangte  endra  mer  Krigsimmsats: koloniene  skulle  samle inn pengen og sende til Frankrike for å bygge landet opp i gjen. Like etter den 2. verdenshrigens slutt  var det noen intellektuelle som samlet seg for  å stifte politiske partier, slik som de hadde sett i Frankrikke.

Disse partiene kunne ikke love  et dristig sosialt program, som for eksempel kvinners  stemmerett, sosial trygghet og  så videre ettersom parlaments-medlemmene eller deres fullmettiger var til stede ved debattene i  Frankrike. På tross av at det var forbudt av kolonimaktene, så var det  initiativtakere som dannet ( fagforningen) grunnla  viktige  organisaajonen til de intellektuelle i Benin. Denne  kategorien,  følsom for  de generelle problemene, skulle senere bli naturlige tolker og katalysatorer for de forhåpninger som fantes i den beninske befolkning.

Men disse to viktige bevegelsene var nøye overvåket av de  fransk kolonimyndughetene som ikke nølte med å bruke makt og tortur for å få av  veien  den  og den lederen av ulike grupper. Man kan ikke  overvurdere  rollen  til  disse  fagforeningene når det gjelder oppsvinget av nasjonalismen i Benin.
All analyse av kolonifenomenet når det gjaldt rådende økonomi førte motstandsgruppene  til å ikke nøye seg med  overfladiske krav angående arbeidsforhold, men å sette fingeren på det som  var roten til alle vanskelighetene, nemlig selve kolonisystemet.

Det møttes beninerne   med  forfattere  fra Antillene og Madagaskar i  en spirituell karavane på marsj  mot det lovede land – som ikke  var noe  annet enn forsvaret av deres  eget fedreland. Dessuten, eller som Negritude – bevegelsen vokste i omfang grep de intellectuelle anledningen til  å kjempe i mot okkupantene som var ingen  andre  enn Frankrike. Disse intellektuelle har bidratt til å vekke bevisstheten i  europiske miljø om den  afrikanske  situasjonen. Inntil da  hadde de ikke halt noe kjemskap til forholdene. De støttet seg på studentbevegelsen i Frankrike – FEANF . Men i Benin der den koloniale  orden  var nektet gjenopprettet på grunn  av  patriotske følelsen, der syntes de intellektuelle å være farligere  for de hvite  enn politikerne. Disse intellektuelle stattet seg på  en  annen  styrke – nemlig kirken.

Kristendommen  tok over for  animismen  og Vodouismen med  en  ideologi mer religiøs og  dynamisk siden  den  skapte  et  felleskap som  var sterkere. For  å prøve å kjempe mot  den  franske kolonien  hadde  de  intellektuelle grunnlagt politiske parti. Det var  det spesifikke redskap for  kampen  med kolonistyret.
Takket vare katolisismen fikk de  en  fri presse. Denne  pressen ble  en  katalysator av  stor  energi og noen  ganger et tegn  på modenhet i Partiene.Men  det var grenser  som en ikke kunne overskride, og kolonialadministrasjonen passet på det.Intellektuelle  som  gikk over grensene og kritiserte, ble ubarnhjertig straffet med  rettssaker, fengsling eller mulkter.

Mange  av disse intellektuelle, stridende, vant med å bevege seg om  natten  på  mørke stier, kunne  brått bli kastet inn i minister – poster i et fritt Benin, for ting skjedde raskt på den  tiden. Standspersoner, ungdom, kvinner organiserte  seg også for  å skyve  ut koloniherrene. Men  de  greidde ikke  å løse  sine egne, interne  problemer. Det  kom til voldssomme stridigheter, ofte organisert av kolonmakten  for  å skape  splid.  Splitt og hersk  – metoden . Dette  er i  grove trekk situasjonen i Benin  under kolonisasjonen.

2.    Hvordan det er å være fagforeningsmann
Beninstad har arbeidstakerne  som er  organisert i  fagforeninger. Hvem er fagforeninger måler ? De første, vi kan snakker om å forhandle med lønn og arbeidsgiverne. Beninarbeider før å blir fagforeningsmann, kan studiere, og kjerner retter og plikktt sine.Han kan  velge gjennom heltid eller deltid som helt arbeiber. Forklar oss hva  betyr heltid  i Benin : normal arbeiderdstid i full jobb  er 40 tider per ukke. Da er matpausene ikke regnet  med. Hvis  man jobber mer enn 40 tider, er de  overtid. Når  man må jobbe  overtid, skal man  ha høyerer lønn (akkurat  etter  avtale  mad  arbeidesgiveren).Vi  har også deltid. A propos, noen da jobber  deltid, jobber de  mindre enn firty timer per uka. Om lønn, man får utbetalt lønn en gang i måneden. Den setter arbeidsgiveren inn på kontoen din i banken. Man får ikke hele lønna. Arbeidsgiveren må trekke fra det man skal betale i skatt først. Alle  som jobber i Benin, må betale skatt. Den som vil ble fagforeningsmann, må  å kjerne om hvor mye  vi tjener i samfunn, hvor sto beninfamilie er, hvorfor og hvordan  vi er gift i Benin, hvor  mye  vi lån i banken,  hvor  mye  vi eir bil, hus, hvordan gårder organisere seg, og  hvordan  vi har annen formue. Selvfølgelig, de andre, å informere om arbeidsrettigheter. Disse rettighetene kan  være arbeidstid og ferie og rett til opplæring i jobben. Men i generelt, fagforeningermedlemer  betaler litt av lønnen sin  hver måned  til fagforeningerbyrå som heter : Confederation Syndicaliste des Travailleurs  du Benin  ( C.S.T.B.) fordi  vi har i Benin, sistemet om  oppsøkke likningskontoret og søke om skattekort. Kansje noen betaler mye skatt, fagforeningsmann kan korrigere fylleskjemaet og gikk informasjonen til andre persjonnen  som  spørrer om. Arbeidsrettigheter er om hvordan mann bruker hvor mye mann tjente året før, hvor mye lånt har i banken osv… Etterpå akkurat,  de som har betalt for mye, får pengenne tilbake, og  de  som har  betalt  for lite,  får en regning  som de  må betale. Fagforeningsmedlemer deler masse arbeideslover, regler fra hus til hus i flere språk. Den, takket være dem, arbeidsmenn forstår om regler for fravær fra jobben, kommunikasjon på arbeideidsplassen, hvordan de kan brukker egenmelding, sykemelding. Til slut din paragrafen om arbeidsrettigheter, fagforeningermedlemer tar også kontakt  med aetat som  heter, le service de la main – d’oeuvre og sin organisasjon fordi  arbeidskontoret er verdig politisk. Det  har urettferdighet i din miljø fordi utøvende makt med  sitt Partiet, gikk  flest jobben til sin medlem og  andre mennenne er glemt.

3    Menneskerettigheter…Undervisning om rettigheter
Lærere i Benin, har sluttet å bruke vold for å disiplinere skolebarna. Menneskerettighetsundervisningen har gitt ny bevissthet om tortur. Lærere, lokale ledere og kvinner har vært igjennom menneskerettighetsundervisningen støttet av aksjonen fra foreldrene. Undervisningen har gjort at flere mennesker i maktposisjoner har innsett at de kan minske daglige menneskerettighetsbrudd som bruk av tortur og vold. Aktiviteter og diskusjoner som tar opp torturens virkelighet og de negative konsekvensene den har på befolkningen, gjorde mange oppmerksomme på menneskerettighetsbrudd de ikke var klar over tidligere. Jeg kan forteller at det også er merkbar endring når det gjelder visse praksiser som leder til eller utløser tortur. Torturen omfatter ofte kvinner, som behandling av enker og når det gjelder utdanning av jenter. Jeg tror at undervisningsprosjektet har hatt en stor, positiv innvirkning og at den har forandret oppfatninger og oppførsel hos bestemte deler av befolkningen. Flere av deltakerne har bestemt seg for å ta aktive grep for å forsøke å gradvis stoppe disse menneskerettighetsbruddene.

4    Ytringsfrihet
På tross av pliktene  som  faller på beninske, autorikter I kraft av internasjonale avtaler  relatert til menneskerettigheter, journalist og andre  i sivile  foreninger, plaget med å få utføre sine  rettigheter til fritt å uttale  seg  og til å være  med i foreninger. Det som kritiserer regjeringen er offe  plaget med stadige  angrep. Skremt, arrestert og torturet av politiet. Autoritetene  legger hindringer, somme  tider  mud makt, for aktivitetene til forsvarere av  menneskerettigheten.
Journalister som prøver å si fra  om  angrep på fundamentale rettigheter, er stadig plaget  og lever i frykt.

I januar 2000 gikk den  tidligere  innenriksministeren inn for  en  ny lov  som forandret forskriftene for  presse  og  kommunikasjon. Den stadfester også strengere et visst antall brudd på loven, som bakvaskelse/ærekkrenkelse av regjeringen. De som  blir anklaget får  fengselstraff. Han selv hadde slått en  journalist til døde, etter å  ha kalt ham inn på kontoret sitt.  Han  regner  med  et generelt klima  av urettferdighet i justisadministrasjonen – brudd på Artikkel 14  som handler  om retten  til   en  rettferdig rettsak. Og  brudd på internasjonale overenskomster om  borgerrettigheter  og politikk.

Staten Benin forbyr   ikke overdreven overvåking, tortur og voldelig behandling av fanger. Personer som  er overvåket i fengsel  kan  ikke  snakke med advokat de første  timene  etter fendslingen. Justisen i Benin tillater ikke  en  medisinsk undersovelse ved begynnelsen  og  slutten av  en  fengsling. Den  rettslige  organisasjon er ikke forankret i et fritt rettsvesen. De må adlyde regjeringen. Forholdene  for de  som  sitter i arrest krenker den  menneskelige verdighet.
Overbelegget er alarmerende.

I Cotonou  Benins økonomiskhovstaden,  har sentralfengslet 400 plasser. I august 2004 var det 1687 (ett tusen  seks hundre og åtti – sju ) fanger  der. Det vil  si  40% overbelegg. Og det  fører  med  seg  at kvinnere  og  menn  må bo sammen,  og de hygieniske og sanitære forhold, same  kostholdel, et  svære kritikkverdig. Hvordan  snakke om demokrati når  det ikke  eksisterer  separate fengsler for  kvinner! Fenslet i Parakou norbeninhovstad ( … vi snakker on  demokrati ) i Parakou  har ikke  noe atskilt område for  kvinner. Det haster også for  Benin å følge anbefalongene om å få slutt på dødstraff.

5. Benin fra tretten siste  år
I det  de foforlot Benin, opprettet Frankrikke, den  gamle kolonimakten universiteter og mange skoler. Frankrike er reist, men  dets  nærvær er der likevel. Ja, mesterens  øye er  stil stede i all teknisk assistanse tallrike på alle områder. Frankrike  forbrukere som brin snur  på handel og markeder, – apotek, håndverk og turisme. Frankrike er reist,  men det har plassert sine  folk, sine  svarfunksjonner, sine advokater, sine  leger, sine profesorere og lærere, sine prester.

Det er  altså begynnelsen  på en  ny form for  kolonialisme – neokolonialisme  som  mange  forfattere og historikene  kaller  det . ( Vi  har Joseph Ki – Zerbo, Frantz Fanon, Peter Abrahms, Mongo Beti Aime Ceaire, ……) La oss legge merke til at fra  1960- 1970 hadde  Benin 7 presidenter, gjennomgikk 12 militære  statskupp, og  så I oktuber 1972- også ved et statskupp innstallerre general Kerekou et  marxist- leninist styre og tok makte. Fra 1972 til 1990 har dette  styret undertrykt all frihet.
Men  motstanden var  generell og veg utgangen av en nasjonal  konferanse  som borte  12  dager i 1990, måtte diktatur- regimet vike plassen, takket være den katolske  kirke og motstandskreffen. Etter  en  overgangspeiode på ett  år, ble  det orgainsert valg som  sies å være demokratiske. Diktatoren, general Kerekou, ble slått i valget ,men fikk amnesti og skull unngå å vise  seg i 5 år. Den nye  Presidenten SOGLO nettopp kommet fra FMI organiserte en mer vestlig stil  fra  1991. Han  kunne  ikke  reparere på 5 år det som  hadde blitt revet ned  i løpet  av 18 års militærdiktatur..Men han  fremmet de  nasjonale  språk, satte i  gang  skoler  og  mange  høyskoler.Gjennom 15 år hadde kvinnene vært glemt.
Presidentens ektefelle, Madame SOGLO, rettadvokat, fremmet og forsvarte kvinners rettigheter og barns og menns rettigheter også.

I denne tiden  skjerpet rangspersoner fra den  forrige regjeringen, våpnene sine, stiftet nye opposisjonspartier  og  prøvde  for all pris å komme  tilbake til  makten. Disse  tidligere rangspersonene angrep   Fru SOGLO og  anklaget henne  for å gjøre for  mye. Jacques Chirac, Franske høyre benndet  seg  inn. Man tar fram en diplomatisk episode –  ledel av Philippe SEGUIN president i den  franske nasjonal forsamlingen for å skape uro. Oppslag kommer overalt og  angrep på ekteparel SOGLO.

De militær- ukontrollerte og ukontroll-bare, trofaste mot  den  gamle diktatoren, truer  med  å ta  makten ved  hjelp av  våpen. Generalene som  støtter SOGLO står i mot, og det er  i denne  forvirringen at Benin har sitt  andre  tropisk demokratiske valg i 1996. Min bok var publisert i Paris i Frankkrike. Jeg presenterte  den  i den  nasjonale TV og Radio. Mot all forventning stilte den  gamle diktatoren til  vag. Valget  ble  fikset – og  til almen forundring så kom diktatoren igjen tilbake til makten og  fortalte at han  hadde  blitt  demekratisk valgt. Heksejakten  begynte…

Det  var sabotasjehandlinger mot  ministrene  til Soglo og alle  som  hadde støttet  ham. Det  var i denne  forvirningen  at  jeg  ble  arrestert og torturet. Jeg lyktes i  å rømme landet… I  Senegal jeg  vart 8 år jeg  lider mye  med Senegalsforfattere og beninkonsul  som er fra  Senegal. Ganske  fort, når den gamle  diktatoren  kom  tilbake til makta i 1996 konstaterte beninerne at dette  demokratiet o tropisk  versjon, var ikke annet enn lokkemat. Korrupsjonen installerte  seg. Sterke krefter  i Frankrike  stod  odså bak. Demokratiet eksisterer bare på papiret i Benin. I  det daglige  er man andre steder utenfor  tksten, i korrupsjon, hevnaksjoner……

Kjekling mellom personer, trusler, anklager uen grunnlag mot  alle  som  var  for SOGLO, angrep på journalister  og  forfattere – er dette  demokrati ? Benin ta  imot mer penger enn  andre land  fra EU og Brettons  WOODS Institusjon, men  hvor  er disse pengene blitt  av  siden 1996 ?

Og  man tør å si meg at  Benin  er et mønsterdemokrati – Ærlig talt jeg svarer Nei .  Etter 1996 er det en  katastrofal sturing av Statens ressurser – ikke noen  regler for  god styring. Dette  har ført til en  degradering av finansene og økonomien i Benin.

Tenk, en innenriksminister som  etter  at en journaliste ha skrivet en artikkel i en avis, invitere denne journalisten til  kontor sitt, rundjuler ham  og setter han i fengsel. Det er  mange lignende eksempler.

Den  generelle usikkerheten og konsekvensen av  ulovlig handel med  Togo  og Nigeria  nabolander, gir  også grunn til uro. Jeg finner del  fundamentalt usunt at etter 10 år med  løgnaktige metoder fra  Statens side, så vil generaldirektoren, som  burde  gå av for  aldersgrensen, ikke slutte, noe han  burde ha  gjort nå i  siste april. Han hadde tøint ut parlements penger for å korrumpere  parlamentsmedlemmene til å forandre grunnloven, slik at  han kunne forsette  å regjere. Men  en  ny kandidat slo ham  –  denne  fikk flere stemmer. I fall fart samlet generalen og hæren seg sammen  med  militæe – politiet og  andre  høyere offiserer og medshyldige og sammen  med  den tapende  generalen  tok  de på  nytt makten og det gamle systemet fotsetter. Dere forstår min  uro for  å vende tilbake til Benin når jeg vet at mine  motstandere, politisk og militær, har installert seg grunding der.

Benin, vil del reise  seg opp igjen  fra  utfodringene ? Vil det mestre de interne konfliktene mellom Nord  og Sør i  landet?  For øyyeblikket finnes  ikke svar på dette spørsmalet.

6. Forbudte forfatteres stemmer
Å ty til maktbruk mot journalister og  forfattere har ikke  noen  mening. I våre  dager er det økonomiske, sosiale og politiske  liv  så infiltret i  hverandre at all vold  mot journalister og  skribenter må slå  ned mennesker som ikke  har noe  annet enn en penn å uttrykke seg med.

Denne  volden  river  ned  og er langt fra  å bygge opp….Man kan ikke  bekjempe  et onde  med  et  større  onde. Volden mot  forfattere er ikke  et advekat middel til  å fjerne retten  til å uttrykke  seg fritt… en rett som  alle  mennesker  har. De som  kaster seg inn i kampen  mot forfatterne, plasserer seg blant tilhengerne  til  de  makthavende som  misbruker dem  som  enkle  instrument  for  å nå sine politiske  mål.

Forfattere som lever i  eksil, er toturet eller  fengslet, børe ikke  være lovlig fratatt sin  verdighet av systemer der sosial – og økonomisk urettferdighet råder. Det  faktum at forfattere og journalister blir torturet i dag, er spesielt utålelig. Denne  torturen, denne mishandlingen, denne  lemlestingen, denne moralske tvangen ( noen ganger i leddtog med andre  forfattere  og journalister som står i leddtog med Makten) alt dette som krenker verdigheten til forfattere og  journalister –  slik som unnenmeskelige leve  vilkår, urretmessig fengsling, deportasjoner, tvungen exil. All denne  praksisen og lignende  er i virkeligheten infam. Del som karakteriserer forfatteren, det  er at  han foreslår nye  veier – ikke gjennom krig, men  med felles refleksjon og  handling  med  sikte på  fred.

Gilles DOSSOU-GOUIN

REFERANSE :

1- Rapport du Comité  des Droits  de  l’Homme    du 22 Octobre  2004

2- Rapport du Comité des Droits  de  l’enfant : Bénin, CRC / 15 Add. 106, 24 / 08 / 1999, paragraphe 19

3- Rapport  de la FIDH : Béatrice QUADRANTI, 0792791502 OMCT – Patrick MUTZENBERG, 078 619 1825.

4- Cf : La  violence  étatique   au Benin cf. le  journal Le Matinal numéro 1865  pp 2  et  3

5 – Rapport sur la situation au Bénin durant la 82ème session du Comité des Droits de l’Homme du 18 octobre au 5 novembre 2004 à Genève
denoncee par:
– la coalition d’ONG, formée de l’Association des Femmes Juristes du Bénin (AFJB),
– Les Enfants Solidaires d’Afrique et du Monde (ESAM),
– Human Rights Task Group (HRTG),
– Les rapports alternatifs par la Ligue pour la Défense des Droits de l’Homme au Bénin (LDDHB), la FIDH, a Geneve.MCT en novembre 2005.